Overdragelse av eiendom

[Gjest Gjest1]

Av ren nysgjerrighet - hva kan motivet være for å overdra alt av eiendom (hus og hytte) til ektefellen sin (forruten om skattemessige fordeler da)?

[Kaffeavtalen]

Unngå arv til særkullsbarn

[Gjest Gjest]

Unngå arv til særkullsbarn

Ja,noen er så ego at de ikke unner sine barn den rettmessige arv engang

[Elisabeth82]

Ja,noen er så ego at de ikke unner sine barn den rettmessige arv engang

Nå må jeg si at jeg ble sjokkert! Visste at man kunne betale særkullsbarn ut, men fikse det slik at de ikke fikk noe i det hele tatt?! Verden blir bare verre og verre.. Godt jeg ikke er særkullsbarn og har foreldre av den sorten. Setter nye partnere foran sitt eget kjøtt og blod. Fy skam seg!

[Gjest Gjest1]

Enn om det ikke er særkullsbarn i bildet, men de har barn sammen?

[Elisabeth82]

Enn om det ikke er særkullsbarn i bildet, men de har barn sammen?

Skatt, kanskje? Eller for å hindre at mor sitter i uskifte hvis far dør, så ho er litt friere til å disponere eiendelene?

[Gjest Gjest]

Enn om det ikke er særkullsbarn i bildet, men de har barn sammen?

Unngå kreditorer.

[Gjest Gjest]

Nå må jeg si at jeg ble sjokkert! Visste at man kunne betale særkullsbarn ut, men fikse det slik at de ikke fikk noe i det hele tatt?! Verden blir bare verre og verre.. Godt jeg ikke er særkullsbarn og har foreldre av den sorten. Setter nye partnere foran sitt eget kjøtt og blod. Fy skam seg!

ble du sjokkert? etter å ha vert på Kg en stund er ikke jeg det. vet ikke om hvor mange tråder jeg ar lest der KVINNER skriver om at de har kjøpt leilighet eller hus sammen med samboer eller mann,men han HAR barn fra før. De vil ikke at noe skal gå til særkullsbarna for da får de det så vanskelig. De rettferdiggjør sine tanker om dette at far har hatt liten eller ingen kontakt med barna.

Ja, det er vanskelig med dødsfall for alle,men fars nye kvinne er verst. De nye barna skal ha alt, særkullsbarn, nei de skal man hindre i å få noe. Så meg sjokkerer ingen.

En bekjent har skrevet hus og biler over på kona. det er han som sitter med hovedinntekten. De har to barn sammen, og han har tre fra før. Sånn kvittet hun seg med et problem,som kan komme engang.

Kyniske folk

[Elisabeth82]

ble du sjokkert? etter å ha vert på Kg en stund er ikke jeg det. vet ikke om hvor mange tråder jeg ar lest der KVINNER skriver om at de har kjøpt leilighet eller hus sammen med samboer eller mann,men han HAR barn fra før. De vil ikke at noe skal gå til særkullsbarna for da får de det så vanskelig. De rettferdiggjør sine tanker om dette at far har hatt liten eller ingen kontakt med barna.

Ja, det er vanskelig med dødsfall for alle,men fars nye kvinne er verst. De nye barna skal ha alt, særkullsbarn, nei de skal man hindre i å få noe. Så meg sjokkerer ingen.

En bekjent har skrevet hus og biler over på kona. det er han som sitter med hovedinntekten. De har to barn sammen, og han har tre fra før. Sånn kvittet hun seg med et problem,som kan komme engang.

Kyniske folk

Utrolig dårlig og kynisk at enkelte kan tenke på en slik måte. Det er jeg helt enig i. Synes faktisk det er på tide å forandre lovverket hvis slikt går an. Man skal belønne folk som faktisk holder sammen i ekteskap. Ikke sånne som tror de kan begynne på nytt og bare driter i sin gamle familie. Verste sorten, spør du meg. Ja, blir faktisk sjokkert over at fedre tillater å ofre noen av sine barn for å gjøre sin nye sengekamerat fornøyd. Må si det.

[Kaffeavtalen]

Utrolig dårlig og kynisk at enkelte kan tenke på en slik måte. Det er jeg helt enig i. Synes faktisk det er på tide å forandre lovverket hvis slikt går an. Man skal belønne folk som faktisk holder sammen i ekteskap. Ikke sånne som tror de kan begynne på nytt og bare driter i sin gamle familie. Verste sorten, spør du meg. Ja, blir faktisk sjokkert over at fedre tillater å ofre noen av sine barn for å gjøre sin nye sengekamerat fornøyd. Må si det.

