Forhold med en eks rusmisbruker

[Gjest Gjest20]

Et absolutt minimum bør være å kreve testing av overførbare sykdommer! Hepatitt,Hiv etc

Detter er gjort:)

Jeg ser mange forskjellige meninger, og det er mange gode råd. Men det jeg ser mest er at det virker som om jeg aldri burde stole på han?

Jeg vet jeg har datteren min å tenke på, og hun kommer til å stå øverst hos meg uansett hva! Han har møtt henne 2 ganger, og det har gått veldig fint, han har en god evne med barn, og virker veldig komfortabel i situasjonen.

Jeg kommer selvfølgelig til å gå inn i dette med forsiktighet, og jeg kommer til å bruke GOOD tid før man evnt flytter sammen, e.l.

Men, burde ikke alle få en ny sjangse til å bevise at de kan?

Han går skole nå, og prøver å skaffe seg utdanning, han skal flytte ut fra rehabhjemmet over jul (noe jeg synes blir spennende for å se hvordan han takler ansvaret for seg selv, og sin egen økonomi)

Jeg ønsker ikke et forhold hvor jeg hele tiden må "passe på", det minste jeg kan gjøre er å gi han tillit om at jeg tror han klarer dette..

[Wildrose]

Hei.

Det er meget vanskelig å svare på dette. Klart han kan falle tilbake til det gamle livet sitt, men det er også en stor sjanse for at han klarer seg rusfri i og med at han går på Subetex. Sjansenn for at han vil klare seg videre er at han er så ung tror jeg og siden han får medisin for problemmet sitt er sjansen også større. Men, han har ikke vært helt ute i det "vanlige samfunnet" ennå (siden han bor på hjemmet)og det er noe vanskelig å si veien videre da. Hvis det skulle bli slik at han faller tilbake osv. bør du være meget klar på hva du da skal gjøre.Tenkt deg godt om, og vær klar over hvor mye du kan tolerer fra han og vær klar over hva du skal gjøre hvis ting ikke blir slik man ønsker.Slik i prinsippet synes jeg alle skal få en sjanse til å forandre seg. Narkomane også. Lykke til.

[Wildrose]

Detter er gjort:)

Jeg ser mange forskjellige meninger, og det er mange gode råd. Men det jeg ser mest er at det virker som om jeg aldri burde stole på han?

Jeg kjenner flere som går på det nevnte medisinen. De klarer seg uten daglig rus, men flere tar også seg en "fest", sjelden, men dog.De har ikke falt tilbake til det samme livet med daglig rus.

Jeg vet jeg har datteren min å tenke på, og hun kommer til å stå øverst hos meg uansett hva! Han har møtt henne 2 ganger, og det har gått veldig fint, han har en god evne med barn, og virker veldig komfortabel i situasjonen.

Jeg kommer selvfølgelig til å gå inn i dette med forsiktighet, og jeg kommer til å bruke GOOD tid før man evnt flytter sammen, e.l.

Du virker reflektert og voksen her synes jeg. Bra innstilling.

Men, burde ikke alle få en ny sjangse til å bevise at de kan?

Han går skole nå, og prøver å skaffe seg utdanning, han skal flytte ut fra rehabhjemmet over jul (noe jeg synes blir spennende for å se hvordan han takler ansvaret for seg selv, og sin egen økonomi)

Vent iallefall lenge med å se hvordan han klarer seg,før du gjør forholdet veldig seriøst.

Jeg ønsker ikke et forhold hvor jeg hele tiden må "passe på", det minste jeg kan gjøre er å gi han tillit om at jeg tror han klarer dette..

Endret 10. november 2009 av Wildrose

[Rosalie]

Så lenge han fortsatt bor skjermet og går på Subutex, er han i mine øyne ikke eks-misbruker. Det er først når han faktisk bor i et vanlig bomiljø og har normal jobb/går på skole under normale omstendigheter at man ser hvordan han kan klare seg uten rusen.

Og ja da. Jeg har hatt forhold til både tidligere misbruker av narkotika og alkohol. Med barn inne i bildet hadde jeg aldri i livet tatt sjansen.

[Gjest Gjest]

Jeg har selv vært tung rusmisbruker i mange år - jeg var hjemløs, fattig og skitten, og jeg brukte heroin og amfetamin hver eneste dag.

Holdt på å dø av overdose flere ganger.

Veien bort derfra har vært lang og smertefull - men nå har jeg vært rusfri i sju år. Jeg er gift, har to nydelige barn og en meget god jobb.

Men den eneste grunnen til at jeg har klart det, er fordi jeg ville det selv. Hvis man ikke vil, så er det umulig.

Jeg har fått varige men som aldri forsvinner, og jeg gråter fortsatt når jeg ser en sprøyte, men alt i alt så har jeg det MYE bedre nå.

Rusmisbrukere er mennesker de og - de har bare valgt feil vei i livet sitt fordi de ikke ser konsekvensene før det er for sent.

Gi ham en sjanse - men vær litt på vakt.

Og hvis han skulle finne på å sprekke - så er det ikke fordi han vil svikte deg, det er fordi signaler fra kroppen overstyrer alt annet.

Ønsker deg lykke til uansett.

[Ella_Grey]

Du sier du er meget glad i han. Men av og til er ikke det nok. Du har også et barn å tenke på, og det syns jeg gjør at du må tenke veldig godt igjennom hva du gjør.

At han enda bor på et rehabiliteringssenter og at han har brukt heroin, syns jeg er to negative ting.

