Homofil men med dame

[Gjest Gjest]

For noen år siden etter videregående måtte jeg omsider anerkjene min sexuelle legning. Ja, jeg er homofil, og har skjønt det nå, selv om jeg har fornektet det i alle år. Jeg er oppvokst med foreldre med et strengt og konservativt syn på homofili, og har derfor ingen ønsker om å stå fram eller leve i homofilt partnerskap.

Jeg har nå møtt ei jente som er hyggelig, utadvendt, snill og omtenksom, og vi er vel egentlig sammen. Jeg klarer å kysse med henne nå, da jeg har vendt det på meg, men hun tenner meg naturligvis ikke. Nå er det ganske tydlig for meg at hun også ønsker å ha sex, og dett er er problematisk for meg. Jeg syns tanken på det er ganske enkel, men jeg har bestemt meg for å prøve å holde ut uansett. Forhåpentligvis vil dette også kunne påvendes som med kyssingen. Forhåpentligvis går det ann å vende seg på å være sammen med en dame, til tross for min legning. Er det noen andre her som har erfaringer med å være med noen mot sin vilje og lyst som kan komme med noen nyttige råd?

NB! Jeg trenger forøvrig ingen råd som "hold deg til din legning og blås i andre". Nei, det kommer jeg IKKE til å gjøre. Det er lett å stå på utsiden å si det, men dere aner ikke hva dere snakker om. Jeg kommer alltid til å holde min homofile legning for meg selv, og jeg kommer uansett også til å gifte meg med en dame engang, slå meg til ro å få unger, for jeg ønsker ikke å fremstå som anderledes på noen måte.

[Tante]

Du ber om å ikke få noen negativ tilbakemelding, men.... jeg vil tro at du aldri kommer til å nyte noe fantastisk sexliv med en du ikke tenner på, uansett legning. Det å tvinge seg til å ha sex med noen når man egentlig ikke vil kan være det mest ødeleggende for ens forhold til sex. Det har jeg selv vært gjennom. Ikke med motsatt kjønn, men jeg tvang meg selv til å være sammen med og være fysisk med en, selv om alle følelser stritta i mot. Og jeg angrer fortsatt 8 år etter. Følte meg egentlig brukt, selv om jeg bare kunne for det selv. At jeg ga bort deler av meg jeg egentlig ville beholde. Er ikke lett å finne ord som beskriver det, men det er ihvertfall ikke noen god følelse.

Du "synes tanken er ganske enkel, men har bestemt deg for å holde ut"? Hva mener du? Hva er det som er så enkelt? Synes situasjonen er kjempekomplisert jeg. Hva med henne da? Vet hun at du er homofil (regner ikke med det, siden du sier at du skjuler det). Synes du det er greit å holde henne for narr. Kanskje hun har det skikkelig vondt fordi du er kjølig mot henne fysisk og går og grubler på hva som er galt med henne siden du ikke tenner på henne.

Vet du ikke vil høre det, men synes det er egoistisk av deg å planlegge å lyve for en dame og etablere familie med henne. Og jeg vet hva jeg snakker om, har ei venninne som gifta seg med en som trodde han skulle "bli kvitt det" og som bare måtte gi opp etter noen år. Det setter spor!

Gjør hva du vil, hold legningen din hemmelig og gå med maske, men ikke la det gå ut over andre.

[Gjest Ylva Virvla]

Du må jo ikke ha noen partner i det hele tatt?

Jeg synes ikke det at du ønsker å være "som alle andre" er god nok grunn for å bli sammen med en jente.

Det er et svik både mot deg selv, og ikke minst mot jenta.

[Gjest Emera]

Klart det er vanskelig for oss utenfor å forstå hva du går igjennom. Jeg har ikke tenkt å prøve på det engang.

Men tenk på hva din kone kommer til å gå igjennom den dagen hun forstår at du aldri har elsket henne som kvinne. Det skal nemlig noe til å holde den informasjonen borte fra henne et helt samliv. I dag vet de fleste såpass mye om sex at de forstår det når deres klamre-seg-til-skapet-partner må tvinge seg til å ligge med dem en gang hvert jubelår.

Det kan aldri bli riktig å dra et uskyldig menneske med seg inn i sin egen kamp mot legningen sin! Prøv heller å finne en annen måte å løse dette på.

Endret 8. november 2009 av Emera

[Gjest Gjest]

Du "synes tanken er ganske enkel, men har bestemt deg for å holde ut"? Hva mener du? Hva er det som er så enkelt?

Regner med at han har ment å skrive "ekkel".

TS: Du har all rett til å leve som du selv ønsker.

