Gjest -gjest- Skrevet 6. november 2009 #1 Skrevet 6. november 2009 Har sett programmet "Unge mødre" på TV et par ganger, og må si jeg blir mektig imponert over enkelte! Så ei 17 år gammel jente som hadde 2 barn - helt utrolig .. men så vil jeg legge til en liten personlig sak. Jeg er 17 år (18 i mars) og har samboer på 19 år (20 i august). Han har lyst på barn, og det har vell jeg og innerst inne. Jeg går på p-piller og har ingen planer om å slutte på disse for å bli gravid nå. Men så tenker jeg; hva gjør jeg om jeg blir gravid, til tross for pillene? Jeg er livredd for hva mine foreldre og svigers kommer til å si!! Mamma har sagt til meg fra før: "du skal vite det at om du blir gravid, så er jeg mot abort". Pappa er gammeldags og kommer til å fly i taket av sinne tror jeg.. Svigermor har allerede sagt til meg og samboeren min hva hennes mening er; "dere er alt for unge og det kommer bare til å ødelegge" - og dette sir hun til tross for at søsteren fikk barn som 16-17 åring, og søsteren angrer over hodet ikke (har selv spurt henne). Svigerfar er jeg faktisk ikke sikker på. Tror ikke han hadde blitt sint akkurat. Han er veldig ungdommelig og kul, og har sagt flere ganger hvor glad han er på våre (meg og min samboers) vegner Noen som har noen synspunkt på dette lille "problemet" mitt?
Gjest imli Skrevet 6. november 2009 #2 Skrevet 6. november 2009 Det er vel ikke noe problem før det faktisk har oppstått vel? Når man tar p-piller, er man veldig godt beskyttet mot graviditet.
Knøttet Skrevet 6. november 2009 #3 Skrevet 6. november 2009 Hvis du mot formodning skulle bli gravid mens du går på prevensjon så må du sette deg ned og tenke gjennom hva som er best for deg, samboeren og det eventuelt kommende barnet. Du skal ikke ta hensyn til hva foreldre og slekt mener. Hvis det er krise å få baby så kan du ikke ta hensyn til at moren din er i mot abort, eller ta abort pga svigermor mener dere ødelegger livet deres. Det er din og samboerens valg, ingen annens!
Gjest Gjest_jomfrua_* Skrevet 6. november 2009 #4 Skrevet 6. november 2009 Svigermor har allerede sagt til meg og samboeren min hva hennes mening er; "dere er alt for unge og det kommer bare til å ødelegge" - og dette sir hun til tross for at søsteren fikk barn som 16-17 åring, og søsteren angrer over hodet ikke (har selv spurt henne). Man kan vel ikke si at man angrer på barn, tror svært få gjør det. Men kanskje hvis du hadde spurt om hun, nå i ettertid, hadde valgt å gjøre ting annerledes (vente med å få barn) - kanskje du hadde fått ett annet svar
Gjest Spinell Skrevet 6. november 2009 #5 Skrevet 6. november 2009 Bruker du P-piller er du veldig godt beskyttet mot graviditet. Det du må passe på, er å bruke tilleggsprevensjon hvis du har hatt oppkast, diare osv (hvor lenge du må gjøre det står i pakningsvedlegget). Du har med andre ord tatt ansvar og gjort alt "riktig" for å unngå å bli gravid. I en slik situasjon synes jeg faktisk ingen trenger å få dårlig samvittighet for å ta abort. Du er over seksuell lavalder, og trenger ikke informere foreldrene dine om inngrepet.
Gjest -gjest- Skrevet 6. november 2009 #6 Skrevet 6. november 2009 Får man noen form for økonomisk støtte hvis man får barn i så ung alder? Jeg går andreåret på vgs og har ikke jobb. Samboeren min jobber, men tjener ikke mer enn ca 15 000,- i mnd.