Nå finnes det vel nyanserte utgaver av dette også.

Hva om f.eks særkullsbarnet er noe som plutselig kommer frem etter mange år? Skal forsatt dette barnet arve en far det ikke har kjent, hvor mor kanskje i mange år har nektet å innrømme hvem far er, hvor far har annen familie og store barn?

Vi vet ikke alltid hvorfor folk velger den løsningen de velger. Men å velge å overføre alt (på krav fra den nye kona) slik at eksisterende barn ikke får noe, det er galt.

[Elisabeth82]

Nå finnes det vel nyanserte utgaver av dette også.

Hva om f.eks særkullsbarnet er noe som plutselig kommer frem etter mange år? Skal forsatt dette barnet arve en far det ikke har kjent, hvor mor kanskje i mange år har nektet å innrømme hvem far er, hvor far har annen familie og store barn?

Vi vet ikke alltid hvorfor folk velger den løsningen de velger. Men å velge å overføre alt (på krav fra den nye kona) slik at eksisterende barn ikke får noe, det er galt.

Mener alle barn, uansett hvordan de er unnfanget og hvor godt de kjenner sine foreldre, bør få sin farsarv (eller morsarv for den saks skyld). Man bør jo ha regler som støtter opp under ønsket atferd og moral i samfunnet.

[Gjest Gjest]

Mener alle barn, uansett hvordan de er unnfanget og hvor godt de kjenner sine foreldre, bør få sin farsarv (eller morsarv for den saks skyld). Man bør jo ha regler som støtter opp under ønsket atferd og moral i samfunnet.

Uenig.

Dersom en person er vokst opp i en annen familie, kanskje uten en gang å kjenne til sin biologiske far, så synes jeg det er helt urimelig at vedkommende skulle ha krav på arv. Men loven gir selvsagt arverett, og i slike tilfeller må det være greit å gjøre det man kan for å sikre arven til sin egentlige familie, og unngå å kaste den bort på fremmede.

[Gjest Gjest]

Uenig.

Dersom en person er vokst opp i en annen familie, kanskje uten en gang å kjenne til sin biologiske far, så synes jeg det er helt urimelig at vedkommende skulle ha krav på arv. Men loven gir selvsagt arverett, og i slike tilfeller må det være greit å gjøre det man kan for å sikre arven til sin egentlige familie, og unngå å kaste den bort på fremmede.

Det kan være mange grunner til at far ikke har kontakt med biologisk barn, det finnes mange eksempler at fars ektefelle eller andre har gjort alt for å sørge for at far og barn ikke har kontakt. Dersom faren ikke tar ansvar for barnet han har vært med å sette til verden, så har barnet heller ikke krav på arv etter far? Slik som du fremstiller det, finnes det ulike klasser av barn. Etter din vurderingen er ikke jeg verd arv etter min far.

Dersom arvelater har overført formuesgoder på andre, og denne overføringen ikke innebærer noen realitet, kan arvingene kreve overføringen omstøtt.

[Elisabeth82]

Uenig.

Dersom en person er vokst opp i en annen familie, kanskje uten en gang å kjenne til sin biologiske far, så synes jeg det er helt urimelig at vedkommende skulle ha krav på arv. Men loven gir selvsagt arverett, og i slike tilfeller må det være greit å gjøre det man kan for å sikre arven til sin egentlige familie, og unngå å kaste den bort på fremmede.

Fordi om barn har blitt fratatt muligheten til å kjenne sitt opphav, mener jeg ikke at de hører noen mindre til en familie idet de er like fullt av farens kjøtt og blod som resten av hans barn.

Min mening er at det slettes ikke er greit, og at holdningen om at det er greit å benytte ethvert smutthull for å overstyre den loven gir rett til å arve vitner om en arroganse overfor norsk lov, og ikke minst ussel moral og grådighet.

[Gjest Gjest]

Fordi om barn har blitt fratatt muligheten til å kjenne sitt opphav, mener jeg ikke at de hører noen mindre til en familie idet de er like fullt av farens kjøtt og blod som resten av hans barn.

Min mening er at det slettes ikke er greit, og at holdningen om at det er greit å benytte ethvert smutthull for å overstyre den loven gir rett til å arve vitner om en arroganse overfor norsk lov, og ikke minst ussel moral og grådighet.

Så du mener at et slikt barn skal arve både biologisk far og den faren vedkommende er vokst opp med/juridisk far????

[Gjest Gjest]

Øh... tror ikke man har arverett fra biologisk far hvis det eksisterer en juridisk far. Eks. adopsjon.

Har en venninne som havnet i en situasjon hvor biologisk far døde, og hvor det eksisterte flere (for henne) halvsøsken. Hun følte veldig på belastningen det var for hans familie at det dukket opp et ukjent familimedlem som hadde krav på deres verdier, så hun frasa seg sin del av farsarven. Dette rørte hennes stefars hjerte slik at han skrev et testamente som tilgode så henne i like stor grad som sine biologiske barn. På det tidspunktet var hun for gammel til å adopteres.

[Gjest Gjest]

Øh... tror ikke man har arverett fra biologisk far hvis det eksisterer en juridisk far. Eks. adopsjon.

Har en venninne som havnet i en situasjon hvor biologisk far døde, og hvor det eksisterte flere (for henne) halvsøsken. Hun følte veldig på belastningen det var for hans familie at det dukket opp et ukjent familimedlem som hadde krav på deres verdier, så hun frasa seg sin del av farsarven. Dette rørte hennes stefars hjerte slik at han skrev et testamente som tilgode så henne i like stor grad som sine biologiske barn. På det tidspunktet var hun for gammel til å adopteres.

Hvis han var gift med moren hennes, var han jo juridisk far (såfremt hun ikke hadde annen far)

[Elisabeth82]

Øh... tror ikke man har arverett fra biologisk far hvis det eksisterer en juridisk far. Eks. adopsjon.

Har en venninne som havnet i en situasjon hvor biologisk far døde, og hvor det eksisterte flere (for henne) halvsøsken. Hun følte veldig på belastningen det var for hans familie at det dukket opp et ukjent familimedlem som hadde krav på deres verdier, så hun frasa seg sin del av farsarven. Dette rørte hennes stefars hjerte slik at han skrev et testamente som tilgode så henne i like stor grad som sine biologiske barn. På det tidspunktet var hun for gammel til å adopteres.

Nei, man har ikke arverett fra biologisk far hvis man har en adoptivfar. Fantes sånne halvadopsjoner tidligere. Da har man arverett fra biologisk far. Halvsøsken har selvfølgelig krav på arv, selv om de er ukjente både for kone og barn.

[Elisabeth82]

Så du mener at et slikt barn skal arve både biologisk far og den faren vedkommende er vokst opp med/juridisk far????

Hvorfor i alle verden skulle ikke noen arve sin biologiske far. Adopterte får jo ikke arve biologisk far. Det er jo helt greit. Hvis en unge har vokst opp med en stefar er jo ikke det grunn nok til å nekte vedkommende farsarven sin etter norsk lov. Og mener faktisk man bør prøve å etterleve norsk lov, i stedet for å la behovet for å grafse til seg mest mulig selv råde.

[Elisabeth82]

Øh... tror ikke man har arverett fra biologisk far hvis det eksisterer en juridisk far. Eks. adopsjon.

Har en venninne som havnet i en situasjon hvor biologisk far døde, og hvor det eksisterte flere (for henne) halvsøsken. Hun følte veldig på belastningen det var for hans familie at det dukket opp et ukjent familimedlem som hadde krav på deres verdier, så hun frasa seg sin del av farsarven. Dette rørte hennes stefars hjerte slik at han skrev et testamente som tilgode så henne i like stor grad som sine biologiske barn. På det tidspunktet var hun for gammel til å adopteres.

"Deres" verdier?? Var jo arven etter faren. Er jo ikke deres før arveoppgjøret er ferdig. Og er helt naturlig at halvsøsken også får arve sin far. Noe de er i sin fulle rett til å gjøre. Synes det var drastisk av henne å frasi seg sin del av farsarven. Men en fin gest. Det er jo sånn som kan skje hvis far har vært litt for glad i damer, og det skaper selvfølgelig problemer for familier som opplever slikt. Men å frata dem sin farsarv, det har de da ingen rett til for det om. Er ikke barnas skyld.