Frustert! lei av samboers problemløsningsmetoder

[Gjest Gjest]

jeg klarer ikke å snakke med kjæresten min, som også er samboeren min. Det er ikke så mye som det han sier men måten han sier det på. Samtidig vektlegger han ting som blir helt fremmed for meg å skulle vektlegge. Stemmen hans skjærer i meg når han fremstiller sin sak. Han irriterer meg så jævlig at det er vanskelig for meg å kontrollere meg. Når han forteller hvordan han opplevde en uenighet, fremhever han min oppførsel i hans "hendelsesforløp". Det at han alltid tar utgangspunkt i meg går meg så sinnSYKT på nervene! Når han har oversett en sur kommentar fra meg, får jeg høre det flere ganger senere om at jeg må huske på hvor flink han har vært til å overse den. I sta så klarte jeg å åpne meg om noe jeg har hatt vanskelig for å uttrykke. Etter å endelig fått forklart det, så spørr han meg om hva jeg egentlig sliter med. herregud, hvor mange ganger må man fortelle noe og tankene våre om det, før det skal bli oppfattet?? Samtidig går det ikke an å få til en samtale om noe utenom de gangene vi er frustrert. da er alt bare fryd og gammen fra hans side. men så fort vi blir uenige om noe, skal probleme fra hele forholdet vårt opp og fram i lyset igjen, og ALT skal snakkes om. Og når jeg forteller hvordan jeg har det i forholdet, og svarer ærlig om hvordan jeg har det, så blir han såret, såret for alt jeg gjør. Hver gang vi krangler så er han kjapp med å få frem at han er såret.

Dette var rotete skrevet av meg ser jeg, men jeg er utrolig frustrert akkurat nå.. Vi er så utrolig forskjellige, at det er trist egentlig.

Han skal løse alle problemene vårres (problemene kommer opp under en uenighet, da er alle ting vi tidligere har vært uenige om relevent, selv om det var noe helt annet vi faktisk kranglet om)når vi blir uenige om èn ting. mens jeg kunne tenkt meg at vi var mer løsningsorientert for det vi er uenige om NÅ, i dette øyeblikket. Ikke de fra det som skjedde i sommer, eller de som hendte i hlst, eller forrige vår for den slags skyld. Kun denne ene som er nå. det blir for mye for meg å skulle svare for hva jeg gjorde for to måneder siden, samtidig som at jeg må svare for meg for hvordan jeg har det nå eller hvordan jeg taklet det. Jeg er så sliten og lei av kranglemåten hans, at jeg klikker bare han åpner stemmen med det toneleiet han bruker å ha under slike omstendigheter.

Og jeg jeg har prøvd kommunikasjon i et år nå. Altså vi snakker bra sånn generelt når vi snakker, men han unnlater å fortelle om ting, om hvordan han har det- selv om han går og bærer på tunge tanker om oss. han forteller det ikke før vi er uenige om noe. DA kommer det fram. Jeg er DRITTLEI

Npr jeg åpna meg i sta og fortalte han hvor vanskelig det var for meg å si noe om det jeg sa, etter at han pusha meg ble han bare stille, satt i sofaen ei stund også gikk han og la seg. Hvorfor i hele tatt skal han få meg til å si noe, for så å ikke si noe og gå fra rommet??

[Gjest Gjest]

Selvsentrert kar det der. Han blir nok ikke bedre heller.

[Gjest TS]

det som er så utrolig kjipt er at det er så mange praktiske problemer som en hindring for at jeg skal kunne se klart og tydelig for tiden - noe som gjør det vanskelig å bare gå i fra forholdet vårt nå. Samtidig er jeg bekymret for hvordan disharmonien oss i mellom påvirker oss. Men det hadde vært utrolig godt å få slippe å forholde meg til dette..

jeg skal gjennom en viss prosess som innebærer at jeg må utsette prosessen enda et halvår frem i tid om jeg gjør det slutt nå. Jeg har allerede utsatt den før, og nervene mine takler ikke enda en utsettelse. Samtidig påvirker den forestående prosessen både han og meg og forholdet vårt. Så i gode perioder tenker jeg at jeg ikke skal ta en beslutning om oss før vi har gått gjennom prosessen. For å se om samhandlingen oss i mellom endres etter at den spenningen og det presset den ventende presset gir oss o.l. er borte. Men problemet der igjen er at i slike stunder som vi er i nå, går meg på nervene.. og jeg vet ikke om jeg klarer eller gidder noe mer.

[Gjest Gjest]

Det er vanskelig å forstå hva det dreier seg om når du ikke går mer inn på det enn her. For eksempel sier du at han drar frem ting fra tidligere når dere er uenige om noe. Jeg kan forstå at han gjør det hvis du har et mønster i hvordan du opptrer på, og han vil få det frem. Det er slik at vi mennesker ofte styres i faste mønstre. Og når man selv ikke er i det samme mønsteret som den personen, blir man gjerne ganske irritert. Hvis du synes han er skikkelig ille, skjønner jeg ikke hvorfor du skal beholde han. Dersom jeg synes en gutt misforstår alt og vrir på ting, tenker jeg han ikke er smart nok for meg og ikke en jeg vil leve med.

[Snasen]

Ts:

Han hørtes riktig kjedeligog ille ut.

Selvsentrert er en ting, men han virker som en kverulant.

Innlegget er endret som ledd i rydding.

Phaedra,mod

Endret 8. november 2009 av Phaedra

[Sissan]

Er du tydelig? Bruker du like mange ord til ham som du gjør her nå? selv er jeg en "ordmisbruker" som drukner tanker og følelser og frustrasjon i ord. Spesielt når jeg er lei meg eller bekymret.

Jeg tror det gjør meg vanskelig å forstå. Spesielt for en som føler seg kritisert uten å klare helt å gripe saken. Kanskje har du det også slik?

Høres litt ut som du føler deg fastlåst i forholdet også, pga "prosessen". Da må du tenke på hva det gjør med deg. Er det godt å gå gjennom "prosessen" mens du er så frustrert som du er nå? Kan du åpne opp så du føler at du selv velger og styrer også det nærmeste året av livet ditt? Og kan du prøve å forstå hvorfor han reagerer som han gjør?

Og for ordens skyld - av det du skriver syns jeg ikke mannen din høres verken kjedelig, kverulerende, usmart eller selvsentrert ut. Han høres frustrert ut, og det gjør du også.

[Phaedra]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Phaedra, mod