Noen tanker fra meg

[Gjest Gjest]

Jeg har selv 4 barn,jeg og far gikk fra hverandre for noen få år siden, og da far fant seg en kjæreste som han var lykkelig med, var jeg bare glad på hans vegne. Selvsagt har det ikke vært helt problemfritt og knirkefritt med fars nye kjæreste og meg, men vi har aldri kranglet eller hatt store uenigheter. Stemor elsker barna og hun tar dem ofte med på hennes hobbyer som feks ridning i stallen der hun har egen hest, eller hun reiser ut og spiser is med dem alene hvis far er på jobb eller opptatt. Jeg takker henne opp og ned i mente for den rollemodellen hun er for mine barn, og de er utrolig glad i henne de også. Jeg har aldri sagt et vondt ord om stemor, og barna har aldri sagt stygge ting om henne de heller. I blant raporterer de hjem at stemor og far har kranglet eller at stemningen er amper, da trår jeg forsiktig i dørene. Jeg føler at mine barn er de heldigste i verden som har 3 personer som er så ufattelig glad i dem og gir dem alt positivt de trenger og fortjener. Mine barn får trippelt opp av kjærlighet, kunnskap og alt annet de trenger i sin ferd mot voksenlivet.

Men det er ikke alle barn som er så heldige. Jeg leser her ofte om stemødre og biomødre som krasjer i tottene på hverandre, det er faktisk ikke til å stikke under en stol at det ofte er biomødre som skaper trøbbel og problemer, og når stemor forsøker å forsvare seg så blir det sett som at hun er urimelig og kranglete, hun som "egentlig ikke har noe hun skulle sagt i forhold til barna". Jeg har hele veien sagt til mine barn at de SKAL respektere fars nye samboer uansett hvordan de ser på det, jeg har sagt at de aldri skal ytre henne et vondt ord eller på noen måte vise at hun ikke er godtatt og at de skal gi henne sjans til å bli kjent med henne. Jeg har heller aldri sagt et ord til barna om det når vi har vært uenige eller ikke helt på bølgelengde om ting. Mine barn har aldri vært budbringere av stygge ord og meninger.

Det gjør meg vondt, veldig vondt å høre om familier som bare IKKE klarer å samarbeide og krangler så fillene ryker mens de glemmer de det egentlig handler om, våre kjære barn hvis behov helt blir glemt i alt oppstyret.

[angelou]

Heldige er barna dine

[Gjest Purple Haze]

Veldig enig med deg i alt du skriver. Det er flott når nye familiekonstellasjoner fungerer slik som hos dere, og det er veldig trist når det er mye konflikter som barna blir en del av.

Samtidig kan jeg skjønne at en del mødre syns det er vanskelig når det kommer en ny kvinne inn i fars liv, som skal være en stor del av hennes barns liv. Det kan føles som en trussel, og det er mange følelser i sving.

Jeg er både mor og stemor, og kan derfor se saken fra begge sider. Selv har jeg aldri hatt noe forhold til min eks`nye kone, etter som hun klart har gitt uttrykk for at hun ikke ønsker det (aner ikke hvorfor).

Men jeg har aldri sagt et vondt ord om henne til mine barn.

Mor til mine "stebarn" reagerte med å få piggene ut og prøvde å få ungene til å få et negativt syn på meg helt i starten av vårt forhold.

Heligvis har det roet seg noe, så jeg håper at det går seg til etter hvert.

Håper at hun kan se at jeg ønsker det beste for barna hennes, uten at min intensjon er å ta hennes plass. Det ønsker jeg jo overhodet ikke, men jeg ønsker å være en positiv voksenperson for barna.

Det er jeg også, det vet jeg. Men for henne har det vært vanskelig, nettopp fordi hun nok følte at jeg ble en slags konkurrent. Noe som ikke er tilfelle i det hele tatt. Jeg er mamma til mine barn, og blir aldri det til noen andre.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Jeg har selv 4 barn,jeg og far gikk fra hverandre for noen få år siden, og da far fant seg en kjæreste som han var lykkelig med, var jeg bare glad på hans vegne. Selvsagt har det ikke vært helt problemfritt og knirkefritt med fars nye kjæreste og meg, men vi har aldri kranglet eller hatt store uenigheter. Stemor elsker barna og hun tar dem ofte med på hennes hobbyer som feks ridning i stallen der hun har egen hest, eller hun reiser ut og spiser is med dem alene hvis far er på jobb eller opptatt. Jeg takker henne opp og ned i mente for den rollemodellen hun er for mine barn, og de er utrolig glad i henne de også. Jeg har aldri sagt et vondt ord om stemor, og barna har aldri sagt stygge ting om henne de heller. I blant raporterer de hjem at stemor og far har kranglet eller at stemningen er amper, da trår jeg forsiktig i dørene. Jeg føler at mine barn er de heldigste i verden som har 3 personer som er så ufattelig glad i dem og gir dem alt positivt de trenger og fortjener. Mine barn får trippelt opp av kjærlighet, kunnskap og alt annet de trenger i sin ferd mot voksenlivet.