Det at han har flyttet til et nytt miljø, og at han vil at du skal få resultat av urinprøver er positivt. Men nå vet ikke jeg hvor lett det egentlig er å avlevere en annens urin hvis han vil jukse.

Jeg vet at rusmisbrukere er fullt i stand til å lure en samboer til å tro at h*n er ren, og jeg vet at lysten på rus gjør at alt og alle glemmes. Dette vet jeg ikke av egen erfaring, men av å ha snakket med rusmisbrukere.

Det meste i livet har en sjanse for å gå galt. Du må vurdere hvor stor du tror den sjansen er, og hva prisen vil bli hvis det skulle gå galt. Du har et barn, vil du ta sjansen på at hun skal måtte oppleve å ha en ruset person innpå seg.

Du må selv velge hva du vil gjøre, men husk at du også velger på vegne av barnet ditt. Og vær klar over at det er et stort ansvar.

Syns Selma lagde en veldig fin liste over ting du må gjøre, velger du å gå vidre med forholdet.

Uansett hva du velger: lykke til

e: det gjesten over sier om å sprekke er veldig viktig, det har ikke noe å si hvor glad en rusmisbruker er i noen, det er aldri nok til å overstyre den trangen personen kan ha for å ruse seg.

Endret 10. november 2009 av Ella_Grey

[Gjest Gjest20]

Så lenge han fortsatt bor skjermet og går på Subutex, er han i mine øyne ikke eks-misbruker. Det er først når han faktisk bor i et vanlig bomiljø og har normal jobb/går på skole under normale omstendigheter at man ser hvordan han kan klare seg uten rusen.

Og ja da. Jeg har hatt forhold til både tidligere misbruker av narkotika og alkohol. Med barn inne i bildet hadde jeg aldri i livet tatt sjansen.

Han bor i og for seg ikke skjermet, ja han bor på hjemmet fortsatt, men utenfor hovedbygningen og i egen leilighet, han har full frihet til å gjøre som han vil, ha besøk og å dra bort.. Han går på samme skole som meg i et "vanlig" miljø, og fungerer fint der. Voksenopplæring innenfor helseogsosialfag.

Er også enig i at Salma hadde noen gode råd for hvilke forhåndsregler man skal bruke når man evnt går inn i et virkelig særiøst forhold men en (ja, jeg kaller mener han er det) eks rusmisbruker, men føler at noen av disse blir å ta fra han "rettighetene" som menneske/person.

Jeg har ingen planer om å "ta vare" på han om han noen gang sprekker, da er det med hodet først rett ut av livet mitt, sier jeg nå iallefall.

Datteren min har jeg delt omsorg for sammen med far, så hun bor ikke hos meg hele tiden.

[Gjest Glør]

- Forbered deg på å håndtere økonomien alene. Sørg for at han ikke kan få tak i mer penger enn du har råd til å miste. Sørg for at både hans og din inntekt går inn på din konto, som han ikke har tilgang til.

Jeg håper virkelig at ingen går med på noe slikt. Ingen skal måtte gi opp grunnleggende rettigheter for å få seg en kjæreste. Han vil jo ikke ha noen garanti for at partneren ikke slår seg vrang og stikker av med alle pengene. Hans inntekt bør selvfølgelig være noe han disponerer.

Vil man forsikre seg bør man heller sørge for å ha seperat økonomi, dvs at hver betaler sine utgifter fra sin konto.

Samme med de andre forslagene, har man ingen tillit til fyren bør man heller droppe forholdet. Reager raskt dersom han sprekker, men ikke gå rundt å mistenkeliggjøre han, og vente på at det skal skje, da vil forholdet ryke, på den ene eller andre måten.

Å levere pisseprøver er også bare tull når fyren har vært nykter i to år. Dette er noe man evt kan kreve etter en sprekk, men heller ikke da til evig tid.

Jeg har både jobbet med rusmisbrukere og kjent mange privat, og kan bare konkludere med at ingen er like. Ser noen sier at den eneste metoden å bli nykter på er NA, men det er mange som har klart seg fint på andre måter. Mange som ikke er religiøse vil også ha problemer med behandlingsmetodene deres, så da er det også meningsløst å sende dem på møter.

Og til de som får det til høres ut som om barnevernet vil komme løpende med en gang dere flytter sammen, så er det bare tull. Barnevernet blir ikke automatisk innkoblet, og dukker først opp dersom det kommer en behymringsmelding. Ser heller ikke helt hvorfor hun skulle måtte sende ungen fra seg, sprekker han er det bare å enten flytte ut, eller kaste han ut. Kjører man klare linjer på dette har heller ikke barnevernet noe de skulle sagt på henne i etterkant.

Det er mange som sprekker, men det er også mange som ikke gjør det, så lenge de ellers har fått livet sitt i orden igjen. Og bare ts' kan vurdere dette, siden det er hun som kjenner han.

Jeg synes også det er viktig hva slags sammenheng han har ruset seg i tidligere. Har han brukt dop når han bare har hatt ansvar for seg selv, og tjent penger til det på ett ærlig vis, så synes jeg ikke det gjør han til ett dårlig menneske, siden han ikke har skadet andre enn seg selv. Men har han hatt for vane å forsømme unger og rane gamle damer for å få penger ville jeg, selvfølgelig, vært mer skeptisk.

Endret 10. november 2009 av Glør

[Gjest salma]

Jeg håper virkelig at ingen går med på noe slikt. Ingen skal måtte gi opp grunnleggende rettigheter for å få seg en kjæreste. Han vil jo ikke ha noen garanti for at partneren ikke slår seg vrang og stikker av med alle pengene. Hans inntekt bør selvfølgelig være noe han disponerer.

Vil man forsikre seg bør man heller sørge for å ha seperat økonomi, dvs at hver betaler sine utgifter fra sin konto.

Samme med de andre forslagene, har man ingen tillit til fyren bør man heller droppe forholdet. Reager raskt dersom han sprekker, men ikke gå rundt å mistenkeliggjøre han, og vente på at det skal skje, da vil forholdet ryke, på den ene eller andre måten.

Godt tenkt i utgangspunktet, problemet er jo bare at narkomane er eksperter på å lyve og lure, så innen hun oppdager at han har sprukket så er det gjerne for sent å "reagere raskt".

Selvfølgelig er jeg i utgangspunktet enig i at dette er forferdelige tiltak i et normalt forhold, og at man aldri har noen garantier, men nå er det nå engang slik at denne mannens fortid gir forholdet deres et helt annet utgangspunkt enn "normale" forhold.

Dessuten så er det et barn involvert her, noe som gjør det enda viktigere for ts å holde kontrollen slik at barnets liv kan være så stabilt som mulig uavhengig av om stefar sprekker eller ikke. Det er vel ikke spesielt gøy å måtte fortelle at alle ferieturer og alt annet gøy er avlyst fordi pengene gikk vekk til dop før mamma rakk å reagere. Ikke at det behøver å skje, men sannsynligheten er faktisk ganske stor. Mannen har jo sprukket før etter to års nykterhet.

Endret 10. november 2009 av salma

[Chakoya]

Hei TS!!

Jeg bor sammen med en ex narkoman som har vært rusfri i mange år nå.

Alt han har opparbeidet seg den dag i dag har han jobbet knallhardt for. Jeg er selv ung jente, og han er en litt eldre mann med en sønn som jeg har vært stemor for i godt over 1 år nå. Familierelasjonen her hjemme går fint føler jeg. Vi har fått denne familien til å fungere!

Min samboer brukte blandt annet heroin, amfetamin, speed osv.

Har også bakgrunn med foreldre som har vært narkomaner, og begynte sin karriære med stoff da dem var 13 år gamle. (Heroinmisbrukere for det meste) Selv om dem var langt nede og håpet var lite har dem greid å bli rusfri i dag, men bruker medisiner for at dem har ødelagt kroppen sin.

Noen av denne gjengen har dødd av overdoser, eller som følge av vold & kriminalitet relatert til rusmiljø, ransmiljø osv.

Som du sier skal selvfølgelig de narkomane også få en sjangse til å bevise noe her i livet. De er mennesker de og. De er utrolig viktig å si.

Jeg er av de som mener at etterhvert som man har ruset seg utvikler det seg til en sykdom. Mener at Avhengighet kan bli en sykdom med de forekommene psykiske plager som mange rusmisbrukere opplever å få. Som for eksempel Biopolar Lidelse og diverse.

Samtidig etter min lærdom skal man også kunne sette KRAV til de som har vært rusmisbrukere. Det er lov å kreve hva man forventer dersom man skal ha noen inn i livet sitt og hva konsekvensene blir om kravene ikke bli fulgt.

Som for eksempel tisseprøvene du nevner hvis han sprekker. Men man skal ikke avlegge tisseprøver for alltid heller.

Min kjæreste har også tatt dette (før min tid), men har sett papirene hans i senere tid. Ingen gav positive utslag på rus. Det ble jeg kjempeglad for å lese, og det gjorde meg selvfølgelig stolt over å se hvor flink han er som jobber med seg selv. Han tar ikke tisseprøver nå lenger. Vi har en åpen kommunikasjon hvor viktige ting deles, og vi kan snakke med hverandre om alt.

Flere av min kjæreste sine venner er også tidligere rusmisbrukere og har fått livet på stell. Noen av dem går på skole og andre jobber, noen kombinerer dette sammen.

Noen har hatt tilbakefall, men ikke store tilbakefall og lever normalt familieliv den dag i dag. Disse er hyggelige mennesker å være med! Trives kjempe godt i dems selskap, og føler meg ofte forstått av dem da dem vet hva mine foreldre har drevet med osv.

I periodene for å bli rusfrie brukte noen av disse metadon før dem gikk over til Subtex, også kuttet dem subtex og skulle greie seg uten.

For disse har dette gått kjempe fint!

For andre må noen bruker medisiner som for eksempel dolkontiner osv på ubestemt tid (kan brukes i mange mange år.)

Jeg tenker for din del at dette er ikke noe nødvendigvis du må involvere alt du har med en eneste gang. For eksempel din datter, økonomi, leilighet osv. Man vil gjerne gjøre det når man blir glad i noen, men man kan også vente.

Mitt råd er ta det sagte og følg med denne mannen. Back han opp og gi han masse ros for hvor flink han er til å jobbe mot et bedre mål!!

Ros er noe dem trenger masse av! Ærlig ros!

Jeg vet ikke hvor mye tid dere tilbringer på fritiden sammen til at du kjenner denne mannen, men når man kommer litt innpå folk kommer often den psykiske delen frem som kan være vanskelig å gjøre seg klok på.

Jeg velger å tru at de som har vært hardkjørt narkomane ofte sliter psykisk som følge av det livet dem har levd. Det er ihvertfall min erfaring med alle de jeg har erfaring med.

Man ser det nødvendigvis ikke med en gang, men når daglige gjøremål, hverdagen kommer inn osv merker man det sagte med sikkert at det er et par bjeller som ringer. Om bjellene som ringer er store og alarmerende bør man vurdere stillingen sin, men om det er små alarmer som ringer kan man velge og fortsette synes jeg.

