Tro - en privatsak?

[Salamandra]

Det er en ting som forundrer meg veldig i forhold til dette med tro; dette behovet for at alle andre også skal tro det samme som en selv?

Jeg er ingen ateist. Jeg har gjort meg opp noen tanker om åndelige spørsmål som meningen med livet, moral og anstendighet, veien til lykke, liv etter døden og denslags men for meg er dette en veldig personlig greie, jeg har virkelig ikke noe behov for å "utøve" denne troen sammen med tusenvis av andre, ei eller å påberope meg sannheten?

Jeg innser at det som er sant for meg ikke nødvendigvis passer for andre og har intet behov for at alle skal være enige med meg i de konklusjonene jeg har tatt.

Dette har jeg tenkt mye på; å tilhøre kristendommen, hinduismen, islam eller noen av de andre religionene innebærer jo at man mer eller mindre ukritisk adopterer andres tankegods og teorier, hvorfor har ikke flere ikke-ateister et behov for å tenke selv og gjøre seg opp sine egne meninger om hvordan ting henger sammen?

Hvis det finnes en slags Gud med en form for Master-plan med det hele, hvorfor har hun utstyrt meg med en resonnerende hjerne hvis det ikke var meningen at jeg skulle bruke den til disse viktige spørsmålene?

Og igjen; hva er poenget med at alle skal mene det samme, tro det samme og utføre de samme ritualene - blir troen noe sannere eller riktigere av den grunn?

Endret 6. november 2009 av Salamandra

[Gjest Gjest]

Det er en ting som forundrer meg veldig i forhold til dette med tro; dette behovet for at alle andre også skal tro det samme som en selv?

Jeg er ingen ateist. Jeg har gjort meg opp noen tanker om åndelige spørsmål som meningen med livet, moral og anstendighet, veien til lykke, liv etter døden og denslags men for meg er dette en veldig personlig greie, jeg har virkelig ikke noe behov for å "utøve" denne troen sammen med tusenvis av andre, ei eller å påberope meg sannheten?

Jeg innser at det som er sant for meg ikke nødvendigvis passer for andre og har intet behov for at alle skal være enige med meg i de konklusjonene jeg har tatt.

Dette har jeg tenkt mye på; å tilhøre kristendommen, hinduismen, islam eller noen av de andre religionene innebærer jo at man mer eller mindre ukritisk adopterer andres tankegods og teorier, hvorfor har ikke flere ikke-ateister et behov for å tenke selv og gjøre seg opp sine egne meninger om hvordan ting henger sammen?

Hvis det finnes en slags Gud med en form for Master-plan med det hele, hvorfor har hun utstyrt meg med en resonnerende hjerne hvis det ikke var meningen at jeg skulle bruke den til disse viktige spørsmålene?

Og igjen; hva er poenget med at alle skal mene det samme, tro det samme og utføre de samme ritualene - blir troen noe sannere eller riktigere av den grunn?

Du må gjerne starte en religion der alle kan mene det de selv synes best om. Den religion som er mest vanlig i Norge er imidlertid å tro på Bibelen. Og den boken sier klart at at det er "en Herre, en tro og en dåp og en Gud."(Efeserne 4: 5 og 6)

Den sier også at de kristne "må være fast forent i samme sinn, samme tro og samme mening, og det må ikke herske splittelse blant dere".( 1. Korinterbrev 1:10)

Og da får du jo vurdere selv om det er greit å tro hva man vil, eller om ihvertfall Bibelen sier noe heeelt annet.

[Gjest Gjest]

Hva i alle dager er det som får deg til å tro at kristne, hinduer, muslimer, osv, " mer eller mindre ukritisk adopterer andres tankegods og teorier, hvorfor har ikke flere ikke-ateister et behov for å tenke selv og gjøre seg opp sine egne meninger om hvordan ting henger sammen?"?

Om du leser litt her på forumet, så ser du klart og tydelig at mange religiøse faktisk stiller mange spørsmål om religionen sin, og slett ikke ukritisk godtar alt som står i f.eks. bibelen.

Er "å tenke selv" det samme som å ikke tro på det samme som noen andre? Er det helt umulig at man ved å tenke selv faktisk resonnerer seg frem til at man faktisk tror på den og den guden, og at man faktisk vil følge bibelen/koranen/whatnot?

Jeg er ateist. Det er det mange andre som er også. Betyr det at jeg ikke har tenkt selv, siden det å tro at det ikke finnes guder ikke er en tanke oppfunnet av meg selv?

[Gjest Gjest]

Det er en ting som forundrer meg veldig i forhold til dette med tro; dette behovet for at alle andre også skal tro det samme som en selv?

Jeg er ingen ateist. Jeg har gjort meg opp noen tanker om åndelige spørsmål som meningen med livet, moral og anstendighet, veien til lykke, liv etter døden og denslags men for meg er dette en veldig personlig greie, jeg har virkelig ikke noe behov for å "utøve" denne troen sammen med tusenvis av andre, ei eller å påberope meg sannheten?

Jeg innser at det som er sant for meg ikke nødvendigvis passer for andre og har intet behov for at alle skal være enige med meg i de konklusjonene jeg har tatt.

Dette har jeg tenkt mye på; å tilhøre kristendommen, hinduismen, islam eller noen av de andre religionene innebærer jo at man mer eller mindre ukritisk adopterer andres tankegods og teorier, hvorfor har ikke flere ikke-ateister et behov for å tenke selv og gjøre seg opp sine egne meninger om hvordan ting henger sammen?

Hvis det finnes en slags Gud med en form for Master-plan med det hele, hvorfor har hun utstyrt meg med en resonnerende hjerne hvis det ikke var meningen at jeg skulle bruke den til disse viktige spørsmålene?

Og igjen; hva er poenget med at alle skal mene det samme, tro det samme og utføre de samme ritualene - blir troen noe sannere eller riktigere av den grunn?

[Gjest Gjest]

Hva i alle dager er det som får deg til å tro at kristne, hinduer, muslimer, osv, " mer eller mindre ukritisk adopterer andres tankegods og teorier, hvorfor har ikke flere ikke-ateister et behov for å tenke selv og gjøre seg opp sine egne meninger om hvordan ting henger sammen?"?

Om du leser litt her på forumet, så ser du klart og tydelig at mange religiøse faktisk stiller mange spørsmål om religionen sin, og slett ikke ukritisk godtar alt som står i f.eks. bibelen.

Er "å tenke selv" det samme som å ikke tro på det samme som noen andre? Er det helt umulig at man ved å tenke selv faktisk resonnerer seg frem til at man faktisk tror på den og den guden, og at man faktisk vil følge bibelen/koranen/whatnot?

Jeg er ateist. Det er det mange andre som er også. Betyr det at jeg ikke har tenkt selv, siden det å tro at det ikke finnes guder ikke er en tanke oppfunnet av meg selv?

JA! Flere spørsmål da..

[Gjest Bianca26]

jeg svarer direkte på overskriften og sier at en tro absolutt er en privatsak og jeg er imot at noen som tilhører en tro skal påstå hardnakket at det bare er de som har rett og at alle andre kommer til helvete (det er det alle religioner tenker om sin egen religion selv om det ofte pakkes fint inn i finere ord. Jeg har fått høre av wn kristen som syntes synd på ikke troende fordi vi ikke kommer til himmelen og at de ønsker å være her å "hjelpe" oss når dommedagen kommer)

La folk tro hva de vil, enten de er muslimer, kristne, hinduer, buddhister, ateister. men ikke prakk deres tro eller ikke-tro på andre. Det er forskjell på å tro noe og vite noe. etter min erfaring er det alt for mange troende eller ikke troende som sier at de VET at ing er sånn og sånn istedet for å si at de TROR

[Salamandra]

Hva i alle dager er det som får deg til å tro at kristne, hinduer, muslimer, osv, " mer eller mindre ukritisk adopterer andres tankegods og teorier, hvorfor har ikke flere ikke-ateister et behov for å tenke selv og gjøre seg opp sine egne meninger om hvordan ting henger sammen?"?

