ekteskap som sprekker,hjelp?

[Gjest Anonymous]

Har et stort problem...huf...

Har vært gift i 3 år samboer i 10 før det..

(totalt 13 år)med samme mann...

jeg var 15 år da vi møttes,og ble sammen,har elsket denne mannen i 10 år og vi giftet oss,alt var bra,men ca 1 år etter bryluppet,begynnte følelsene og avta..nå har jg følt en god stund,at vi har ett bror/søster forhold,og har fortalt dette til han,han synes dette er veldig fælt,fikk sjokk....men jeg prøver å få han til å innse at det jeg sier er sant,vi er bare gode venner,som nesten aldri har sex osv....

jeg ønsker ett godt vennskaps forhold til han,venner som kan snakke godt sammen,og tilbringe tid sammen md barnet sammen..men jeg vil bo alene,da jeg ikke elsker han som en ektefelle burde...huf...

han vil gjerne prøve å rette opp ting,men jg synes det er godt for langt,og ønsker å bo alene med min sønn..men at sønnen min kan få se pappa så mye han vil..og at pappa og mamma er gode venner,istede for ulykklige ektefolk....

huf,trenger noen synspunkter på dette jeg???

noen som har vært i samme situasjon???

[majan]

heisann trøsteklem til deg.

Det er ikke lett og vite hva man skal gjøre etter et sånt langt forhold. Jeg kan bare anbefale deg til og tenke igjennom hva du vil og ønsker. Er du ikke lykkelig i forholdet, vil jeg anbefale deg til og gå ut av det selvom det er veldig vondt.

Jeg gikk selv ut av et forhold etter fire år......vi hadde kjøpt hus og bil sammen og var forlovet og skulle gifte oss bare noen måneder etter at jeg gjorde det slutt. Jeg syntes det var kjempe tøft, men som jeg også tenkte er det virkelig slik jeg vil leve resten av mitt liv............ja for vi lever jo bare en gang så vidt jeg vet................

Isåfall ønsker jeg deg lykke til videre og håper du finner ut av det :blunke:

[Gjest Anonymous]

og ønsker å bo alene med min sønn..men at sønnen min kan få se pappa så mye han vil...

Flott at du i det minste vil la sønnen din se pappa så mye han vil, men hvorfor skal du ha han, om du flytter ut kan vel sønnen din bli boende hos pappa?

[Fakse]

Synes det er litt rart at du ikke engang vil forsøke å redde forholdet. Synes du skylder din mann, og ikke minst din sønn, å gjøre en ekstra insats for å forsiktre deg om at det ikke er mulig å berge forholdet. Det har gått for langt sier du, men hva er for langt dersom det faktisk er noe som kan reddes? Har dere prøvd samlivsrådgiving? Kanskje har du noe i deg som du ikke vet at du har, kanskje klarer dere dette selv om du akkurat nå ikke tror det er mulig

Men selvfølgelig, har dere begge gjort alt dere kan for å få forholdet til å fungere, ja da skal en ikke bli værende i et forhold som føles ødeleggende.