Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #1 Skrevet 7. november 2009 Hvordan føles det å vite at man har ødelagt et annet menneskes liv og familie ved å lure et annet menneske inn i utroskap? Hvordan føles det å vite at den andre parten har mistet alt? Hvordan vil man at den andre skal oppføre seg overfor sin egen familie etter å ha vært utro med en? Er man selv helt uten skyld? Bryr man seg i det hele tatt....
Gjest Badabing Skrevet 7. november 2009 #2 Skrevet 7. november 2009 Man lurer vel sjelden andre med på utroskap. Det trengs to med på leken.. Men jeg kan ikke forstå at noen vil være en part av noe sånt jeg heller..
Olive Skrevet 7. november 2009 #3 Skrevet 7. november 2009 Bitter eller? Det er ikke så veldig pent gjort å involvere seg med noen som allerede er i et forhold, men jeg nekter å gå med på at den parten som er utro blir lurt med på morroa. Det er den som er i et forhold som har et ansvar ovenfor den man har forpliktet seg til.
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #4 Skrevet 7. november 2009 Bitter eller? Det er ikke så veldig pent gjort å involvere seg med noen som allerede er i et forhold, men jeg nekter å gå med på at den parten som er utro blir lurt med på morroa. Det er den som er i et forhold som har et ansvar ovenfor den man har forpliktet seg til. Hvis det er snakk om to forhold da? Den ene tar ansvar etterpå og forteller det. Og mister alt. Mens den andre som tok initiativet lever i sus og du og har ikke fortalt noe..
Olive Skrevet 7. november 2009 #5 Skrevet 7. november 2009 Hvis det er snakk om to forhold da? Den ene tar ansvar etterpå og forteller det. Og mister alt. Mens den andre som tok initiativet lever i sus og du og har ikke fortalt noe.. Jeg mener fortsatt at hver og en har ansvar for seg og sitt. Så om to stykker som i utgangspunktet allerede er i forhold innleder et forhold og en av de velger å ikke si det til sin partner så er det deres sak. Trenger ikke bety at vedkommende lever i sus og dus. Jeg er på ingen måte for utroskap, men mener at det er nødt til å være flere nyanser. Selv om noen har tatt initiativ så har fremdeles den andre vært med på leken.
Karabista Skrevet 7. november 2009 #6 Skrevet 7. november 2009 Man er to i et utroskap, den ene som mistet alt kan i det minste vite at han gjorde det rette. Den andre som "lever i sus og dus" lever da med et løgn. Jeg ville helst ha vært den som mistet alt, det er tøft og vondt, men i det minste har jeg gjort det rette og man må ta tiden til hjelp. Den som lever med et løgn har det neppe bra i lengden og for løgnen blir større jo lengre man lever med det. Du bør ikke fortelle det, det bør vedkommende gjøre selv.
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #7 Skrevet 7. november 2009 Jeg mener fortsatt at hver og en har ansvar for seg og sitt. Så om to stykker som i utgangspunktet allerede er i forhold innleder et forhold og en av de velger å ikke si det til sin partner så er det deres sak. Trenger ikke bety at vedkommende lever i sus og dus. Jeg er på ingen måte for utroskap, men mener at det er nødt til å være flere nyanser. Selv om noen har tatt initiativ så har fremdeles den andre vært med på leken. Jeg lurte mer på hvordan det føles at den andre person har opptrådt rettskaffent med de følger det har fått.
Cata Skrevet 7. november 2009 #8 Skrevet 7. november 2009 Kan man lure noen inn i utroskap? De fleste går vel inn i den situasjonen selv. (Og ja, jeg har vært utsatt for noen som "bare gikk", men bærer ikke nag til "den andre kvinnen" i det hele tatt. Mannen som gikk synes jeg imidlertid oppførte seg mildest talt dårlig.)