Om du leser litt her på forumet, så ser du klart og tydelig at mange religiøse faktisk stiller mange spørsmål om religionen sin, og slett ikke ukritisk godtar alt som står i f.eks. bibelen.

Er "å tenke selv" det samme som å ikke tro på det samme som noen andre? Er det helt umulig at man ved å tenke selv faktisk resonnerer seg frem til at man faktisk tror på den og den guden, og at man faktisk vil følge bibelen/koranen/whatnot?

Jeg er ateist. Det er det mange andre som er også. Betyr det at jeg ikke har tenkt selv, siden det å tro at det ikke finnes guder ikke er en tanke oppfunnet av meg selv?

Såså, ro deg ned..!

Å tilhøre en religion innebærer faktisk at man tar andres tankegods for "god fisk" i større og mindre grad - noen er slavisk opptatt av å følge tekster til punkt og prikke, andre lemper og tilpasser religionen litt ettersom det det passer men felles er at de tar utgangspunkt i en oppfatning eller idé noen andre har skrevet ned i forkant.

Nei, ateister har resonnert seg frem til at det ikke finnes en Gud og bekjenner seg ikke til noen spesiell religion,det blir noe annet enn å adoptere andres tankegods. Som ateist kan man fortsatt gjøre seg opp sine egne tanker om rett og galt, moral/umoral, liv etter døden osv. så det blir ikke det sammen.

Selv om en del ateister (kanskje særlig her inne) misjonerer sine overbevisninger med like stor intensitet som de mest fanatiske religiøse pleier likevel de fleste å være ganske åpne for at andre tenker annerledes enn dem selv.

Men selv ateister har behov for å alliere seg med "trosfeller", som f.eks i Human-Etisk forbund

[Gjest Gjest]

Såså, ro deg ned..!

Å tilhøre en religion innebærer faktisk at man tar andres tankegods for "god fisk" i større og mindre grad - noen er slavisk opptatt av å følge tekster til punkt og prikke, andre lemper og tilpasser religionen litt ettersom det det passer men felles er at de tar utgangspunkt i en oppfatning eller idé noen andre har skrevet ned i forkant.

Nei, ateister har resonnert seg frem til at det ikke finnes en Gud og bekjenner seg ikke til noen spesiell religion,det blir noe annet enn å adoptere andres tankegods. Som ateist kan man fortsatt gjøre seg opp sine egne tanker om rett og galt, moral/umoral, liv etter døden osv. så det blir ikke det sammen.

Selv om en del ateister (kanskje særlig her inne) misjonerer sine overbevisninger med like stor intensitet som de mest fanatiske religiøse pleier likevel de fleste å være ganske åpne for at andre tenker annerledes enn dem selv.

Men selv ateister har behov for å alliere seg med "trosfeller", som f.eks i Human-Etisk forbund

Og troende kan ha ressonert seg frem til at det finnes en Gud, på akkurat samme måte son en ateist har ressonert seg frem til at det IKKE finnes en Gud. Som kristen kan man fortsatt gjøre seg opp sine egne tanker om rett og galt, moral/umoral, liv etter døden osv. Det er IKKE slik at alle kristne blindt tar alt som står i Bibelen som Sannheten, ordrett og fanatisk. Noen kristne tror at jorden ble skapt på 7 dager, akkurat som det står i Bibelen. Andre kristne tror på evolusjonsteorien. Noen krisne mener homofili er synd. Andre kristne mener homofili IKKE er synd. Ifølge Bibelen skal kvinner tie i forsamlinger. Likevel finnes det kvinnelige prester og til og med biskoper i Den norske kirke.

Ja, de kristne tar utgangspunkt i en idé noen har skrevet ned. Men det er på akkurat samme måte som at du tar utgangspunkt i en idé om at det ikke finnes en gud. Det er null forskjell der. Du har ikke funnet opp konseptet om en gudløs verden, på samme måte som en kristen ikke har funnet opp gud.

[Cata]

Men selv ateister har behov for å alliere seg med "trosfeller", som f.eks i Human-Etisk forbund

Det der har mange ganger gitt opphav til en viss undring hos meg. Uten å ha noe dypere kjennskap til humanetikere så forekommer det meg av og til at de er så utpreget "ikkereligiøse" at det nærmer seg religiøst...

Og troende kan ha ressonert seg frem til at det finnes en Gud, på akkurat samme måte son en ateist har ressonert seg frem til at det IKKE finnes en Gud.

Det er helt greit, men hvorfor i allverden MÅ de for enhver pris prakke det på oss andre? (Rett skal være rett, det gjelder slett ikke alle troende). Det er muligens en prisverdig tanke at man skal redde oss ikke fullt så troende fra skjærsilden, men ærlig talt tror jeg ikke de mest "misjonerende" bryr seg så veldig mye om meg - der mer opptatt av å få uttrykt sitt budskap enn at mottakeren faktisk skal respondere på det.

Så for å svare på det opprinnelige spørsmålet: tro er åpenbart ikke en privatsak og kan aldri bli det siden flere av de større religionene har nedfelt i "regelverket" at man skal ut og omvende andre, men jammen skulle jeg ønske det kunne være slik at alle fikk ha sin tro i fred.

[Salamandra]

Og troende kan ha ressonert seg frem til at det finnes en Gud, på akkurat samme måte son en ateist har ressonert seg frem til at det IKKE finnes en Gud. Som kristen kan man fortsatt gjøre seg opp sine egne tanker om rett og galt, moral/umoral, liv etter døden osv. Det er IKKE slik at alle kristne blindt tar alt som står i Bibelen som Sannheten, ordrett og fanatisk. Noen kristne tror at jorden ble skapt på 7 dager, akkurat som det står i Bibelen. Andre kristne tror på evolusjonsteorien. Noen krisne mener homofili er synd. Andre kristne mener homofili IKKE er synd. Ifølge Bibelen skal kvinner tie i forsamlinger. Likevel finnes det kvinnelige prester og til og med biskoper i Den norske kirke.

Ja, de kristne tar utgangspunkt i en idé noen har skrevet ned. Men det er på akkurat samme måte som at du tar utgangspunkt i en idé om at det ikke finnes en gud. Det er null forskjell der. Du har ikke funnet opp konseptet om en gudløs verden, på samme måte som en kristen ikke har funnet opp gud.

Du hopper over (eller misforstår) selve premisset for mitt spørsmål - la meg forsøke å forklare:

Å "shoppe rundt" etter en religion som passer, eller det mer vanlige - bekjenne seg til den religionen som er mest utbredt der man tilfeldigvis ble født - er ikke det samme som å resonnere seg frem til egne svar på hvorfor vi er her, veien til lykke og en del andre fundamentale spørsmål. Jeg er klar over at mange religiøse tolker tekstene på ulike måter(eller det mer vanlige - innfinner seg etter andres tolkninger), men de har allikevel i ulik grad akseptert andres tankegods som en sannhet og føler seg tydeligvis mest komfortable med å tro det mange andre også tror på.

Du kan ikke sammenligne det å bekjenne seg til en bestemt trosretning (feks. kristen lutheranisme) og den troens verdibegreper med ateisme.

Å bekjenne seg til en spesielt definert Gud er ganske annerledes enn å avskrive Gud som fenomen på generell basis. Ateismen åpner for egne ideer og moralbegreper i mye større grad enn noen religion gjør, selv om man er en "moderne" troende som ikke sluker alt rått.

