ignorert

[Gjest lille meg....]

hjelp, please!

Jeg har en kjæreste jeg er veldig veldig glad i. Han er utrolig snill. Men i det siste har han liksom ignorert meg, han er liksom mye "lenger" vekk enn før. Han innleder ikke så ofte samtaler osv. han har aldri snakket mye, og sånnsett er ikke det unormalt. Det er bare det at han, la oss si det sånn; ignorerer meg. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil virkelig beholde ham...

[Gjest MikeWaters]

hjelp, please!

Jeg har en kjæreste jeg er veldig veldig glad i. Han er utrolig snill. Men i det siste har han liksom ignorert meg, han er liksom mye "lenger" vekk enn før. Han innleder ikke så ofte samtaler osv. han har aldri snakket mye, og sånnsett er ikke det unormalt. Det er bare det at han, la oss si det sånn; ignorerer meg. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil virkelig beholde ham...

Veldig enkelt, spørre ham hvorfor han ignorerer deg?

[Gjest Gjest]

Trist å si det, men det er vel et tegn på at han distanserer seg fra deg.

Som Mike sier; du bør få han i tale, den eneste måten å finne ut av dette på er å prate sammen.

[Gjest brutal_mann]

Han vil ikke ha deg. Dump han, før han dumper deg.

[Gjest Gjest]

Han vil ikke ha deg. Dump han, før han dumper deg.

Herregud. Hva er så ille med å bli dumpet forresten? Handler det kun om å være den første? Og hindre såret stolthet? Latterlig. Og dessverre slik mange med med stolthet opptre Kommunisere kan de ikke.

Men jeg synes man bør ha litt is i magen jeg da. Ikke tro det verste med en gang.

[leirbål]

De fleste har perioder i et forhold hvor de trenger litt mere avstand.

Det er hverken unormalt eller et sikkert tegn på at noe er galt.

Og etter å ha vært sammen en stund blekner den intense forelskelsen litt, og det blir automatisk litt mindre av sånne ting.

Jeg tror ikke det er en grunn til å bekymre seg.

Du skriver at han aldri har vært en spesielt snakkesalig person. Da er det jo ikke rart at han snakker mindre i perioder.

Det som er lurt er å spørre ham rett ut om det er noe galt. Ikke klag over at han snakker mindre enn før, bare si at du har merket at han gjør det, og om noe er galt.

Sier han nei så la det være, og prøv å slappe av.

Å mase gir ham mindre lyst til å snakke.

Det er nok ikke noe galt.

[Gjest Purple Haze]

De fleste har perioder i et forhold hvor de trenger litt mere avstand.

Det er hverken unormalt eller et sikkert tegn på at noe er galt.

Og etter å ha vært sammen en stund blekner den intense forelskelsen litt, og det blir automatisk litt mindre av sånne ting.

Jeg tror ikke det er en grunn til å bekymre seg.

Du skriver at han aldri har vært en spesielt snakkesalig person. Da er det jo ikke rart at han snakker mindre i perioder.

Det som er lurt er å spørre ham rett ut om det er noe galt. Ikke klag over at han snakker mindre enn før, bare si at du har merket at han gjør det, og om noe er galt.

Sier han nei så la det være, og prøv å slappe av.

Å mase gir ham mindre lyst til å snakke.

Det er nok ikke noe galt.

Hvordan kan du si at det er nok ikke noe galt? Hvordan vet du det?

Du sier også at det ikke er noen grunn til å bekymre seg. Vel, jenta gjør allerede det, så da er det grunn til bekymring.

Du har velmente råd, leirbål. Men noen ganger er du i overkant naiv.

Mange unge menn er drittsekker, som bruker ignorering som metode for å avslutte et forhold når de er for feige til å gjøre det på en skikkelig måte.

[Gjest brutal_mann]

Herregud. Hva er så ille med å bli dumpet forresten? Handler det kun om å være den første? Og hindre såret stolthet? Latterlig. Og dessverre slik mange med med stolthet opptre Kommunisere kan de ikke.

Men jeg synes man bør ha litt is i magen jeg da. Ikke tro det verste med en gang.

det er ikke det at det er så ille. Men en slipper å kaste vekk livet på mennekser som reelt sett ikke vil ha en.

[leirbål]

Hvordan kan du si at det er nok ikke noe galt? Hvordan vet du det?

Du sier også at det ikke er noen grunn til å bekymre seg. Vel, jenta gjør allerede det, så da er det grunn til bekymring.

Du har velmente råd, leirbål. Men noen ganger er du i overkant naiv.

Mange unge menn er drittsekker, som bruker ignorering som metode for å avslutte et forhold når de er for feige til å gjøre det på en skikkelig måte.

Hvis du leser en gang til så skriver jeg tror. Jeg tror ikke det er noe galt. Det er ikke et sikkert tegn på problemer osv.

At jeg er naiv får stå for din regning. Ingen av de som kjenner meg kaller meg det. Men opptimist, og med vilje til å kjempe det er jeg.

Og hvis jeg skulle tatt alle bekymringene mine som tegn på at noe var alvorlig galt, hadde jeg ikke hatt det særlig bra. Av og til er en bekymring et tegn på at noe er galt. Av og til er det ikke noe galt.

Jeg har bekymret meg enormt over store ting, men når jeg spurte den det gjaldt så var det ingen grunn til bekymring.

Les grundigere hva jeg skriver, så ser du at jeg ikke er så veldig naiv.

[Gjest Gjest]

det er ikke det at det er så ille. Men en slipper å kaste vekk livet på mennekser som reelt sett ikke vil ha en.

Og dette har man da snakket om?

Skjønner meg ikke på folk som tar så lett på ting(forhold) og som bare stikker ved hver minste lille tvil. Må være skikkelig depressivt å ha en slik holdning. HUFF.

[Gjest Gjest]

Tusen Takk for alle svar! Jeg snakket med ham, endelig på en skikkelig måte, og fikk fortalt ham hva jeg følte. litt pinlig ble det jo, vi begge er ganske dårlige til å snakke om slikt. Men så fint det var når han endelig forsto hvordan jeg hadde det!

Så, nå kan vi kanskje hindre at noe slikt skjer igjen:D

[leirbål]

Så flott at det ordnet seg. Fortsett å snakke sammen, så forebygger dere mye tull.