Sinnemestring?

[Lissi]

Noen har fått med min historie, men litt info her!

For snart 8 mnd siden kvittet jeg meg med min eks, noe jeg har prøvd på i flere år. Hatt et kjempeturbulent forhold og han har mange usympatiske trekk og var ikke snill med meg.

Nå er jeg sint og hevngjerrig fordi han ikke ser hva han har gjort mot meg. Han kommer aldri til å se det, aldri til å be om unnskyldning eller få noe snev av selvinnsikt. Han mangler de evnene.

Jeg mistet et barn pga påkjeninngene han utsatte meg for og han ble glad da vårt planlagte barn døde. Jeg er i sorg pga det, og grusomt sint på han.

Hvordan kan jeg komme videre? Denne smerten slår ut i angstanfall. Jeg har stikninger i hjertet, hjertebank, urolig mage, pusteproblemer og masse angst. Jeg vet jeg ødelegger meg selv på denne måten. Men jeg har hatt en depresjon i høst og fått bearbeidet mye gruff. Nå føler jeg at det er påtide å komme videre.

Noen som har gode råd for hvordan dere har klart å kvitte dere med sinne og depressive tanker? Jeg har det veldig bra nå ellers. Møter nye menn og koser meg glugg ihjel som singel.. men vil ha han ut av livet mitt, ut av hode mitt, hjertet mitt.. er kun såra følelser, savner han ikke, er bare glad jeg er kvitt han!

[Gjest Purple Haze]

Jeg har ingen konkrete råd, for jeg har ikke opplevd noe sånn på kroppen selv.

Men jeg tror at dette er en prosess du bare må gjennom. Du skal bearbeide så mye, at det helt klart kommer til å ta tid. Og med tiden så vil mye av det blekne, det vet du sikkert selv også. Men helt borte vil det nok ikke bli.

Jeg tenker at det er viktig å ikke la bitterhet og anger ta overhånd. Å prøve å tenke at dette er et tilbakelagt kapittel, og at du kom ut av det, tross alt. (vet at det er kjempevanskelig)

Også er det viktig å se framover. Sette seg små mål, og glede seg over det når du oppnår dem.

Du er en sterk og oppegående kvinne, og vil komme styrket ut av dette, et eller annet sted på veien. Men gi deg selv litt slakk, senk skuldrene og gled deg over små ting.

Ikke sikkert dette hjalp det minste, men det var mine tanker

[Gjest Gjest]

Vel, han har kontroll over deg ennå- men du er i en god prosess, ikke la dette ødelegge for deg mer.

[Lissi]

Tusen takk for svar Ja det er vanskelig og jeg koser meg veldig over mange ting, men det ligger der. Særlig etter at jeg mistet jobben i september så har det blitt mye tanker. Mye tid.

Det er helt klart en prosess på gang, og jeg skal vel være glad for at jeg bare er menneskelig og at noe skjer...

Men den angsten kunne jeg spart meg for. Kjipt at det slår ut fysisk.

Jeg vet at jeg straffer bare meg selv, men det er vel ikke bare å la være å være sint på noen om man er det Det å vite alt dette å likevel ikke klare å gjøre noe med det.

Jeg går i terapi, har en kjempedyktig terapeut. Kanskje jeg bare må ta små små skritt på veien, så går det over når kroppen og psyken min finner det for godt. Jeg vil ikke være full av hat. Jeg vil ikke synke på hans nivå.

[Lissi]

Vel, han har kontroll over deg ennå- men du er i en god prosess, ikke la dette ødelegge for deg mer.

Klart han har, det å innse det er utrolig frustrerende.

[Gjest Gjest]

Klart han har, det å innse det er utrolig frustrerende.

Det å innse det er faktisk ett stort steg videre til endring- du er over en milepæl- kom deg ut og flørt dame:):)

[Gjest Purple Haze]

Tusen takk for svar Ja det er vanskelig og jeg koser meg veldig over mange ting, men det ligger der. Særlig etter at jeg mistet jobben i september så har det blitt mye tanker. Mye tid.

Det er helt klart en prosess på gang, og jeg skal vel være glad for at jeg bare er menneskelig og at noe skjer...

Men den angsten kunne jeg spart meg for. Kjipt at det slår ut fysisk.

Jeg vet at jeg straffer bare meg selv, men det er vel ikke bare å la være å være sint på noen om man er det Det å vite alt dette å likevel ikke klare å gjøre noe med det.

Jeg går i terapi, har en kjempedyktig terapeut. Kanskje jeg bare må ta små små skritt på veien, så går det over når kroppen og psyken min finner det for godt. Jeg vil ikke være full av hat. Jeg vil ikke synke på hans nivå.

Jeg tror det er viktig å erkjenne at det faktisk er både greit og lov å være sint, frustrert, forbanna, skuffet og såret. Det er helt normalt etter å ha opplevd alt det du har.

Når sinnet og frustrasjonen kommer, så la det komme. Gråt, ras, bank opp en sofapute, skriv dagbok når de vonde følelsene kommer. Vær i det en stund.

Etter hvert vil du se at det går lenger og lenger mellom hver gang. Tror jeg

[Gjest Lunis]

Jeg er selv midt oppi en tung depresjon hvor jeg bearbeider mye gruff. Selv om jeg går til psykolog blir man før eller siden nødt til å innse at det er mange andre som sliter også, og at psykologen er profesjonell og ikke kosebamsen min. Mange ganger vil jeg ikke ha flinke, smarte råd men bare en klem og høre at jeg ikke er alle de dumme tingene jeg tenker om meg selv ofte.

Så da må man ta tak selv.

Litt tullete kanskje, å liste opp disse tingene for jeg antar at du har hørt det tusen ganger før. Men det jeg har gjort er

- trening funker som bare rakkern. Husk å variere treningsopplegget ditt så du ikke stagnerer.

- komedier. Morsomme ting på tv. En skikkelig god latter gjør underverker.

- husarbeid. Høres kanskje litt tullete ut men for noen kan det være litt terapi å faktisk bare rydde, gjøre rent og sånn. Jeg liker det og hjelper meg med å ikke tenke for mye.

- å tillate seg selv litt kos iblant. Jeg gjør det ikke altfor ofte med tanke på at jeg prøver å bli kvitt litt magefett (de siste restene som nekter å være med på laget), jeg kjører et ganske tight treningsopplegg for tiden så kostholdet mitt må være litt tight det og. Men en gang iblant, som f.eks akkurat nå spiser jeg gele og drikker fruktsmoothie. Det er litt digg ass.

- gjør som psykologen din sier. Ikke bare nikk og hør på han. Gjør det han sier også. Du må jobbe med deg selv. Les litt om kognitiv terapi og sånn, og prøv å kom deg inn i et fint tankemønster. Hvis du klarer å ta deg selv når du tenker dummetanker ubevisst har du gjort et kjempefremskritt.

Sist men ikke minst, vær så snill og forstå at det er han det er noe galt med. Ikke deg. En person som blir glad fordi hans ufødte barn døde som foster, er en veldig veldig forferdelig person som trenger mye mer hjelp enn du noensinne kommer til å trenge. To ord, sjuk jævel. Virkelig. Kjenn på sinnet i en liten stund, også lar du det gå. Ikke la det konsumere deg. Det er sunt å erkjenne følelsene sine, men ikke så sunt å bli besatt av dem.

Ønsker deg lykke til Du høres varm og god ut.

[Lissi]

Jeg tror det er viktig å erkjenne at det faktisk er både greit og lov å være sint, frustrert, forbanna, skuffet og såret. Det er helt normalt etter å ha opplevd alt det du har.

Når sinnet og frustrasjonen kommer, så la det komme. Gråt, ras, bank opp en sofapute, skriv dagbok når de vonde følelsene kommer. Vær i det en stund.

Etter hvert vil du se at det går lenger og lenger mellom hver gang. Tror jeg

Tror du har rett, det er den eneste måten å komme gjennom det på! Være i det, kjenne på følelsene, komme seg gjennom det!

Det vil gå bra! Jeg vet det. Bare syns det har gått lang tid nå!

Jeg kjenner at jeg ikke er klar for nye forhold enda, men har en elsker Det føles veldig bra og jeg føler meg verdsatt på alle måter. Men jeg ønsker ikke spy ut galle på de rundt meg lenger, og merker at når ting herjer som verst så isolerer jeg meg. Mye enklere. Slippe å plage folk, og slippe å snakke om hvordan jeg har det. Det kan jeg gjøre hos psykologen.

Jeg har jo hatt det fint i hele sommer, uten disse følelsene. De har vel bare ligget på lading..

[Suzy]

Du går gjennom en helt normal fase av oppbrudd og håndtering, tror jeg. Først er man trist og lammet også blir man sint - det tar litt tid, men så kommer sinnet til å blåse over og du finner mer klarhet og ro.

Det er jeg helt sikker på.

Endret 5. november 2009 av Suzy

[Lissi]

Jeg er selv midt oppi en tung depresjon hvor jeg bearbeider mye gruff. Selv om jeg går til psykolog blir man før eller siden nødt til å innse at det er mange andre som sliter også, og at psykologen er profesjonell og ikke kosebamsen min. Mange ganger vil jeg ikke ha flinke, smarte råd men bare en klem og høre at jeg ikke er alle de dumme tingene jeg tenker om meg selv ofte.

Så da må man ta tak selv.

Litt tullete kanskje, å liste opp disse tingene for jeg antar at du har hørt det tusen ganger før. Men det jeg har gjort er

- trening funker som bare rakkern. Husk å variere treningsopplegget ditt så du ikke stagnerer.

- komedier. Morsomme ting på tv. En skikkelig god latter gjør underverker.

- husarbeid. Høres kanskje litt tullete ut men for noen kan det være litt terapi å faktisk bare rydde, gjøre rent og sånn. Jeg liker det og hjelper meg med å ikke tenke for mye.

- å tillate seg selv litt kos iblant. Jeg gjør det ikke altfor ofte med tanke på at jeg prøver å bli kvitt litt magefett (de siste restene som nekter å være med på laget), jeg kjører et ganske tight treningsopplegg for tiden så kostholdet mitt må være litt tight det og. Men en gang iblant, som f.eks akkurat nå spiser jeg gele og drikker fruktsmoothie. Det er litt digg ass.

- gjør som psykologen din sier. Ikke bare nikk og hør på han. Gjør det han sier også. Du må jobbe med deg selv. Les litt om kognitiv terapi og sånn, og prøv å kom deg inn i et fint tankemønster. Hvis du klarer å ta deg selv når du tenker dummetanker ubevisst har du gjort et kjempefremskritt.

Sist men ikke minst, vær så snill og forstå at det er han det er noe galt med. Ikke deg. En person som blir glad fordi hans ufødte barn døde som foster, er en veldig veldig forferdelig person som trenger mye mer hjelp enn du noensinne kommer til å trenge. To ord, sjuk jævel. Virkelig. Kjenn på sinnet i en liten stund, også lar du det gå. Ikke la det konsumere deg. Det er sunt å erkjenne følelsene sine, men ikke så sunt å bli besatt av dem.

Ønsker deg lykke til Du høres varm og god ut.

Tusen takk

Først, klart jeg kjenner til alle ting du ramser opp, men det som gjør at jeg beundrer deg er at du faktisk klarer å gjøre det, selv om du er deprimert. Jeg er egentlig flink til å tenke gode ting om meg selv, jeg prøver. Men jeg er sliten, sover dårlig, kan ligge hele dagen, spiser uregelmessig og dårlig nå, orker ikke gjøre noe husarbeid eller hobbyer, møter knapt folk.

Jeg har 3 maskiner klesvask som ser på meg. Et mønster av en lue jeg vil strikke ligger i sofaen ved siden av meg. Sitter apatisk i sofaen med pcen hele dagen. Gjør ingenting, føler jeg ikke tar tak.

Har siste uka sendt 4 meldinger til venninna mi om å gå tur, også i kveld. Sier hun nei, går jeg ikke alene. Selv om jeg burde og psykologen min sier jeg bør gjøre det hver dag. Hun er dyktig.

Det er fokus neste time. Hvordan komme ut av denne dvalen.

Jeg vet jo at trening, faste måltider og søvnsmønster var underverket i vinter når jeg stakk fra eks. Jeg vet at det fikk meg på bena på no time. Jeg begynte som butikksjef før jeg var utskrevet fra psyk.avd (havnet der pga eks). Butikken ble nedlagt som følge av finanskrisa og jeg ble sittende hjemme. Utbrent, sliten og syk. Da kom tankene!

Alt for mye tid og ingen ork til å gjøre noen ting. Jeg har hatt to halsebetennelser og vært dårlig i 7 uker totalt så jeg har ikke fått trent eller gjort noen andre ting enn å sitte hjemme i sofa.

Kanskje ikke til å unngå at man blir deppa av det...?

God bedring til deg

[Lissi]

Du går gjennom en helt normal fase av oppbrudd og håndtering, tror jeg. Først er man trist og lammet også blir man sint - det tar litt tid, men så kommer sinnet til å blåse over og du finner mer klarhet og ro.

Det er jeg helt sikker på.

Tusen takk

Høres jo ut som en naturlig prosess. Jeg er jo bare et menneske... jeg har hverfall følelser! Jeg skal være glad for det

[Suzy]

Tusen takk

Høres jo ut som en naturlig prosess. Jeg er jo bare et menneske... jeg har hverfall følelser! Jeg skal være glad for det

Ja vet du - om du ikke hadde hatt det stritt hadde du ikek vært mye til menneske.

Du er flink som forsøker å ta tak i deg selv og endre situasjonen din. Det krever guts det

[Lissi]

Ja vet du - om du ikke hadde hatt det stritt hadde du ikek vært mye til menneske.

Du er flink som forsøker å ta tak i deg selv og endre situasjonen din. Det krever guts det

Tusen takk

Det er tungt men jeg orker ikke ha det jævlig. Ønsker heller ikke at han skal få ødelegge alle mine forhold fremover. Da må man jobbe med seg selv. Det er lærerikt!

[Gjest Gjest]

Skremmende å lese innlegget ditt Lissi! Jeg kjenner igjen alt her og det gjør meg så godt å se at du har kommet deg bort. Etter mange år på dette viset så har jeg også gått til en dyktig terapeut i ett år....Nå endelig er jeg klar til å ta det store skrittet ut og har allerede i følge mine venner og min familie begynt å bli mitt gamle gode meg igjen. Nå gleder jeg meg til å komme ut her og ser mulighetene etter så mange år i et ikkeeksisterende ekteskap.

Har planlagt mye og lenge. Så dette blir bra kjenner jeg.

Vi tar tilbake livet vårt

[Lissi]

Skremmende å lese innlegget ditt Lissi! Jeg kjenner igjen alt her og det gjør meg så godt å se at du har kommet deg bort. Etter mange år på dette viset så har jeg også gått til en dyktig terapeut i ett år....Nå endelig er jeg klar til å ta det store skrittet ut og har allerede i følge mine venner og min familie begynt å bli mitt gamle gode meg igjen. Nå gleder jeg meg til å komme ut her og ser mulighetene etter så mange år i et ikkeeksisterende ekteskap.

Har planlagt mye og lenge. Så dette blir bra kjenner jeg.

Vi tar tilbake livet vårt

Tusen takk for det, jeg er kjempeglad.Følte meg letta fra dag 1. Mobilen gikk tom for strøm og jeg har sovet 12 timer i natt. Jeg har ikke den store klumpen i magen i dag. Sinnaklumpen. Håper så inderlig at jeg fikk noe ut av terapi i går og litt å skrive tanker og følelser her.