Kjæresten oppfatter det jeg sier som at han aldri er god nok...

[Gjest Baloo]

Jeg er samboer med en fantastisk mann, vi har det kjempe fint og har vært sammen i 5 år.

Problemet er det at når jeg sier noe, ber han om noe osv, oppfatter han det ofte/av og til som om at jeg tror at han ikke kan noe, er dum eller lignende.

Dette er ofte i forbindelse med å lage middag. Jeg er glad i å lage mat og lager ofte middag, hvis han en dag skal lage middag tar jeg meg selv i å forklare alt han må gjøre, selv om jeg vet han kan og vet hva han må gjøre!

Dette går utover selvfølelsen hans, og han kommer med utspill som at han aldri er bra nok, gjør alt feil osv. Men det mener jeg ikke! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør og sier som jeg gjør.

Så da lurer jeg på om noen har noen tips til hvordan jeg kan forbedre meg eller gi komplimenter slik at han får troen på seg selv. Jeg sier alltid de feil ordene...

[Gjest Syrin_Ulven]

Hold deg unna kjøkkenet når han lager mat iallefall.

[Gjest Gjest]

Her må du rett og slett øve deg på å holde kjeft. Hold deg unna når han holder på med noe som du typisk ville korrigert og rettet på. Vær bevisst, du må holde fast på tanken om at du ikke skal rette på ham. Det er lett å plumpe ut med noe om du ikke konsenterer deg om å la være.

Jeg vet det er vanskelig å se på at andre gjøre noe på en annen måte enn en selv. Men man må jobbe med seg selv. Puste dypt inn og tenke at det ikke spiller noen rolle om håndklærene først brettes på langs og så på tvers, i stedet for omvendt. Og om man knekker egget mot bordkanten i stedet for mot kanten av bollen, så blir likevel resultatet det samme.

Det å hele tiden bli rettet på og fortalt hvordan man skal gjøre ting er svært lite kjekt. Tenk litt på hvordan du ville likt det om han gjorde det mot deg, så får du litt ekstra motivasjon til å knipe kjeften igjen når han bruker "feil" sleiv.

[Nelly Pelly]

Jeg har litt av samme problemet, bare at han ikke føler seg dum eller bra nok. Han blir heller irritert. Jeg elsker å lage mat og har mine måter å gjøre ting på. Når han skal lage middag har jeg en tendens til å blande meg inn, komme med tips, krydre litt annerledes, lage litt extra tilbehør osv. Noen ganger er dette greit, men når det gjelder noen retter bør jeg aldeles ikke blande meg. Måten jeg har løst dette på er at jeg holder meg unna kjøkkenet når han lager mat, roser maten og rett og slett glemmer å tenke på hvordan jeg ville hatt det. Dette fungerer bedre og bedre, og heldigvis har jeg ikke drept matlagelysten hans:) Trikset er å slippe kontrollen og huske på at alle lager mat på sin måte

Endret 6. november 2009 av Nelly Pelly

[Ella_Grey]

Vær stille når han lager mat, snakke evt om noe annet. Skryt av maten etterpå. Si evt det var lurt hvis han gjør noe annerledes enn deg.

[Gjest Gjest]

Det å ikke blande seg er ikke en kunst, det er rett og slett bare å holde kjeft og ikke si noe. Det er faktisk en ganske enkel formel.

Hvorfor tenker du egentlig at din måte å gjøre ting på er bedre enn hans? Du bør tenke gjennom hvorfor du mener det er ok å korrigere ham og instruere ham til å gjøre ting på din måte. Egentlig er dette en ganske arrogant holdning og du kan gå litt inn i deg selv og tenke på hvorfor du har dette behovet. Mener du egnetlig at du er bedre enn ham? Mener du at din måte å gjøre ting på er overlegen hans? Ofte ligger det en slik grunnholdning bak det å korrigere å andre eller komme med gode "tips" når ander gjør en oppgave.

Mannen min hadde vaska leiligheten i går, men ikke tørka av speilet på badet, ikke tørka rundt klosettet (bare nedi og på ringen) etc. Jeg hadde lyst å gi beskjed, men kom frem til at det er lettere at jeg bruker to min på å gjøre de tingene heller enn at jeg skal komme med kritiske kommentarer når han har vært flink og vaska hele resten av leiligheten veldig godt.

