Er litt "redd" for bryllupet mitt

[Gjest usikker gjest]

I min krets har det stort sett vært max ett bryllup i året. Vi har alle hatt tid til å glede oss på andres vegne, ta del i de forberedelsene som vi kunne hjelpe med og vie hele oppmerksomheten til den som skulle gifte seg av oss.

Nå er nok kanskje jeg litt over gjennomsnittlig interressert i bryllup, og jeg skjønner jo at ikke alle er like interressert i enhver detalj om min dag, men her er "problemet":

To dager etter at jeg fortalte en venninne at vi hadde forlovet oss, fortalte hun meg at de også hadde forlovet seg og planlegger bryllup. I dag fikk jeg vite at en annen venninnne planlegger å gifte seg til sommeren.

Det blir da tre bryllup for meg neste år (inkl. vårt). Klarer ikke helt å sette de rette orda på følelsene mine, men tror jeg har det litt slik at jeg er redd mitt bryllup skal bli ubetydelig for de som skal gifte seg selv og de felles vennene våre som er nærmere de andre parene. Jeg må liksom "dele stasen". (uff, nå føler jeg meg som en skikkelig oppmerksomhetssyk barnslig snobb).

Og så har jeg så lyst til å ha en spesiell og original dag. Vi skal ha det ganske tradisjonelt, men ønsker likevel ikke å ha bryllupet "slik som alle andre" om dere skjønner. Og hver gang jeg ser, hører og leser (bl.a. her) om at folk har brukt "våre" sanger, ringer, pynt o.l. føler jeg liksom at litt av bryllupet vårt blir "stjålet". Føler meg som et skikkelig udyr når jeg tenker sånn, for jeg er jo fullstendig klar over at vi ikke har enerett på disse tingene. Av og til tar jeg bare meg selv i å tenke "hva er vitsen med å gifte seg om dagen ikke blir noe spesiell, men bare "enda ett bryllup"? For jeg vet at det handler om oss to og ikke alle andre, men jeg vil så gjerne at gjestene også skal føle at det er en spesiell dag.

Som sagt, så klarer jeg ikke helt å sette ord på følelsene mine og er ikke helt sikker på hva jeg tenker heller, eller hva jeg vil med innlegget. Kanskje bare å sortere litt? Men er det noen som har noe smart å si? Og vær så snill å ikke bare si at jeg er et forferdelig menneske!

[Gjest Gjest_line_*]

Tror jeg forstår hvordan du føler det. Har stort sett hele livet mitt levd i skyggen av andre, og var redd dette også skulle komme til å skje på bryllupsdagen min. Det var da jeg bestemte meg for å ikke ha det tradisjonelle bryllupet, men velger å heller dra av gårde og gifte meg et sted utenlands. Beste måten å slippe unna det på. Evt kan du jo bare utsette bryllupet til året etter.

[Athene]

Jeg forstår deg til en viss grad. En veldig god venninne av meg hadde de tankene du beskriver her.

For det første ødela det store deler av månedene med planlegging for henne. I stedet for å glede seg, fokuserte hun på alle de vonde tankene. Hun var veldig misunnelig på andre som skulle gifte seg, og opphengt i alt som hadde med eget bryllup å gjøre.

Hun hadde også alt for store forventninger til selve dagen. Ingen katastrofer skjedde, men små ting som skjer alle uansett hvor godt du har planlagt ødela for henne. På en måte letet hun etter feil hele dagen, og glemte å kose seg.

Det værste var vel etter bryllupet. Etter å ha levd i vakum et år, ble det plutselig tomt. Jeg trur hun hadde for store forventininger til å være gift, at det skulle være en stor overgang.

Heldigvis overlevde forholdet dette, og de har det bra i dag.

Men jeg anbefaler deg virkelig å jobbe litt med tankene dine. Ikke la det ødelegge. Ikke fokuser på andre, ikke ha for store forventinger til bryllupet, og ikke heng deg opp i detaljer. Kos deg med planleggingen, tenk over hva du og din forlovede ønsker - og ikke hva andre gjør og velger.