Du kan venne deg til å leve på den måten, men sexen kommer alltid til å være noe du egentlig ikke ønsker deg. Jeg ville nok latt som om jeg er litt aseksuell. Vær forsiktig med eventuell pornosurfing og runking, for sånt avslører den løgnen veldig for.

Når det gjelder sex for å få barn, for det vil du jo ha, så vil jeg anbefale deg å lære deg å tenne deg selv. Lukk øynene og tenk på de tingene som tenner deg aller aller mest.

Det blir vanskelig å begynnelsen, men alt kan læres.

Det vanskeligste er jo det faktum at du må bedra noen du kommer til å ende opp med å være glad i. Du kommer jo ikke til å forelske deg, men forhåpentligvis velger du noen du kan leve sammen med og som du har det godt sammen med på et vennskapelig plan. Det kommer til å bli tungt og hardt etterhvert, å gå rundt med hemmeligheten.

Det du kan gjøre der er å velge noen du til syvende og sist ikke kommer til å holde ut med. Sett en tidsramme på 10 år, og så skill deg. I og med at det blir lite sex, og hvis dere ikke "matcher" som par så vil dere gli fra hverandre. Har du flaks så er hun utro mot deg og forlater deg. Da har du vært godt gift og alt det der, og du kan leve resten av livet som ungkar. Du kan spille litt bitter til og med.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

For noen er det kanskje bedre å bo sammen med noen en kan elske enn at den andre elsker en..

[Gjest Blondie65]

Du må gjøre med ditt liv det du ønsker å gjøre med det - dvs. et liv der du skjuler din legning eller er åpen om det.

Men den du skal dele livet med, fortjener de å ha en partner som tvinger seg til å bli vendt til noe de i utgangspunktet synes er ekkelt? Vet du hva dette kan gjøre med selvtilliten til den personen? Vær i det minste åpen om dette med din fremtidige ektefelle slik at hun har et valg og ikke blir tvunget inn i noe hun ikke kan bli lykkelig i. Eller mener du at det er viktigere å skjule din legning enn at din partner er lykkelig sammen med deg?

[Britt Banditt]

La jenta få sjansen til å møte en som kan elske og tenne på henne, ikke kast bort tiden hennes!

[Elle Melle]

Hvis du er opptatt av konservative verdier, er den aller viktigste at du skal elske din neste som deg selv. (Langt mer sentral enn noen ting om homofili.)

Hvordan du velger å leve ditt liv har ingen noe med, der velger du det som er rett for deg. Men du har ikke noen rett til å la en som er glad i deg basere hele sin tilværelse på en løgn, hva tenker du på?!?

Jeg skjønner at dette ikke er en fasade du skal ha på plass, men et A4-liv du mener å satse på. Men likevel, du kan ikke lure en uskyldig skjønn jente med på planen din bare fordi det er det som passer deg.

Vær en mann og ikke en feiging, og finn deg en dame som faktisk synes betingelsene dine er til å leve med. Det finnes helt sikkert noen som synes det er en god ting med et forpliktende vennsakap med barn og full pakke, hvis de bare får velge det selv. Barn kan lages på mange måter.

Du kommer til å få et veldig mye greiere liv om du forsøker å unngå løgn og svik. Du kan godt være ærlig og samtidig satse på et liv som familiemann om det er det du vil. Men med konen din sitt samtykke. De færreste konservative mener vel det er galt å være homofil? Ikke så lenge du velger å leve livet uten noe forhold til en mann. Så jeg forsår ikke helt at du ikke kan være åpen med damen du skal bygge tilværelsen sammen med.

Kan du ikke bruke litt god tid? Om du ikke er 45 eller mer, har du all verdens tid på deg. Det er da ingen dum ting å være bare deg, uten en kjæreste/kone?

Skal du satse på kone og barn er det sikkert en lur ting å vite helt sikkert at det er det rette valget for deg. Med mindre det er meningen at dette livet skal redde deg fra andre fristelser, da skjønner jeg at det haster. Men hva gjør du om det ikke funker på den måten? Om du synes det er like utfordrende i et forhold som det det hadde vært som singel? Da har du rotet til mange liv til ingen nytte.

Jeg synes du skal gå for ærlighet, da slipper du unna mange av de porblemene du ellers ville få (med sex og slikt).

[Gjest IkkeSvakSomTS]

NB! Jeg trenger forøvrig ingen råd som "hold deg til din legning og blås i andre". Nei, det kommer jeg IKKE til å gjøre. Det er lett å stå på utsiden å si det, men dere aner ikke hva dere snakker om. Jeg kommer alltid til å holde min homofile legning for meg selv, og jeg kommer uansett også til å gifte meg med en dame engang, slå meg til ro å få unger, for jeg ønsker ikke å fremstå som anderledes på noen måte.

Fy faen for en SVAK mann du er .Er du redd for å miste arven til foreldra dine som gjør at du ikke tør å være deg selv? Du kommer aldri til å bli lykkelig, og du kommer bare til å gjøre livet til den fremtidige kona di og ungenen deres til et rent hælvete fordi du ikke er deg selv. For de vil etterhvert se at du er homo!

Og hvis man er med noen mot sin vilje og lyst, så kommer det ikke til å være bra for hverken deg eller den du er sammen med. Det er en grunn til at folk som ikke tør å være seg selv tar selvmord...Og jeg vet hva jeg snakker om, og jeg tror alle andre som sier at du skal komme deg ut av skapet vet det også!

KOM DEG UT AV SKAPET, FOR FAEN!!!!!!

[I Grosny]

Jeg synes du burde finne deg lesbisk kone, som er avhengig av samme fasadespill, og et par til i samme situasjon. Så kjøper dere en tomannsbolig. Om natta kan gutta komme til hverandre, og jentene til hverandre.

Veldig komplisert, og det skal mye til å klare å organisere det, men det er et prosjekt som kan bli lykkelig.

[Gjest Gjest]

Jeg syns dette er veldig trist. Jeg syns det er trist at du ikke kan leve det livet du egentlig innerst inne ønsker deg så meget, for det vil jo slite hardt på deg med årene. Jeg syns det er JÆVLIG TRIST at du en gang skal gifte deg med en kvinne, få barn med en kvinne, men ikke begjære eller elske en kvinne slik en kvinne skal elskes. For det vil hun merke på ytterste flekken, og hun skal elske deg høyt og være svært blendet av kjærlighet om hun IKKE ser det og løper til alters med deg. Kvinner har antenner over alt og merker fort om mannen ikke er 100% interessert. Hvorfor vil han ikke ha sex, elsker han meg ikke? Hvor er den forsiktige og pirrende berøringen fra en mann som skal være tent på meg, og blabla. Det er 1 milliard små ting som vil avsløre at du ikke er et grann hetero, og DA får du seriøst gjennomgå.. Ikke bare av konservative foreldre, men en alvorlig forbannet kvinne som med rett kommer til å føle at du har ført henne bak lyset og tatt fra henne dyrebar tid gjennom (mange) år?

Så enten får du leve alene, sette unger på en villt fremmed og bli helgepappa eller KOMME DEG UT AV SKAPET, MANN! For jeg fatter ikke at du med ren samvittighet kan tro at du kan fake legninga til den dagen du dør, om det bare var for deg så like greit, men på bekostning av andre mennesker? Nei, nei, nei..

Men lykke til ellers da

[Gjest Gjest]

Stakkars jente.

[la Flaca]

Jeg syns det er råttens gjort mot kjæresten din. La henne få muligheten til å oppleve kjærligheten med noen som vil ha henne! Ønsker du ikke å leve i et partnerskap får du heller droppe å ha kjæreste da. Skjerp deg!

[Megana]

Fy f* for en svak og egoistisk person du er!!!

Forventer du at alle på KG skal hjelpe deg med å holde "dama di" for narr? Stakkars jente, tenker du på noen andre enn deg selv og din familie? Tydeligvis ikke!

Din såkalte kjæreste fortjener så mye bedre enn deg, ingen fortjener å være sammen med noen som må tvinge seg selv til det minste kjærtegn, hvordan tror du det føles for henne? Har du noen sinne stoppet opp og tenkt på hvilke konsekvenser din lille dekkoperasjon kan ha for jenta som har falt for deg?

Du har ikke det nei? Da er det det første du bør gjøre!

Om du ikke er i stand til å komme ut av skapet, fair enough, men om du skal leve "lykkelig" med en partner er forutsetning nummer 1 at parten får vite sannheten, gjør du ikke det er du ikke verdt boksen jeg skriver disse ordene i!

[Gjest Mupp]

Hei TS

Skal ikke si at det enkelt å bryte ut eller fra familie, fordi det er det absolutt ikke. Det er mye forventninger som regel der i gården, spesielt når man er konservative vedr noen som ens eget barner involvert i.

Vi lever i 2009, og det er vanlig å være homofil. Synes du virkelig at din lykkelighet må gå fordi foreldrene dine er mye imot det ? Alle har rett til å være glad, man lever kun 1 gang! Du kan ikke leve ditt liv for andre. Hvis du bor i en storby (grenser for hvor stort det kan bli i Norge, men f.eks Oslo) så smelter du mer inn , og det er jo ikke som et lokalt sted der alle vet hvem du er. Da er det lettere å føle seg normalt, siden du snakket om dette.

Hvis foreldrene dine ikke ønsker mer kontakt med deg, da hadde jeg uansett tatt hatten å gått uansett, fordi foreldrene som synes det er mer viktig at du setter opp en fasade og er ulykkelig , er tydligvis mer glad i verdiene enn i sine egne barn. Alle vil at ens barn skal være lykkelige. Man velger jo ikke hvilken legning man har... er de for vanskelige til å skjønne det så hadde jeg ikke hatt noe problem med å kutte kontakten.

Jeg synes du må tenke på kjæresten din. Min værste tanke er "Hva om han ikke tenner på meg ?ikke synes jeg er tiltrekkende?". For meg er det noe av det værste som kanskje. Hun fortjener et liv der hun vet at dette er ekte. Hvis du nå bare synes det å kysse henne er "ålreit" , så kan det jo se ut som du får store problemer med resten. Du sier dere er kjærester nå, og hvis jeg antar at dere er i voksen alder så venter hun nok snart på mer.

Jeg tror du burde tenke over dette, og også se det fra kjæresten din sin situasjon.. Synes du ikke hun fortjener ekte kjærlighet?

[Bellatrix]

Dette høres bare trist ut. Både for deg som må gå et helt liv å late som og ha et seksualliv du finner ekkelt. Det høres også trist ut for den du kommer til å være sammen med og ha "ekkel" sex med. Samtidig skjønner jeg at det er vanskelig å være ærlig overfor familie og venner. Dette høres uansett destruktivt ut.

[Gjest Gjest]

Jeg er gift med en mann jeg lenge har hatt mistanke om er homo.

Jeg har spurt han, men han benekter selvfølgelig.

Det er mest dette om at han ikke tenner på meg (som er slank og velstelt) Vi har sex en sjelden gang, og det er som regel jeg som tar intiativet.

Han tar aldri på meg, koser, stryker på meg etc.

Han bryr seg om hvordan gardiner, puter, møbler etc vi skal ha.

Han er ikke en følsom mann, så der kunne han vært "vanlig".

Han bruker mye tid hjemmefra.

Det er ikke mye håndfast som gir indikasjon på at har en annen legning, men signaler som sendes,intimiteten mellom oss, ting som "skurrer" for å si det enkelt.

Han er snill og grei, en flott mann. Skal man gå pga indisier?

Mitt råd til deg er å finne en lesbisk jente som trenger samme skalkesjul som deg. Dere kan da være "utro" lovlig begge to og dere kan få barn, enten ved samleie eller ved at andre måter.

Velger du å bli sammen med en hetero jente så MÅ du lære deg å like kvinnekroppen, kose med henne og nyte det. Du klarer det kanskje i en periode til dere er gift, fått barn etc. Men hvor lett er det etter 5 år, 10 år?

En jente merker etterhvert at noe ikke stemmer. Og det gjør noe med en å aldri få svar på hva det er.

Ønsker du å bli gift, få barn og bli skilt?

Er det et ok alternativ?

Søk heller etter et skalkesjul på de homofiles nettsteder.

Er sikkert noen jenter som er i samme situasjon som deg.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Hva med kvinnen da ? Du er villig å leve et liv med en kvinne som du ikke er tiltrukket av, som tror du er tiltrukket av henne. Tror du ikke hun vil legge merke til at du ikke liker henne på denne måten? Hva med hennes lykke? Fortjener hun ikke noen som forguder alt ved henne?

Og du kjære deg, fortjener en mann som forguder deg for den du er. Vi er slik vi er for en grunn, kansje vi har fått denne rollen i livet for å lære om oss selv.

Det er ingen skam å være deg selv. Du er flott, homofil eller ikke! Om dine foreldre tror noe annet, så tar de feil. Husk det!

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette er helt forkastelig. Du ødelegger en ung jentes liv med å gjennomføre dette. Har det virklig ikke falt deg inn?

Du vil ikke på noen måte klare å opprettholde et aktivt samlig med henne på sikt. Det kan føre til at hun mister både selvtillit og selvfølelse. Pluss hun mister muligheten til å finne ekte kjærlighet og bli lykkelig.

Jeg bryr meg fint lite om hvordan du velger å leve ditt liv, men ikke ta valg for andre, som vil gjøre dem ulykkelige.

Dine foreldre høres ut som å ha gjort en ekstremt dårlig jobb med din oppdragelse. Ikke bare mangler du mot til å være den du er, men du har heller ikke innsikt i hvordan dine valg kan påvirke andre.