Hvis du hadde lest det første innlegget mitt over hadde du fått med deg at jeg ikke tar utgangspunkt i en idé om at det ikke finnes en "gud".

Tvert i mot har jeg stor forståelse for å tro på noe større enn meg selv og forsøke å finne en mening med det hele.

Det jeg derimot ikke skjønner meg på er at ikke fler har behov for å gjøre seg opp sine egne meninger omkring disse spørsmålene, og komme frem til sine egne konklusjoner - uten å måtte ta utgangspunkt i allerede ferdigtygd tankegods.

Ei heller har jeg fortsåelse for denne trangen til å tilbe den samme guden, gjøre de samme ritualene osv.

For meg er tro en privatsak, og min relasjon til "gud" er en høyst privat affære jeg ikke har behov for å dele med noen.

[Gjest Gjest]

Kan i grunn svare for min egen del på overskriften litt her jeg også. Tro er og forblir en privatsak i allefall for min egen del.

Jeg befinner meg for tiden i en periode i livet hvor jeg faktisk har fått svar på litt ting jeg har lurt på. Med tanke på Gud og spørsmål rundt religion. I dette tilfelle religionen, kristendom.

Jeg har valgt å ta det standpunktet at jeg tror, men det skal bearbeides.

Fra mitt ståsted har jeg kommet meg over det å tro på Gud, og at Jesus var hans sønn. Den er forsåvidt grei. Men alt som står skrevet i bibelen stiller jeg meg mer kritisk til. (Altså muligens ikke helt klarer å adoptere alt som er skrevet og sagt av andre mennesker og andre kristne)

Jeg tror religion er noe man er nødt til å se med egne øyne, og forsøke å definere selv. Hva ønsker man ut av det ? Hvilken måte ønsker du å oppnå det. Jeg stiller meg for eksempel veldig kritisk til veldig konservative kristne som dømmer folk i hytt og pine, for de vil ble dømt selv (i følge boken)

Dessuten har jeg valgt å se på bibelen som et forslag til et godt liv. Som sagt er jeg ikke enig i alt som står skrevet der. Av den simple grunn av at det er menneskeskrevet, og det er sikkert mange skrifter som ikke har blitt inkludert fordi det kan svekke enten kirken, eller personer underveis.

Men jeg velger allikevel å annse meg selv for en kristen selv om jeg har egne meninger. Og de som ikke er enig og dømmer meg for det... vel dere skal vel da strengt tatt bli dømt selv ? (Om dere kjøper alt som står skrevet ordrett)

My two cents...

[Sekretæren]

Tråden er ryddet iht reglene

Mrs Shorty, mod

[Gjest Gjest_Liv_*]

Hei!

Det er en ting som forundrer meg veldig i forhold til dette med tro; dette behovet for at alle andre også skal tro det samme som en selv?

jeg tror det beste livet et menneske kan ha er et liv i fellesskap med Gud. jeg tror du og jeg og alle andre er skapt til et fellesskap med hverandre og til et fellesskap med Gud. Og da er ikke evangelisering noe jeg gjør for å være masete, og jeg snakker ikke om synd for å virke fordømmende, men fordi jeg tror alle har behov for Jesus. Jeg tror livet her på jorda har to utganger - atskillelse fra Gud eller det beste - et liv med Gud. og da blir det om å gjøre å finne "veien, sannheten og livet", som jeg mener er Jesus da:)

Jeg innser at det som er sant for meg ikke nødvendigvis passer for andre og har intet behov for at alle skal være enige med meg i de konklusjonene jeg har tatt.

Det er ikke for å være arrogant at jeg presenterer evangeliet om Jesus som en absolutt sannhet, i dagens samfunn får jeg inntrykk av at toleranse blir satt veldig høyt, ala "det som er sant for deg trenger ikke å være sant for meg", men se for deg at jeg sitter barnevakt for lillesøstra mi og hun putter en stein i munnen. Skulle jeg bare latt henne putte steinen i munnen og vært tolerant ovenfor hennes valg?

Påstand: "Å vise toleranse ovenfor dårlige valg er det motsatte av kjærlighet". Altså, sånn blir det litt med meg som kristen, skal jeg tolere at mennesker rundt meg går glipp av det beste livet?

Du som leser dette synes kanskje jeg overdriver litt, men hva hvis evangeliet om Jesus faktisk er sant? Hva hvis det faktisk stemmer at Gud sendte sin egen sønn for å dø for deg?

Jeg tror at Jesus er "veien, sannheten og livet", ingen "sannheter" over, ingen ved siden, og jeg har så lyst til at flere skal bli kjent med Han :-)

Kall meg naiv om du vil, men jeg opplever at Gud eksisterer. Du kan skylde på endorfiner, placebo etc, men jeg tror Gud kan virke gjennom det som er naturlig også, enten det er endorfiner eller placebo. Det kan være ubeskrivelige gode følelser som rører meg dypt i hjerterota. Det kan være å få gå med fred i hjertet. Det å bli sett, å bli avslørt, men samtidig føle seg så uendelig høyt elska. Hvis du ikke vet det, Gud elsker deg også! Så høyt at Han sendte sin egen sønn for å dø for deg.

Joh 3,16 For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

adopterer andres tankegods og teorier, hvorfor har ikke flere ikke-ateister et behov for å tenke selv og gjøre seg opp sine egne meninger om hvordan ting henger sammen?

Det går an å tenke selv, selv om man er religiøs=)

Vennlig hilsen Liv

[Tabris]

Nå skal det sies at vi er alle både bevisst og ubevisst påvirket av det samfunnet vi er en del av. Så mange av de som sier at de tenker selv og kommer frem til egne slutninger henter jo disse slutningene fra et sted også. Så man kan kanskje diskutere om dette er mer originalt enn de tanker som er i en verdensreligion.

Når det er sagt så er det jo nettopp av den grunn at det finnes mange ulike retninger innenfor alle verdensreligionene - fordi folk tolker ting forskjellig.

[Guriane]

Å "shoppe rundt" etter en religion som passer, eller det mer vanlige - bekjenne seg til den religionen som er mest utbredt der man tilfeldigvis ble født - er ikke det samme som å resonnere seg frem til egne svar på hvorfor vi er her, veien til lykke og en del andre fundamentale spørsmål. Jeg er klar over at mange religiøse tolker tekstene på ulike måter(eller det mer vanlige - innfinner seg etter andres tolkninger), men de har allikevel i ulik grad akseptert andres tankegods som en sannhet og føler seg tydeligvis mest komfortable med å tro det mange andre også tror på.

Du kan ikke sammenligne det å bekjenne seg til en bestemt trosretning (feks. kristen lutheranisme) og den troens verdibegreper med ateisme.

Å bekjenne seg til en spesielt definert Gud er ganske annerledes enn å avskrive Gud som fenomen på generell basis. Ateismen åpner for egne ideer og moralbegreper i mye større grad enn noen religion gjør, selv om man er en "moderne" troende som ikke sluker alt rått.

Hvis du hadde lest det første innlegget mitt over hadde du fått med deg at jeg ikke tar utgangspunkt i en idé om at det ikke finnes en "gud".

Tvert i mot har jeg stor forståelse for å tro på noe større enn meg selv og forsøke å finne en mening med det hele.

Det jeg derimot ikke skjønner meg på er at ikke fler har behov for å gjøre seg opp sine egne meninger omkring disse spørsmålene, og komme frem til sine egne konklusjoner - uten å måtte ta utgangspunkt i allerede ferdigtygd tankegods.

Ei heller har jeg fortsåelse for denne trangen til å tilbe den samme guden, gjøre de samme ritualene osv.

For meg er tro en privatsak, og min relasjon til "gud" er en høyst privat affære jeg ikke har behov for å dele med noen.

Jeg forstår så godt hva du mener, og jeg er så enig! Har i grunnen ikke så mye å komme med selv her :gjeiper: jeg synes du sier det veldig bra!

[Salamandra]

Hei!

jeg tror det beste livet et menneske kan ha er et liv i fellesskap med Gud. jeg tror du og jeg og alle andre er skapt til et fellesskap med hverandre og til et fellesskap med Gud. Og da er ikke evangelisering noe jeg gjør for å være masete, og jeg snakker ikke om synd for å virke fordømmende, men fordi jeg tror alle har behov for Jesus. Jeg tror livet her på jorda har to utganger - atskillelse fra Gud eller det beste - et liv med Gud. og da blir det om å gjøre å finne "veien, sannheten og livet", som jeg mener er Jesus da:)

Det er ikke for å være arrogant at jeg presenterer evangeliet om Jesus som en absolutt sannhet, i dagens samfunn får jeg inntrykk av at toleranse blir satt veldig høyt, ala "det som er sant for deg trenger ikke å være sant for meg", men se for deg at jeg sitter barnevakt for lillesøstra mi og hun putter en stein i munnen. Skulle jeg bare latt henne putte steinen i munnen og vært tolerant ovenfor hennes valg?

Påstand: "Å vise toleranse ovenfor dårlige valg er det motsatte av kjærlighet". Altså, sånn blir det litt med meg som kristen, skal jeg tolere at mennesker rundt meg går glipp av det beste livet?

Du som leser dette synes kanskje jeg overdriver litt, men hva hvis evangeliet om Jesus faktisk er sant? Hva hvis det faktisk stemmer at Gud sendte sin egen sønn for å dø for deg?

Jeg tror at Jesus er "veien, sannheten og livet", ingen "sannheter" over, ingen ved siden, og jeg har så lyst til at flere skal bli kjent med Han :-)

Kall meg naiv om du vil, men jeg opplever at Gud eksisterer. Du kan skylde på endorfiner, placebo etc, men jeg tror Gud kan virke gjennom det som er naturlig også, enten det er endorfiner eller placebo. Det kan være ubeskrivelige gode følelser som rører meg dypt i hjerterota. Det kan være å få gå med fred i hjertet. Det å bli sett, å bli avslørt, men samtidig føle seg så uendelig høyt elska. Hvis du ikke vet det, Gud elsker deg også! Så høyt at Han sendte sin egen sønn for å dø for deg.

Joh 3,16 For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det går an å tenke selv, selv om man er religiøs=)

Vennlig hilsen Liv

Jeg hører hva du sier, og jeg påstår ikke at religiøse ikke tenker men at de tankene dere gjør dere tar utgangspunkt i noen andres tanker og ideer, og de er i tillegg tenkt i en tid som er fryktelig forskjellig fra den tiden vi lever i i dag.

Og jeg er klar over at denne misjoneringen deres og ønsket om at vi skal unnslippe evig fortapelse er godt ment, men forstår du ikke hvor provoserende det føles for de av oss som allerede har våre egne overbevisninger som føles like sant og riktig for oss som det kristendommen gjør for deg? Jeg har mitt eget personlige forhold til min "gud" og mine egne verdier og sannheter som er viktige for meg og som jeg forsøker å leve etter.

Kan dere ikke respektere at vi ikke føler slik dere føler det?Kristendommen er ikke sann for oss, og sannheten er at den ville antageligvis ikke vært det for deg heller dersom du hadde blitt født inn i en palestinsk familie på Vestbredden istedenfor her i Norge. Alle de store religionene påstår at deres vei er den eneste rette og hadde jeg vært født et annet sted i verden kunne jeg sittet og hatt en identisk diskusjon med en muslim eller jøde som jeg har med deg nå.

Jeg skulle ønske dere ville fokusere mer på de sidene ved religionene dere tilhører som faktisk tiltaler meg og som dere i stor grad har felles; f.eks. dette med nestekjærlighet, ta de svakeste i forsvar slik Jesus gjorde og denslags.

Ta høyde for at dere kan ta feil, og dere er ikke de eneste som skal til et bedre sted når vi dør - det kan hende at "gud" er raus med oss alle

Endret 6. november 2009 av Salamandra

[Gjest Gjest]

[quote name='Salamandra' date='07.11.2009 (00:17) '

Jeg skulle ønske dere ville fokusere mer på de sidene ved religionene dere tilhører som faktisk tiltaler meg

[Salamandra]

Nå skal det sies at vi er alle både bevisst og ubevisst påvirket av det samfunnet vi er en del av. Så mange av de som sier at de tenker selv og kommer frem til egne slutninger henter jo disse slutningene fra et sted også. Så man kan kanskje diskutere om dette er mer originalt enn de tanker som er i en verdensreligion.

Når det er sagt så er det jo nettopp av den grunn at det finnes mange ulike retninger innenfor alle verdensreligionene - fordi folk tolker ting forskjellig.

Det er klart at mine overbevisninger er farget av hvilken tid jeg lever i og hvor jeg bor, men det mener jeg må være mye bedre enn at de skal være farget av hva noen menn jeg ikke har særlig mye til felles med mente for 2000 år siden. De stod ovenfor helt andre utfordringer og problemstillinger enn de jeg står ovenfor, samfunnet de levde i er lysår unna den jeg befinner meg i, hvorfor skal jeg vende meg til dem for svar?

Er det ikke mer logisk å prøve å tolke hvordan verden er skrudd sammen selv og basere sine konklusjoner på det man finner ut underveis?

Jeg er et produkt av min samtid og gjør meg opp tanker om viktige spørsmål som er tilpasset denne, og det mener jeg må være det klokeste.

Det er ikke de store verdensreligionene som går i front og styrer utviklingen, de henger etter og lykkes ikke i å tilpasse seg globaliseringen og den moderne verden hvor liberalismen og kommuniksjon er på fremmarsj.

Jeg er av natur mer fremtidsrettet

[Tabris]

Det får vel nesten være opp til hver enkelt, hvilket tankesett man ønsker å leve etter. Siden du er inne på kristendommen - mange kristne vil si at de henvender seg ikke til forfatterne som levde for 2000 år siden for å få svar. De henvender seg til Gud eller Jesus, og at kanskje både forfatterne som skrev Bibelen, og den som leser den, er inspirert av Den hellige ånd. Bibelen blir derfor Guds Ord for dem, og mange finner inspirasjon og trøst der.

Du spør om det ikke er mer logisk å prøve å tolke hvordan verden er skrudd sammen. Vel, de som tilhører en verdensreligion gjør også det, de bare tolker den fra et annet perspektiv. Men generelt sett så er ikke tro logisk.

Verdensreligionene har i mange tilfeller tilpasset seg globaliseringen og fremveksten. Det er ikke de som styrer utviklingen, nei, men det er nødvendigvis heller ikke deres jobb.

[Salamandra]

Verdensreligionene har i mange tilfeller tilpasset seg globaliseringen og fremveksten. Det er ikke de som styrer utviklingen, nei, men det er nødvendigvis heller ikke deres jobb.

Jo, jeg mener abolutt det må være deres jobb - ikke alene - men å forsøke å styre verden i riktig retning må da absolutt være deres jobb?

Slik det er nå er det resten av samfunnet som må presse dem til å innse at kvinner kan bli prester, homofile er verdifulle mennesker de også osv.

Det beste ville helt klart vært å skille stat og kirke - disse to tingene har ingen verdens ting med hverandre å gjøre slik jeg ser det, så kan de få tro på akkurat hva de vil og gjøre som de vil for min del - så lenge de ikke bryter norsk lov.

(Og det gjelder også lovverk som omhandler diskriminering!)