Jeg ser du skriver du har snakket med hans primærkontakt på rehabsentret. Det er kjempe bra hvis du kan ha kontakt med hans primærkontakt på rehabsentret videre fremover.

I innlegg Innlegg #21 skriver du angående det å stole på han.

Tillit er noe som må bygges mellom hvert eneste menneske. Det går selvfølgelig an å bygge opp tillit til en som er eks narkoman.

Jeg tror det viktigste for å bygge opp tillit er at man står for det man sier. Og at lager man en avtale sammen så holder man den.

Angående dette med at han skal flytte fra rehabhjemmet over jul kan selvfølgelig være en vanskelig tid for han å komme vekk fra dem ''trygge rammene''. Jeg håper for han sin del at han finner raskt et nettverk som kan være med på å støtte framgangen hans i å være rusfri.

For eksempel støtte fra familie, deg, Al-Anon, Anonyme Narkomane... Eventuelt angre grupper/klubber osv.

Dette med å håndtere sin egen økonomi osv blir også helt klart spennende å se!

Det å involvere seg med en tidligere narkoman som fortsatt bor på rehab hjem innebærer sagte fremgang, og jeg tror nok også at du bør ha et øye ekstra med. Dersom du ser at han gjør fremskritt, opprettholder gløden om å skaffe seg nytt liv, opprettholde seg selv rusfri, skaffe nye venner som støtter han osv så ta det sagte fremover Og gi han sjangsen til å vise det ihvertfall.

I og med han går på skole har han sikkert noen allrighte venner allerede som han kan få god hjelpestøtte av for å få et nytt liv. Men det kan bli til at han savner forståelse for det livet han har levd, og de plagene han har (hvis han har plager.) Da kan NA eller Al-Anon være et sted.

Samt for å få mer erfaring innen hvordan det er å være pårørende til rusmisbruker er Al-Anon et sted å oppsøke. De har bred og lang erfaring med dette.

Hører også at NA - Anonyme Narkomane er et kjempe flott sted for folk å gå stadig på møter 2-3-4-5 ganger i uka for å fortsette å holde seg rusfri, samt prate sammen om det man synes er vanskelig fremover i livet med å forsøke å bli rusfri.

Det er ikke sikkert dette passer for han, med Al-Anon og NA, men det har fungert her i kretsen. Mens min familie har greid seg uten NA, men mer støtte fra psykologer osv, som dem fortsatt går til, og har gått til i snart 20 år.

Ellers synes jeg GLØR sitt inlegg var et fint birdag til denne posten :D

Ellers er det mange nyttige steder du kan bruke å rådføre deg med som jeg gir deg oversikt her.

Linker som kan være til hjelp:

Narkomanens Pårørende

Narkoman.net

Narkoman.net - pårørende

Anonyme Narkomane

Landsforbundet mot stoffmisbruk

Narkomanens pårørende facebook

[Gjest hare]

men du ser at når man må liste opp mase pårørendeforeninger så er det en ganske trist måte å starte et forhold på for en ung jente som er mamma i tillegg?

jeg snakker av erfaring etter å ha bodd med narkomane(i flertall) i 17 år - og store deler av familien min, samt mange bekjente er eks-narkomane.

mitt poeng er ikke at en eks-rusmisbruker(eller en nåværende for den saks skyld) ikke skal få en ny sjangse i livet, men denne sjangsen trenger ikke være med en ung jente og hennes barn.

det er BARNET som skal komme først, ikke mammas forelskelse.

slik er det bare.

du bestemmer selv hva du vil gjøre, det kan desverre ikke barnet ditt gjøre.

hadde du ikke vært mamma så hadde jeg ikke vært like bekymret. jeg hadde rådet deg til å avvnte situasjonen, men du er først og fremst mamma nå!

skjønner du?

når du valgte å beholde barnet ditt, så valgte du også å måtte ta valg som er best for barnet.

forelskelse går over, men opplevelsene du og barnet ditt får av en evt negativ opplevelse lover jeg deg at aldri går over.

og om du tror at barnet ditt ike vil merke noe så tar du feil.

jeg har minner fra rusmisbruk og dysfunksjonelle forhold fra når jeg gikk i bleier. og jeg visste det var galt, og det er et veldig vondt minne.

hvorfor noen vil gå inn i en relasjon hvor de må oppsøke støttegrupper for å takle det, det forstår ikke jeg.

[Gjest salma]

jeg snakker av erfaring etter å ha bodd med narkomane(i flertall) i 17 år - og store deler av familien min, samt mange bekjente er eks-narkomane.

...

jeg har minner fra rusmisbruk og dysfunksjonelle forhold fra når jeg gikk i bleier. og jeg visste det var galt, og det er et veldig vondt minne.

Huff. En varm klem til deg Skulle ønske ingen barn behøvde å oppleve sånt.

Om trådstarter skulle legge merke til ett av innleggene i tråden, så er det ditt.

[Chakoya]

men du ser at når man må liste opp mase pårørendeforeninger så er det en ganske trist måte å starte et forhold på for en ung jente som er mamma i tillegg?

hvorfor noen vil gå inn i en relasjon hvor de må oppsøke støttegrupper for å takle det, det forstår ikke jeg.

Kortet det ned litt og ønsker å svare på dette her.

Det er godt mulig du synes det er trist måte å starte forhold på for en ung jente som er mamma. Men jeg deler ikke samme mening da jeg har erfaring av at det kan faktisk gå bra også (selv om jeg ikke har noen barn selv.) Men min kjæreste har vært rusfri i MANGE år nå og vi greier oss kjempe bra sammen.

