BAKERST I KØEN

[Gjest Anonymous]

JEG ER SÅ SNILL JEG!

Slipper alle forran meg i køen.

Ikke bare på bussen, men ALLTID.

Stiller opp er der for alle.

Jeg smiler og nikker uansett.

JEG ER FLINK JEG!

Tar vare på alle rundt meg og forventer ingenting tilbake.

Det er jo så mye å tjene på å være grei.

JEG ER SLITEN JEG!

Ikke rart at jeg står bakerst i køen.

Jeg orker jo knapt å gå.

Folk suger ut energien min.

De vet jo at jeg er der og stiller opp når det trengs.

JEG ER SINT JEG!

Hvorfor er det ingen som slipper meg forran seg i køen?

Etter alt som jeg har smilt og nikket til dem?

Noen som har tips om hvordan jeg kan komme meg ut av denne onde sirkelen?

[ElleVille]

Folk slipper deg ikke foran i køen.

Du må ta deg plass foran.

Du må gjerne fortsette å smile og nikke, det kan være hyggelig det. Men, en forutsetning er at du også er i stand til å si ifra når det er noe, og brøle litt om det er behov.

Det er bra å stille opp og å være der, men kanskje ikke for alle, og i alle fall ikke om du ikke får noe igjen for det selv.

Du skal gi, men også få. Får du ikke, så må du av og til ta.

Det som er litt viktig å huske på, er å ikke bli sint, eller bitter på folk selv om du nå føler deg tråkket på.

Du kan ikke vente å bli holdt i hånda, men må skape noe for deg selv. Av deg selv.

Ikke mot andre, ikke for andre, men med andre.

Så bra du endelig har blitt sint!

12

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sint en stund også. men jeg slipper det ikke ut! Det koker inni meg, men jeg er redd for å såre.

Noen ganger prøver jeg å snike i denne køen. Ber om å komme forran noen andre, men får lite forståelse. Alle vil jo være fremst i denne køen!

Er så lei av å være snill, men jeg klarer ikke å være "slem" heller...

Men takk for gode råd. Jeg skal pugge dem og tvinge meg fremover jeg!

[Gjest Lottemor]

kjære Anonym...

Jeg vet hvor du er no er selv på vei vekk i fra å være snill og grei med alle.

Verden vi lever i er ikke klar for mennesker som gir mye og ikke tar tilbake.

Så for all del tenk på deg sel før du tenker på alle andre.

For du vet at du kan ikke hjelpe noen andre om du ikke har det bra selv 12

[Gjest Anonymous]

Har du oppskriften på dette eller?

Takk for forståelsen!

Klem fra

Bakerst i køen

[Gjest Lottemor]

Ikke noen spessielle råd bare et ord som jeg ikke helt klarte å bruke og det var:

NEI....

Det er lov å si nei og det er lov å tenke jeg vil ikke,føler ikke for det og gidder ikke....

Så må du ta vare på de tankene du har om hva DU VIL,hva DU LIKER,hva DU FØLER FOR

Vær egoistisk det er faktisk deilig til tider

Ikke la mennesker bruke deg og gi beskje når du føler noe er urettferdig 12

[ElleVille]

Hei igjen anonym.

Ja, der ser du - du ber, ber om å kanskje muligens det er mulig om du kan få..?

Jeg synes du skal slutte å be. Om du mener du har rett til noe, eller har lyst til noe, er det helt sikkert på grunnlag av noe.

Fordi du kan, eller om ikke annet fordi du har lyst til å prøve.

Da har du like stor rett som alle andre til å si at dette, det vil du faktisk. Du ønsker å komme lengre frem i køen, du vil, og det er ditt mål som du jobber fremover mot.

Det kan høres ut som svada dette her, "tøff-i-trynet-strategi", men det er over hodet ikke hva det handler om.

Det går an å være normalt høflig, og ha folkeskikk, en viss moral og etikken i behold selv om du løfter hodet.

Det går faktisk meget godt an, selv om du sikkert nå fremover kommer til å få et par sure blikk.

Stikker du deg frem, tror folk de har rett til å hakke på deg. La dem tro det, men ikke ta det til deg. En fornærmelse er ikke gitt om den ikke er godtatt og akseptert av mottaker.

Du er redd for å såre, og det er i og for seg en positiv ting.

De som sitter i kroken - eller står bakerst i køen - har ofte flotte verdier, som kommer alle til gode. Bare så synd ingen tar hensyn til det.

Men tenk over det, om det er en ærlig mening du vil ytre, så legger du det frem som konstruktiv kritikk. Den type kritikk er de fleste profesjonelle glad for å høre.

Og husk på at du ikke skal bli slem. Da mister du bare respekten.

Men litt tøff, det kan være bra. Og nødvendig! Tydeligvis for deg.

Tørre å satse litt, tørre å kanskje få en eller to på trynet. Det er jo det man lærer av (selv om dette også har klisjè-status).

Dessuten så er det ufattelig deilig når du da først har "kjempet" litt, kanskje grått litt, kjeftet litt om behovet var der, men likevel stått på. Og oppnådd det du ønsket.

Litt vanskelig, men ikke umulig.

Begynn med å heve stemmen, det hjelper ofte. Å tørre å høre lyden av sin egen stemme snakke alene, da er mye gjort. 12

[Amarone]

Det kan være at folkene rundt deg både tenker og legger merke til dette! Jeg jobbet med ei som hadde det slik i sommer, og vi kollegaene hennes snakket om det oss i mellom. Baksnakking? Nei, vi bare prøvde å unngå at hun overbelastet seg selv ved å "koordinere" litt! Om noen snakker om at noe burde blitt gjort, så betyr ikke det at du skal sprette opp og gjøre det. Ikke vær 110% tjenstevillig og ikke meld deg frivillig til å gjøre noe!

Amarone1212[ Dette Innlegg er endret av: Amarone den 2002-04-24 16:38 ]

[Gjest Anonymous]

Jeg klarer bare ikke å såre folk jeg! Kanskje jeg bare tror at det kommer til å såre også. Er redd for at folk ikke skal like meg på en måte. Gir blaffen i folk jeg ikke kjenner og sånt, men de jeg er sammen med daglig får alltid et JA! Det er dette jeg må slutte meg. Jeg vet det godt, men klarer det aldri.

Men jeg SKAL si nei neste gang noen vil ta men ikke gi! Bli mer bevisst og sånt. Har sagt det før, men så blir det feil og jeg gir meg igjen!

Jeg gir meg ikke denne gangen! Nå skal jeg si ifra. Spørre hva jeg får tilbake om jeg stiller opp. Hvis jeg skal gi skal jeg jammen ha beslønning for det også.

Mange tar meg for gitt. Det er det største problemet. De spør ikke en gang, de bare plasserer meg der bakerst i køen!

Det høres kanskje ut som jeg synes synd på meg selv - og det gjør jeg! Jeg har blitt så likegyldig. Lar ting skure å gå, helt til jeg knekker.

Takk for flere gode råd og kom gjerne med flere!

Hilsen

Bakerst i køen!

[Gjest Lottemor]

Kjenner meg sånn igjenn i det du skriver BAKERS I KØEN....

Og jeg vet hvor vondt det er når man blir tatt forgitt.

Jeg har alltid vært den alle kom til om de hadde det vondt eller hadde et problem og jeg hadde alltid tid og alltid et råd på lager.

Når de hadde fått det så hoppet de smilenede videre.

Spurte ikk en gang hvordan jeg hadde det.

Når jeg en dag spurte om hjelp tilbake så hadde ingen tid eller energi til å hjelpe meg og jeg måtte takkle allt alene.

Det var da jeg sa til meg selv at no skulle jeg ordne på tingene og ikke være den som alltid skubbet mitt vekk for å hjelpe alle andre.

Klarte ikke forandre meg,fikk det bare ikke til.

Var redd ingen skulle like meg da,misstet allt som heter selv respekt og tenkte aldrig på meg selv.

Så traff jeg sammboeren min og han satt ned foten for meg og fikk meg til å innse at jeg fikk ingentin tilbake fra dem jeg hadde gitt så mye.

Jeg åpnet øynene og forsto at jeg hadde rett og slett blitt brukt i flere år av mange mennesker,til og med av min familie.

Så han sa rett og slett til meg at han klarte ikke sitte og se på at andre brukte meg på den måten.

Og at jeg tilot andre og trammpe på meg.

Det var han som lærete meg og si NEI.

han ga meg muligheten til å gjøre det jeg ville.

Han bruker meg ikke selv om han vet at jeg hadde gått gjennom ild og vann om han hadde spurt meg.

Det er godt å vite at mennesker er glad i deg som den du er og for det du mener og gjør og selv om du sier NEI.

Det er vanskelig å ikke vite om de er glad i deg eller det du gir dem og gjør for dem.

Det er vondt å finne ut at det er resursene dine de vil ha og ikke deg som person med egne følelser,meninger og behov.

For din egen del og for at du skal klare å ta deg av deg og de som bryr seg så må du gå den tunge veien og finne ut hvem som er verdt å hjelpe og støtte og hvem som ikke er verdt ditt vennskap eller energi og bekymmringer.

Ta vare på deg selv kjære du for når allt kommer til stykke har du bare det selv å takke for live du har fått og målene du har oppnåd.

Strekk deg etter det du vil ha det er det alle andre gjør.

Så hvorfor skal ikke du kunne gjøre det.

Du er like god og verdifull,like smart og kompitent som noen anen.

For du er et menneske ,en person som alle andre på lik linje som alle andre.

LYKKETIL

Klem fra 12

[Gjest Anonymous]

Takk Lottemor!

Det varmer og motiverer å lese innlegget ditt!

Bakerst i køen!

[Gjest Lottemor]

Det er bra!!

Er godt å føle at noen forstår og det gjør jeg.

Vill bare at du skal vite at alle er like mye verdt og at du kan nå de målene du vil Du må stole på deg selv.

Så ta tak i den litt tøffe siden av deg selv og gjør det du vill når du vill det på dine premisser.

Det trenger du

*gooood klem på veien*12

[Gjest Anonymous]

Det er litt rart også, for jeg er ingen innsluttet og beskjeden person.

Jeg er alltid blid og utadvent, men det hender at jeg koker på innsiden. vet at jeg burde slippe ut sinnet og fortvilelsen, men jeg greier det bare ikke!

Men når jeg først blir SINT og slipper det ut.. da vet folk at det er alvor. Skulle bare ønske at jeg klarte å få det ut når det ikke er bare mine nermeste til stede. Det er ofte kjæresten som får gjennomgå for ting han ikke har noen skyld i! Han er heldigvis ganske forståelsesfull og skjønner problemet mitt.

Jeg er så lei av å ha det sånn. Jeg trenger jo ikke å være venner med alle heller..! Har aldri hørt om noen som har mistet venner fordi de har sagt i fra når det er nok, så det burde jo ikke være noe problem. Men jeg er redd for å se dem i øynene når ting har roet seg ned.

Tror heller ikke at jeg mangler selvtillit. Har det bra med meg selv uten om akkurat dette. Er fornøyd med det meste; utseendet mitt er OK, kjæresten min er flott, jobben min er bra osv.

Men jeg skal lese rådene jeg har fått og la meg motivere, så kan det jo hende at jeg kan ta et skritt i riktig retning.

Klem fra Bakerst i køen!

[Gjest Lottemor]

Det ble så ille for meg at jeg orket ikke mer og kuttet ut beste venninnen min i et år....

Måtte ha pause,klarte ikke se henne eller høre stemmen hennes,ble rett og slett kvalm....

Så du må gi beskje no sånn at du slipper å bli kvalm av vennene dine 12

[Gjest Tiit]

Jeg kjenner meg også igjen i innlegget ditt: jeg er for "snill", på utsiden. Det er spesielt på arbeidsplassen at jeg kjenner at jeg blir litt valset over, til tider. Det ergrer meg veldig når jeg merker at andre tar kreditt for min innsats, mine ideer og mine tanker. At noen rett og slett "stjeler" fra meg, og jeg finner meg i det. Tenker at det er vel ikke så nøye om han får rosen, skal jo ikke være smålig. Eller tar imot spøk med brodd uten å si fra at den syns jeg var over streken, eller "hva mener du med det?" Jeg er faktisk begynt å skjerpe meg på dette, men merker at jeg er så redd for å få "tante Sofie" stempel.... JEg jobber på en mannsdominert arbeidsplass hvor jenter fort blir plassert bakerst i køen. En som et flørteobjekt, eller som tante Sofie....

Vanskelig og utfordrende, men bare til å gå på med friskt mot. Det slitsomme er at man ikke kan tillate seg å slappe av....

Unnskyld at jeg ikke svarte deg, jeg fikk bare plutselig tanker om min arbeidssituasjon, som egenlig var litt nye for meg selv også. Kjenner at jeg sitter her og blir mer og mer sinna. Det er nok bra å bli sinna! Stå på og vær sinna du også, på en konstruktiv måte!!