Brødre som sloss

[Gjest kjæresten]

Hei, kjæresten min som lå over til meg i natt kom hit i går med en liten blåveis. Det er storebroren som har slått han, og dette er ikke første gang det har vært ampert mellom disse to. Han har vist alltid vært dominerende overfor han, og de har alltid vært noen kranglefanter, men de siste årene har de også begynt å slåss fysisk.

Storebroren til kjæresten min takler dårlig at hans lillebror er blitt lengere og antageligvis sterkere enn han også, og jeg tror hele problemet ligger i at storebroren ikke tåler at kjæresten min (han lillebror) er blitt voksen og er i stand til å trosse hans autoritet.

Når jeg er på besøk til kjæresten min havner de to ofte i krangler. Sist uke nektet han å gå ut av datarommet da jeg og kjæresten skulle ha litt alenetid sammen. Jeg sa vi kunne gå på et annet rom, siden han var der først, men kjæresten min insisterte på at vi skulle være der og at han kunne dra ut. Det endte i kjeftbruk og krangel og det hadde sansynligvis endt i slåsskamp hvis ikke kompissene til storebroren hadde holdt han tilbake og roet han ned. En annen dag kranglet de om hvem som skulle få ta bilen og det endte med småknuffing i ti minutter til storebroren ga seg.

Nå har det altså toppet seg med blåveisen til kjæresten, og jeg begynner å bli beskymret for hvordan dette skal utarte seg. Nå vet jeg at de er i stand til å skade hverandre hardt også. Jeg har lyst til å ta opp problemet med storebroren hans, men jeg er redd han også. Han er en ganske arrogant person som ikke ønsker å diskutere med "fremmede". Har vært sammen med typen i over ett år, og møtt broren hans ganske ofte, men han har aldri vært interessert i å snakke med meg. Har aldri sett han smile heller så aner ikke hvordan jeg skal gå fram.

Hvordan skal jeg klare å ordne opp i dette?

[Gjest Lunis]

Jeg har to yngre brødre selv, vi kaller dem 1 og 2 hvorav nr 2 er aller yngst. Jeg krangla en del med nr 1 før og det ble også fysiske slosskamper av det, han er desverre fortsatt et jævla rasshøl men vi slår ikke hverandre lengre. Nr 2 derimot er snill som et lam, men da han ble ca 16 år begynte han på boksing og har siden hatt trening som hovedsyssel ved siden av skole/millitæret. Han er blitt en diger hulk nå og selv om jeg er 5 år eldre enn ham, legger han meg i bakken på to sekunder om han vil. I begynnelsen syns jeg dette var litt merkelig å forholde seg til, fordi jeg hadde alltid gjort litt narr av ham som barn. (Han var tykk og hadde jentesveis ) Men istedetfor å føle det som en trussel på min integritet tok jeg det til meg og begynte å trene jeg også. Så det har vært et fantastisk motiveringstilskudd.

Jeg tror ikke de krangler fordi storebror føler seg truet i forhold til alder eller noe slikt. Jeg tror det går mye dypere enn som så. Og det er forsåvidt veldig lite du kan gjøre. Det virker på meg som om han storebroren gir fullstendig faen i deg, og for å være ærlig tror jeg han kan være litt misunnelig. Er han singel? Jeg tipper han syns det er kjipt at lillebror har dame og ikke han. Måten du beskriver ham på får meg til å tenke på Ebenezer Scrooge. Er gretten og bitter type, jeg har vært litt sånn selv og det er ikke noe kult. Det er brødrene som blir nødt til å ordne opp dem imellom og det er ikke sikkert de er like ivrige på det. Det handler om modning og det kan ta en stund før de blir vant til hverandre igjen...en ting er jo når de er barn, men når man blir voksne får man et helt annet tankesett ofte og forholder seg til hverandre på en ny måte. Kanskje storebror har tenkt at han skal være "størst" og "best" alltid også ble han tatt litt på senga. Det kan være en kald dusj det tar en stund å godta. En annen ting er når storebror oppfatter lillebror som en irriterende liten drittunge som ikke har noen rettigheter pga. hans "enevelde". Jeg var litt sånn mot mine brødre og oppførte meg som en tosk iblant fordi jeg tenkte at siden jeg var størst, kunne jeg gjøre som jeg vil - hvis de prøver å prate til meg hører jeg ikke.

Du sa ikke noe om hvor gamle dem er og de har jo en del å si. Men at de driver å slår hverandre er ikke bra såklart. Mulig foreldre må til, men det er ikke uvanlig at brødre krangler litt. Om det går så langt at de prøver å nesten drepe hverandre derimot er det noe veldig galt. Prøv å prat med foreldrene kanskje, sammen med kjærsten din. Du må høre med han om han vil dette først såklart. Det er veldig viktig at du ikke går bak ryggen hans. Dette er nemlig ikke egentlig ditt ansvar. Hvis du er bekymret, bør du ta det opp med han først og så foreslå at dere prater med foreldrene hans.

Og prøv å vis litt forståelse for Storebror. Han har det sikkert ikke særlig kult og vil kanskje ikke snakke til deg fordi han egentlig liker deg ganske godt. Også er du kjæresten til lillebroren hans og da blir det liksom helt feil av han å ha en god tone med deg, siden lillebror er en liten dritt. Skjønner du?

[Gjest Gjest]

Ikke bland deg oppi. Prøv heller å få kjæresten din til å forstå at han ikke taper ved å bakke ut. Den som slår først har tapt. Okke som.

Jeg kjenner et brødrepar på 55 og 42. De kan den dag i dag ryke på hverandre på tørre nevene. Men om noen blander seg så er de plutselig BRØDRE, og så får den/de andre juling istedet! Folk har jo lært seg dette oppigjennom årene da. Så med mindre det går på stumpene løs får de lov å denge hverandre i fred.

Ikke mine brødre gudsjelov!

[leirbål]

Godt svar Lunis.