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #9 Skrevet 7. november 2009 Man er to i et utroskap, den ene som mistet alt kan i det minste vite at han gjorde det rette. Den andre som "lever i sus og dus" lever da med et løgn. Jeg ville helst ha vært den som mistet alt, det er tøft og vondt, men i det minste har jeg gjort det rette og man må ta tiden til hjelp. Den som lever med et løgn har det neppe bra i lengden og for løgnen blir større jo lengre man lever med det. Du bør ikke fortelle det, det bør vedkommende gjøre selv. Ja, det er utrolig flott å være så tøff...fy faen ass. Her står jeg med rak rygg - tappet for alt. Ensom og forlatt. Utrolig hyggelig. Tror jeg flytter ut i ødemarken. Hvor mange år tror du det tar? Snart kan jeg nemlig ikke få barn engang.
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #10 Skrevet 7. november 2009 Ja, det er utrolig flott å være så tøff...fy faen ass. Her står jeg med rak rygg - tappet for alt. Ensom og forlatt. Utrolig hyggelig. Tror jeg flytter ut i ødemarken. Hvor mange år tror du det tar? Snart kan jeg nemlig ikke få barn engang. Så, så - det er fullt forståelig at du har det vanskelig, men det vil ikke gavne deg om du skal hevne deg. Jeg forstår også reaksjonen ovenfor den du siterer, men prøv å tenke på at vedkommende garantert ikke har vært i situasjonen og derfor ikke vet hva h*n snakker om.
Karabista Skrevet 7. november 2009 #11 Skrevet 7. november 2009 (endret) Virker sikkert som en klisje å si at tiden vil hjelpe. Men det er sant. Uansett er det du som gjorde noe dumt og det må du leve med. Ikke en god situasjon for den som ble lurt heller er det vel???? du har i det minste gjort opp for deg.Klarer ikke helt å syntes synd på deg, men det er en annen sak.. For du gikk ikke akkurat inn i det bevisstløst?? Edit tydeligvis for usammenhengende Endret 7. november 2009 av Karabista
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #12 Skrevet 7. november 2009 hehe, nåvel du har nok rett i at jeg ikke har vært den som er utro, men har vært den som levde i løgnen utført av min eks. Det var et slag i trynet å vite alle de årene som jeg delte ham med flere. Det beste var om han hadde hatt baller til å si det selv. Jeg hatet han inderlig i flere år etterpå og mistet barnet mitt også av påkjenningen.Min venninne mistet alt, hun var utro og gjorde noe dumt. Ingen kan lures til utroskap, men hun slet lenge etterpå med å ha mistet alt, akkurat der og da føles det jævelig, man sliter og alt er dritt. Virker sikkert som en klisje å si at tiden vil hjelpe. Men det er sant. Uansett er det du som gjorde noe dumt og det må du leve med. Ikke en god situasjon for den som ble lurt heller er det vel???? Jøss, for et merkelig svar. Skal vanskelig gjøres å skrive noe som er mindre sammenhengende enn dette.
Gjest Bianca26 Skrevet 7. november 2009 #13 Skrevet 7. november 2009 Hvordan føles det å vite at man har ødelagt et annet menneskes liv og familie ved å lure et annet menneske inn i utroskap? Hvordan føles det å vite at den andre parten har mistet alt? Hvordan vil man at den andre skal oppføre seg overfor sin egen familie etter å ha vært utro med en? Er man selv helt uten skyld? Bryr man seg i det hele tatt.... reagerte litt på den med å lure noen inn i utroskap. å være utro er vel et valg en person tar selv, og kan jo hende den personen vedkommende var utro med ble lurt også da. kanskje den ene parten trodde vedkommende var singel. men selvfølgelig om personen var med på det i viten og vile om at den andre personen var i et forhold, er det selvsagt dårlig gjort, men denne vedkommende kan ikke påta seg all skyld alene
Suzy Skrevet 7. november 2009 #14 Skrevet 7. november 2009 Hvordan føles det å vite at man har ødelagt et annet menneskes liv og familie ved å lure et annet menneske inn i utroskap? Hvordan føles det å vite at den andre parten har mistet alt? Hvordan vil man at den andre skal oppføre seg overfor sin egen familie etter å ha vært utro med en? Er man selv helt uten skyld? Bryr man seg i det hele tatt.... Åh kom igjen da... Lurt inn i utroskap - ble vedkommende pult i bevisstløs tilstand eller?
waco Skrevet 7. november 2009 #15 Skrevet 7. november 2009 Det er jo en kjennsgjerning at menn som har dame fra før blir oppfattet som mer attraktive blant andre kvinner.
Gjest Bianca26 Skrevet 7. november 2009 #16 Skrevet 7. november 2009 Det er jo en kjennsgjerning at menn som har dame fra før blir oppfattet som mer attraktive blant andre kvinner. å? for meg er det omvendt. menn i forhold er turnoff, spesielt om de er gifte. da holder jeg meg milelangt unna
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #17 Skrevet 7. november 2009 Ja, det er utrolig flott å være så tøff...fy faen ass. Her står jeg med rak rygg - tappet for alt. Ensom og forlatt. Utrolig hyggelig. Tror jeg flytter ut i ødemarken. Hvor mange år tror du det tar? Snart kan jeg nemlig ikke få barn engang. altså, for å være skikkelig slem og slå deg tilbake på jorda. det burde du tenkt på før du var utro. hvis du var utro var du vel ikke i det rette forholdet uansett, du hadde ikke det rette engasjementet eller innstillingen. antar du ikke hadde vært utro om det forholdet du hadde var det du ville være i resten av livet. lett for deg å si etter at du har mistet det at du ville vært i det resten av livet om du hadde fått sjansen igjen, men det var neppe det du tenkte da du var utro.
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #18 Skrevet 7. november 2009 Hvordan føles det å vite at man har ødelagt et annet menneskes liv og familie ved å lure et annet menneske inn i utroskap? Hvordan føles det å vite at den andre parten har mistet alt? Hvordan vil man at den andre skal oppføre seg overfor sin egen familie etter å ha vært utro med en? Er man selv helt uten skyld? Bryr man seg i det hele tatt.... Hvis ikke din partner velger å være hos deg, og være deg trofast, så er han ikke din, han er bare sin egen og prioriterer sine umiddelbare seksuelle tiltrekning eller forelskelser over deg. I alle forhold legger man sin trygghet og sårbarhet i den andres hender, og han/hun kan beskytte den, eller gå til andre. Det er partner som har tatt fra deg alt. Om han var skjødesløs, egoistisk eller egentlig på vei ut av forholdet uansett, vet ikke jeg. Kanskje du vet. Men jeg vet at trofasthet er noe annet enn mangel på villige damer. Trofasthet er et valg og en prioritering. Som din partner har ansvaret for selv.
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #19 Skrevet 7. november 2009 altså, for å være skikkelig slem og slå deg tilbake på jorda. det burde du tenkt på før du var utro. hvis du var utro var du vel ikke i det rette forholdet uansett, du hadde ikke det rette engasjementet eller innstillingen. antar du ikke hadde vært utro om det forholdet du hadde var det du ville være i resten av livet. lett for deg å si etter at du har mistet det at du ville vært i det resten av livet om du hadde fått sjansen igjen, men det var neppe det du tenkte da du var utro. Det sa også han som tok initiativet. Nå er han plutselig i det "lykkelige" forholdet. Det var jeg som ba han gå tilbake til sin kone og familie. Nei, jeg ville neppe vært utro om jeg hadde hatt et godt forhold. Likevel var det spikeren på kista...
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #20 Skrevet 7. november 2009 Ja, det er utrolig flott å være så tøff...fy faen ass. Her står jeg med rak rygg - tappet for alt. Ensom og forlatt. Utrolig hyggelig. Tror jeg flytter ut i ødemarken. Hvor mange år tror du det tar? Snart kan jeg nemlig ikke få barn engang. Det er jo leit, men du har ikke rett til å få barn av ham. Hvis en mann ikke vil ha deg som moren til barna sine, så er det jo en selvfølge at han går. Hvis han ville ha deg nok, ville han ikke gått til en annen, eller gamblet på at du ikke ville finne det ut. Han ville ikke ha deg nok til å prioritere det høyest. Da burde han heller ikke latt deg tro at han ville det, slik at du nå føler deg lurt. Kanskje han ikke kjente følelsene sine godt selv. Men man blir ikke lurt til å være utro.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå