skal jeg snakke med ham?

[Gjest TS]

Jeg og eks-kjæresten har hatt et langdistanseforhold som gikk i grus for noen uker siden. Etter det har vi hatt lite kontakt, men det er først nå jeg er hjemme og kan snakke med han ordentlig. Har møtt han en gang, det gikk så som så, ble noen tårer og generelt rart, men ingen krangling. Møttes mest for å avlevere nøkler til en sykkel jeg har lånt, så vi snakket litt men ikke mye.

Men, nå er jeg hjemme og syntes egentlig det er litt dritt. Det er vanskelig å holde kontakt med vennene hjemme, og de er nå opptatt med skole og jobb, derfor blir det mye tid hjemme hos mamma og pappa, noe jeg syntes er ganske trist.

Det jeg lurer på er om jeg skal spørre han om vi kan møtes for å snakke en dag, både om bruddet (vet ikke helt hva jeg skal si der da) men også om hvordan jeg syntes det er å komme hjem. Jeg vil liksom snakke med noen om det, og de andre vennene mine jeg ellers ville snakket med er på utveksling i Afrika nå med skolen. Burde jeg spørre om han har tid, eller blir det bare å strø salt i et åpent sår, det å brette meg ut for han i en (trist) tid som dette..?

[Pokahonta]

Jeg og eks-kjæresten har hatt et langdistanseforhold som gikk i grus for noen uker siden. Etter det har vi hatt lite kontakt, men det er først nå jeg er hjemme og kan snakke med han ordentlig. Har møtt han en gang, det gikk så som så, ble noen tårer og generelt rart, men ingen krangling. Møttes mest for å avlevere nøkler til en sykkel jeg har lånt, så vi snakket litt men ikke mye.

Men, nå er jeg hjemme og syntes egentlig det er litt dritt. Det er vanskelig å holde kontakt med vennene hjemme, og de er nå opptatt med skole og jobb, derfor blir det mye tid hjemme hos mamma og pappa, noe jeg syntes er ganske trist.

Det jeg lurer på er om jeg skal spørre han om vi kan møtes for å snakke en dag, både om bruddet (vet ikke helt hva jeg skal si der da) men også om hvordan jeg syntes det er å komme hjem. Jeg vil liksom snakke med noen om det, og de andre vennene mine jeg ellers ville snakket med er på utveksling i Afrika nå med skolen. Burde jeg spørre om han har tid, eller blir det bare å strø salt i et åpent sår, det å brette meg ut for han i en (trist) tid som dette..?

Jeg kan vel ikke si annet enn at jeg sliter med samme problemstillingen selv. Når han slo opp fikk jeg en venninne til å kjøre meg til leiligheten hans og pakket ut og ga han beskjed om å ikke ringe ikke melde etc. Det var igrunnen litt utilfredsstillende, for fikk liksom ikke 'pratet ferdig'. Jeg var jo dumpet etter mye investering i et forhold som man trodde skulle vare livet ut!

Jeg tok en samtale på telefonen ca to uker etter bruddet (er inne i fjerde uke nå), og fikk spurt om det jeg ville etc. Han hadde jo mange følelser han og (for de som ikke fulgte tråden min, han gjorde det slutt mainly fordi han ikke ønsket flere barn, og ergo ikke kunne fortsette med meg)... så begge var vel enige om at det var lurt å ikke ha kontakt for å komme oss videre...Han ga meg også 100 prosent trygghet på at han ikke kom til å ombestemme seg!

Hver kveld er en kamp for å ikke ringe, da jeg savner han hele tiden, savner å dele de små og store ting som skjer i livet mitt, og savner å få hans vurderinger der jeg lurer på ting.....

LIKEVEL, tror jeg kanskje at man faktisk kommer videre ved å gjøre det hardt og brutalt! Jeg tror det, men det må litt mere smerte til i utgangspunktet. Jeg orker ikke bruke et halvt år på tårer, sår som rippes opp og håp som brister gang på gang. Men jeg vet ikke!

Mennesker som er litt mere kyniske klarer å riste exen fra seg og tenke 'helvete, da er han ikke verd en tåre eller en tanke'. Vi er forskjellige.

MEN, dersom du har ting du trenger å få svar på, synes jeg du skal møte han..

Skal snakke med en samlivsterapaut i morgen, så kanskje jeg kan videreformidle noen kloke råd da??