for ung?..

[Gjest ¤Humlen¤]

Hei alle sammen!!

Jeg har nettopp lest i gjennom en del innlegg her og det er en ting jeg gjerne vil ha deres mening om.. Jeg er 22 og kjæresten min er 25. Selv føler jeg at jeg er veldig ung, men har vært gjennom et 3 års langt forhold for kort tid siden, så jeg føler jeg har litt(..) erfarenhet. Kjæresten min og jeg har et veldig bra forhold og vi snakker om å flytte sammen nærmeste framtid. Om et halvt år ca. Og kjære dere jeg vil så gjerne at dette skal holde..at det skal bli oss to..! det ser virkelig kjempe bra ut og jeg kan ikke tenke på noe som kan sette en stopper for oss, bortsett at vi er så unge...

Jeg vet det høres rart ut ( jeg er veldig rar..) at jeg kan tenke på det når vi har det så bra og at jeg må fokusere på de riktige tingene osv., men jeg føler at alle som holder sammen møtte hverandre når de var typisk 26, 27..

Er det noen som kan komme med motargumenter mot dette? at et forhold fint overlever den første delen av voksenlivet?..For jeg vil så gjerne vokse sammen med han og få et liv med han i fremtiden også. Jeg tenker ikke bare på tilfelle...at nå har vi det bra så for vi se..? Ingen av oss er sånn, men jeg er så redd for at det er jeg som har en desperat lengten etter å bli voksen på ordentlig!? Burde jeg slappe av og bare nyte tiden som ung og gal? Men jeg vil ikke for jeg har vært nok gal og ute på byen og med venner og full og alt det der!

Ok! Synes dere at det går ann å møte mannen sitt liv i en alder av 21? Jeg vet nemlig at dette ikke kan skylles bort av egne tanker som fullstendig frihet til jeg er 29. Men jeg føler at det er det omverden forventer seg av meg.. Karriere kvinnen som ikke lot noenting stanse henne.. hjelp

[Gjest Liten]

Synes ikke du er rar jeg, og tankene dine er veldig naturlige. Utfordringen deres er at dere etablerer dere sammen i en periode av livet hvor mye skjer og mange valg skal tas - noe som naturlig nok forandrer dere både som par og som mennesker. Men samtidig har dere muligheten til å ta disse valgene sammen. Hvis de valgene dere tar gjør at dere er på vei i hver deres retning, så er sannsynligheten stor for at dere går hver til deres etter noen år. Men dere kan også velge å gå i samme retning, å bygge et fundament sammen. Da tror jeg slettes ikke at alderen skal være noen negativ faktor, kanksje tvert om.

Jeg tror at hemmligheten i et godt samliv er å bygge et fundament sammen, men samtidig også ha rom for seg selv og ikke minst å være generøse mot hverandre. "If you love somebody set them free". Og hvis det dere har sammen er godt, så flyr en ikke bort uansett hvor fri en er. Det trenger nemlig ikke å være en motsetning mellom det å være i et forhold og det å ha frihet.

Lykke til

[Gjest Vega]

Du er jo over tjue - og jeg kjenner folk som har vært sammen siden de var femten, to par faktisk. I dag er det ene paret (hun) 37, det andre paret over femti.

Jeg kjenner også par som har flyttet sammen etter at de var 25, 26, 30 - og det ble brudd etter noen år.

Så alder ikke så mye å bry seg med, så lenge du vet at han er den rette. Dere skal jo ikke benke dere framfor tven i tosomhet selv om dere stifter bo - fortsatt kan dere gå på byen, og ha det gøy. (det gjør man jo selv om man er femti i dag...)

Alder er ikke så vesentlig, så lenge følelsene er der.

[Gjest ¤Humlen¤]

Så søte dere er som svarte så rask, og som leste mitt innlegg!! Det er bare så deilig å høre noen andre si høyt dine egne tanker..,skjønner..? Ja, det kan noen ganger være vanskelig å ta stanpunkt til alt sammen på engang..skole jobb kjæreste, og alt mulig rart! Men jeg er så glad for å ha møtt han at det er liksom bare små rusk i den store gryta.. Og takk for at du minte meg på at vi fortsatt kan gjøre disse ungdomstingene..ut og feste og være sosiale og alt det der selv om man blir to!! Det er bare det at jeg har hørt så veldig mange skrekkhistorier om at man kjeder hverandre tilslutt! Og jeg vil ikke kjede min elskede.. Men det kommer heller ikke til å skje! ihvertfall ikke som hovedmoment i vårt forhold! tusen takk for hyggelige svar. klem nybegynner meg