[Gjest usikker gjest]

Det var da jeg bestemte meg for å ikke ha det tradisjonelle bryllupet, men velger å heller dra av gårde og gifte meg et sted utenlands. Beste måten å slippe unna det på. Evt kan du jo bare utsette bryllupet til året etter.

Det blir ikke helt riktig for oss. For oss er det å dele dagen med familie og kjære venner noe av det viktigste med å feire bryllup. Kunne kanskje ha utsatt, men det kan jo alltid dukke opp andre bryllup, og vi har ikke lyst til å vente så lenge. Ihvertfall ikke når alt er bestemt og annonsert.

Mye bra i det Atheene sier også. Nå skal det sies at slike negative tanker kun kommer i bøler og at det er mest koselige tanker rundt bryllupet. Er bare så innmari viktig for meg at denne dagen blir fin og derfor bekymrer jeg meg over alt som kan gå galt. Når dagen er der håper jeg er ferdig med bekymringene og bare kan nyyyyyte den

[Gjest Gjest]

For oss er det å dele dagen med familie og kjære venner noe av det viktigste med å feire bryllup.

Men problemet ditt er at biten av deg som ikke er opptatt av å dele bryllupet, men vise fram bryllupet, tar over kontrollen litt for mye

Det er lov å ha lyst til å lage et glansbilde for alle dere kjenner, men dumt når det blir et stressmoment. Alle som er glade i dere kommer til å være rørt over deres dag, og de som er perifere nok til å vurdere bryllupet ut fra om blomstene var det ultimate valget og musikken sjelden og likevel vakrest tenkelige, er det ikke noen vits å prøve å imponere.

Prøv å tenke at dere skal ha et deilig bryllup, heller enn å fokusere på om det er mest mulig "breathtaking" for gjestene. En avslappet og fornøyd brud er mye vakrere enn en som bare tenker på om hun blir pen på bildene og at ingen må gi dårlige taler ved middagen. Lykke til

[Gjest enda mer usikker nå]

Men problemet ditt er at biten av deg som ikke er opptatt av å dele bryllupet, men vise fram bryllupet, tar over kontrollen litt for mye

Prøv å tenke at dere skal ha et deilig bryllup, heller enn å fokusere på om det er mest mulig "breathtaking" for gjestene. En avslappet og fornøyd brud er mye vakrere enn en som bare tenker på om hun blir pen på bildene og at ingen må gi dårlige taler ved middagen. Lykke til

Jeg tenkte litt på det, men kom egentlig frem til: Hva er vitsen med å ha en rørende sang under vielsen hvis man bare skal tenke på oss to? vi er nok rørt nok likevel. Hva er i det hele tatt vitsen med å kjøpe en vakker kjole, leie et pent lokale, få servert en spesiell middag og alt som følger med et slikt bryllup om man ikke skal gjøre det for å gi gjestene en spesiell opplevelse? Det blir jo å "vise seg fram" uansett, men er det automatisk en dårlig ting?

For meg er et "deilig bryllup" faktisk at min familie og mine venner kan se meg bli vidd til den jeg elsker, synes jeg er vakker og få en god opplevelse ved å dele dagen med oss og glede seg sammen med oss. Å gi dem en god opplevelse, og ikke bare "samme gamle bryllupsvisa" er viktig for meg. Ja, å ta litt pusten fra dem. Ikke nødvendigvis for å imponere dem, men for at de skal få en spesiell dag også. Er det virkelig så ille da?

Hva folk gjør ift. taler legger jeg meg ikke noe særlig opp i og jeg har ikke tenkt å detljertstyre dagen for gjestene, men føler at et bryllup uansett handler om å vise seg frem som par, med mindre man går til fogden i dongribukse og får sekretæren til å være vitne. Eller skal vi bare la være å invitere noen da, slik at vi ikke viser oss frem for noen?

[Gjest Gjest_usikker_*]

Jeg forstår deg til en viss grad. En veldig god venninne av meg hadde de tankene du beskriver her.

For det første ødela det store deler av månedene med planlegging for henne. I stedet for å glede seg, fokuserte hun på alle de vonde tankene.

Hun hadde også alt for store forventninger til selve dagen. Ingen katastrofer skjedde, men små ting som skjer alle uansett hvor godt du har planlagt ødela for henne. På en måte letet hun etter feil hele dagen, og glemte å kose seg.

Men jeg anbefaler deg virkelig å jobbe litt med tankene dine. Ikke la det ødelegge. Ikke fokuser på andre, ikke ha for store forventinger til bryllupet, og ikke heng deg opp i detaljer. Kos deg med planleggingen, tenk over hva du og din forlovede ønsker - og ikke hva andre gjør og velger.

Synes faktisk det er trist å lese at man ikke har lov til å ha forventninger til bryllupsdagen og status som nygift! Nei, det skal ikke bli en besettelse og forventningene skal ikke være urealistiske. Jeg er forberedt på at det kommer til å skje uforutsette ting og "småfeil" og har ikke tenkt å la det ødelegge dagen min. Når dagen vår kommer har jeg som sagt bare lyst til å la det stå til, kose meg og ikke tenke på andre enn oss to.

I mellomtiden har jeg tenkt å jobbe med tankene mine, ja. Vi planlegger bryllup slik vi vil ha det (og det innebærer å ta litt pusten fra gjestene våre ) Men jeg kommer nok til å ha store forventninger og det skal ingen få ta fra meg, uansett om det gjør meg til håpløs bridezilla. Jeg tror forventninger er sunt og får en til å planlegge bedre, istedenfor å bare tenke at "det er ikke så farlig uansett" og gi blaffen.

[Gjest Gjest_lise_*]

Når jeg leser slikt så lurer jeg på hvilke vakumverden dere lever i som tillater dere å bli fullstendig ensporede bridezillas? Eller er dere bare pur unge og umodne?

Selvsagt har et hvert brudepar lyst til å gjøre dagen sin spesiell, og å glede gjestene. De nærmeste vil alltid synes at dagen deres er spesiell, for de andre vil alles bryllup uansett bare være "enda et bryllup".

Et bryllup handler om en markering av kjærligheten mellom to mennesker som har valgt å leve sammen, og et ønske om å dele denne markeringen med sine nærmeste.

Det handler ikke om det fineste lokalet, den flotteste maten, den dyreste vinen og det mest breathtaking designbrudekjolen.

Jeg tror det er naturlig for jenter å føle at de må ta vertinnerollen seriøst. Men en beholder da likevel perspektiv på dagen, livet og verden rundt en!!

Du har en stor jobb å gjør med deg selv. Hvis ikke er jeg redd at både bryllupet og livet generelt kan bli en stor skuffelse.

[Gjest usikker gjest]

Når jeg leser slikt så lurer jeg på hvilke vakumverden dere lever i som tillater dere å bli fullstendig ensporede bridezillas? Eller er dere bare pur unge og umodne?

Selvsagt har et hvert brudepar lyst til å gjøre dagen sin spesiell, og å glede gjestene. De nærmeste vil alltid synes at dagen deres er spesiell, for de andre vil alles bryllup uansett bare være "enda et bryllup".

Et bryllup handler om en markering av kjærligheten mellom to mennesker som har valgt å leve sammen, og et ønske om å dele denne markeringen med sine nærmeste.

Det handler ikke om det fineste lokalet, den flotteste maten, den dyreste vinen og det mest breathtaking designbrudekjolen.

Jeg tror det er naturlig for jenter å føle at de må ta vertinnerollen seriøst. Men en beholder da likevel perspektiv på dagen, livet og verden rundt en!!

Du har en stor jobb å gjør med deg selv. Hvis ikke er jeg redd at både bryllupet og livet generelt kan bli en stor skuffelse.

Da tror jeg du legger ganske mye mer i mine tanker enn en vanlig torsdagsgrubling. For meg handler ihvertfall ikke bryllupet om å prøve å imponere noen. Vi skal ha det lokalet vi synes er finest, ja, men det er faktisk det billigste vi fant (og det trangeste). Vi skal ha mat vi liker, men det er ikke nødvendigvis den flotteste (kalkunstek) men "vinpakke" til og jeg har kjøpt kjolen min fra kina for 1800,-. Vi har et økonomisk fornuftig bryllup, men skal likevel ha ting som vi som par vil ha. Vi gidder ikke å bruke penger på ting andre folk mener vi bør ha.

Så jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener jeg har mistet perspektivet. eller så leser du noe helt annet i det jeg skriver enn jeg mener. Og hvorfor du tror bryllupet mitt skal bli en skuffelse fordi jeg ønsker å gjøre dagen spesiell for alle involverte. Jeg har vært i utallige bryllup der jeg satt igjen med følelesen av at "dette var en spesiell og fin dag helt i parets ånd". Er det et JA på spørsmålet mitt om vi bare skal la være å invitere noen, slik at vi unngår å "vise oss frem" ?

[Gjest nota]

Sannheten er at originalitet, særlig når det kommer til det tradisjonelle er strengt overvurdert.

Kjolen din er ikke original, sangene du har valgt er ikke originale, det vil være andre folk som har giftet seg og kommer til å gifte seg i din kirke. Det er strengt talt veldig lite som er originalt.

Men DU er. Du er den eneste i ditt slag, og du gifter deg med en som er like spesiell.

Det er den eneste gangen dine gjester kommer til å se og oppleve det de gjør den dagen. Opplevelsen i seg selv kommer til å bli original og unik.

Alt annet kan bli stjålet og kopiert, men ikke det.

Senk skuldrene, pust, og kos deg med forberedelsene.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Det var fint sagt, nota.

(selv om kjolen min er original, for den er spesialdesignet av meg til meg ), men jeg skjønner poenget ditt, og takk for det

[Gjest Spinell]

Jeg skjønner at det er blitt mye å tenke på for deg, men det beste rådet mitt er at du konsentrerer deg om å kose deg med dine egne bryllupsplaner, og ikke bekymrer deg for de andre bryllupene.

Jeg vil bare gi deg noen erfaringer fra et gjesteperspektiv.

En sommer var jeg gjest i tre bryllup (og like mange utdrikningslag!). Det var en kjempekoselig sommer

Alle bryllupene var tradisjonelle, men likevel svært forskjellige. Kirkene/vielseslokalene var ulike, selskapslokalene var ulike, pynten var ulik, menyene var ulik og ikke minst var det tre ulike brudepar. Noen av gjestene gikk igjen alle stedene, men det var igrunnen eneste likhet. Det skal jo ekstremt mye til om sanger og andre typer innslag, både under seremonien og i selskapet blir nøyaktig like.

Når jeg tenker tilbake, klarer jeg derfor helt fint å skille de ulike bryllupene fra hverandre, og minnes alle med glede.

Hvis du snakker bryllup med noen av de andre kommende brudeparene, enten det gjelder planlegging eller valg av sanger og pynt, får dere vinkle det mot at det er kjekt dele erfaringer for å lære av hverandre og for å bli inspirert til å sette sin egen vri på ting

Lykke til!

Endret 6. november 2009 av Spinell

[Gjest usikker gjest]

Takk for perspektivet, Spinell.

Snakka med forloveden min om dette i går og fant egentlig ut at det er svært få av gjestene som kjenner de andre parene. Det er nok bare jeg som føler at jeg ikke får vidd den vanlige oppmerksomheten til mine venninners bryllup. Og så har jeg litt lyst at de vennene det er snakk om skal delta i vielsen vår og da ender det kanskje med at de ikke har tid eller lyst til det. Så jeg er nok fremdeles litt redd for at bryllupet mitt da ikke blir slik vi vil ha det, og at det kommer litt i skyggen (siden det er sist av de tre), men det blir nok fantastisk for oss to fordi

Som sagt så var det nok bare et anfall av torsdagsgrubling, og ikke fullt så ille lenger Takk for alle gode råd og meninger

[Gjest Spinell]

Og så har jeg litt lyst at de vennene det er snakk om skal delta i vielsen vår og da ender det kanskje med at de ikke har tid eller lyst til det.

Hei igjen. Må bare kommentere akkurat dette. I de tre bryllupene jeg nevnte, var det flere gjester som selv hadde giftet seg eller skulle gifte seg samme sommer.

Jeg vet selvsagt ikke om det også var noen inviterte som takket nei pga eget bryllup, men det var i alle fall flere som valgte å gå i andres bryllup selvom de selv giftet seg samme sommer.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Regner jo med at de kommer, det jeg mente var at vi har tenkt å spørre dem om å synge og slikt. Men det går sikkert bra

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at det er blitt mye å tenke på for deg, men det beste rådet mitt er at du konsentrerer deg om å kose deg med dine egne bryllupsplaner, og ikke bekymrer deg for de andre bryllupene.

Jeg vil bare gi deg noen erfaringer fra et gjesteperspektiv.

En sommer var jeg gjest i tre bryllup (og like mange utdrikningslag!). Det var en kjempekoselig sommer

Alle bryllupene var tradisjonelle, men likevel svært forskjellige. Kirkene/vielseslokalene var ulike, selskapslokalene var ulike, pynten var ulik, menyene var ulik og ikke minst var det tre ulike brudepar. Noen av gjestene gikk igjen alle stedene, men det var igrunnen eneste likhet. Det skal jo ekstremt mye til om sanger og andre typer innslag, både under seremonien og i selskapet blir nøyaktig like.

Når jeg tenker tilbake, klarer jeg derfor helt fint å skille de ulike bryllupene fra hverandre, og minnes alle med glede.

Hvis du snakker bryllup med noen av de andre kommende brudeparene, enten det gjelder planlegging eller valg av sanger og pynt, får dere vinkle det mot at det er kjekt dele erfaringer for å lære av hverandre og for å bli inspirert til å sette sin egen vri på ting

Lykke til!

Helt enig i denne. Jeg var også gjest i tre bryllup et år og skiller jo helt fint mellom disse. Hva som gjorde dem vellykket eller mindre vellykket kom an på fullstendig andre ting enn at jeg var "lei".

Og hvis man sliter med at man blir lei seg og føler enten at noen "tar" ideene eller har bedre ideer er det kanskje lurt å jobbe med seg selv. Vil tro at bryllupsplanlegging ikke er det eneste området i livet hvor dette plager en.

[lilleGrethe]

Jeg synes Spinells tanker er en god påminnelse om hvordan bryllup oppleves av folk flest.

De er hyggelige fordi gjestene gleder seg på deres vegne, og alle er unike, ikke minst fordi brudeparet er seg selv. Det skal mye til at alt er likt, og hvis du er bekymret for at f.eks. sangene skal være de samme, kan du jo snakke litt med venninnene dine om hva de kommer til å velge, fordi du gjerne vil at dere skal ha litt forskjellige ting.

Om så én salme blir den samme, så gjør det vel ikke så mye, men det kan jo være greit å koordinere litt så ikke alt for mye blir likt. Men da må du også være villig til å droppe noe du i utgangspunktet hadde valgt.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i tre bryllup og mitt eget, og ingen av disse har vært like. Rammen rundt dem alle har vært like, men stemningen, festen etc har likevel vært veldig forskjellig og veldig preget av brudeparet som personer.

Du behøver ikke å bekymre deg for at dere skal gli inn i en diffus mengde av "bryllup sommeren 2010", fordi med akkurat deres familie og deres preg på det hele vil det ikke bli det samme bryllypet. Gjestene er der jo for å dele dagen med akkurat dere, hverken mer eller mindre. Gjestene husker ikke emblemet, de husker ikke serviettene eller blomstene. Gjestene husker hvilken stemning der var, de husker dere og smilene deres. De husker om dere pratet med dem og tok dere tid til å nyte dagen sammen med gjestene eller om dere var stresset og hastet rundt. Alt annet faller i glemmeboka fra gjestenes ståsted.

Gjestene husker DERE! og er der fordi de er glade i akkurat dere. Alt annet er uvesentlig sånn i den store sammenheng.