Jeg selv har forhørt meg på disse forumene for å få råd og støtte med min bakgrunn. Skrev lenger oppe her i min andre tråd at mine foreldre har vært rusmisbrukere. Dem begynte sin karriære når dem var 13 år gamle. Min far har sonet mange dommer bak fengselsmurene tilsammen, kan man regne over 15 år bak murene. Mens min mor startet ruskarriæren med opprørstid da hun var 13.... Og ja, hun har mistet blodårer, fått overdoser og diverse.

Det har vært mange mennesker inn og ut av livet mitt, både gode mennesker og mindre gode.

Jeg har mange vonde minner som følge av dette og har endt opp i fosterhjem og barnehjem. Sliter som følger av dette nå den dag i dag også.... Har fått masse problemer av det livet jeg ble født inn i, men det eneste jeg kan er å takle dagene fremover og arbeide opp et liv for meg selv.

Og når jeg da skulle involvere meg i denne mannen som har gjort det jeg frykter mest, ja da er jeg neimen meg ikke sein med å søke informasjon både her og der for å få den tryggheten jeg trenger rundt dette.

Flaks for meg sånn på en måte har min mor vært sterkt heroinavhengig tidligere og kan gi meg mye gode råd iforhold til hvordan muligens min samboer tenker og føler det. Hun prøver ikke å snakke meg bort ifra mitt valg, for hun vet at valget er mitt og mitt standpunkt er tatt.

Men hun gir meg råd ut ifra ståstedet jeg nå står i. Hun sier ikke LØP AVGÅRDE..For det gjør jeg heller ikke.

Jeg tror det er og viktig som GLØR skriver:

Det er mange som sprekker, men det er også mange som ikke gjør det, så lenge de ellers har fått livet sitt i orden igjen. Og bare ts' kan vurdere dette, siden det er hun som kjenner han.

Man må ikke dra alle over kammen her bare fordi vi snakker om en rusmisbruker, selv om han sprakk for 2 år siden. Hva med å kommentere hvor positivit det er at han har holdt seg i 2 år?

Synes også inlegget til gjest: Innlegg #25 er fint å lese.

Det er gode gullfortellinger!

''Veien bort derfra har vært lang og smertefull - men nå har jeg vært rusfri i sju år. Jeg er gift, har to nydelige barn og en meget god jobb.''

Da jeg hørte om min kjære sin fortid fikk jeg bakoversveis og ble kvalm med en eneste gang. Begynte å skjelve, følte meg utrygg og lurte på hvilket menneske jeg satt foran. Hva dette mennesket hadde gjort osv...

Jeg tenkte det værste med en gang. Men etter å ha spurt ut viste det seg at han har ikke vært en av dem værste rusmisbrukerene. Og livet til en rusmisbruker er ikke bare fokusert på selve rusen om man skulle tro det. Han kunne trekke frem gode sider også i livet selv om han var rusmisbruker og det ser jeg på som positivt. Som for eksempel kort spilling, playstation, arbeid med andre mennersker, å være en venn... osv.) Han erkjenner også at han har påført mange vondt, som foreldre, sitt eget barn osv. Men han at jobber beinhardt for at ting skal komme på plass igjen.

Hele livet har jeg prøvd å unngå mennesker som ruser seg eller har den bakgrunnen. Men så falt jeg inderlig for denne mannen.. Tok meg en liten tenketid og bestemte meg for å gi mannen en sjangse. Jeg hadde mange spørsmål om hans tid som rusmisbruker, og han svarte åpenlyst på dem alle. Det er ikke sikkert jeg ville ha det ærlige svaret på det jeg spurte om, men jeg fikk det.

Med min bakgrunn med foreldre som var narkomaner så endte jeg opp med en som hadde levd samme liv som mine foreldre. Det er igrunn ganske komisk.

I min situasjon er det helt klart at man skal rådføre seg og suge til seg all informasjon om dette temaet man kan få. Rådfører meg heller for mye enn for lite. Man må bare huske på å sile ut infomrasjonen man tror kan være nyttig for seg.

Da jeg etterhvert ble litt mer inne i bildet og forstod at min samboer jobber kjempe hardt for å komme seg på bena osv. Har kontroll på livet, fortsetter sine samtaler/gruppemøter for å holde seg rusfri er dette meget positivt. Og må gjenta at jeg er stolt av han. Han er så utrolig flink! Det samme er min mor som i dag ikke er rusmisbruker lenger og har fått et helt annet liv!

Jeg valgte å gi min kjære tillit og muligheten! Og se hvor vi er hen nå.. Vi har vært samboere i over 1 år! Har en fin familie, lever et normalt liv med jobb og studier osv. Vi har det bra sammen!

Jeg ser ingenting negativt i å forhøre seg på andre forum, eventuelt ta en tur til Al-Anon for å se hva dette egentlig er for noe om hun virkelig er nyskjerrig på dette forholdet med denne mannen. For dette er noe jeg har gjort selv i min situasjon!

Al-Anon og andre forum kan gi bred støtte kontirunuerlig til denne dama i denne situasjonen, og hun kan få ekspertråd fra folk som er i situasjonen selv. Det kan også godt hende hun trenger andre rundt seg til å forstå hva denne fyren har vært igjennom.

Om hun virkelig vil prøve med denne mannen vil det selvfølgelig kreve at hun forstår eller delvis forstår det denne mannen gjennomgår. Som alle forhold der en av partene har barn trenger man ikke involvere barna med en eneste gang. Man kan leve et kjæresteliv uten barn involvert i det store å hele for å se hvordan forholdet utvikler seg. Uten at det får noe konsekvenser for barna.

Og som jeg skriver til TS. Hun har god tid. Hun trenger ikke involvere barnet sitt i dette forholdet med en eneste gang. Det holder å involvere seg selv, være på vakt.. Man kan ta det sagte! Ta en dag om gangen og se hvilke fremskritt denne fyren gjør. Det kan godt hende det blir et bomskudd... Men det kan også på en annen side bli noe av det beste som har skjedd henne også. Man vet aldri.

Det vet man egentlig ikke bestandig med andre forhold heller. Om man ender opp med en drittsekk som holder deg for narr, eller om det er noe annet.

Forhold handler litt om å gi og ta.

For å involvere seg i et forhold med en tidligere rusmisbruker innebærer det at man gir mye av seg selv blandt annet. Dvs, kan få et innblikk i hva personen har gjennomgått, hvordan han kjemper med sin avhengighet, hva som frister osv.

Det er litt det samme som å involvere seg med en som for eksempel er psykisk syk. (Man må få få en viss forståelse av hvordan det er å være den som er syk. Den som har angst. Den som har fobi. Den som har kronisk lidelse. Den som har en lidelse. Den som har mani. Den som har avhengigheten osv. Og man må finne en måte som passer for begge å være kjærester på.) Man må huske på at en rusmisbruker har mye han skal opparbeide seg fremover i tiden med.

På en annen side bør også mannen TS har forelsket seg i kunne prøve å skjønne hvordan det er å være den som er kjæreste med en rusmisbruker eventuelt. Forstå litt hva det innebærer osv.

Man må ha god kommunikasjon og åpenhet mot hverandre.

Man bør ha en ståpåvilje for å være i slikt forhold. Man bør ha litt selvtillit på egenhånd. Man bør kunne sette krav til seg selv og den man skal være partner med. Man bør ikke være redd av seg.

Man bør også ha en avtale/plan om hva som skjer om kjæresten sprekker.

I mitt tilfelle har jeg gitt beskjed om at jeg har ikke mulighet til å være den klippen jeg gjerne skulle ha vært for min kjære hvis han sprekker, da fordi jeg ikke greier det. Han er klar over dette... Og har sagt til meg at han ønsker ikke det av meg heller om det skulle vært tilfelle at han sprakk. Det hadde nok vært det beste å kommet seg vekk en stund da. Nå har han holdt seg rusfri på det ca 7 året og det ser enda VELDIG lovende å bra ut for han.

Selv om en rusmisbruker er på det 2 året rusfri så betyr ikke det at han NØDVENDIGVIS sprekker. For TS sin del ville jeg ha eventuelt spurt denne mannen hva som gjorde at han sprakk for 2 år siden. Hva han tror kunne ha blitt gjort annerledes for å ha unngått at han sprakk osv.

Ellers vil jeg trekke frem at det er positivt at han har holdt seg på matta i 2 år. Ros synes jeg er viktig del å gi til andre. Så det å huske på å trekke frem dem gode sidene i denne mannen selv om han har vært rusmisbruker er viktig å gjøre.

Det er ingen fasit her egentlig. Det hele er opp til TS hva hun greier og makter selv. Og hvordan denne mannen ordner opp i livet sitt. Men hadde jeg vært TS, så hadde jeg rådført meg både her og der heller en gang for mye enn for lite.

Jeg synes det alltid er fint å belyse 2 sider av en sak, slik at alle ikke tror nødvendigvis at løpet er kjørt bare man hører at noen har vært rusmisbruker.

Endret 11. november 2009 av Chakoya

[Gjest Gjest20]

Godt tenkt i utgangspunktet, problemet er jo bare at narkomane er eksperter på å lyve og lure, så innen hun oppdager at han har sprukket så er det gjerne for sent å "reagere raskt".

...

Dessuten så er det et barn involvert her, noe som gjør det enda viktigere for ts å holde kontrollen slik at barnets liv kan være så stabilt som mulig uavhengig av om stefar sprekker eller ikke. Det er vel ikke spesielt gøy å måtte fortelle at alle ferieturer og alt annet gøy er avlyst fordi pengene gikk vekk til dop før mamma rakk å reagere. Ikke at det behøver å skje, men sannsynligheten er faktisk ganske stor. Mannen har jo sprukket før etter to års nykterhet.

Bare for å gå litt til mitt eget forsvar, jeg kommer ALLTID til å sette mitt barns behov framfor noe som helst annet! Aldri kommer hun eller hennes behov til å bli ned prioritet..

Tusen takk til Glør og Chakoya , for fine og betryggende innlegg:)

Er godt å få litt støtte og positive tilbake meldinger sammen med en del av de fordommene som er ute å går her.

I går hadde jeg en alg og god samtale med han, og vi fikk diskutert ting godt, jeg la mine bekymringer på bordet, og fortalte litt om råd og diverse tilbake meldinger jeg har fått her inne. Han syntes det var godt at jeg fikk høre andres erfaringer, og forsto mitt behov for å ha noen å snakke med utenom han. Nå skal han på ansvarsgruppe møte i slutten av mnd, og jeg skal få være med:)Vi snakket også om at vi skal ta det rolig, og at han vil prøve å bo for seg selv, og få bevise for meg at han klarer å ha kontroll over sitt eget liv både økonomisk og sosialt før det blir snakk om eventuelt flytte sammen eller lignende. Han hadde mange gode tanker om hvordan han skal gjøre dette, og han tar ingen forhastede beslutninger, og setter ikke seg selv i noen situasjoner som vil gjøre ting vanskelig. Han prøver virkelig å innvolvere meg, og jeg er SÅ stolt over han for den jobben han gjør. Det har vært en lang vei dit han er nå, og han har hatt noen misslykkete avrusningsforsøk, men dette har hatt mye med at han var i et forhold med en narkoman i 7 år, som ikke ville innse det selv, og som fikk han til å avslutte sine opphold pga at hun "trengte" han. Han kommer ikke til å avlegge urinprøver over en veldig lang periode, men foreløpig er det et krav fra ansvarsgruppen hans med begrunnelse at han driver å utdanner seg som barneogungdomms arbeider, og han røkte cannabis i sommer, så han må bevise at dette ikke kommer til å være et prblem framover, og det vet jeg at det ikke kommer til å være. Men gjennom denne perioden hvor han skal flytte ut fra rehabsenteret og prøve seg på egenhånd er det en grei forsikring for både de rundt han og for han selv at han får bevise at han faktisk klarer dette.

Hare, jeg ser du har dårlige erfaringer, og jeg unner ingen slike opplevelser du forteller om, men tror du virkekelig at det er dømt til bli slik for alle som innvolverer seg med tidligere rusmisbrukere?

Jeg ser du skriver at det er en trist måte å starte et forhold på som ung jente som er en mamma itillegg. Men for meg er ikke dette noe som er trist i det hele tatt. For selv om han har en forhistorie som tidligere rusmisbaruker, så er han et fantastisk menneske, med så utrulig mange gode sider, og med masse kjærlighet! Han er klok, og har mye selvinnsikt, og han er engasjert i det han driver med nå. Jeg har ingen tvil om at så lenge han klarer å holde seg rusfro (noe eg har STOR tro på at ha klarer) så kommer han til å gjøre meg lykkelig, og være en god omsorgsperson for min lille prinsesse.

Til slutt vil jeg si takk til alle sammen, for både gode og ikke fult så gode tilbake meldinger på denne tråden.

Jeg har gjort mitt valg, og etter å ha tilbringt en hel masse tid med denne mannen, både med at han har vært hjemme hos meg, og jeg har vært hos han, har jeg bestemt meg for at dette er en person jeg ikke vil være foruten i mitt liv! Han gjør meg lykkelig, og jeg er virkelig blitt meget glad i han! :rødme:

men jeg skal huske både råd og informasjon jeg har fått her, og prøve å ha ting som er blitt sagt i bakhodet.

Og tilslutt til Glør:)

Han har gjort noen ting som ikke nødvendigvis er lovlige, men aldri noe som har skadet andre mennesker. Han har mye dårlig samvittighet for at hans fortid har gått utover familien hans, men dette er forhold han har bedt om unnskyldning for og de har et godt forhold nå.

[Gjest Gjest20]

Det er ingen fasit her egentlig. Det hele er opp til TS hva hun greier og makter selv. Og hvordan denne mannen ordner opp i livet sitt. Men hadde jeg vært TS, så hadde jeg rådført meg både her og der heller en gang for mye enn for lite.

Jeg synes det alltid er fint å belyse 2 sider av en sak, slik at alle ikke tror nødvendigvis at løpet er kjørt bare man hører at noen har vært rusmisbruker.

Tusen takk:) Du gir meg tro på at dette virkelig er noe som kan fungere, og du kommer med veldig mange gode råd!

Hadde det vært en mulighet å kunne prate mer med deg "privat" evtn msn el.? Forstår det godt om det ikke er ønskelig og vil respektere det

[Gjest mordi]

Jeg kjenner jeg blir provosert av det mange skriver her. Jeg mener vel også man bør være skeptisk og ta litt forhåndsregler når man har barn, men ærlig talt ALLE MENNESKER ER IKKE LIKE. Narkomani er ikke en tilstand som trenger å vare livet ut.

Det er nettopp slike holdninger som dette her som gjør at mange sliter med å komme seg ut av et misbruk!

Om denne mannen du er glad i sier han vil skjerpe seg og leve et normalt liv så er det viktigste du kan gjøre å vise at du tror på ham. Han er mest sannsynlig usikker på seg selv fra før av og det hjelper ikke om han merker at du ikke har tro på ham.

Synes alle fortjener å få et godt liv, uansett hvilke feil de har gjort her i livet. Det viktigste er jo at man ordner opp igjen etter seg og kommer seg på beina igjen?

[Gjest salma]

Tusen takk til Glør og Chakoya , for fine og betryggende innlegg:)

Er godt å få litt støtte og positive tilbake meldinger sammen med en del av de fordommene som er ute å går her.

Jeg skjønner godt at du liker de positive innleggene best, men nå har de som har vært skeptiske i tråden skrevet ut fra erfaringer og ikke fordommer da. Det er jo to forskjellige ting.

Vi snakket også om at vi skal ta det rolig, og at han vil prøve å bo for seg selv, og få bevise for meg at han klarer å ha kontroll over sitt eget liv både økonomisk og sosialt før det blir snakk om eventuelt flytte sammen eller lignende.

Det er jo kjempelurt. Da får han vist for seg selv og deg at han faktisk kan greie seg selv og at du ikke må "passe på ham".

Han kommer ikke til å avlegge urinprøver over en veldig lang periode, men foreløpig er det et krav fra ansvarsgruppen hans med begrunnelse at han driver å utdanner seg som barneogungdomms arbeider, og han røkte cannabis i sommer.

Vel, utdanning er positivt, at han røyket hasj så sent som i sommer er kanskje ikke så positivt men det kan jo ikke sammenlignes med heroin akkurat. Nå er jeg ikke så bekymret for hasjen i seg selv, men håper du tenker gjennom at barnevernet kan ha noen tanker om en stefar som røyker hasj. Men jeg skjønner deg slik at han ikke har tenkt å fortsette med det.