Det å kritisere/kommentere når noen har tatt initiativ til å gjøre noe er ganske nedslående og mottas som kritikk og nedsetting. Hva med å rett og slett la andre gjøre ting på sin måte?

Dersom det var snakk om en kollega, hadde du da gått inn og rettet/kommentert på hvordan de gjorde sin arbeidsoppgave? Hadde du kommet med lure forslag til andre måter å gjøre ting på eller hadde du tenkt "vel dem om det", det er deres jobb jeg skal ikke blande meg? I så fall, hvorfor fotjener ikke samboeren din den samme behandlingen? Skal han faktisk motta verre behandling fordi han er din samboer og ikke din kollega? Skal vi ikke egentlig behandle dem vi er sammen med bedre enn det vi behandler andre?

[Gjest hnne]

Det å ikke blande seg er ikke en kunst, det er rett og slett bare å holde kjeft og ikke si noe. Det er faktisk en ganske enkel formel.

Hvorfor tenker du egentlig at din måte å gjøre ting på er bedre enn hans? Du bør tenke gjennom hvorfor du mener det er ok å korrigere ham og instruere ham til å gjøre ting på din måte. Egentlig er dette en ganske arrogant holdning og du kan gå litt inn i deg selv og tenke på hvorfor du har dette behovet. Mener du egnetlig at du er bedre enn ham? Mener du at din måte å gjøre ting på er overlegen hans? Ofte ligger det en slik grunnholdning bak det å korrigere å andre eller komme med gode "tips" når ander gjør en oppgave.

Mannen min hadde vaska leiligheten i går, men ikke tørka av speilet på badet, ikke tørka rundt klosettet (bare nedi og på ringen) etc. Jeg hadde lyst å gi beskjed, men kom frem til at det er lettere at jeg bruker to min på å gjøre de tingene heller enn at jeg skal komme med kritiske kommentarer når han har vært flink og vaska hele resten av leiligheten veldig godt.

Det å kritisere/kommentere når noen har tatt initiativ til å gjøre noe er ganske nedslående og mottas som kritikk og nedsetting. Hva med å rett og slett la andre gjøre ting på sin måte?

Dersom det var snakk om en kollega, hadde du da gått inn og rettet/kommentert på hvordan de gjorde sin arbeidsoppgave? Hadde du kommet med lure forslag til andre måter å gjøre ting på eller hadde du tenkt "vel dem om det", det er deres jobb jeg skal ikke blande meg? I så fall, hvorfor fotjener ikke samboeren din den samme behandlingen? Skal han faktisk motta verre behandling fordi han er din samboer og ikke din kollega? Skal vi ikke egentlig behandle dem vi er sammen med bedre enn det vi behandler andre?

så enkelt og så vanskelig. øver på det samme selv...

tar meg selv i å "sjekke" vasking av badet når han gjør det, og følger litt ekstra med.

men jeg prøver å heller gi kompliment - og det skal sies at han klager på min klesvask avogtil.

både han og jeg har vel skjønt at oss selv at komplimenter virker bedre, men avogtil glemmer man seg....

så da er beste råd bare som andre her sier: hold munn.

når du har spist takker du for maten.

[leirbål]

Kan dere ikke lage en avtale om å minne hverandre på dette? At dere ikke er hverandres kontrolører? Eller foreldre?

Så når han ser at du sjekker ham sier han ifra, og du finner på noe helt annet et annet sted.

Og omvendt.

[Gjest LonelyAngel]

Godt tips: Menn fra mars, kvinner fra venus.

I denne boken står det nettopp om disse kommentarene fra kvinner som kan tolkes på en annen måte av mannen.

[Gjest Gjest]

Vel da er i så fall jeg og mannen fra forskjellig planet, fordi jeg oppfatter også slike kommentarer som kritikk. Hvorfor? Fordi de er nedsettende og korrigerende, ikke ment som å være hjelpsome. Det hele handler jo om "min måte å gjøre ting på er bedre".