Livets perler, nesten på en snor

[Bustetroll]

Jeg har kroppen fylt av tårer, men jeg får dem ikke til å renne ut. Jeg sitter, ligger, hopper, danser, står. Ingen tårer kommer ut, de bare fyller meg og skaper en følelse av at før eller siden vil noe sprekke og da kommer alt til å fosse ut, uten stans. Jeg ønsker ikke det, jeg vil bli kvitt gråten nå. Jeg er jo ikke lei meg, på ordentlig. Jeg bare har så mange tårer inni meg. Ikke vet jeg hvorfor, engang.

Forstår ikke hvor de kommer fra, eller når de skal gå.

Ingen kan fortelle meg hvem som har plassert dem, der.

Kanskje er det hun som nå blir borte. Kanskje er det den som enda nesten ikke har kommet frem. Kanskje er det alle de som underveis forsvant. Hvis alle la igjen en tåre eller to ville det jo blitt noen, helt til slutt.

Håper forresten på ingen måte at dette er slutten, for meg.

Det ville vært trist. Og kanskje akkurat nok for å få tårene ut?

[Bustetroll]

Jeg fyller tomrommet med ulike mennesker, både de som er betydningsløs og full. I lengden ser jeg at det hjelper egentlig ikke mye i det hele tatt, og konsekvensen er at det tomme rommet vokser seg større og større, og døren åpnes og vinden utenfor kan blåse inn for full styrke.

Endret 24. august 2011 av Bustetroll

[Bustetroll]

Jeg kommer nok til å få gjort noe jeg også.

Etterhvert.

[Gjest Caitlin]

Det vet jeg du vil

[Bustetroll]

En tid tilbake åpnet jeg en dør jeg ikke visste hvor ville lede. Den har nok stått på gløtt i åresvis, men det har aldri vært tid eller rom for å åpne den mer. Da våren sendte grønne knopper vår vei skjedde det også noe med meg, og i løpet av sommermånedene har jeg sett, hørt og kjent på mer enn jeg noen gang trodde jeg skulle kunne.

Øynene mine er vidåpne, sansene mine er med på alt,

smilene mine skinner her i fra og nedover hele landet. Ordene mine snubler i seg selv,

men jeg kan nesten ikke vente med å få delt av dem.

[Bustetroll]

Alt er blitt så klart.

[Bustetroll]

Jeg lever

med en inderlighet jeg ikke tidligere har ant at kunne eksistere. Hverdagen preges av underliggende kjærlighet som farger dag og natt. Tidligere har alt vært under kontroll, nå har jeg noe helt annet, som er utrolig mye bedre og ikke minst mye mer tilfredsstillende.

Jeg lever i lidenskap og alvor.

Vi deler blikk og berøring som for meg aldri tidligere

har vært mulig å oppdrive. Jeg smiler,

som solen. Selv om natten,

når jeg er roligere enn noen gang.

[Gjest Caitlin]

GOD JUL

[Bustetroll]

Mange ganger har jeg tenkt at jeg vil skrive. Kanskje har jeg også tenkt; bør skrive.

Likevel har jeg ikke gjort det. Livet er så mye mildere nå, enn da jeg (særlig på natterstid) trengte å kvitte meg med noen av ordene som fløt på innsiden av kroppen.

Nå lever jeg så mye mer i harmoni med samfunnets norm av virkelighet at ordene liksom forsvinner av seg selv. I allefall ofte.

Ensomhet, mørke netter og uendelige møter med mennesker som egentlig kjentes som fremmede er byttet ut med endeløse smil fra den vakreste lille krølltoppen jeg synes verden har sett. Under kjolene vokser magen i takt med de grønne knoppene på trærne, så snart får hun selskap av det som helt garantert blir den aller fineste lillesøsteren.

Det er så godt å leve sammen med noen man hører til. Små og en stor.

Det er det egentlig på tide å dele, så kanskje prøver jeg. Litt.

[Bustetroll]

Sommeren har vart lenge i år. De fleste innhøstinger er allerede foretatt, selv om vi akkurat møtte august. Vi fikk vårt siste frø for fem uker siden. Det går like fort som alle sa da jeg var yngre. "Bare vent, når du blir eldre (særlig når du har fått barn) kommer tiden til å løpe av sted". Det er helt sant. Kontrasten er ganske stor til da den tidvis sto helt stille.

[Bustetroll]

Sommeren har vart lenge i år. De fleste innhøstinger er allerede foretatt, selv om vi akkurat møtte august. Vi fikk vårt siste frø for fem uker siden. Det går like fort som alle sa da jeg var yngre. "Bare vent, når du blir eldre (særlig når du har fått barn) kommer tiden til å løpe av sted". Det er helt sant. Kontrasten er ganske stor til da den tidvis sto helt stille.

Tiden, altså.

[Bustetroll]

Det er så annerledes å leve når man er mange.

[Bustetroll]

Før bar jeg hemmeligheter som ikke bare var mine. 
Nå bærer jeg barn og en rekke nye drømmer ingen visste fantes.

 

Jeg rekker ikke alltid å tenke så mye på det. Hvordan livet var, ble og er. Når jeg rekker det tenker jeg alltid at det blir bedre og bedre. Og enda litt til. Selv om det også er mye vanskeligere enn det noe annet noen gang har vært.

Tenker også alltid at tiden jeg ikke rekker å bruke kommer tilbake, selv om den alltid går.