Til slutt vil jeg si takk til alle sammen, for både gode og ikke fult så gode tilbake meldinger på denne tråden.

Det er vel mine innlegg som er de "ikke fullt så gode" tilbakemeldingene. Men som sagt: De er basert på erfaringer og ikke på fordommer. Hvis du ikke ønsker å høre innvendinger, så er ikke dette rette stedet å skrive.

Jeg har gjort mitt valg, og etter å ha tilbringt en hel masse tid med denne mannen, både med at han har vært hjemme hos meg, og jeg har vært hos han, har jeg bestemt meg for at dette er en person jeg ikke vil være foruten i mitt liv! Han gjør meg lykkelig, og jeg er virkelig blitt meget glad i han! :rødme:

Det tror jeg kanskje du hadde bestemt deg for på forhånd, og kanskje ble du litt overrasket over at folk kunne ha så store motforestillinger mot det hele. For min del kan jeg forsikre at det handler om hensynet til din datter, du tar jo dette valget for henne også. Akkurat nå virker du litt rosenrødforelsket, hvilket er kjempeflott og veldig koselig, samtidig kanskje ikke så mottakelig for motforestillinger.

Lykke til, jeg håper dette går bra og ønsker deg og din datter bare det beste!

[Gjest Gjest20]

Jeg er kanskje litt rosenrødt forelsket, og ja, det er herlig, spesielt med tanke på at jeg av den type person som MEGET sjelden forelsker meg, og når jeg først blir glad i noen, så blir jeg det virkelig.

Men jeg hadde forventet mye motstand, og mange som var skeptiske, og jeg setter virkelig pris på de litt mer "negative" tilbake meldingene også, for de gir meg råd og viser meg hva jeg evnt i verstefall kan forvente og hva jeg bør holde øynene åpne for.

Jeg beklager om fordommer ble feil ord å bruke, jeg skjønner at folk sitter med forskjellige erfaringer og har meninger og holdninger til ting basert på disse.

[Gjest hare]

det er ikke fordommer, det er erfaringer. erfaringer jeg ønsker hver dag jeg ikke hadde.

det er erfaringer jeg har gjort, og alle andre jeg kjenner har gjort.

de erfaringene sliter sliter alle jeg kjenner dypt med, og jeg har selv brukt mange timer i terapi - og har fått både fysiske og psykiske spor etter å ha levd med avhengige.

min mor har sagt gang på gang at hun håper jeg aldri finner meg en tidligere rusmisbruker.

vi tar ulike valg, og jeg anbefaler enhver å sette seg inn i begrepet medavhengighet når man tror man står "utenfor" relasjonen.

jeg mener fortsatt at barnets behov er det viktigste.

jeg respekterer enhver, og spesielt de som er på bunn i livet. men jeg trenger ikke ha en romantisk relasjon til dem, og jeg trenge rikke gå opp i deres livssituasjon.

at noen som har vokst opp med narkomane foreldre velger å ha et forhold med en eks-misbruker er hele essensen i hva man mener med medavhengighet.

man er så skadet av oppveksten at man velger å fortsette med livsstilen.....

ingen er fordomsfulle mot denne mannen, men vi har bare sett historien tusen ganger før.

hadde han hatt full jobb, stabil bolig og vært rusfri ove mange år hadde jeg sagt kjør på(med forbehold) - men her har vi jo ingenting.

lykke til uansett, jeg vet iallefall hva det handler om dessverre.

og igjen: det er ingen fordom, det er en fryktelig vond erfaring som mange av oss har hatt fordi vi ikke hadde voksne som klarte ta gode avgjørelser - akkurat slik du risikerer å gjøre mot din datter.

det er bare et faktum beklageligvis.

[Snasen]

Nei, nei og atter nei.

Heroin? Altså.. de fleste faller tilbake til det stadiet uansett. Skal mye til for at det ikke skal skje! ja, nå høres jeg også fordomsfull ut, men altså du har en unge og.

Og apropo subutex. Det er sløvende det også. Vet at man kan ruse seg på det.

ingen ønsker vel å gå tilbake til dette stadiet med sprøyter og et slikt drittliv, men problemet er at de ikke klarer noe annet.

Og som noen andre her har nevnt. hva med vennene hans? Hvordan skal han få være "klean" hvis ikke han flytter ut av byen da (og jeg tror ikke det hjelper heller)?

Og selvom hasj ikke er heroin. tenker du ikke over faktumet at du har et barn og at barnevernet og alt kan bli innblandet?

du sier selv du gjør dette (så klart sier du det), men virker som om forelskelsen gjør deg en smule naiv og lettlurt oppi det hele.

Vet at de ikke trenger å være narkisser for resten av livet, men de fleste forblir faktisk det. at han har ruset seg for ikke så lenge siden tyder i hvertfall på at han er glad i rus (ingen tvil om det, vel?).

Mange går igjennom x-antall avrusninger før familien endelig slår seg til ro og forstår at sønnen/datteren aldri kommer til å slutte. hvorfor blande deg inn i noe, som kan gå så galt? Du har ikke rukket å bli så himla glad i han heller, så det beste er å stikke mens du enda vet hvor du har deg selv hen.

Og narkiss eller ikke. Bare det at min datters stefar eventuelt ikke kan ta vare på seg selv, ikke vet hvordan man skal betjene sin egen økonomi, etc hadde holdt for meg. Det blir som å få en unge til, jo..

Endret 11. november 2009 av Snasen