Nøkkel til et lykkelig og sunt forhold

[Gjest Gjest_Glad_*]

Ja, hva er deres hemmelighet til et sunt forhold? Hva gjør dere for å opprettholde spenningen?

Ønsker svar fra dere som ikke bor sammen, men har vært sammen en stund. Men dere som har vært i et forhold lenge må gjerne svare også

[Tante]

Vi har vært sammen ett år og bor i henholdsvis Trondheim og Oslo. Det betyr at vi fra dag en av måtte pleie forholdet over telefonen, som igjen førte til at vi prater utrolig mye mer enn det gjennomsnittlige par. Vi hadde blitt utrolig god kjent med hverandres holdninger, meninger, moral, interresser, hobbyer, bakgrunn og historie, "likes&dislikes" osv mye fortere enn de fleste. Og i dag tar det ikke lange tida før vi hører om den andre ikke har det så bra eller har noe spennende å snakke om. Klisjéen er faktisk sann: det handler i hovedsak om kommunikasjon.

På den måten har vi også fått et veldig godt sexliv. Vi kan diskutere fantasier, ting vi ønsker oss, eller syns mangler, ting vi absoutt ikke liker og alt mulig, og når vi treffes benytter vi oss av alt vi har snakka om

For å opprettholde spenningen har vi en litt morsom greie. Jeg sendte ham en melding på facebook der jeg lata som jeg ikke kjente ham, men "synes han hadde fin profil, og kanskje vi kunne møtes". slik hadde vi vår første "blinde møte" noen måneder etter at vi har blitt sammen. Slik har vi gjort noen ganger og det blir faktisk veldig spennende. Et nytt forhold i forholdet, liksom. Kjenner faktisk at jeg tør å vise sider av meg jeg ikke gjør til vanlig, kler meg ekstra sexy og sminker meg annerledes og slikt.

Og så prøver vi å være flinke til å finne på morsomme ting, går på museum, kino og tur i parken og slikt

[MonicaR]

Vi har vært sammen i 1 1/2 år, men bor ikke sammen.

Det jeg mener er nøkkelen VÅR er at vi snakker om alt. Dette fører igjen til at man fort hører på stemme/ser på holdning om det er noe gale. Er en stor trygghet i å vite at han MERKER på meg at det er noe.

Så er det en annen viktig ting også: Å la motparten være som han er. Å godta små ting som man gjerne ikke ville ha gjort selv osv. La ham få være seg: Det er tross alt denne personen man forelsket seg i.

Ikke prøve å eie ham. Eller omvendt. La hverandre ha våre ting, venner og annet som man gjør UTEN partneren

Flørt og moro: Det går mye på SMS og opprettholde en spenning, en forventning om at noe skal skje senere på dagen. Også når vi snakker i telefon blir det flørting. Lekenhet og flørt er det mye av, noe som setter en ekstra piff på sexlivet.

Fysisk kontakt er det også mye av. Mange klemmer og susser "i forbifarten", sammen med "glad i deg" og endel "kosenavn" på hverandre. Dette styrker også følelsen av nærhet og tilhørighet.

Så kombinasjonen av disse tingene har gjort at vår nærhet, tiltrekning og samhørighet bare har vokst hele tiden, og det gjør det fremdeles.

[Gjest Gjest_Glad_*]

Ok. Er enig med begge at kommunilkasjon er nøkkelen! Ved å kommunisere bra kan man oppnå mye bra og man unngår misforsåelser og det å analsyere ting selv.

Eksen og jeg prøver igjen og jeg vil derfor unngå alt som gjør et forhold komplisert og gjøre alt som gjør det bra, sunt og spennede.

Dårlig kommunikasjon (selv om v snakket sammen mye) var nettopp det som var problemet og begge er instilt på å jobbe med dette. Vi ble sammen igjen på fredag og da pratet vi om litt forskjellig, vi snakket sammen lenge.

Jeg vil at vi skal være lykkelig. Jeg er den typen som gir mye i et forhold. Og vil at han også (ikke nødvendigvis det samme) gir tilbake.

Jeg tok initiativet og inviterte han til å være med på kino med barna i går, ha ble med og med glede. Det var kjempekoselig. Han skulle på familietreff på ettermiddagen, men ville komme til meg senere på kvelden. Han ble syk og måtte forlate festen og dermed kom heller ikke til meg. Jeg var dessuten for trøtt og sovnet relstivt tidlig selv.

Jeg er også den som overdriver og overanalyserer og klikker fort hvis det jeg forventer ikke skjer. For å ta det som eksempel: Fordi han ville gjerne komme til meg i går, men ble syk, men føler seg bedre (fortsatt ikke helt i toppform) idag, skulle jeg jo ønske at han sa at han ville komme til meg senere på kvelden hvis han føler seg bedre da. Vi er forresten nesten naboer. Begynner jeg å overdrive allerede? Eller er det naturlig? Jeg tenker å ringe han i kveld og høre med om han skal på jobb i morgen. Jeg vil invitere ham hjem til meg i morgen, men er redd at han sier at han må jobbe sent og sånt. Jeg vet ikke om jeg burde. Vi har jo blitt at jeg skulle vise hensyn til at han har en krevende jobb.

[Gjest Tiarra]

Hei!

Det er bare du som vet hve som kan fungere for deg. Du vet best hva som var galt forrige gang og derofor kan se fort om det samme problemet dukker opp igjen.

Jobb er viktig og noen jobber er mer krevende enn andre og det er bra at dere tar hensyn til det.

Jeg har selv gjort det slutt med kjæresten min TO ganger før, men ble sammen igjen. Sammen i en måned nå. Kommunikasjon er som de andre sier viktigst. På den måten forstår dere hverandres behov, respekterer det og avtaler hva som fungerer for dere og ikke. Det er det vi prøver her igården i hverfall. Vi bor ikke sammen, så vi snakker mye i telefon. Vi førlter på sms og forteller til hverandre ting vi vil gjøre, så vi kan glede oss til det

Lykke til!

[Gjest erfaren]

Kommunkajson, kommunikasjon og kommunikasjon!

Men jeg må si av erfaring at et forhold som gikk i stykker ikke varer i lengden på andre gangen heller.

[Snasen]

Kan snakke om alt, og har kosenavn på hverandre. Vi tiltaler aldi hverandre med navn. Kan med hånden på hjertet si at vi absolutt har et forhold som kan rangeres av de "beste".

[Gjest Gjest]

Kommunikasjon er viktig ja! Og det er ikke bare det å snakke om/si alt, men å vise at man forstår hverandre. Her om dagen var jeg litt irritert på samboern min for noe (prioriteringer rundt forbruk, ikke noen stor sak), men da jeg tok det opp og han svarte at han skjønte mine synspunkt løsnet det helt og jeg var ikke irritert lenger. Det ville selvsagt vært noe annet om det var større og mer problematiske forskjeller, men det har i hvert fall veldig mye å si

Jeg tror også det er en fordel å ha endel felles av interesser og/eller verdier, samtidig som det er spennende at man er noe forskjellige også, så man kan utfordre og utvikle hverandre liksom.

Også synes jeg det er viktig med ærlighet og at man kan stole på hverandre.

[Gjest LonelyAngel]

Det å holde spenningen oppe i et forhold er ikke alltid lett nei.

Jeg og kjæresten har vært sammen i underkant av 4 år. Vi er bare med hverandre i helgene, da vi går på skole i hver vår by.

Det som faktisk gjør at vår spenning holdes litt i livet, er hvis vi ikke prater så mye sammen i hverdagen og heller "sparer oss" med prating osv.. til helgen kommer slik at vi har mye å prate om.

(Det er ikke alltid like lett å ha lite kontakt da)

Ellers gjør vi skikkelig kjæreste ting når vi er sammen.

Går på resturant, går hånd i hånd, kysser masse, sier søte ting, har sex, osv Dette holder kjærligheten i livet

[krem]

Er samboer nå, så da er kanskje ikke jeg den rette til å svare... Men vi har en regel som kanskje mange kunne ha bruk for, vi tar ikke opp store, vanskelige "verdensproblemer" om kvelden, og etter tannpussen er det nesten ikke "lov" å snakke med hverandre, annet enn kosing Dette fungerer fantastisk for oss! En periode, før vi flyttet sammen, hadde jeg store problemer med å sove om kvelden, men etter at vi innførte ingen verdensproblemløsinger om kvelden, sover jeg mye bedre! det kan anbefales

Kommunikasjon er nok det aller viktigste i et forhold, og det å gi hverandre plass til å være seg selv! I kveld sitter vi i hvert vårt rom og holder på med hvert vårt, og det er kjempedeilig Gi partneren og deg selv tid til alene-tid, sett av en kveld av og til for deg selv, og gjør det du aller helst vil (for min del er det som regel ingenting )

[Gjest Gjest_ripsmedsukkerpå_*]

ikke henge seg opp i småting. tulle innimellom.. smile:) rose, og ikke forsvare seg selv for ofte og for voldsomt.

[Gjest Keitel]

11. lykkelige år til nå.

Det finnes ingen hemmelighet, ingen nøkkel, ikke for oss i alle fall.

Vi elsker hverandre, vi har det gøy sammen, vi kommuniserer godt... Helt basic ting med andre ord.

Vi gjør ingenting spesielt for å holde spenningen oppe, den bare er der. Ingen spesielle regler eller noe slikt. Vi bare lever.

Vi er tross alt to mennesker som utvikler oss hele tiden. Mennesker er ikke statiske, det er alltid noe nytt å utforske, noe nytt å finne i en mann eller en kvinne uansett hvor godt man innbiller seg at man kjenner vedkommende. Og det er en hel verden der ute man kan utforske sammen. Det finnes ingen grunner til å kjede seg.

Det funker sikkert ikke for alle, men det funker for oss.

[Gjest LilyPad]

Det å holde spenningen oppe i et forhold er ikke alltid lett nei.

Jeg og kjæresten har vært sammen i underkant av 4 år. Vi er bare med hverandre i helgene, da vi går på skole i hver vår by.

Det som faktisk gjør at vår spenning holdes litt i livet, er hvis vi ikke prater så mye sammen i hverdagen og heller "sparer oss" med prating osv.. til helgen kommer slik at vi har mye å prate om.

Men hva gjør dere når dere er flytter sammen igjen da?

Blir vanskelig å spare dere til helga da.