NoAngel Skrevet 7. november 2009 #7 Skrevet 7. november 2009 (endret) barne trygd 980 eller noe i mnd, sånn ca. overgang stønad fra barnet er 1-3 år. 3600 , var ihvertfall det da jeg fikk barn. det er det du får om dere bor sammen. om du får stipend, så kan det hende du får noe av lånekassen, men det vet jeg ikke noe om. ingen extra premie for å få barn tidlig. (jeg fikk men datter da jeg var 17 år. og det har gått så fint så.) Endret 7. november 2009 av NoAngel
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2009 #8 Skrevet 7. november 2009 Jeg ser ikke at du har et problem? :klø: Du er ikke gravid, du har et sexliv, og du har prevensjon som er nesten 100% sikker ved riktig bruk. Barna fortjener at vi tar prevensjon på alvor, til livssituasjonen er stabil, trygg og forutsigbar, og forholdet det samme.
Gjest Glør Skrevet 7. november 2009 #9 Skrevet 7. november 2009 Det er vel ikke noe problem før det faktisk har oppstått vel? Når man tar p-piller, er man veldig godt beskyttet mot graviditet. Jeg synes vel alle som er seksuelt aktive burde tenke litt gjennom hva de ville gjort, dersom prevensjonen svikter. Uansett bør du ikke ta hensyn til foreldrene deres, de er ikke part i saken. Dersom du hadde blitt gravid og tatt abort hadde de ikke trengt å få vite det en gang. Og om du skulle beholde barnet venner de seg til tanken etterhvert. Så dersom det skjer så er det noe du og din samboer bør diskutere, ut fra hvilken situasjon dere vil være i da.
Teriyaki Skrevet 7. november 2009 #10 Skrevet 7. november 2009 Sikkert greit å tenke over hva man ville gjort ja, men nå er sjansen såpass liten at jeg tror ikke ts trenger å være så nervøs over det som det virker. Eller kanskje ikke nervøs, men det ser jo ut som om dette er noe hun grubler en del over. Jeg er snart 19, barnløs. Dersom jeg blir gravid så beholder jeg barnet. Mine foreldre ville støttet meg uansett valg. Dersom dine foreldre ikke støtter deg, så si klart i fra at det er ditt valg. Det er nemlig ingen andre sitt.
asterix Skrevet 7. november 2009 #11 Skrevet 7. november 2009 ... overgang stønad fra barnet er 1-3 år. 3600 , var ihvertfall det da jeg fikk barn. det er det du får om dere bor sammen. ... Overgangsstønad får man ikke om man bor sammen med barnefaren. Overgangsstønad er det de som er alene med barn som får.
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2009 #12 Skrevet 8. november 2009 barne trygd 980 eller noe i mnd, sånn ca. overgang stønad fra barnet er 1-3 år. 3600 , var ihvertfall det da jeg fikk barn. det er det du får om dere bor sammen. om du får stipend, så kan det hende du får noe av lånekassen, men det vet jeg ikke noe om. ingen extra premie for å få barn tidlig. (jeg fikk men datter da jeg var 17 år. og det har gått så fint så.) Barnetrygd for ett barn er kr 970,- pr mnd. Overgansstønaden er for enslige forsørgere og er på 11 965,- kroner før skatt.(Pr mnd) Det beløpet du nevner som overgangsstønad passer bedre med kontantstøtten for de som ikke bruker barnehage i alderen 1-3 år. Beløpene endrer seg fra år til år, bortsett fra barnetrygden som har vært uendret en del år. Er du under utdanning kan en del av lånet bli omgjort til stipend. For dem som ikke har tjent opp til foreldrepenger under permisjonen, finnes det en engangsstønad på litt over 35 000,- som utbetales før fødselen. (Må søkes om). Generelt synes jeg 17 år er for tidlig å få barn i vår tid. Å ha barn er veldig kjekt og veldig krevende. Som 17-åring er det best å ha seg selv og sitt liv å konsentrere seg om. Å gjøre seg egne erfaringer på godt og vondt, tenke gjennom hvilken utdanning man skal gå inn for, være sammen med venner, prøve ut ulike kjærester er det jeg forbinder med det å være 17 år. At noen velger bevisst å bli gravide så tidlig forundrer meg, men det vedkommer meg ikke dersom de er selvgående økonomisk.(Altså ikke baserer seg på å bli forsørget av stønader fra stat og kommune).
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2009 #13 Skrevet 8. november 2009 Jeg ville VENTET. Husker selv en perode som 17 åring og jeg ville ha barn. ALTFOR tidlig og du tror du er så voksen men er egentlig bare barnet selv. Husk at det du ser på tv er redigert ganske mye. Du ser ikke de aller mørkeste sidene i disse babymødrenes liv. Ja jeg kaller dem babyer for de er ikke engang fullt utviklet selv. Syns de burde få oppfølging av barnevernet til de blir voksen nok til å ta vare på barna skikkelig.
NoAngel Skrevet 8. november 2009 #14 Skrevet 8. november 2009 Overgangsstønad får man ikke om man bor sammen med barnefaren. Overgangsstønad er det de som er alene med barn som får. mente kontant støtte :D
Teriyaki Skrevet 8. november 2009 #15 Skrevet 8. november 2009 Jeg ville VENTET. Husker selv en perode som 17 åring og jeg ville ha barn. ALTFOR tidlig og du tror du er så voksen men er egentlig bare barnet selv. Husk at det du ser på tv er redigert ganske mye. Du ser ikke de aller mørkeste sidene i disse babymødrenes liv. Ja jeg kaller dem babyer for de er ikke engang fullt utviklet selv. Syns de burde få oppfølging av barnevernet til de blir voksen nok til å ta vare på barna skikkelig. Ts har ikke sagt noenting om at hun har tenkt å få barn i nærmeste framtid. Hun var bare bekymret for hva hun skulle gjøre dersom det skulle skje.
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2009 #16 Skrevet 8. november 2009 Og jeg svarte Ts har ikke sagt noenting om at hun har tenkt å få barn i nærmeste framtid. Hun var bare bekymret for hva hun skulle gjøre dersom det skulle skje.
Gjest megvel Skrevet 8. november 2009 #17 Skrevet 8. november 2009 Så lenge man er enig med kjæresten om hva som skal skje i tilfelle uplanlagt graviditet i så ung alder, har man vel egentlig ikke noe problem.
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2009 #18 Skrevet 8. november 2009 Snakk med din samboer, vurder tilleggsprevensjon (kondom eller avbrutt samleie. Personlig våget jeg aldri stole kun på hormonprevensjon), og tenk gjennom hva dere gjør om du mot formodning blir gravid. Foreldrene deres hadde jeg ikke involvert, og heller ikke sagt noe til før uke 12 eller helst uke 16 om barnet blir bårdet frem.
Sissan Skrevet 8. november 2009 #19 Skrevet 8. november 2009 Hvis dere har lyst på barn begge to, er det vel ikke noe problem om dere blir gravide. Du sier han har lyst, men ikke du. Da syns jeg ikke du skal la ham presse deg. Hva foreldre og svigerforeldre mener bør du ikke legge så mye vekt på, det er tross alt dere som evt. skal oppdra et barn. Dere bør ikke planlegge å få barn nå dersom dere vet dere blir avhengige av foreldrene deres. Du sier du ser unge mødre. Da ser du også utfordringene og begrensningene man KAN oppleve om man blir mor i ung alder. Det kommer imidlertid an på hvordan forholdene ligger til rette, og hvilke planer og ønsker du har for livet generelt. Ønsker du ikke å ta høyere utdannelse f.eks. er det ingen grunn til å vente i tiår før dere får barn. Men dere bør sørge for at dere klarer å forsørge dere selv og barnet på egen hånd først. Det er litt "dårlig gjort" å planlegge at foreldrene deres skal forsørge barnebarnet sitt syns jeg. Selv om de ville stilt om om det nå skjedde. Alt i alt syns jeg personlig dere er for unge. Vent et par-fire år til dere er "skikkelig voksne" (ikke ment fornærmende, bare av egen erfaring). 22-23 år gamle blir dere fremdeles unge foreldre dersom dere ønsker å være det.
asterix Skrevet 8. november 2009 #20 Skrevet 8. november 2009 mente kontant støtte :D Kontantstøtte er heller ikke noe alle får. Den får man kun om barnet ikke er i barnehage.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå