~ Forhold til og kontakt med eks-kjærester ~

[Livets datter]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om dette selv.

La oss ta utgangspunkt i at du har en samboer. Denne samboeren har et godt forhold til en eller flere av eksene sine (ingen barn med i bildet). Er det naturlig at disse to skal ha kontakt (uten deg) på fritiden i ny og ne i form av handleturer, byturer, kafe-besøk... Hvis kjæresten sier at det er deg han er glad i, og at dette bare er en god venn? Hvor går grensen for hva man kan/bør gjøre med eksen på fritiden? Skal man gi samboeren sin full tillit og frihet, eller er dette faktisk moralsk feil?

Har det noe å si om disse to var samboere eller ikke?

Har det noe å si om det er den forrige eksen, eller om det er en "gamle-kjæreste fra enda tidligere?

Hva synes dere?

[lillesol20]

Eks er eks, og ferdig med det.

Heldigvis er kjæresten min enig.

Ingen av oss har regelmessig kontakt med ekser. Ingen av oss føler behov for det heller.

[aline]

bestekompisen til kjæresten min er en ex av ham, og enda ei i vennegjengen hans er en ex.

Har av og til problemer med ho første, men det er fordi jeg er usikker på om ho har "kommet seg videre" etter forholdet med min kjæreste. Ho har ikke hatt noen seriøse forhold etter det, men jeg kjenner henne godt og ho sier at det ikke er noe mer en vennskap. Ham tviler jeg ikke på i det hele tatt og føler meg trygg på at ikke ønsker mer fra henne.

Den andre exen hans var jeg på stranda med i sommer, når jeg hadde ferie og han jobbet!! Hun er i ett nytt forholdt og har fått barn med en annen i etterkant og har absolutt kommet seg videre. Har ingen problemer med at de omgåes.

Men nå kjenner jo jeg begge disse jentene fra før, og visste om at de begge inngår i hans nære vennekrets, og det visste jeg før jeg begynte å date kjærsten. Blir kanskje noe annet ellers?

Har selv mistet ett par nære (manlige) venner (ekser, men kun venner etterpå) pga nye damer som ikke har klart å takle vennskapet. Dette har vært to store tap for min del ihvertfall, og det kunne derfor ikke falle meg inn å kreve at kjæresten min ikke fortsetter venneforholdet med sine ekser! Så lenge jeg får lov å spør mine spørsmål og bli litt tverr dersom jeg synes det er vanskelig innimellom, så er det greit. Han kommer nok til å måtte fortelle meg gjentatte ganger at det er slik og sånn, men det vet han og respekterer. :D

[jordbær]

Hadde nok blitt litt småsjalu, men jeg stoler på samboern min, så han hadde fått gjort hva han ville sammen med x'n sin (innenfor rimelighetens grenser seff..hihi)

Man kan ikke nekte folk å ha venner. Om de er x'er eller ikke..mener jeg.

[Gjest Anonymous]

Jeg var sammen med min første eks fra jeg var 13 til jeg var 27. Vi bodde sammen i ca.7-8 av disse årene.

Vi har holdt kontakten siden bruddet for snart 10 år siden.

Jeg har hatt to forhold etter ham og begge de har akseptert vennskapet med min første eks. Hans nåværende samboer har også akseptert meg Etter som tiden har gått; han har fått 2 barn og jeg har flyttet fra vårt hjemsted; har kontakten blitt mer sporadisk, men vi mailes og ringes om ting som skjer og hvis jeg er "hjemme" stikker jeg innom hos ham og familien. Vi har fortsatt felles venner

Min nåværende samboer kjenner også min eks og vi har besøkt de sammen flere ganger.

Noen synes kanskje dette er rart, men for oss funker det bra

[Gjest Vanessa]

Nå har aldri jeg vært i denne situasjonen selv, så det er litt vanskelig å svare på. Men jeg prøver likevel!

Jeg synes i utgangspunktet det er flott og positivt at man har et greit forhold til ekskjæresten, det er sikkert nok av dem som ville gått lange omveier for å slippe å treffe på vedkommende. Et sivilisert forhold er helt klart å foretrekke.

Men, eks er eks, og har man en ny kjæreste, synes jeg ikke det er naturlig å ha så mye kontakt med den forrige. Hvis jeg hadde en samboer, ville jeg ikke likt det dersom han betraktet eksen sin som en nær venn og hadde mye kontakt med henne, det være seg med eller uten meg.

Tilfeldige møter på gaten og en hyggelig prat - helt greit. Gå ut sammen dersom det er med en felles vennegjeng er heller ikke noe problem. Men planlagte turer à deux på café, kino og lignende, lange tlf samtaler etc, blir for drøyt. Hvis de er så glade i hverandre, hvorfor er de ikke sammen lenger da?

Selv om jeg trolig ville foretrekke sistnevnte fremfor å være samboer med en som hadde et særdeles problematisk forhold til eksen. Poenget mitt er uansett at det er forskjell på å ha en hyggelig tone og sees fra tid til annen, og å være nære omgangsvenner.

[Gjest Zirine]

Selv har jeg ikke behov for å ha kontakt med mine ex'er - er det slutt så er det slutt og jeg har aldri følt behov for å oppsøke dem igjen.

Sambis omgås heller ikke sine ekser, men hadde jeg fått vite at han har møtt en av disse alene på en kafé - vel, jeg hadde ikke reagert på det. Hadde han derimot gjort dette på regelmessig basis, så hadde jeg antagelig løftet på øyenbrynene.

[Suzy]

Hm... ikke så lett det her, men jeg ville si at så lange han er åpen om det er det vel ikke så stort problem. Dessuten kan hun vel komme hjem til dere på besøk innimellom - da kunne jo du bli kjent med henne også (om du vil da?)

Jeg har mail-kontakt med en x som jeg har hatt et veldig nært vennskapsforhold til og har drukkert kaffe med en annen x et par ganger, men det er ikke naturlig for meg å henge mye sammen med noen x. Vil heller bruke tida mi på kjæresten min!

Suz

[Ronja]

X er x, det er greit nok. Selv har jeg/vi ingen problemer med å omgås x-er. Det kommer vel an på situasjonen men jeg synes ikke det er umoralsk. Så lenge man stoler på hverandre og vet hvor grensene går er det helt greit. Er dette derimot litt uklart og har det vært sjalusi inne i bildet bør man vel ikke omgås xene like uanstrengt.

[Mossa]

Kjærester, samboere eller gift....spiller ingen rolle. Grensen for hvor mye kontakt som kan aksepteres går ved følelsen den andre parten sitter igjen med.

Dersom begge partene i et forhold synes det er greit, er jo det flott. Men har den ene parten problemer med å godta denne kontakten, bør det respekteres.

Jeg og sambo har ikke kontakt med våre ekser. De problemene som evnt. kan oppstå ønsker vi å unngå.....derfor har vi valgt å la eksene være en del av fortiden.

[:-) anna]

For meg er det forskjell på ekser og ekser.

Noen ekser er fra så langt tilbake, og er så ufarlige at man knapt husker at de har vært sammen. De har etablert et rent vennskap og man merker at det er venner de er. De slo opp fordi det ikke funka å være kjærester, men er fortsatt venner fordi det funker.

Men så er det noen få... som man gjerne merker at ikke helt aksepterer at han har fått seg ny dame, som bestandig prøver å markere overfor den nye at DE er den som kjenner ham best.

Og der stoler jeg på magefølelsen. Om man ikke er en spesielt sjalu person merker man kjapt hvilke ekser man opplever som ufarlige og hvilke man ikke greier å like.

Hos oss har i alle fall det stemt overasskende bra andre veien. De av mine ekser annamannen ikke har likt er de som han har hatt "grunn til" ikke å like. (Har aldri vært utro og kommer heller ikke til å være det bare sånn det er sagt)

[majan]

hmm litt spesielt kanskje, jeg veit ikke om jeg hadde vært så altfor fornøyd over dette, men på en annen side må man jo kunne stole såpass på sin kjærste......................kanskje?????

Nei jeg tror nok ikke jeg ville synes noe om dette nei, en ex er jjo en ex

[Elze]

Jeg kjenner til problemet, men fra den andre siden. Min eks-samboer er min aller beste og mest fortrolige venn og vi er masse sammen. Vi var sammen i sju år, samboere mesteparten av den tiden, og det er nå sju år siden. Vi treffes kanskje en gang i uka eller annenhver uke, og snakker sammen på telefonen en gang i uka eller så. Når vi er sammen gjør vi ting som venner gjør, ut og drikker øl eller kaffe, går på kino eller fotballkamp, og vi har til og med vært på ferie sammen. Vi snakker om alt - inkludert gleder og sorger forbundet med nye kjærester. Begge er single for tiden, men vi har begge vært i flere forhold i løpet av de årene som er gått siden det ble slutt mellom oss. Han har også vært samboer igjen, men det tok slutt for et par år siden. Nye partnere må pent finne seg i at vi har et slikt forhold, men de kan også være 100% sikre på at vi ikke vil finne på noe tull. Vi er venner og det er også alt. Begge har selvsagt mange andre venner også, noen er felles venner, men de fleste er ikke det. Hører kanskje med til historien at bruddet vårt var svært vennskapelig og et resultat av at vi var vokst fra hverandre. Vi fungerte som venner, men ikke som kjærester, og slik er det fortsatt. Vi har et nært bånd, men det er ingenting seksuelt inne i bildet.

[Elze]

Jeg kjenner til problemet, men fra den andre siden. Min eks-samboer er min aller beste og mest fortrolige venn og vi er masse sammen. Vi var sammen i sju år, samboere mesteparten av den tiden, og det er nå sju år siden. Vi treffes kanskje en gang i uka eller annenhver uke, og snakker sammen på telefonen en gang i uka eller så. Når vi er sammen gjør vi ting som venner gjør, ut og drikker øl eller kaffe, går på kino eller fotballkamp, og vi har til og med vært på ferie sammen. Vi snakker om alt - inkludert gleder og sorger forbundet med nye kjærester. Begge er single for tiden, men vi har begge vært i flere forhold i løpet av de årene som er gått siden det ble slutt mellom oss. Han har også vært samboer igjen, men det tok slutt for et par år siden. Nye partnere må pent finne seg i at vi har et slikt forhold, men de kan også være 100% sikre på at vi ikke vil finne på noe tull. Vi er venner og det er også alt. Begge har selvsagt mange andre venner også, noen er felles venner, men de fleste er ikke det. Hører kanskje med til historien at bruddet vårt var svært vennskapelig og et resultat av at vi var vokst fra hverandre. Vi fungerte som venner, men ikke som kjærester, og slik er det fortsatt. Vi har et nært bånd, men det er ingenting seksuelt inne i bildet.

[Gjest Dolphina]

Jeg har sporadisk kontakt med den ene.

Snakker når vi møtes og sender noe mail og meldinger.

Den andre har jeg null kontakt med.

Gruer meg til innflyttingsfest hos venninna mi for da kommer begge...

Og lurer litt på hvordan kjæresten min vil takle det! De har bedt 16 gutter og 2 jenter(+ seg selv) og kjæresten min kjenner bare dem to... Men det går vel!

Tror ikke jeg hadde godtatt at han var med eksen sin til tider. Eller det vet jeg jo ikke.

Da må de være det fra starten omsær, ikke plutselig nå etter 2 år...

DA hadde jeg begynt å lure!!!

[Amber]

Min historie kort fortalt:

Da jeg var tretten traff jeg min første forelskelse. Vi holdt sammen i ca et halvt år. Senere møttes vi igjen, og ble sammen da jeg var sytten. Forholdet holdt i over ett år.

Etter en stund borte fra hverandre (utenlandsopphold) opptok vi kontakten som venner. Han hadde ny dame, jeg ny kjæreste. Ingen hadde problemer med at vi var venner. Så for tre år siden, etter flere år som bare venner, ble vi sammen for tredje gang, og nå er vi gift og har en skjønn liten datter.

Han er venner med sin ex, og de treffes innimellom uten at jeg har noe som helst problem med det. Vi er 100% trygge på hverandre. Han er fri til å ha sine venner uten at jeg har noen rett til å nekte ham det så lenge det ikke er noe muffens med i bildet.

[Gjest Anonymous]

For meg ville det vært helt unaturlig å bryte kontakten helt med min eks.Vi bodde sammen i tre år,og vokste vel egentlig bare fra hverandre. jeg er fortsatt veldig glad i ham,selv om forholdet ikke lenger fungerte.

det er nå et halvt år siden det ble slutt,og vi treffes fortsatt ganske ofte.

Jeg har fått ny kjæreste,og han godtar heldigvis dette,fordi han har også et godt forhold til sin eks.

jeg ser ikke dette som noe stort problem. Jeg kunne aldri ha krevd at han skulle ha brutt helt med henne. Når man er sammen med en person i mange år blir man jo veldig knyttet til hverandre,og er det et brudd som skjer i vennskaplighet og enighet, ser jeg ingen grunn til at man ikke skal kunne være venner etterpå.

[Gjest Kisse]

Jeg ER en ex - som har regelmessig og veldig god kontakt med en av mine exer (La oss kalle ham B). Vi var sammen en kort periode for 1 1/2 år siden, og det ble slutt fordi jeg da ikke var ferdig med min ex-mann (og fortsatt ikke er det...)

Det ble aldri noe mer med meg og min ex-mann, jeg og B holdt kontakten, og ble etterhvert bestevenner. Vi festet sammen, spiste middag sammen, satt og snakket hele natten, gikk på kino etc etc...

Nå har han fått seg kjæreste, og vi er fortsatt like gode venner - MEN, det er et stort MEN her - vi utelukker IKKE hans nye kjæreste fra fellesskapet. Jeg ble invitert til grillfest hjemme hos ham, hvor hun også var invitert, og jeg inviterer begge to når jeg skal feire bursdagen min i september. Selvfølgelig gjør jeg det - noe annet ville vært uhørt, synes nå jeg. Ville aldri godtatt at mannen min hadde et nært venneforhold til sin ex dersom jeg ikke ble tatt med i beregningen!

[Ursula]

Jeg har god kontakt med min X, og da må også han få lov til å ha det med sin.

[Champagne]

Jeg har ikke noe kontakt med mine ex'er, den ene hadde jeg kontakt med et halvt år etter bruddet, men plutselig ville han ikke prate mer med meg. Tror han ble såret da han forsto at jeg hadde ny kjæreste.

Typen min har kontakt med begge sine, hun ene er ingen trussel men hun andre plager meg. Hun har aldri akseptert at de ikke er sammen, ringer i ny og ne og er fortsatt "bestis" med foreldrene hans. Jeg vet han ikke vil ha henne tilbake (gjorde det slutt med henne fordi han traff meg) men hun er alltid som et spøkelse i bakgrunnen. Tom. han synes ting blir litt tåpelige når hun sender kort til foreldrene hans og ringer dem, samt sender mld sent på kvelden. Han har bedt henne slutte, men det funket dårlig.

Jeg er en smule sjalu og kunne ikke akseptert at han møtte henne.