Jeg føler jeg gir for mye av meg selv..

[Gjest Gjest_anonym_*]

Jeg er i et forhold med en som er i militæret. Jeg har opplevd at han sviktet meg via mobilutroskap og jeg klarer ikke stole på han lenger. Det er snart et halvt år siden dette nå men jeg klarer ikke komme meg videre. Jeg er så innmari redd for å være naiv og tro at det ikke vil gjenta seg, men så skjer det igjen. Nå elsker han meg over alt på jord, men jeg føler at er sterkt preget av situasjonen han er i nå. Han har jo ingen der oppe i militæret..

Uansett.. Jeg føler meg ikke spesiell, jeg føler aldri at han setter virkelig pris på meg, han viser ikke andre folk at jeg er jenta hans og er stolt over meg, han tar meg bare for gitt.. Som feks på facebook, så skriver han bare at han gleder seg til å komme hjem til hjemmet sitt, og vips; maassee jenter skriver + "liker" statusen.. Akkurat som om han gjør det bare for å informere folk hjemme om at han er hjemme slik at de kan treffe han...

Jeg leser om alle disse forholdene hvor jenter føler seg som prinsessa hans, og hvor mye snilt og søtt de gjør for dem.. Jeg kan ikke akkurat si det samme om min.. Jeg vet han elsker meg, men jeg har en sterk følelse at han bare vil ha meg nå, og droppe meg etter militæret.. For meg er "en gang utro, alltid utro". Derfor ser jeg for meg fremtiden.. Og det gjør vondt at jeg ikke klarer å komme meg unna dette. Jeg trodde at man skulle bli lykkelig av å ha en kjæreste, men det er bare masse tvil, usikkerhet, deprisjon, angts og unødvendig avhengighet..

Jeg elsker han så sykt, og er redd for at jeg tar feil om jeg skulle dumpet han.. Men samtidig så er jeg så redd for hva fremtiden vil vise at jeg heller vil komme meg videre og droppe han nå så jeg slipper å kaste bort ett år av livet mitt.

Jeg syns dette er så vanskelig =( Hvorfor skal en som jeg elsker så høyt, også gjøre meg så sykt deprimert? Han vet hva han har,for jeg snakker ut om akkurat hva jeg føler, mens han bare holder sine inne. Han er i et forhold med åpne kort eller hva jeg skal kalle det.. Alltid på utkikk om det skulle dukke opp noe mer spennende og nytt..

Jeg er så lei meg.. Han vil jo at vi skal flytte sammen senere, men jeg føler bare at jeg kommer til å gjøre en feil. Jeg vet han kommer til å være uærlig og gå bak ryggen min. Magefølelsen min har alltid rett!

Noen som har følt det slik, eller er/vært i samme situasjon som meg?

[Minttu]

Kan ikke si jeg er i helt samme situasjon som deg, bare føler at jeg gir for mye oppmerksomhet, kjærlighet og ting.. Og jeg vet at det har vært noen msn-samtaler med ei drittkjerring og noen mld med ei anna drittkjerring, og de var litt for mye av det jeg ikke tillater, ikke direkte sex ting osv, men for mye flørtende tone og slikt.

Ene situasjonen har vi pratet om og den er helt klar, der var det kjerringa som var teit. Men andre har vi ikke direkte prata om, men nå har det gitt seg og jeg er så utrolig glad for det!

Uansett, jeg tror du trenger en

Lykke til, håper det går bra for deg! Kanskje du skal snakke med han om hvordan du føler det når det gjelder dette? Det er desverre lettere sagt enn gjort, men det er vel eneste måten

[Gjest Gjest]

For å si det slik, det hadde ikke gjort så jævla vondt om du ikke elsket ham så jævla høyt.. Stakkars deg, føler slik med deg. Har selv vært i et lignende forhold, svinet bare gikk bak ryggen min og var o'så perlevenn med eksn sin og de koste rundt når anledningen bød på det. Jeg var sååå dum at jeg holdt det gående i 2 år etter det, men hele den tiden var det en gnagende følelse til stede, jeg klarte ikke å stole på ham, klarte ikke å komme over det, jeg var anspent stressa og nervøs. Vi kranglet ofte på slutten, og han brukte å si "men herregud, kom over det da, det er jo to år siden, er faen ikke jeg som tar opp temaet, er DU!". Og det hadde han rett i, rett og slett fordi jeg aldri kom over det uansett hvor mye jeg prøvde. Jeg er glad vi er over nå, for noe mer tid der så hadde det knust meg totalt i depresjoner og død selvtillit.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Ja jeg syns dette er så vanskelig.. Jeg gir liksom så mye av meg selv. Jeg gir han masse kjærlighet, sender han søte meldinger, kjøper små søte gaver av og til, og gir han den oppmerksomheten som jeg selv hadde likt.

Jeg syns ikke jeg kan gjøre det slutt nå, for jeg har ikke noen "grunn" til det utenom at han gjør meg veldig ulykkelig til tider. Jeg må nesten bare prøve å stole på han, elske han som jeg gjør, og bare leve i nuet.. Den dagen hvor magefølelsen min nok en gang beviser at jeg hadde rett så er det helt slutt, og jeg får vel bare sitte å takke meg selv og tenke "ikke vær lei deg, dette visste du ville skje uansett"..

Er fælt å være i et forhold med en som er så kjekk og som alle liker. Alle vil ha en bit av han, og han deler mer enn gjerne.. Er ikke snakk om sjalusi her, men han vet hva han er og hvordan han ser ut så han sparer liksom ikke på kruttet..

Han sier at jeg er jenta han vil gifte seg med, få barn med osv, og jeg ønsker det samme for vi har et veldig bra forhold sånn sett med tanke på holdninger, verdier, interesser osv. MEN han får meg aldri til å føle meg trygg. Det er en konstant usikkerhet og det er jævlig. Og jeg er en av de få han "har" nå som han er i militæret.. Når han kommer hjem til sitt vanlige liv med en vennegjeng som bare har "pulings" i hodet som mål så vil han nok gå tilbake til seg selv.. Eller kanskje han modner og vokser og forstår at det ikke bare handler om å få pult flest mulig i løpet av livet..

[leirbål]

Du skriver at du gir så mye, og ikke får nok tilbake.

Jenter og gutter tenker ofte veldig forskjellig. Ei jente vil gjøre som du gjør: sende søte meldinger, små gaver ol. for å vise sin kjærlighet. Og håper på å få det samme tilbake.

Gutter gleder seg over alle disse fine gavene og tegnene på kjærlighet.

De forstår ikke at du ønsker det samme tilbake.

Jenter og damer pleier å gi masse til de som de er glade i. Og forventer at de skal få tilbake av den de er glad i.

Gutter og menn pleier å ta det vil ha av de som de er glade i, og forventer at den de er glad i skal ta det h*n vil ha.

Det er ikke mangel på kjærlighet, men fordi det er naturlig for dem.

Så jeg ville spurt ham om han ikke kunne sende minst en søt melding hver dag, og noe annet som du ønsker deg. (Vær veldig konkret. Nei, det er kanskje ikke like romantisk som hvis han gjør det av seg selv, men husk hvordan gutter tenker.

Når det gjelder det å ikke føle seg trygg, kan du ikke sette ned foten der da?

Fortell ham hva du trenger for å føle deg trygg.

Vil du at han skal skrive at han gleder seg til å komme hjem til deg, så be ham om det. Når det gjelder flørting med andre, spør om han ville likt om du flørtet masse med andre gutter.

Du skriver at det ikke er sjalusi, men det er det. Og sålenge han har strukket strikken lenger enn det er greit for deg, så er det lov å være sjalu.

Bare husk at du kan være det, uten å vise det hele tiden.

Fortell ham hva du trenger for å føle deg trygg og elsket. Hør på hva han sier, og ta det derifra.

[Gjest Purple Haze]

Dere er unge, langt vekk fra hverandre, og har hatt en noe humpete fortid. Ikke rart det blir usikkerhet.

Jeg er litt mindre diplomatisk enn leirbål over her, så jeg hadde ikke giddet fortsette dette forholdet, var jeg deg.

Gutten liker å være fri og flørte med andre. Det er ganske naturlig når man er ung, og kanskje i tvil om hva man vil med den kjæresten man har. Det betyr ikke at det er greit.

Du sier du blir deprimert av dette. Vil du virkelig være i et forhold som gjør deg deprimert?

Hadde jeg vært deg, hadde jeg satt hardt mot hardt med denne gutten. Enten satser han 100% på dere, eller så er det ingen vits.

Endret 8. november 2009 av Purple Haze

[Gjest Blondie65]

Må du ha en grunn for å gjøre det slutt? Den skjønte jeg ikke. Om du så gjør det slutt for at du skal lakke tånegler i kveld eller for at du ikke gidder mer ja så er det greit å gjøre det slutt når forholdet ødelegger deg.

Har dere diskutert felles regler som dere begge er enige om i dette forholdet - dvs. at forholdet er eksklusivt, grensen for flørt, hva dere forventer av den andre, etc - eller antar han en ting og du en annen og dermed går dette galt?

Sagt på en annen måte: hvis han ønsker å satse på deg så må han også respektere dine regler for utroskap og flørt - hva er ellers vitsen? Hvis han ønsker å være fri og frank en stund, men kunne tenke seg å satse på deg en gang i fremtiden ja da må han være villig til å slippe deg fri til å gjøre det samme slik at du kan finne ut om han virkelig er verdt bryet. Risikoen er selvsagt da for han at du går videre i livet med noen andre og at han mister deg. Er han villig til å ta den risikoen? Forstår han at det er det han risikerer allerede nå med sin manglende oppmerksomhet og sin holdning til flørt?

Du må sette en pris og en konsekvens på hans oppførsel slik at han forstår det, da kommer nok den endringen som skal til for å ta den riktige avgjørelsen vedrørende dette forholdets fremtid raskt på bordet.

Endret 8. november 2009 av Blondie65

[Tante]

Jeg var sammen med en. Kjøpte små gaver, satte meg på fanget hans og kosa, tok initiativ til sex, laga middag, vaska klær og hus og slik gikk det. Han satt foran pcen. Jeg elsket ham og han var den rette, så jeg bet tenna sammen. Til slutt sa han at han ikke elska meg mer. Da hadde jeg gitt hele meg til ham i ett år, strevd og slitt for å få litt oppmerksomhet og kjærtegn tilbake. Og det gjorde VONDT. Brukte lang tid på å komme meg, og det stikker enda litt og gjør meg usikker i mitt nåværende forhold, der han gir meg alt og faktisk får meg til å føle meg som en prinsesse.

1) utroskap SKRIKER at han ikke har de rette følelsene for deg, respekterer deg eller ønsker å være ekslusivt din

2) Du har lyst til å bli mer satt pris på i et forhold enn han gjør. Finn deg en som fortjener deg! For DU fortjener mye bedre enn å bare være "kjekk å ha"!!!

De andre jentene kan du ikke bruke som grunn til å slå opp, med mindre han gjør noe han ikke burde med dem. Men du har det IKKE bra og slik skal det IKKE være. Er det slik du vil ha det resten av livet? eller til du bryter sammen? Jeg tror du vet svaret selv jeg, stol på magen! Eller ta det fra meg: du vil ikke kaste bort tida på ham!