Overrepresentasjon av vansklige biomødre på forum

[Gjest Gjest_stemor_*]

Registerer at mange her blir drittlei å stadig høre at mor er så slem og hun ødelegger og hun samarbeider ikke og hun manipulerer... i følge stemor selvfølgelig.

Jeg har to mødre å forholde meg til, min mann har altså barn fra tidligere med to forskjellige kvinner. Den ene er god som gull i mine øyne, den andre er opphav til store mengder frustrasjon. Kritikk tar hun svært dårlig, så min mann velger sine kamper med omhu. I denne situasjonen tar han ikke opp MINE frustrasjoner med henne, for jo fler problemstillinger som tas opp, jo dårligere blir samarbeidet og dette går til sist utover gutten.

Altså har jeg en del frustrasjoner som jeg sitter inne med. Aller helst ville jeg tatt opp disse med mor, men når jeg ikke kan det, er dette et fint forum å få srevet av seg litt på og få tilbake synspunkter.

Jeg tar neten aldri opp noe i forhold til den moren vi har et enkelt samarbeid med. Det er jo ikke nødvendig, da dette fungerer helt fint og ikke er opphav til frustrasjoner.

Så i det virkelige liv er det jo ikke slik at nesten alle skilte mødre er noen hekser, det er bare slik at vi hører ikke så mye om de som ikke er det, siden de ikke skaper frustrasjon for noen trenger å få ut her på forumet.

Så ha litt tolmodighet med oss stemødre, det er ikke en enkel oppgave vi har.

[Gjest Gjest_stemor_*]

På samme måte blir jo "den onde stemor" overrepresentert blandt frustrerte mødre.

[Gjest Gjest]

Jeg er stemor og mor, og mine barn har en stemor.

Selv har jeg en eks som er umulig å samarbeide med, han ser bl.a. på sitt samvær med barna som en barnevaktordning for meg og behandler meg deretter. Eller det vil si, det er jo ungene som han behandler sånn, men jeg prøver å glatte over det meste. Stemoren til mine barn er et troll som ikke liker andres barn. Hun behandler dem ikke godt når de er der, og de har mer enn en gang gitt uttrykk for det overfor både meg og farens familie. Men far er blind og mener det er jeg som setter opp ungene mot ham og henne. Og hun er sikkert da en av disse sinte, frustrerte stemødrene. Faren er også av den formening om at ungene ikke vil se ham mer enn de gjør i dag, det er bare noe jeg får dem til å si. Men jeg har sluttet å prate med dem mer enn nødvendig, for jeg orker ikke konfliktene det tærer på mine krefter. Men av samme grunn vil jeg ikke ha med stemor på noen ting heller, noe heller ikke ungene vil.

Og jeg er stemor til to barn. Disse har en mor og far hvor samarbeidet fungerer stort sett bra. Hun har problemer med at han fant ei ny ganske kjapt. Men det går seg til. Noen ting har jeg vært med på i fellesskap, og andre ting har jeg holdt meg unna. Der jeg blir bedt og det er greit for henne så dukker jeg opp. For meg er det viktigste at barna trives når de er hos oss, ikke hva mor gjør og sier

[Gjest Gjest]

På samme måte blir jo "den onde stemor" overrepresentert blandt frustrerte mødre.

Ja, mest sannsynlig går dette like mye begge veier.

Kanskje man rett og slett må ha litt mer forståelse for det følelsesmessig vanskelige som ligger i dette for både stemor og mor, og ikke bare være opptatt av å "hevde" seg.

[Gjest Gjest_Trulte_*]

Og KG har sannelig lært meg mange nye ord slik som biomor, bonusbarn, bonusbarnebarn, sambo, osv

Vi er mor til barna våre - ikke biomor - som høres mer ut som noe gjødsel i mine ører.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Og KG har sannelig lært meg mange nye ord slik som biomor, bonusbarn, bonusbarnebarn, sambo, osv

Vi er mor til barna våre - ikke biomor - som høres mer ut som noe gjødsel i mine ører.

Jeg har ofte brukt "biomor i innlegg, men har fått kritikk for det og har latt være etter det. Jeg er jo mor selv og vil i grunn bli kalt mor jeg også. Nå brukte jeg likevel begrepet i overskriften for å gjøre det mer tydelig hva tråden handlet om

[Far til 2]

Jeg synes det er helt greit å bruke mor, biomor, bonus mor, stemor, etc, etc. Jeg synes det er en "luksus" å kunne diskutere slike funksjoner.

Når det gjelder fedre etter samlivsbrudd er jeg litt mer usikker.

Myndighetene ønsker nemlig ikke en FAR etter samlivsbrudd, men det er alright med en "onkel funksjon" som hilser på barna en gang i blandt.

Derfor beskriver også de fleste foreldrene her inne far som "samværsforelder". Han er truer dermed ikke mor mht sin rolle som far.

