Gjest minne Skrevet 8. november 2009 #1 Skrevet 8. november 2009 Hvis mor dør feks før/ rett etter fødsel- hvordan i alle dager kan far da klare omsorgen for barnet??? Hvis mor jobber skift, og far må ordne alt på hjemmebane etter skole/ barnehageslutt.- Greier han det? Etter å ha lest her inne høres det ikke ut som far klarer noe som helst, men kansje det bare er etter ett samlivsbrudd??
Kamikatze Skrevet 8. november 2009 #2 Skrevet 8. november 2009 (endret) Du vet, når mor dør er babyen alt han har, og alle minner er gode. Etter et samlivsbrudd er gjerne karen depressiv etter lengre tids brainfucking og psykisk terror, og full av aggresjon over å bli nektet å se den som gjør livet verdt for ham å leve ... nei ungen såklart, døh... Og psykisk nedbrutte fedre er ikke like gode foreldre som ei med hele sin økonomiske fremtid hengende etter den navlestrengen. Endret 8. november 2009 av Kamikatze
Gjest minne Skrevet 8. november 2009 #3 Skrevet 8. november 2009 Du vet, når mor dør er babyen alt han har, og alle minner er gode. Etter et samlivsbrudd er gjerne karen depressiv etter lengre tids brainfucking og psykisk terror, og full av aggresjon over å bli nektet å se den som gjør livet verdt for ham å leve ... nei ungen såklart, døh... Og psykisk nedbrutte fedre er ikke like gode foreldre som har hele sin økonomiske fremtid hengende etter den navlestrengen.... Her mener jeg foreldre som er gifte ( ikke skilte før evt dødsfall), mulig jeg ordla meg feil..
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2009 #4 Skrevet 8. november 2009 Når mor går bort og far sitter igjen, så sitter det en nybakt farmor et sted og venter.. Så det tenker jeg order seg.
Gjest minne Skrevet 8. november 2009 #5 Skrevet 8. november 2009 Når mor går bort og far sitter igjen, så sitter det en nybakt farmor et sted og venter.. Så det tenker jeg order seg. Det skulle bare mangle, ja at farmor ikke skulle kunne det.... Men hun har ikke hovedomsorgen ...
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2009 #6 Skrevet 8. november 2009 Du vet, når mor dør er babyen alt han har, og alle minner er gode. Etter et samlivsbrudd er gjerne karen depressiv etter lengre tids brainfucking og psykisk terror, og full av aggresjon over å bli nektet å se den som gjør livet verdt for ham å leve ... nei ungen såklart, døh... Og psykisk nedbrutte fedre er ikke like gode foreldre som ei med hele sin økonomiske fremtid hengende etter den navlestrengen. ??????????????????? Hva i alle dager er det du babler om?
Sissan Skrevet 8. november 2009 #7 Skrevet 8. november 2009 Er det noen som mener fedre ikke klarer noe som helst her? Da skjønner jeg du reagerer. Men jeg tror det er et fåtall som har slike meninger, og de som har det er muligens midt i et vondt samlivsbrudd og slåss for mest mulig samvær med barna?
Kamikatze Skrevet 8. november 2009 #8 Skrevet 8. november 2009 ??????????????????? Hva i alle dager er det du babler om?Det kreves det litt hjernekapasitet for å forstå. Hadde du noen synspunkter til tema også, eller?
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2009 #9 Skrevet 8. november 2009 Det kreves det litt hjernekapasitet for å forstå. Hadde du noen synspunkter til tema også, eller? Er det noe som krever liten hjerneaktivitet, så er det det å lese innleggene dine. Spørsmålet var rettet mot hva din kommentar hadde med hovedinnleggets spørsmål å gjøre. Du misforsto kanskje?
Gjest Gjest Skrevet 9. november 2009 #10 Skrevet 9. november 2009 Hvis mor dør feks før/ rett etter fødsel- hvordan i alle dager kan far da klare omsorgen for barnet??? Hvis mor dør rett før fødsel, skjer det ofte lite fordelaktige ting med blodstrømmen til morkaken... Hvis mor dør etter fødsel, er far primæromsorgsperson, og den barnet knytter seg til. Barnet kommer ikke i en splittet tilværelse med deltid mellom to foreldre og to hjem, en situasjon som nyfødte og babyer er for umodne til å forstå.
Gjest Gjest Skrevet 9. november 2009 #11 Skrevet 9. november 2009 Er det noe som krever liten hjerneaktivitet, så er det det å lese innleggene dine. Spørsmålet var rettet mot hva din kommentar hadde med hovedinnleggets spørsmål å gjøre. Du misforsto kanskje? Fritt tolket fra Kamikatze: Kamikatze sikter til at mange mødre ikke har tatt ansvar for å ha en bæredyktig privatøkonomi, og at det blir kutt i bidrag og stønader jo mer samvær/omsorg faren har, med de konsekvenser det kan få for mors vilje til å la far og barn ha tid sammen.
Gjest Gjest Skrevet 9. november 2009 #12 Skrevet 9. november 2009 Hvis mor dør feks før/ rett etter fødsel- hvordan i alle dager kan far da klare omsorgen for barnet??? Hvis mor jobber skift, og far må ordne alt på hjemmebane etter skole/ barnehageslutt.- Greier han det? Etter å ha lest her inne høres det ikke ut som far klarer noe som helst, men kansje det bare er etter ett samlivsbrudd?? Hvorfor skal ikke far klare omsorgen alene for en nyfød`? jeg tviler på at damer tror at far ikke klarer det. Mor gjeren uttaler noe slikt, og det pga hennes kontrollønske. Mange mødre jobber skift,og ser da ikke at far har det problemet med å ike klare oppgaven.
Gjest Gjest Skrevet 9. november 2009 #13 Skrevet 9. november 2009 Hvorfor skal ikke far klare omsorgen alene for en nyfød`? jeg tviler på at damer tror at far ikke klarer det. Mor gjeren uttaler noe slikt, og det pga hennes kontrollønske. Mange mødre jobber skift,og ser da ikke at far har det problemet med å ike klare oppgaven. Mange mødres erfaring er at far under samboerskapet ikke viser interesse for å ha omsorgsansvar for barnet, men i høyden leker litt med barnet og gjør enkelte omsorgsoppgaver sporadisk og eventuelt etter mors mas. I noen hjem er det en realitet at far ikke tenker over når barnet fikk mat eller ny bleie sist, at et er lurt å foreta seg noe når barnet gråter selv om en selv leser avisen mm. Hvis far overlater alt til mor når hun er tilstede, er det rimelig å lure på hvordan det språkløse barnet vil ha det hos far.
Timian Skrevet 10. november 2009 #14 Skrevet 10. november 2009 Mange mødres erfaring er at far under samboerskapet ikke viser interesse for å ha omsorgsansvar for barnet, men i høyden leker litt med barnet og gjør enkelte omsorgsoppgaver sporadisk og eventuelt etter mors mas. I noen hjem er det en realitet at far ikke tenker over når barnet fikk mat eller ny bleie sist, at et er lurt å foreta seg noe når barnet gråter selv om en selv leser avisen mm. Hvis far overlater alt til mor når hun er tilstede, er det rimelig å lure på hvordan det språkløse barnet vil ha det hos far. Det er faktisk også min erfaring, men det er jo fordi jeg som mor ordner alt og det er så greit for meg å gjøre det! Jeg tviler ikke et sekund på at min mann hadde klart seg på lik linje med meg dersom han var nødt til det! (Noe han også har bevist ved flere anledninger). Litt hjelp i starten er vel noe vi alle kan trenge, og det at fedre gjør ting på sin måte er noe mødre må lære seg å godta - da tror jeg nok færre hadde lurt på om fedrene kan klare seg på egenhånd!
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2009 #15 Skrevet 10. november 2009 Det er faktisk også min erfaring, men det er jo fordi jeg som mor ordner alt og det er så greit for meg å gjøre det! Jeg tviler ikke et sekund på at min mann hadde klart seg på lik linje med meg dersom han var nødt til det! (Noe han også har bevist ved flere anledninger). Litt hjelp i starten er vel noe vi alle kan trenge, og det at fedre gjør ting på sin måte er noe mødre må lære seg å godta - da tror jeg nok færre hadde lurt på om fedrene kan klare seg på egenhånd! De jeg refererer til, er dem som har opplevd at det er hverken initiativ eller hjelp å få på forespørsel til mannens kant til den nødvendige omsorgen for barnet. Hvis du jaget din mann fra stellebordet med formaninger om fargematching, skal jeg ikke si noe på det, men det er ufint å gå ut fra at fars unnlatenhet er mors feil som hovedregel, selv om det er en populær myte for tiden.
Gjest sjoko Skrevet 10. november 2009 #16 Skrevet 10. november 2009 Og da lurer jeg bare på en ting; hvorfor få barn med en mann når dere ikke vet om han er i stand å ta vare på de? Ikke kom og syt etterpå at han ikke gidder skifte bleie, det var jo deres valg å få unger med en slik mann.
Gjest minne Skrevet 10. november 2009 #17 Skrevet 10. november 2009 Og da lurer jeg bare på en ting; hvorfor få barn med en mann når dere ikke vet om han er i stand å ta vare på de? Ikke kom og syt etterpå at han ikke gidder skifte bleie, det var jo deres valg å få unger med en slik mann. Så sant så sant .
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå