Ufør - tidsfordriv?

[Gjest Gjest]

Jeg har havnet i en situasjon jeg både liker og ikke liker. Jeg er ikke i stand til å jobbe pga. sykdom, men jeg har gode dager hvor jeg gjerne ønsker å gjøre noe.. Mestparten er dårlige dager, hvor jeg stortsett ikke orker tanken på å gå på butikken en gang..

Til dere som er hjemmeværende uten barn, hva gjør dere? Jeg er foreløpig tidsbegrenset ufør, nettopp blitt det, før det så slet jeg meg ut på diskusjoner og møter med NAV.. Hva gjør jeg nå? Jeg orker ikke sitte hjemme på data maskinen eller se på tv halve dagene. Jeg har en hobby, men det er liksom begrenset hvor mye man orker å lage kort...

Jeg har en følelse på at jeg kommer til å bli lettere sprø.. Jeg har vurdert å ta en frivillig jobb, hvor jeg kan komme de dagene er orker, men er redd jeg skal gå på en kræsj, hvor hele helsen bare revner..

Men jeg kan da ikke sitte innom huset fire vegger hver dag!

Tips?

[Gjest Badabing]

Kommer jo helt an på hvor god form du er i, og om du har muligheten til å bli frisk? Hvis jeg hadde hatt det på den måten, ville jeg studert ting jeg ikke har mulighet til nå. Språk for eksempel. Er en del spennende internettstudier via NKS, NKI osv.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bli frivillig i dyrebeskyttelsen - ta deg av hjemløse katter, mate dem og stelle dem om det finnes et kattehus der du bor? Koselig for kattene, og koselig for deg

[Gjest Gjest]

Frivillig arbeid, medlemskap i Turlaget - turer i frisk luft og natur, lese bøker, meditasjon, maling/tegning, sykkelturer, være en positiv faktor i nærmiljøet etc.

[Blåklokke]

Ja, det er en fryktelig vanskelig forandring å gå fra jobb til å være ufrivillig hjemmeværende. Akkurat som meg har jeg en sykdom som er såvidt lunefull at jeg aldri kan bestemme dagene mine. Jeg kan ikke planlegge noe, og jeg må ta dagene som de kommer. Det passer min personlighet veldig dårlig, men jeg har til en viss grad lært meg å leve med det.

Jeg tenker meg en uke som en begrenset tidsenhet. I løpet av en uke håper jeg å få tid til noe av tingene jeg ønsker å bruke tiden min på. Jeg vil trene, gå tur, lese, lære meg noe nytt, være sosial og holde det rent og hyggelig rundt meg. Ofte blir det bare 2-3 timer med sosial omgang i løpet av uken, og det er ofte uker som jeg ikke får trent, men jeg har i alle fall noen mål. Tror det er viktig å ha målsetninger for seg selv, selv om målene ikke alltid blir oppfylt.

Den største fristelsen når man er hjemme og sånn halvgod form (altså ikke de sengeliggende dagene, da har man jo ikke så mye valg) er å halvsove i sofaen foran PCèn eller TV`n. Det prøver jeg å unngå. Jeg har heller et spesielt TV-program eller en time på nettet som "belønning" når jeg har gjort noe som er slitsomt eller jeg fortjener litt "fri".

Og dette fyller jeg dagene med:

Naboens hund er alene hele dagen. Jeg har fått nøkkel så jeg kan hente ham når jeg vil og gå tur med ham. På denne måten får jeg lang eller kort tur i skogen når jeg ønsker med en lykkelig turkamerat og har også følelsen at jeg gjør noe nyttig.

Jeg er veldig glad i håndarbeid og strikker og hekler masse. For tiden går det i julegaver.

Jeg holder meg oppdatert ved å lese Aftenposten og to lokalaviser hver dag. (Man går glipp av mye informasjon ved å være hjemmeværende)

Og det er papiraviser, det er litt stas å gå ut og hente dem hver jmorgen. På dårlige dager leser jeg aviser og har frokost i sengen, det er litt kvalitet over det også

Jeg elsker haven min! Er alltid litt lei meg når høsten kommer, men jeg har masse å gjøre nå også, skal rydde litt mer og har ikke fått satt løker enda..Tror det er masse helse i frisk luft og mosjon, så hundeturene og haven min er det som i størst grad holder meg oppe.

Også trener jeg. Det blir meget uregelmessig, men det er hyggelig når jeg kommer dit. Alltid noen å prate med og treningen trenger jeg veldig..

Jeg leser masse og går ofte på bibilioteket. Der går det også an å låne noen magasiner, benytter meg av det.

Og når hjemmemiljøet mitt er det jeg stort sett ser, er det viktig for meg å ha det hyggelig rundt meg. Jeg plukker inn ting i naturen og pynter bord og hyller med det jeg finner (og blomster jeg kjøper, ikke mye å finne i haven ute nå) og tenner lys og gjør det så hjemmekoselig jeg kan.

Også spiller jeg piano. Jeg går til undervisning (det blir jo endel fravær, da) og øver så godt jeg kan når helsen tillater det. Beroligende med musikk, og morsomt å lære mer.

Jeg har også vært frivillig medhjelper i en stall. Det var kjempehyggelig! Men etterhvert ble det litt for fysisk slitsomt for meg, men hvis jeg blir bedre en gang har jeg lyst til å begynne igjen.

Også har jeg mye hygge at den praktfulle samboeren min. Hun er tålmodig, blir aldri lei av å være sammen med meg og ligge ved siden av meg når jeg er syk. Hun lager deilige koselyder og vi er 100 % avhengige av hverandre. Ja, hun er en katt..

Det er IKKE gjør: Gå formålsløst rundt på kjøpesentre, sitt på cafeer og se på "livet" i bygda om dagen. Det siste er ganske deprimerende, i alle fall når man bor på et lite sted!

Men viktigst av alt er å ikke sammenlikne deg med alle andre. Når en er syk, har man klare begrensninger. En må prøve å være glad for det en har og det en mestrer. Noen ganger føler jeg at alle andre i løpet av en dag får forfremmelse, bestiger fjelltopper, skriver en bok, løper maraton og treffer sjelefrenden sin. Men sånn er det jo ikke..

Ønsker det alt godt med både fritid, trivsel og helse

[Gjest abe]

Mens jeg bodde i en større by, gikk jeg på biblioteket, besøkte venner, gikk i terapi, på kino, utesteder, gikk mange turer og var aktiv i en forening i perioder. Økonomien var ikke god, så måtte ta hensyn til det. Jeg tok også enkelte vikariater når jeg følte jeg var i en god periode. Etter at jeg flyttet på bygda, er livet blitt innskrenket på alle vis. Det sosiale er nesten borte, og det finnes ingen tilbud - ikke cafe, bibliotek, kino eller vikariater å få. I begynnelsen gikk jeg turer, men jeg sliter for å komme meg ut. Jeg leser mye og ser lite på tv.

Dagene går uten at jeg får gjort mer enn det nødvendige. Jeg står opp, setter på kaffe, setter meg foran pcen, dusjer, rydder litt og noen dager går jeg en tur. Jeg planlegger hva jeg kan gjøre, men tiden er så endeløs at det meste blir utsatt. Det hender jeg får besøk, kanskje en gang i uka. Jeg er blitt en eremitt og planlegger å flytte tilbake til byen. Sommeren gikk greit med masse besøk av familie og venner fra byen. Og når de reiste igjen, følte jeg meg enda mer isolert og ensom. Jeg sliter psykisk i tillegg til det fysiske så dette er ikke bra og noen fremgang helsemessig ser jeg ikke. Jeg er i dårligere form både psykisk og fysisk.

[Gjest TS]

Takk for svar dere!

Hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg gjerne vært fosterhjem for katter fra dyrebeskyttelsen.. Men vi (bor hos mor) har alerede to katter, og et par hunder som ikke er helt rolig rundt andre katter..

Heldigvis har jeg disse hundene som gjør turer mye hyggeligere. Men er liksom begrenset for hvor mye turgåing jeg er i stand til uten å ligge strøken på kvelden eller dagen etter..

Jeg bor også i en liten by, som du siste skrev her, så føler jeg meg også litt som en eremitt..

Jeg kan ikke planlegge ting før jeg står på dagen nesten, formen kan forverres over natten..

Studie har jeg tenkt på, da slike nettstuider men de er jo så inni hampen dyre.. Må jo ut med minst en mnds "lønn" for å bli med på noe slikt. Men jeg liker å lære noe nytt, så jeg bruker gjerne internett for å "trimme" hjernen med informasjon og fakta om forskjellige ting.. hehe

Jeg har ikke så mange venner, nære venner liksom.. Det er liksom bare et fåtall som har giddet å henge med meg gjennom forverringen min.. Men det er greit, jeg har iallefall lært hvem jeg har som vil stå ved meg i de dårligste periodene..

Jeg opplever nå å ha mer lyst på sosiale aktiviteter, rett å slett fordi jeg nå ikke sliter meg gjennom en arbeidsdag og blir liggende resten av dagen..

Piano timer hadde vært så koslig! Men jeg har ikke piano her, og det er vist uaktuelt og.. Kansje jeg får finne meg en skranglete gitar på finn å klunke på, kansje jeg får piano etterhvert da.. (Jeg spilte piano da jeg var liten, og gitar har jeg aldri hatt teken på, så regner med det blir noe ala et skranglete kattekor...)

Akk, ja, nei jeg får vel bare prøve å få dagene til å gå og prøve å gjøre minst en fornuftig ting om dagen.. Å håpe at det dukker opp andre medisiner som forhåpentligvis kan hjelpe meg, da ingen av dagens typer har hatt særlig forbedringseffekt.

Takk igjen dere!