Hvordan kan de som har tatt abort leve med seg selv?

[Gjest Gjest]

Hvordan overbeviser man seg selv om at abort er greit?

[Gjest Gjest]

Kan ikke svare for andre, men for meg var det sånn:

* jeg tror ikke et foster i tidlig stadium er en utviklet bevisst livsform, og ser ikke på det som menneskedrap å ta abort.

* jeg ønsket ikke å bli mor, og spesielt så jeg på meg selv som en skikkelig uegnet mor som ikke ville gjort et barn lykkelig.

For meg har det faktisk vært ganske lett å leve med i ettertid. Men dette blir jo veldig, veldig individuelt (pluss avhengig av hvilke holdninger/etikk/argumenter en kjenner til), og jeg ville aldri prøvd å overtale noen som ønsket å beholde barnet om det motsatte, samme hva omstendighetene var (evt kanskje dersom moren ruset seg sterkt gjennom svangerskapet, da det ofte påfører barnet store skader).

[Gjest Gjest]

Jeg er 34 år og har aldri tatt abort. Stolt er jeg av det men samtidig tenker jeg at det skulle bare mangle. Et liv er et liv og jeg syns det er forkastende,. som mener de måtte ta abort fordi...We all are ment to be.

Selv skulle jeg vært abort. Legen faktisk til mamma at jeg burde fjernes pga komplikasjoner og problemer.

Vi er faktisk LIV med SJEL. Jeg hadde aldri levd normalt etter å tatt et liv, med tabletter, kirurgi eller våpen.

Jeg må tilføye at jeg er ateist.

[Gjest Gjest]

Jeg er 34 år og har aldri tatt abort. Stolt er jeg av det men samtidig tenker jeg at det skulle bare mangle. Et liv er et liv og jeg syns det er forkastende,. som mener de måtte ta abort fordi...We all are ment to be.

Selv skulle jeg vært abort. Legen faktisk til mamma at jeg burde fjernes pga komplikasjoner og problemer.

Vi er faktisk LIV med SJEL. Jeg hadde aldri levd normalt etter å tatt et liv, med tabletter, kirurgi eller våpen.

Jeg må tilføye at jeg er ateist.

Det må være sykt å tenke på at du selv kanskje aldri hadde blitt født om legen hadde fått viljen sin. Merker jeg ble veldig glad på dine vegne nå.

[momo]

Jeg har selv tatt abort og hadde ikke hatt noe problem med å ta det igjen.

For meg så er det ikke ett liv så tidlig. Men det er min mening.

Jeg tok abort da jeg var ung, jeg ville ikke blitt en god mor da, faren til barnet var ikke god i det hele tatt og truet med masse han var godtroende til å gjøre og. Jeg tok p-pillen til samme tid hver eneste kveld, men ble gravid fordet. Så følte jeg gjorde mitt for å ikke bli gravid.

Kan legge til att jeg ble gravid igjen på p-pillen noen år senere og, jeg ønsket fortsatt ikke barn og det passet ikke helt, men jeg var blitt mer voksen og jeg hadde en samboer jeg hadde det bra med, derfor valgte jeg å få barnet. Følte det ikke var store nok grunner til å ta abort da. For mener jo ikke abort skal være en lett løsning.

Men blir jeg gravid nå, så tar jeg abort. Jeg er enslig mor til 2 barn, og sist svangerskap var jeg sengeliggende hele svangerskapet og 1 året etterpå. Så ett nytt svangerskap er ikke aktuelt. Men jeg bruker spiral som prevansjon, for tiden kondom og. Så gjør jo mitt for å ikke havne i den situasjonen.

[Gjest Gjest]

Hei

Tusen takk. Jeg er så takknemmelig for livet og en gang kom i en situasjon der jeg vurderte studier framfor barn. Jeg valgte barn. Og det barnet er 13 år den dag i dag. Kunne aldri i livet levd uten henne. Vi har gode tider og vi tuller og tøyser.

Takk skal du ha.

Om legene hadde fått viljen så ville jeg aldri vært her. Min mor er per dags dato død, men hun fortalte meg masse om komplikasjonene hun hadde med meg. Jeg ble foressten født en mnd for tidlig.

Det må være sykt å tenke på at du selv kanskje aldri hadde blitt født om legen hadde fått viljen sin. Merker jeg ble veldig glad på dine vegne nå.

[Gjest Purple Haze]

Jeg skulle også vært abortert bort. Min mor fikk røde hunder under svangerskapet, og legen satte opp abort uten å i det hele tatt spørre hva mamma mente (husk at dette er over 40 år siden). Da dagen for abort kom, blånektet mamma. Hun hadde kjent liv allerede, og attpå til ventet i 12 år på et barn til, så dermed ble det ingen abort.

Selv kunne jeg nok aldri fått meg til å ta abort. Men jeg vil understreke at jeg ikke dømmer noen som gjør det. For dem er det riktig, og et vanskelig valg å ta.

[Gjest Gjest]

Jeg er så glad for at jeg ikke har dine forstyrrende holdninger.

Har selv 3 barn, der et av barna var resultat av utroskap.

Her er vi, en perfekt familie

Jeg har selv tatt abort og hadde ikke hatt noe problem med å ta det

[Gjest Gjest]

Jeg skulle også vært abortert bort. Min mor fikk røde hunder under svangerskapet, og legen satte opp abort uten å i det hele tatt spørre hva mamma mente (husk at dette er over 40 år siden).

Sette opp abort uten å spørre? DET er i hvert fall sykt å høre... godt man ikke har slike tilstander lenger.

[Gjest Gjest]

Hvordan overbeviser man seg selv om at abort er greit?

For å prøve å svare på dette på en seriøs måte (jeg er ganske sikker på at denne tråden vil utarte som alle aborttråder), så tror jeg man overbeviser seg selv om det, fordi konsekvensene for en selv ellers blir for store. Jeg tror også at den dagen man enten finner opp den perfekte prevensjon, eller at fostre kan reddes ut av mors liv fra unnfangelsen av, så kommer man til å tenke med forferdelse på dagens abortpraksis.

[Elisabeth82]

Jeg er så glad for at jeg ikke har dine forstyrrende holdninger.

Har selv 3 barn, der et av barna var resultat av utroskap.

Noen vil vel kanskje si at du også har forstyrrende holdninger som valgte å være utro? Lett å dømme andre, ikke sant? Tror folk har nok med å feie for sin egen dør

Må legge til at abort for meg er 100% forkastelig. Et foster er et liv for meg, å si til seg noe annet er kun for å rettferdiggjøre noe som ikke er annet enn gale handlinger. Det mener jeg om abort. Vil man ikke ha et barn må det være bedre å adoptere det bort. Da slipper man ansvaret man ikke vil ha. Eller er man så egoistisk at man ikke ønsker å gi spiren sin en sjanse til et liv? Man velger da ikke bare for seg selv ved å ta abort? De som innbiller seg det tror jeg må ha en veldig skakkjørt tenkemåte.

[Tante]

Hvordan overbeviser man seg selv om at abort er greit?

Jeg har ikke gjort det, men kjenner et par. Jeg mener det er noen ting som gjør abort til et enklere valg.

I forhold til barnet er det: Hvis man vet at barnet ikke vil få et godt liv, enten pga. sin egen helse eller mors, eller hvis foreldrene rett og slett ikke er i stand til å ta seg av barnet.

Man kan ikke alltid bare tenke på barnet selv heller: Hvis mors liv står i fare dersom hun bærer frem barnet. Hvis barnet er resultat av overgrep tror jeg det må være vondt å leve med å vite at man er en konstant påminnelse om dette.

Det er alltid minst to hovedhensyn å ved abort: barnet og mor (og så må man selvfølgelig tenke på faren og andre nært involverte). Og det er viktig at alle skal ha det best mulig under svangerskap og etter fødsel. Jeg tror desverre det i mange tilfelle er rett med abort fordi livet til mor ville blitt usigelig vanskelig med et barn. Kjenner bl.a. ei som ble gravid da hun var 13 fordi hun ble presset av kjæresten til å ha sex, hun tok abort og idag har hun det helt fint med seg selv, har to barn som hun selv ønsket seg og er lykkelig med mannen sin.

Når det er sagt: Abort skal ikke tas lett på, det er ingen enkel utvei, og en virkelig tung psykisk påkjenning såvel som fysisk, men i noen situasjoner er det nok det beste for alle parter. Selv om jeg virkelig skulle ønske at verden ikke var slik.

[Gjest Gjest]

Selv om jeg virkelig skulle ønske at verden ikke var slik.

Verden er, for de fleste friske mennesker i Norge, ganske så bra.

Norske unge og voksne er nå slik at prevensjon slurves med over en lav sko. I mor & barn-undersøkelsen var hver 4. fullførte graviditet uplanlagt. Noen av dem er sikkert med prevensjon, men et fåtall. Aborttallene ligger oppunder 16 000, de fleste av dem uten prevensjon.

Norske kvinner tar abort fordi kjæresten "ikke føler seg klar" og truer med å bryte forholdet. Eller fordi de ikke er sammen med faren, og vil prioritere sin drøm om å få et barn i et forhold. Og fordi de er studenter.

For ikke lenge siden var det en her som tok abort fordi hennes lege-samboer ville vente litt, og truet med å bryte forholdet hvis hun fikk barnet. Og hun tok fram at de bodde i leid hus, ikke eid.

Jeg har til og med sett en som tok abort fordi leiligheten de bodde i var akkurat stor nok til at barna de hadde hadde hvert sitt rom, og hun mente at hvis de fikk en til måtte de flytte.

Det finnes unntak, men de fleste av oss får det ikke usigelig vanskelig om vi får en baby. Vi er bare ikke villige til å tåle at noe blir vanskelig i en periode i det hele tatt.

Neida, jeg snakker ikke om barn, rusmisbrukere som ikke har tro på avrusning, psykisk syke, fysisk syke, voldtatte osv. Men om oss vanlige menn og kvinner i myndig alder som tar lett på prevensjon og bare fjerner de påbegynte livene. Og svarer alle kritiske spørsmål med at det er påkjenning som ingen skal gjøre vanskeligere ved å ikke være forståelsesfulle overfor.

