Bestefar syk og alene nå

[Gjest dilemma]

Jeg har fått plass på en klinikk for rusavhengige, men jeg må ikke inn før i februar. Nå har jeg prøvd å ringe klinikken for å prøve å utsette dato for inntak som bare er om en knapp uke. De mente at jeg kan dra noen dager for å se hvordan han har det, men det forteller han jo på telefonen. Hvis jeg drar dit, er det for å være der en tid. Jeg ruser meg aldri der pga at han er alvorlig syk. Nå er tilstanden blitt mye verre og jeg sliter fordi han er der alene.

Min bestefar har store hjerteproblmer, tungpusthet, spiser nesten ikke nå og sover mye. Han er blitt verre i de siste dagene. Han bor i Danmark og ingen andre har tilbudt seg å dra dit. Det er alltid jeg som har stilt opp for han og vår familie er liten. Jeg er irritert og sint fordi de to andre som kunne dratt, ikke tenker tanken engang. Den ene er egentlig utelukket fordi h*n ruser seg kraftig og eier null tålmodighet. Den andre kjeder seg der, er ikke et omsorgsmenneske hva angår sykdom og er egentlig litt i utkanten av familien selv om de har god kontakt.

Jeg føler meg revet i to. Skal jeg dra på klinikken med risiko for å måtte avbryte oppholdet som varer minst et halvt år, eller skal jeg dra til min bestefar og hjelpe han, se til at han spiser og kanskje få han til Norge? (han vil flytte tilbake, men har ikke energi til noe nå)

Jeg ruser meg i perioder og har en fin periode nå, og hos han er jeg alltid nykter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og vil kanskje miste plassen min hvis jeg drar til DM og blir for lenge der.

[Gjest ts]

Heldigvis drar person B som er i fjern familie til han en av de første dagene. Jeg ringte B og fortalte hvor dårlig bestefar er blitt. B visste det meste, men jeg ville ikke presse B til å dra dit ved å si at hvis ikke B drar, reiser jeg...

Jeg har tatt noen telefoner og det har også B gjort for å få bestefar hjem til Norge. Det vil ta litt tid, men er i gang. B skal hjelpe han og det kan også jeg gjøre selv om jeg er innlagt.

Er redd bestefar ville fått enda en bekymring om jeg sa fra meg plassen/utsatte oppholde på klinikken. Jeg kan ikke være sint på A som ruser seg, men jeg har vært irritert utallige ganger for alt har falt på meg selv om også jeg er rusavhengig og sliter med nervene.

Er lettet for at B stiller opp så godt h*n kan.

[Gjest Tiarra]

Hei!

Hvis jeg var deg ville jeg ikke sagt fra meg plassen eller utsatte den for så å risikere å miste den.

Jeg ville dratt og besøkt han og gjort det jeg kunne for at han skal ha det bra der han bor evt. hente ham hjem. Det er ikke stort du kan gjøre om ting er ment til å skje, men det du kan gjøre noe om må du gjøre! Det er et afrikansk ordtak som sier: Hjelp deg selv først, så du kan hjelpe andre. Håper at ting ordner seg for deg og bestefar blir bra!

Lykke til!