Mor vil flytte langt med barna

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Jeg har to døtre som jeg har samvær med. Jeg har selv valgt å flytte langt fra ungene og må kjøre 2 timer hver morgen og hver kveld for å hente og levere på skolen de skoledagene de er her. Mor er ikke fornøyd med denne ordningen og mener det er slitsomt for ungene å bruke så mye tid av dagen til å sitte i bil på en skoledag.

Jentene vil ofte ikke til meg, men jeg prøver så ofte jeg kan å snakke om at det må jo være bedre å bo hos meg da jeg bor i hus og hun i blokk. Riktignok lever jeg på minstetrygd fra staten og har bare 140.000 å leve for i året, men min nye kone som ikke kan få egne barn vil gjerne bidra økonomisk.

Nå ønsker hun å gifte seg med sin kjæreste og flytte 80 mil unna. Kan hun gjøre dette?

Og hva skal jeg gjøre for å få ta over hele omsorgen?

[Petter Sprett]

Enig i at det er håpløst for barna å kjøre 4 timer for å komme seg fram og tilbake til skolen. Tror det er noen lovendringer på gang når det gjelder hvor langt man kan flytte fra hverandre når man har delt foreldreansvar, men nå er det jo du som har flyttet lant unna først. At du bor i hus og hun i blokk er helt uinteressant. Hvis du ønsker delt omsorg, evt aleneomsorgen, hadde jeg tatt kontakt med en advokat og bedt han/henne vurdere hvilke muligheter du har om det har noe for seg å gå til sak eller forhandle fram en løsning. Hvis man har lav inntekt har man så vidt jeg vet muligheten til å få fri rettshjelp.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner godt at hun ikke synes det er bra for døtrene å sitte i bil 4 timer per dag. Og argumentet ditt om at moren bor i blokk er jo helt tullete. Det er da mange mennesker som bor blokk og ikke har vondt av det. Som regel har man gode muligheter til å komme seg ut i grøntområder likevel her i Norge. Synes du burde være fornøyd med å barna i helger, fremfor å trekke dem i bil 4 dager per dag. Og til ditt spørsmål om moren kan flytte 80 mil er svaret ja. Hadde jeg vært deg hadde jeg innstilt meg på å være mer diplomatisk. For eksempel si til moren at du forstår at du er villig til å ha døtrene dine kun i helgen, men at det hadde vært veldig fint om hun ikke flyttet altfor langt unna.

Angående ditt spørsmål om å ta over omsorgen, så kan jeg ikke se at det fremkommer noe i ditt innlegg som tilsier at du er bedre egnet for de daglige omsorgen.

[Sissan]

Så du mener at du kan flytte 15 mil bort fra henne, men at hun ikke skal kunne flytte 80 mil bort fra deg? Hvor mener du grensen skulle være da?

Og svaret er: Ja, hun kan så lenge det er innenlands.

Jeg skjønner ikke at foreldre gjør slikt jeg, verken du eller hun. For jentene er det jo ille uansett hvem av dere som flytter unna.

[Gjest Gjest]

Dette må være et troll, ingen kan da være så dumme at de tror barna har godt av 4! timer i bil for å komme seg til og fra skolen hver dag.

Og hva spiller det for noen rolle om hun bor i blokk? Det har vokst opp unger i blokk i et par generasjoner nå, og det blir folk av dem også.

Btw. få deg et liv.

[Gjest TS]

Dette må være et troll, ingen kan da være så dumme at de tror barna har godt av 4! timer i bil for å komme seg til og fra skolen hver dag.

Og hva spiller det for noen rolle om hun bor i blokk? Det har vokst opp unger i blokk i et par generasjoner nå, og det blir folk av dem også.

Btw. få deg et liv.

Troll? Hvorfor skulel jeg være det?

Jeg har tenkt til å gå til sak for å få hovedomsorgen. Mors argument er at jentene må flytte skole uansett, men jeg burde få omsorgen fordi hun vil flytte så langt. Jeg har jo krav på samvær og selv om jeg krangler med den eldste jentungen om dette ofte fordi hun ikke vil til meg så står jeg på mitt.