For all del, jeg er glad for at de som har tatt abort, greier å komme seg videre og ikke føle sorg og skyld. Og føler med dem som føler det. Men det er ikke noe å være stolt av som samfunn, at vi lager så mange uønskede graviditeter, når vi har så gode muligheter til å unnfange kun når vi vil, og så gode faktiske muligheter til å ta imot de som dukker opp.

[Elisabeth82]

Verden er, for de fleste friske mennesker i Norge, ganske så bra.

Norske unge og voksne er nå slik at prevensjon slurves med over en lav sko. I mor & barn-undersøkelsen var hver 4. fullførte graviditet uplanlagt. Noen av dem er sikkert med prevensjon, men et fåtall. Aborttallene ligger oppunder 16 000, de fleste av dem uten prevensjon.

Norske kvinner tar abort fordi kjæresten "ikke føler seg klar" og truer med å bryte forholdet. Eller fordi de ikke er sammen med faren, og vil prioritere sin drøm om å få et barn i et forhold. Og fordi de er studenter.

For ikke lenge siden var det en her som tok abort fordi hennes lege-samboer ville vente litt, og truet med å bryte forholdet hvis hun fikk barnet. Og hun tok fram at de bodde i leid hus, ikke eid.

Jeg har til og med sett en som tok abort fordi leiligheten de bodde i var akkurat stor nok til at barna de hadde hadde hvert sitt rom, og hun mente at hvis de fikk en til måtte de flytte.

Det finnes unntak, men de fleste av oss får det ikke usigelig vanskelig om vi får en baby. Vi er bare ikke villige til å tåle at noe blir vanskelig i en periode i det hele tatt.

Neida, jeg snakker ikke om barn, rusmisbrukere som ikke har tro på avrusning, psykisk syke, fysisk syke, voldtatte osv. Men om oss vanlige menn og kvinner i myndig alder som tar lett på prevensjon og bare fjerner de påbegynte livene. Og svarer alle kritiske spørsmål med at det er påkjenning som ingen skal gjøre vanskeligere ved å ikke være forståelsesfulle overfor.

For all del, jeg er glad for at de som har tatt abort, greier å komme seg videre og ikke føle sorg og skyld. Og føler med dem som føler det. Men det er ikke noe å være stolt av som samfunn, at vi lager så mange uønskede graviditeter, når vi har så gode muligheter til å unnfange kun når vi vil, og så gode faktiske muligheter til å ta imot de som dukker opp.

Perfekt sagt!

[Gjest Gjest]

Hvordan overbeviser man seg selv om at abort er greit?

Du syns ikke spørsmålet er litt søkt da? "hvordan kan de som tar abort,leve med seg selv".

Hva skal de gjøre da? ta livet av seg?

Kansje det blir feil for deg å ta abort,kansje det var det rette for meg,der og da.

Du kjenner ikke min historie,du vet ikke årsaken.

Kansje sette deg litt inn i historien for abortsaken i Norge?

Vi skal væåre glad for at loven ble forandret. Kansje les litt om hvordan det var for kvinner før loven kom.

[Gjest Gjest]

Hvordan kan de som har tatt abort leve med seg selv?

Alternativet til å leve med seg selv, er faktisk å ta livet sitt, så de fleste velger å leve med handlingen, for noen går det lett, og for noen er abortvalget en belastning de tenker på hver dag.

De abortene som er tatt, er det lite å gjøre med, så jeg skjønner ikke poenget med å henvende seg til de mødrene som ugjenkallelig støtte bort fosteret.

[Tante]

For all del, jeg er glad for at de som har tatt abort, greier å komme seg videre og ikke føle sorg og skyld. Og føler med dem som føler det. Men det er ikke noe å være stolt av som samfunn, at vi lager så mange uønskede graviditeter, når vi har så gode muligheter til å unnfange kun når vi vil, og så gode faktiske muligheter til å ta imot de som dukker opp.

Ja, det var vel noe av det jeg mente med at verden skulle vært annerledes.

[zuperduper]

Hvordan overbeviser man seg selv om at abort er greit?

Det vet jeg ikke, men jeg har tro på at alle klarer å velge for seg selv!

Jeg har også tro på at utsagn som "hvordan kan de som har tatt abort leve med seg selv" ikke hører hjemme i dagens Norge.

[Gjest Gjest]

Hvordan overbeviser man seg selv om at abort er greit?

Overbeviste meg ikke, men var sikker. Ergo klarer jeg også leve et godt liv med meg selv og de barna jeg hadde. Men hadde jeg gjennomført et svangerskap til hadde det ikke blitt noe av det.

Så nei jeg tenker kun på aborten når jeg leser slike tråder som dette. Og det har jeg gjort siden jeg tok aborten.

Angrer ikke et sekund. For meg var det spiren til et liv, men ikke et liv.

[Gjest MooCow]

Hvis man vet at det er det rette valget saa burde det gaa greit aa komme over det. Det gjorde det for meg. Har ikke angret en dag, og laerte ogsaa at aa hoppe av i svingen er ingen god form for prevensjon. Man laerer da av sine feil.