Dette er også typisk i et forum der noen mødre er mer opptatt av retten til å ta den endelige avgjørelsen fremfor å ivareta barnas behov for 2 likeverdige foreldere.

[Gjest Gjest]

når skal far til to slutte å skylle på myndighetene? Det blir bare for dumt....

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt greit å bruke mor, biomor, bonus mor, stemor, etc, etc. Jeg synes det er en "luksus" å kunne diskutere slike funksjoner.

Når det gjelder fedre etter samlivsbrudd er jeg litt mer usikker.

Myndighetene ønsker nemlig ikke en FAR etter samlivsbrudd, men det er alright med en "onkel funksjon" som hilser på barna en gang i blandt.

Derfor beskriver også de fleste foreldrene her inne far som "samværsforelder". Han er truer dermed ikke mor mht sin rolle som far.

Dette er også typisk i et forum der noen mødre er mer opptatt av retten til å ta den endelige avgjørelsen fremfor å ivareta barnas behov for 2 likeverdige foreldere.

Derfor beskriver også de fleste foreldrene her inne far som "samværsforelder". Han er truer dermed ikke mor mht sin rolle som far.

Jeg er en av de som bruker "samværsforelder" hvis saker om samvær på generelt grunnlag diskuteres. Jeg gjør dette fordi noen barn har samvær med far og andre har samvær med mor. Det er ikke slik av samværsforelderen = far. Og det er ikke slik at bostedsforelderen = mor. Noen barn bor faktisk hos faren og har samvær med moren.

Jeg bruker ikke ordet biomor. Visste ikke at det var et ord. Jeg bruker "mor" og "stemor".

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg synes det er rart at ikke Far til 2 reagerer på mangel på rollen/ansvar menn blir tillagt i noen trådene rundt steforeldre. Her har det vært diskusjoner opp og ned i mente....hvor manns- og farsrollen er tilintetgjort........pussig nok ingen reaksjon fra mannen og da snakker jeg ikke om paragrafer eller "storsamfunnet".

[Gjest Papa Tom]

Off topic: Jeg er far med hovedansvar, og de jeg møter flest fordommer fra er menn. Andre fedre. For at far skal få bedre vilkår så må mennn forandre seg. Det er menn som må forandre seg. De må forandre sitt syn på ansvar, på omsorg og på likestilling.

On topic: Jeg har vært med i en del grupper for aleneforeldre, og jeg møter veldig sjeldent på onde stemødre eller ondre mødre. Folk flest prøver sitt beste. Men de snakkes ikke like mye om. Det er ikke debatt rundt de, og de trenger ikke starte diskusjoner om hva som er galt med stemor/mor.

Folk flest, som sakt, prøver sitt beste. Og jeg skjønner godt at det blir blest i disse diskusjonen, for når man sitter der og prøver sitt beste og noen kommer og sier noe som får deg til å føle deg mindreverdig og angrepet så forsvarer du deg.

Ettersom vi ikke kan se ansiktsutrykk, ikke kan lese kroppspråk så blir diskusjonen mer oppheted, for i stedet for å se et såret ansikt, så leser vi sinne og aggresjon.

Det er ikke lett. Og det blir ikke lettere.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Men hva synes du da, som mann..........at denne samværforeldren ikke får tillagt noe ansvar i diskusjonene?

[Gjest Gjest_stemor_*]

Jeg synes det er helt greit å bruke mor, biomor, bonus mor, stemor, etc, etc. Jeg synes det er en "luksus" å kunne diskutere slike funksjoner.

Når det gjelder fedre etter samlivsbrudd er jeg litt mer usikker.

Myndighetene ønsker nemlig ikke en FAR etter samlivsbrudd, men det er alright med en "onkel funksjon" som hilser på barna en gang i blandt.

Derfor beskriver også de fleste foreldrene her inne far som "samværsforelder". Han er truer dermed ikke mor mht sin rolle som far.

Dette er også typisk i et forum der noen mødre er mer opptatt av retten til å ta den endelige avgjørelsen fremfor å ivareta barnas behov for 2 likeverdige foreldere.

signerer denne

[Gjest Hilde K S]

Er det bare meg, eller er det flere tråder er stemor spør om råd ift vanskelig mor, enn omvendt?

[Far til 2]

når skal far til to slutte å skylle på myndighetene? Det blir bare for dumt....

Ok. Hvem skal jeg da skylde på når far beviselig er uønsket etter et samlivsbrudd.

[Far til 2]

Jeg synes det er rart at ikke Far til 2 reagerer på mangel på rollen/ansvar menn blir tillagt i noen trådene rundt steforeldre. Her har det vært diskusjoner opp og ned i mente....hvor manns- og farsrollen er tilintetgjort........pussig nok ingen reaksjon fra mannen og da snakker jeg ikke om paragrafer eller "storsamfunnet".

???

Mener du jeg ikke reagerer på manglende roller/funksjoner menn blir tillagt ?

Jeg synes jeg har sagt klart ifra om at jeg mener det er feil å frata fedre rollen som far selv om foreldrene ikke bor sammen.

Jeg mener det er feil å frata barn en person de er glad i bare fordi bostedsforelder ikke ønsker samværsforelder inn i en viktig omsorgsrolle.

[Gjest Gjest]

Er det bare meg, eller er det flere tråder er stemor spør om råd ift vanskelig mor, enn omvendt?

Kanskje det er flere mødre som er vanskelige, enn stemødre? De fleste stemødre går tross alt i inn i rollen med svært høye krav til seg selv, mens å gå fra å være heltidsmor til deltidsmor ikke alltid er frivillig, og det er enda mindre mors valg at far finner kjærligheten. Kontrollbehovet for hvordan barna har det, og hvem barna blir preget av, og behovet for å være barnas nærmeste, kanskje sjalusi hvis hun fortsatt har følelser for mannen, eller bare sjalusi fordi de ikke selv klarte å ha et forhold og hun kanskje er alenee, skaper et større potensiale for at en mor tipper over i ufin oppførsel. Fars kjæreste kan jo trekke seg hvis hun ikke takler nyfamilien og slik forsvinner de mest umotiverte ut, mens mor ikke kan trekke seg.

[Far til 2]

Kanskje det er flere mødre som er vanskelige, enn stemødre? De fleste stemødre går tross alt i inn i rollen med svært høye krav til seg selv, mens å gå fra å være heltidsmor til deltidsmor ikke alltid er frivillig, og det er enda mindre mors valg at far finner kjærligheten. Kontrollbehovet for hvordan barna har det, og hvem barna blir preget av, og behovet for å være barnas nærmeste, kanskje sjalusi hvis hun fortsatt har følelser for mannen, eller bare sjalusi fordi de ikke selv klarte å ha et forhold og hun kanskje er alenee, skaper et større potensiale for at en mor tipper over i ufin oppførsel. Fars kjæreste kan jo trekke seg hvis hun ikke takler nyfamilien og slik forsvinner de mest umotiverte ut, mens mor ikke kan trekke seg.

Det er ingen tvil om at det ofte oppstår konflikter i forbindelse med samlivsbrudd og barnefordeling.

Det er heller ingen tvil om at det oftest har vært mor som har vunnet kampen om omsorgen og straffemetodene.

I etterkant av bruddet er det liten tvil om at mange fedre er uønsket både i barnas liv og som en forelder mor faktisk fortsatt må forholde seg til.

Men det aller værste er kansje å måtte forholde seg til fars nye kjæreste. Ingenting synes værre enn dette, og det preger nok også samarbeidet (i den grad dette finnes) mellom mor og fars nye kjæreste.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Er det bare meg, eller er det flere tråder er stemor spør om råd ift vanskelig mor, enn omvendt?

Stemor står også mer bundet på hender og føtter, hun har jo tross alt ikke noe hun skal ha sagt i forhold til mor i de aller fleste temaer. Slik må det jo nødvendigvis være, men det er i stor grad frustrerende.

[Gjest Tipp]

Kanskje det er flere mødre som er vanskelige, enn stemødre? De fleste stemødre går tross alt i inn i rollen med svært høye krav til seg selv, mens å gå fra å være heltidsmor til deltidsmor ikke alltid er frivillig, og det er enda mindre mors valg at far finner kjærligheten. Kontrollbehovet for hvordan barna har det, og hvem barna blir preget av, og behovet for å være barnas nærmeste, kanskje sjalusi hvis hun fortsatt har følelser for mannen, eller bare sjalusi fordi de ikke selv klarte å ha et forhold og hun kanskje er alenee, skaper et større potensiale for at en mor tipper over i ufin oppførsel. Fars kjæreste kan jo trekke seg hvis hun ikke takler nyfamilien og slik forsvinner de mest umotiverte ut, mens mor ikke kan trekke seg.

Dette tror jeg det er mye riktig i. Ikke fordi mødre som mennesker er verre enn stemødre som mennesker. Men fordi, som du sier, stemødre som ikke er interessert i samarbeid og kamelsvelging trekker seg gjerne unna og forsvinner ut av forholdet, mens mødre som ikke har lyst til å samarbeide selvsagt ikke kan trekke seg ut av barnas liv.

La oss lage et lite mattestykke:

Vi har ti mødre og ti stemødre. Tre av mødrene er klassiske bitcher som kun lager problemer, og tre av stemødrene er det samme. (Gjennomsnittlig sett vil det jo være sånn)

De tre bitchy stemødrene vil antakelig fort reduseres til to, en eller null, fordi de ikke egner seg til et samarbeid som krever oppofrelse og ydmykhet. De tre bitchy mødrene derimot reduseres ikke.

Ergo vil det antakelig finnes flere vanskelige mødre som skaper problemer enn stemødre. Er ikke det logisk egentlig?