Men det er ikke alle barn som er så heldige. Jeg leser her ofte om stemødre og biomødre som krasjer i tottene på hverandre, det er faktisk ikke til å stikke under en stol at det ofte er biomødre som skaper trøbbel og problemer, og når stemor forsøker å forsvare seg så blir det sett som at hun er urimelig og kranglete, hun som "egentlig ikke har noe hun skulle sagt i forhold til barna". Jeg har hele veien sagt til mine barn at de SKAL respektere fars nye samboer uansett hvordan de ser på det, jeg har sagt at de aldri skal ytre henne et vondt ord eller på noen måte vise at hun ikke er godtatt og at de skal gi henne sjans til å bli kjent med henne. Jeg har heller aldri sagt et ord til barna om det når vi har vært uenige eller ikke helt på bølgelengde om ting. Mine barn har aldri vært budbringere av stygge ord og meninger.

Det gjør meg vondt, veldig vondt å høre om familier som bare IKKE klarer å samarbeide og krangler så fillene ryker mens de glemmer de det egentlig handler om, våre kjære barn hvis behov helt blir glemt i alt oppstyret.

Ja, heldige barn har du, og en heldig stemor

[Gjest Gjest]

Ja, heldige barn har du, og en heldig stemor

Så enig så enig

[Gjest Gjest]

Så koselig lesning. :rødme:

[Gjest Gjest]

Jeg har selv 4 barn,jeg og far gikk fra hverandre for noen få år siden, og da far fant seg en kjæreste som han var lykkelig med, var jeg bare glad på hans vegne. Selvsagt har det ikke vært helt problemfritt og knirkefritt med fars nye kjæreste og meg, men vi har aldri kranglet eller hatt store uenigheter. Stemor elsker barna og hun tar dem ofte med på hennes hobbyer som feks ridning i stallen der hun har egen hest, eller hun reiser ut og spiser is med dem alene hvis far er på jobb eller opptatt. Jeg takker henne opp og ned i mente for den rollemodellen hun er for mine barn, og de er utrolig glad i henne de også. Jeg har aldri sagt et vondt ord om stemor, og barna har aldri sagt stygge ting om henne de heller. I blant raporterer de hjem at stemor og far har kranglet eller at stemningen er amper, da trår jeg forsiktig i dørene. Jeg føler at mine barn er de heldigste i verden som har 3 personer som er så ufattelig glad i dem og gir dem alt positivt de trenger og fortjener. Mine barn får trippelt opp av kjærlighet, kunnskap og alt annet de trenger i sin ferd mot voksenlivet.

Men det er ikke alle barn som er så heldige. Jeg leser her ofte om stemødre og biomødre som krasjer i tottene på hverandre, det er faktisk ikke til å stikke under en stol at det ofte er biomødre som skaper trøbbel og problemer, og når stemor forsøker å forsvare seg så blir det sett som at hun er urimelig og kranglete, hun som "egentlig ikke har noe hun skulle sagt i forhold til barna". Jeg har hele veien sagt til mine barn at de SKAL respektere fars nye samboer uansett hvordan de ser på det, jeg har sagt at de aldri skal ytre henne et vondt ord eller på noen måte vise at hun ikke er godtatt og at de skal gi henne sjans til å bli kjent med henne. Jeg har heller aldri sagt et ord til barna om det når vi har vært uenige eller ikke helt på bølgelengde om ting. Mine barn har aldri vært budbringere av stygge ord og meninger.

Det gjør meg vondt, veldig vondt å høre om familier som bare IKKE klarer å samarbeide og krangler så fillene ryker mens de glemmer de det egentlig handler om, våre kjære barn hvis behov helt blir glemt i alt oppstyret.

Jeg er enig i mye av det du skriver, men blir som alltid litt provosert av noe det du skriver, som jeg har uthevet. Det er nok sant ofte, men like ofte (tror jeg) er det andre veien også. Det kan man bl.a. også se av en del som skriver i desse stemorstrådene. De eier ikke forståelse og tar ikke hensyn til noenting. For en del er mor bare et onde, som dessverre har delt mye nært med mannen deres tidligere, og en del har store problemer med å svelge dette.

Og; selv om dere hadde et "lykkelig" samlivsbrudd og har klart å komme dere videre begge to, så er det ikke slik for alle. Mange har en helt annen historie enn dere har hatt, som kanskje gjør det tyngre å akseptere at det er kommet en ny part inn i "familien". Det bør man ikke glemme når man gjør seg slike tanker som du har gjort her.