Jeg lurer på om Far til 2 kan svare meg, han er en fornuftig mann og jeg leser mange av hans innlegg.

[Gjest regine ii]

Troll? Hvorfor skulel jeg være det?

Jeg har tenkt til å gå til sak for å få hovedomsorgen. Mors argument er at jentene må flytte skole uansett, men jeg burde få omsorgen fordi hun vil flytte så langt. Jeg har jo krav på samvær og selv om jeg krangler med den eldste jentungen om dette ofte fordi hun ikke vil til meg så står jeg på mitt.

Du viser med dette innlegget at dette handler om DEG, ikke om BARNA eller deres beste. Ig det er faktisk BARNAS beste som er det avgjørende her, ikke hva du vil.

Du burde ta deg en prat med advokat - da vil du antakeligvis forstå at dette ikke er liv laga. Du får garantert IKKE hovedomsorgen når ungene ikke vil.

Det er forøvrig BARENET som har rett på samvær, ikke du.....

[Gjest Gjest]

Troll. Garantert.

[Gjest Gjest]

Troll? Hvorfor skulel jeg være det?

Jeg har tenkt til å gå til sak for å få hovedomsorgen. Mors argument er at jentene må flytte skole uansett, men jeg burde få omsorgen fordi hun vil flytte så langt. Jeg har jo krav på samvær og selv om jeg krangler med den eldste jentungen om dette ofte fordi hun ikke vil til meg så står jeg på mitt.

Jeg lurer på om Far til 2 kan svare meg, han er en fornuftig mann og jeg leser mange av hans innlegg.

Enten troll eller stokk dum. Samvær handler ikke om deg, men barna. Så får du omsorgen når det er slik du beskriver så mister jeg troen på rettsystemet.

Men en oppegående advokat vil fortelle deg at du ikke har noen sak og det bør du høre på.

[Far til 2]

Jeg har to døtre som jeg har samvær med. Jeg har selv valgt å flytte langt fra ungene og må kjøre 2 timer hver morgen og hver kveld for å hente og levere på skolen de skoledagene de er her. Mor er ikke fornøyd med denne ordningen og mener det er slitsomt for ungene å bruke så mye tid av dagen til å sitte i bil på en skoledag.

Jentene vil ofte ikke til meg, men jeg prøver så ofte jeg kan å snakke om at det må jo være bedre å bo hos meg da jeg bor i hus og hun i blokk. Riktignok lever jeg på minstetrygd fra staten og har bare 140.000 å leve for i året, men min nye kone som ikke kan få egne barn vil gjerne bidra økonomisk.

Nå ønsker hun å gifte seg med sin kjæreste og flytte 80 mil unna. Kan hun gjøre dette?

Og hva skal jeg gjøre for å få ta over hele omsorgen?

Jeg velger å være litt mindre forhåndsdømmende i denne saken.

Det er ingen tvil om at det å flytte 80 mil vil bli slått mye hardere ned på idag enn det det gjore for bare 12 månder siden. De føringene som regjeringen har lagt ned for å unngå at barn mister kontakten med samværsforelder er ganske klare på dette punktet.

Dessuten er det slik at barn over 7 år kan høres, og de skal tillegges mer og mer vekt helt frem til de er 12 år. Da skal de tillegges "vesentlig vekt". Det vil derfor være viktig å finne ut HVORFOR barna ikke vil til deg. Om barnas holdning ble endret ville du sansynligvis stilt mye sterkere mht omsorgen. Men om du begynner å manipulere og dette blir avslørt i dommeravhør er det til din disfavør og det er da enda større mulighet for at barna flytter de nevnte 80 milene.

Om begge foreldrene regnes som oppegående og ingen er konfliktskapende vil barnas ønske ofte bli avgjørende for flytting eller ikke, selv om barna er vesentlig yngre enn 12 år.

Om saken ender i rettsystemet vil dert være avgjørende (eller i det minste tillegges vesentlig vekt) at foreldrene ikke ønsker å lage problemer for barna mht samvær. Den som lager problemer (praktisk eller vha muntlig hentydninger) vil stille vesentlig svakere.

En avgjørelse mht bosted skal i utgangspunktet KUN være basert på barnas beste, og da vil ting som begrenset konflikt, barnas ønsker, etc, bli viktig. Men vær klar over at det fortsatt dømmes 60/40 i mors favør uten omtanke for barnas beste.

Økonomi vil ikke være avgjørende. Om det hadde vært det skulle fedre som oftest hatt omsorgen ved samlivsbrudd, men vi vet at fedre fortsatt taper saker selv om de er like godt kvalifisert. Dette har bl.a. bakgrunn i at "fagfolk" ?? som Raundalen mener at tradisjon er så viktig mht valg av bosted at mor som oftest bør tildeles rollen som aleneforelder mer eller mindre uavhengig av fars egenskaper.

Endret 9. november 2009 av Far til 2

[Gjest regine ii]

i denne situasjonen vil barna måtte flytte uansett, da far ikke bor på samme plassen som mor. det betyr skole- og miljøskifte. Man kan altså ikke argumentere med at barna får beholde sitt miljø ved at far overtar omsorgen, da far allerede har flyttet vekk fra barnas miljø.

Det er heller, og vil aldri bli, noen automatikk i at far overtar omsrogen dersom mor flytter, fordi dette handler om BARNAS beste. Og det er ikke automatisk best at de mister sin primære omsorgsperson, selv om de må skifte miljø.

Far er neppe villig til å flytte til barnas miljø. Det høres også ut som om far i alt vesentlig er opptatt av seg selv, HAN har allerede flyttet langt, samtidig som HAN insisterer på at barna skal ha samvær, selv om det er vanskelig mht. lang skolevei (og sikkert ingen kontakt med venner utenom skolen i samværstiden).

I denne situasjonen har far ingenting å stille opp med i fht. å ta over omsorgen.

Barna vil ikke være hos han, og de må uansett skifte miljø. Dels også fordi far allerede har tatt det valget at HAN skal flytte langt vekk fra sine barn.

det er bare å stikke fingeren i jorda og innse realitetene. Her har far bl.a. allerede tatt noen valg som nå får konsekvenser, også for han selv. Det burde han kanskje tenkt på før han valgte å flytte langt unna.

[Gjest Gjest]

Jeg velger å være litt mindre forhåndsdømmende i denne saken.

Det er ingen tvil om at det å flytte 80 mil vil bli slått mye hardere ned på idag enn det det gjore for bare 12 månder siden. De føringene som regjeringen har lagt ned for å unngå at barn mister kontakten med samværsforelder er ganske klare på dette punktet.

Dessuten er det slik at barn over 7 år kan høres, og de skal tillegges mer og mer vekt helt frem til de er 12 år. Da skal de tillegges "vesentlig vekt". Det vil derfor være viktig å finne ut HVORFOR barna ikke vil til deg. Om barnas holdning ble endret ville du sansynligvis stilt mye sterkere mht omsorgen. Men om du begynner å manipulere og dette blir avslørt i dommeravhør er det til din disfavør og det er da enda større mulighet for at barna flytter de nevnte 80 milene.

Om begge foreldrene regnes som oppegående og ingen er konfliktskapende vil barnas ønske ofte bli avgjørende for flytting eller ikke, selv om barna er vesentlig yngre enn 12 år.

Om saken ender i rettsystemet vil dert være avgjørende (eller i det minste tillegges vesentlig vekt) at foreldrene ikke ønsker å lage problemer for barna mht samvær. Den som lager problemer (praktisk eller vha muntlig hentydninger) vil stille vesentlig svakere.

En avgjørelse mht bosted skal i utgangspunktet KUN være basert på barnas beste, og da vil ting som begrenset konflikt, barnas ønsker, etc, bli viktig. Men vær klar over at det fortsatt dømmes 60/40 i mors favør uten omtanke for barnas beste.

Økonomi vil ikke være avgjørende. Om det hadde vært det skulle fedre som oftest hatt omsorgen ved samlivsbrudd, men vi vet at fedre fortsatt taper saker selv om de er like godt kvalifisert. Dette har bl.a. bakgrunn i at "fagfolk" ?? som Raundalen mener at tradisjon er så viktig mht valg av bosted at mor som oftest bør tildeles rollen som aleneforelder mer eller mindre uavhengig av fars egenskaper.

Det er helt utrolig hvordan du kan klare å ikke kommentere det at barna i dag ikke vil ha samvær i stor grad og at far her kun tenker på seg selv.

Mener du virkelig at 2 timer i bil for å komme til skolen og 2 timer for å komme tilbake til far er riktig??

[Petter Sprett]

Mye fornuftig i de svarene som er gitt her. Jeg er selv skilt og har delt omsorg for et barn og vet en del om hva som gjelder når mor og far flytter fra hverandre.

[Petter Sprett]

Her finnes masse nyttig informasjon:

http://www.skilsmisser.no/

[Far til 2]

i denne situasjonen vil barna måtte flytte uansett, da far ikke bor på samme plassen som mor. det betyr skole- og miljøskifte. Man kan altså ikke argumentere med at barna får beholde sitt miljø ved at far overtar omsorgen, da far allerede har flyttet vekk fra barnas miljø.

Det er ganske fantastisk at du vet så mye mht domstolenes avgjørelse FØR SAKEN ER TATT OPP, at du faktisk allerede kan si hva resultatet av rettsaken er.

Kan du fortelle meg hvorfor jeg skal tro på dine synske evner ?

Det er heller, og vil aldri bli, noen automatikk i at far overtar omsrogen dersom mor flytter, fordi dette handler om BARNAS beste. Og det er ikke automatisk best at de mister sin primære omsorgsperson, selv om de må skifte miljø.

Nå har ikke jeg de samme synske evnene til deg mht hva som vil bli automatikk i fremtiden. Men jeg TROR ikke det fortsatt vil bli automatikk i at mødre skal ha omsorgen alene slik de får idag.

[Gjest Gjest]

Du har flyttet vekk fra barna dine, og dermed påført dem 4 timer i bil på enkelte skoledager. Hva annet får de gjort den dagen, litt lekser middag også er dagen over? Veldig sannsynelig at du får hovedomsorg gitt....not. Tror det kan bli bedre når derer får så stor avstand mellom dere at besøkene blir reduser, og at dere heller får lengre besøk i ferier og tar noen langhelger - så vil du kanskje også opplveve at BARNA FÅR LYST til å besøke deg og gleder seg til det.

Pappaen til gutten min flyttet til en helt annen kant av landet, jeg skjønner personlig ikke hvordan han kunne gjøre dette, men forholdet mellom han og sønnen var er like bar som da vi bodde i samme by. Jeg var bekymret for flyttingen, men det har gått veldig bra og det finnes også noe som heter tlf

[Gjest Gjest_kattemor_*]

Troll? Hvorfor skulel jeg være det?

Jeg har tenkt til å gå til sak for å få hovedomsorgen. Mors argument er at jentene må flytte skole uansett, men jeg burde få omsorgen fordi hun vil flytte så langt. Jeg har jo krav på samvær og selv om jeg krangler med den eldste jentungen om dette ofte fordi hun ikke vil til meg så står jeg på mitt.

Jeg lurer på om Far til 2 kan svare meg, han er en fornuftig mann og jeg leser mange av hans innlegg.

Hva ønsker ungene? Selv om de er for unge til å bestemme selv, betyr det ikke at de ikke har en mening. Ønsker du å ha et barn boende hos deg som ikke ønsker det? Min far flyttet også langt ifra oss, og prøvde å få oss til å flytte til ham, selv om vi ikke ønsket det. Ikke gjør dette mot barna dine, det gjør det bare vondt verre. Egoistiske mann.