Gjest sint! Skrevet 4. november 2009 #1 Skrevet 4. november 2009 Okei, jeg skal gjøre dette kort. Jeg har vært venninne med en i 7-8 år nå, og trudde jeg kjente hun inn og ut. Vi har nesten aldri kranglet før, og så traff vi en fyr vi begge forelsket oss i. Jeg hadde aldri vært forelsket før. Hun hadde type OG holdt/holder på med en forlovet mann (som er 18 år eldre) med barn. (Jeg likte det ikke, men det er hennes liv, og han er hennes store kjærlighet påstår hun). Etter noen mnd forteller hun meg at hun ikke er forelsket i han vi begge fattet interesse for alikevel, og at jeg må prøve meg. Jeg har prøvd meg på han, men han vil bare være venn - "greit nok", men jeg kommer ikke over han.. Nå er det snart to år siden jeg/vi forelsket meg/oss, og jeg er fremdeles ikke over han. Jeg har spurt hun ved flere anledninger om hun faktisk er over han, da hun har virket sjalu for at vi er så mye sammen (Hun bor et stykke unna, og jeg og han er sammen hver dag.), men hver gang har hun bare ledd av meg og forsikret meg om at hun ABSOLUTT ikke hadde noen interesse for han. SÅ... De siste mnd har jeg følt at noe er gale. Hun vil nesten ikke snakke med meg, og virket så sur, så jeg gadd ikke å ta kontakt heller. Hun begynte å komme til hvor jeg/vi bor, uten å gi beskjed til meg, for å være med han. Jeg ble syk og sengeliggende, men hun besøkte meg fremdeles ikke, kun han. Etter jeg klarte å komme meg på beina igjen var jeg ganske sur på hu, og tok ikke kontakt. Da begynte hun å klage til han istedet for å gi beskjed til meg, og det endte opp med at han var forbanna på meg. "javel" tenkte jeg og prøvde å snakke med hun, det endte selvfølgelig opp med at hun fortalte han at jeg hadde "verbalt angrepet hun" - igjen, han ble sur på meg. Slik holdt det på i rundt 2 mnd. Hun fortalte meg ikke at hun kom til "min by", men jeg merket det på han, for han var så sint på meg etterpå. For ca 1 mnd ringte han meg og gav meg huden full for "stakkers hun, jeg var en så dårlig venn". Jeg fortalte han at det er to sider av samme sak, men jeg syntes ikke han hadde noe med det, og at han skulle ligge unna dette, og det gjorde han. Jeg og hun fikk etterhvert ordnet opp igjen. Jeg fortalte hun igjen at jeg fremdeles var forelsket/elsker han??, og hun sa jeg bare måtte prøve meg, for vi var som skapt for hverandre, og det hadde vært kjempeflott om vi ble sammen. Så måtte avlive hunden min. Han var veldig syk, og hadde store smerter. Dette var selvsagt en tung beslutning å ta! Hun var i min by dagen før, og jeg ringte hun for å få litt støtte. Hun kom opp til meg, og vi satt på sengen. Hunden lå i sengen med oss, og jeg skulle snu litt på han, da beit han meg i ansiktet - hardt (men jeg sa ikke noe på det for han hadde vondt og skulle avlives dagen etter.). Hun spurte om jeg virkelig ville dette, og jeg svare ja. Så spurte jeg om hun mente at det var det rette, og da sa hun nei, reiste seg og sa hun måtte gå, for hun skulle ligge HOS HAN! Jeg klarte knapt å få ut et ord fordi jeg gråt sånn hele tiden hun var der, men likevel gikk hun fra meg for å sove der, etter jeg hadde fortalt hun at jeg ikke likte at hun lå der. Jeg var naturligvis sint for dette, og ga ikke mye lyd fra meg, ikke hun heller. Jeg var med han i forgårs, og da sa han at den dagen hun var oppe for å trøste meg hadde hun fortalt han at hun var forelsket i han, og aldri ville gi slipp. Hun sa masse stygge ting og meg, og at jeg hadde kastet henne ut (som førte til at hun måtte sove hos han - på gjesterommet, ikke sengen han som hun fortalte meg!!!). Ble visst ikke en kort historie dette likevel, men jeg har faktisk kortet ned MASSE! Poenget nå er at skal jeg la henne slippe unna med dette? Jeg vil helst fortelle forloveden til fyren hun driver på med hva som egentlig foregår (ikke BARE for hevn, men hun fortjener jo å vite det?). Jeg vil og totaltdestruere hele livet hennes, for jeg VET at så lenge det ikke får konsekvenser som svir, vil det ikke bry hun og hun vil fortsette som før. Er jeg totalt mentalt forstyrret, eller har jeg "all rett" til å (ihvertfall ville) ta igjen med samme mynt?
Gjest Shock Skrevet 4. november 2009 #2 Skrevet 4. november 2009 Hvor gammel er du? 14?? Jeg skjønner du var lei deg pga hunden, men det er det eneste jeg skjønner..
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2009 #3 Skrevet 4. november 2009 Hvor gammel er du? 14?? Jeg skjønner du var lei deg pga hunden, men det er det eneste jeg skjønner.. Eh, nei.. Ikke akkurat 14 Og akkurat det med hunden.. Jeg syntes ihvertfall at det var dårlig gjort, og noe jeg ALDRI hadde gjort eller trudd hu skulle gjøre. Hu gikk fra meg mens jeg ikke en gang klarte å snakke fordi jeg gråt, for å sove hos han når hu visste jeg ikke likte det, for hu orket ikke kjøre hjem. Han bor 3 hus unna! Hu har alltid lagt hos meg før når hu ikke orka det..
Gjest Gjest Skrevet 5. november 2009 #4 Skrevet 5. november 2009 Jeg tror du bør glemme han som kjæreste. Hadde han hatt de rette følelsene for deg, hadde han slått til for lenge siden. Og for å komme over desse følelsene du har for han, så er det sikkert ikke lurt å tilbringe så mye tid med han. Vær gjerne venner, og treff han av og til, men skap deg et liv og et nettverk utenom han. Det finnes en for deg der ute, og du vil ikke finne han hvis du bruker all din tid på denne andre fyren. Venninna di virker ikke som en ordentlig god venninne. Ha gjerne kontakt med henne når det passer sånn, men skaff deg noen andre, bedre venninner også. Hun og han fyren kommer sikkert til å såre deg en eller flere ganger i fremtiden, og før det skjer er det viktig at du kommer over desse følelsene og denne "konkurransen" om denne fyren som har oppstått mellom deg og venninnen din. (Da blir det kanskje ikke så interessant for henne heller.) Så konklusjonen min blir; skaff deg et godt liv, utenom desse to.
Gjest Nattvette Skrevet 5. november 2009 #5 Skrevet 5. november 2009 Fortell forloveden hans hva som skjer bak ryggen hennes..Si ifra til den fyren ho holder på med at du veit hva som foregår og at du har tenkt å fortelle det til dama hans. Dropp den kjerringa du kaller venninne og slutt å styre på med den fyren. Ho virker som ei løgnerisk ego-kjerring, og han virker som ein "blue eyed" tulling som legger seg opp i krangler han ikkje har noe med og som tar hennes side uten å høre andre sida av saken, litt for ofte.
Madelen29 Skrevet 5. november 2009 #6 Skrevet 5. november 2009 Enig med Nattvette!!!! "Venninnen" din trenger et spark bak for å forstå at det går ikke an å oppføre seg slik!
Kiyo Skrevet 5. november 2009 #7 Skrevet 5. november 2009 Fortell forloveden hans hva som skjer bak ryggen hennes..Si ifra til den fyren ho holder på med at du veit hva som foregår og at du har tenkt å fortelle det til dama hans. Dropp den kjerringa du kaller venninne og slutt å styre på med den fyren. Ho virker som ei løgnerisk ego-kjerring, og han virker som ein "blue eyed" tulling som legger seg opp i krangler han ikkje har noe med og som tar hennes side uten å høre andre sida av saken, litt for ofte. Enig enig. Når folk oppfører seg slik som det kvinnfolket hadde ikke jeg vist nåde for å si det mildt. Og denne fyren du er interresert i som ikke gidder å forhøre seg med deg om alt dette kvinnfolket sier til deg er sant hadde jeg heller ikke villet hatt noe kontakt med han. Du henger sammen med han hver dag, og han kjenner deg ikke godt nok til å ikke ta alt hun sier om deg som ene og alene sannheten? Makan På pur faenskap hadde jeg nok fått igang litt dramatikk, lent meg tilbake og nytt synet av spetakkel så lenge det varer
Gjest MelodiAna Skrevet 5. november 2009 #8 Skrevet 5. november 2009 Jeg tror du bør glemme han som kjæreste. Og glemme henne som vennine. Jeg har lest historien din men ser ikke noe venskaps tegn i de siste to årene deres.
Gjest Gjest_line_* Skrevet 5. november 2009 #9 Skrevet 5. november 2009 Er enig med de andre som sier at du bør vurdere seriøst å ikke være like god venn med henne lengre, hun behandler deg ikke bra. Også enig i at du bare sårer deg selv ved å være mye med han kameraten du er forelsket i. Det jeg derimot ikke er enig i er at du og andre her mener det er din jobb å si hvordan venninna di skal oppføre seg, og oppdra henne. Siden når ble dette din jobb? Javel, hun oppfører seg dårlig, men det skal vel ikke være ditt problem. Og hva godt får du egentlig ut av å hevne deg på henne? Din egen gode følelse, og en uvenn i kameraten du er forelsket i? For ikke vær så naiv at du tror han ikke hører hva du da gjør, og da har du jo egentlig ikke noen forklaring på saken og kan ikke si at du bare har vært snill og grei. Er det noe rart det er krig her i verden når folk bare skal hevne seg på hverandre. Ang hennes forhold til den forlovede mannen: ikke bland deg inn i det du ikke har noe å gjøre med. Det er ærlig talt ikke ditt problem om han velger å være utro mot forloveden sin. For å oppsummere: tilbring liten tid med venninna di, og bare la henne bli sur for det! Så får det evt være den "hevnen" hun får, at hun mister deg som god venn.
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2009 #10 Skrevet 8. november 2009 Vel, i dag gjorde hu det igjen.. Vi hadde en avtale, vi skulle ut å spise lunsj sammen og snakke ut om ting (jeg hadde tenkt å ligge alt på bordet og si at om hun ikke tok seg sammen måtte jeg si noe om afferen), men hun tok ikke telefonen og var ikke hjemme. Jeg ringte til han for å spørre han om noe helt annet, og da sa han at hun var der, og i bakrunnen hørte jeg "neiii.. hysj..". Han sa bare "skjerp deg!" til hun og så snakket vi videre.. Vet ikke en gang om jeg gidder å snakke med hun. Tror heller jeg bare dropper hun HELT. Faen folk er råtten!
Cordelia Skrevet 8. november 2009 #12 Skrevet 8. november 2009 (endret) Den såkalte venninden din er ikke engang verdt energien du bruker på å tenke ut den hevnen. Hun får nok smake sin egen medisin en dag. Men forstår godt at føler på den måten. Hun håner deg og dine følelser og fortjener ikke ditt vennskap. Høres ikke så veldig imponerende ut han kameraten din heller. Endret 8. november 2009 av Cordelia
aline Skrevet 8. november 2009 #13 Skrevet 8. november 2009 Trives du med at så mye av energien din går med på negative ting? Dersom ja, fortsett å vær venninde med denne jenta og fortsett å vær forelsket og venner med en som ikke er interessert tilbake. Dersom du heller vil komme deg fremover, bruke energien din på deg selv og å ha ett gøy og godt liv, så ville jeg droppet hevntanker (det er negativ energi, og mest for deg selv, selv om du føler du straffer de andre. Det er DU som får mest negativt ut av det.) og kommet meg videre i livet. Dersom du fremdeles er forelsket i gutten etter to år, til tross for at han er ganske så åpen på at han ikek er interessert, kutt ut å være sammen med ham, ihvertfall for en periode. Det er mye vanskeligere å komme over en som du er sammen med hele tiden, og det å kutte ned samværet en periode, gjør ikke at dere mister vennskapet, om det er der i utgangspunktet. Dropp venninda!!! Det virker ikke som noen av dere er noen god påvirkning på hverandre. Det er mange andre mennesker der ute som du kan lage gode vennskapsforhold med, som vil gi deg positiv input istedenfor negative hevntanker. Men du må bestemme hva du vil, liker du den negative fokusen og tanken om hevn... fortsetter du selvfølgelig slik du har det, men vær da bevisst på at du VELGER det selv! Trives du ikke med situasjonen, og vil noe mer, velg annerledes en det som gjør deg miserabel.
Gjest Syrin_Ulven Skrevet 8. november 2009 #14 Skrevet 8. november 2009 Eg gjentar: Dropp den kjerringa du kaller venninne og slutt å styre på med den fyren. Ho virker som ei løgnerisk ego-kjerring, og han virker som ein "blue eyed" tulling som legger seg opp i krangler han ikkje har noe med og som tar hennes side uten å høre andre sida av saken, litt for ofte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå