Håp eller ikke?

[Gjest Gjest_Noelle_*]

Jeg har et temperamentsproblem når det gjelder kjæresten min (nå ex). Jeg lider vel av "snill-pike"syndromet ellers, og det har gått utover ham.

Jeg har kastet ting på ham, slått til ham i ansiktet, hylt, vrælt, vært en bitch uten like.

Han har dumpa meg, jeg har sagt jeg skal skjerpe meg, har blitt sammen igjen, jeg har blitt likedan, han dumper meg igjen.

Nå har jeg ærlig talt bestemt meg for å skjerpe meg for min egen del, går til psykolog og jobber med meg selv, mediterer, skriver dagbok om hvorfor jeg blir så sint etc.

Han sier han bare vil være venner, men da jeg ble litt furten her en dag for noe sa han "hvis du vil få dette forholdet til å funke så..." Jeg sa "det vet du jeg vil".

Betyr det at han er villig til å gi meg en sjanse om han ser jeg gjør noe med problemet mitt? Vi møtes som venner fremover, og han har sagt "så får vi se".

Jeg er redd jeg legger mer i det enn jeg burde. Hva tror dere? Jeg prøver virkelig å skjerpe meg denne gangen!

[Wildlily]

Jeg har et temperamentsproblem når det gjelder kjæresten min (nå ex). Jeg lider vel av "snill-pike"syndromet ellers, og det har gått utover ham.

Jeg har kastet ting på ham, slått til ham i ansiktet, hylt, vrælt, vært en bitch uten like.

Han har dumpa meg, jeg har sagt jeg skal skjerpe meg, har blitt sammen igjen, jeg har blitt likedan, han dumper meg igjen.

Nå har jeg ærlig talt bestemt meg for å skjerpe meg for min egen del, går til psykolog og jobber med meg selv, mediterer, skriver dagbok om hvorfor jeg blir så sint etc.

Han sier han bare vil være venner, men da jeg ble litt furten her en dag for noe sa han "hvis du vil få dette forholdet til å funke så..." Jeg sa "det vet du jeg vil".

Betyr det at han er villig til å gi meg en sjanse om han ser jeg gjør noe med problemet mitt? Vi møtes som venner fremover, og han har sagt "så får vi se".

Jeg er redd jeg legger mer i det enn jeg burde. Hva tror dere? Jeg prøver virkelig å skjerpe meg denne gangen!

Det hørtes ut som meg i en viss alder.

Ble slått og sparket i et tidlig forhold så trudde det var måten å reagere på når jeg ble sint.

Havnet i hop med en erfaren mann som truet meg til jeg ble redd når jeg ble på den måten. Kurerte meg kan du si. Så de siste 7 årene har jeg taklet frustrasjon, sinne og irritasjon med samtaler istede for fysisk eller psykisk vold.

[Gjest Gjest_Noelle_*]

Har opplevd en del vold i livet mitt, så det kan være noe i det. Lager problemer utav ingenting, men innser nå at jeg må gjøre noe med det.

Vær så snill, hva tror dere han mente? Vi har vært sammen i flere år før dette...

[Gjest Gjest_Noni_*]

Sikker på at det ikke er HAN det egentlig er noe galt med da? Det må jo være noe som trigger deg til å reagere slik? Er han virkelig snill?

[Gjest Illiya]

Sikker på at det ikke er HAN det egentlig er noe galt med da? Det må jo være noe som trigger deg til å reagere slik? Er han virkelig snill?

Hadde du spurt en mann om det samme om han brukte vold mot kona si? Om det kanskje var henne det var noe galt med ettersom han reagerer sånn???

[Gjest Gjest_Noelle_*]

Han har aldri vært voldelig mot meg.

Høres ut som jeg har banka fyren hver dag, men det er ikke sant. Har skjedd 10 ganger på 2 år at jeg har vært fysisk, er et år siden sist gang jeg ble fysisk, problemet er temperamentet.

Han har vært et lett bytte kan man si, til å få ut aggresjonen, fordi han aldri har gjort noe tilbake.

Men det jeg lurte på var hvordan dere tolker det han sa?

[Gjest Illiya]

Han har aldri vært voldelig mot meg.

Høres ut som jeg har banka fyren hver dag, men det er ikke sant. Har skjedd 10 ganger på 2 år at jeg har vært fysisk, er et år siden sist gang jeg ble fysisk, problemet er temperamentet.

Han har vært et lett bytte kan man si, til å få ut aggresjonen, fordi han aldri har gjort noe tilbake.

Men det jeg lurte på var hvordan dere tolker det han sa?

10 ganger på 2 år er ganske mye, så ikke bagatelliser det. Mange har aldri vært voldelig, så dine 10 ganger på 2 år, er 10 ganger mer enn de fleste noen gang vil være det-

Vi kan ikke vite hva han mente med det han sa. Vi kjenner han ikke. Kanskje han bare sa det, uten å mene så mye med det?

[Gjest Gjest_Noelle_*]

Jeg bagatelliserer det ikke, hadde jeg gjort det hadde jeg ikke skrevet det.

Virker som om dere ikke vil svare på det jeg spør om fordi jeg var ærlig om grunnen

Jeg innrømmer jeg har vært komplett psyko, jeg går i terapi, jeg vil virkelig forandre meg. Jeg er åpen mot mine venner ang hvorfor det ble slutt mellom oss, at det var min feil og at jeg jobber med det.

Men tydeligvis fortjener jeg ikke et ordentlig svar fordi jeg er "slem".

[Gjest Illiya]

Jeg bagatelliserer det ikke, hadde jeg gjort det hadde jeg ikke skrevet det.

Virker som om dere ikke vil svare på det jeg spør om fordi jeg var ærlig om grunnen

Jeg innrømmer jeg har vært komplett psyko, jeg går i terapi, jeg vil virkelig forandre meg. Jeg er åpen mot mine venner ang hvorfor det ble slutt mellom oss, at det var min feil og at jeg jobber med det.

Men tydeligvis fortjener jeg ikke et ordentlig svar fordi jeg er "slem".

Klart du fortjener et ordentlig svar, men det er da ikke så greit å vite hva han mente med det han sa. Du kjenner han, du vet det ikke. Hvordan skal vi som ikke kjenner han vite hva han mener med noen få vage ord?

Jeg har gitt deg et svar, jeg vet ikke hva han mente. Kanskje han ikke mente så mye det heller. Har han ikke kommet med noe mer, eller viser på andre måter at han er interessert, ville jeg ikke trodd han var det.

[Gjest Gjest_Noelle_*]

Ok, takk for svar

Hver gang vi har møttes har det vært kyssing, kosing og klemming. Han har sagt han har savnet meg, men at det har vært lettere uten meg (den svei).

Har avtalt en date neste uke, for å bare snakke sammen og bli kjent med hverandre på nytt som han sa.

[leirbål]

Jeg tror han vil forsøke igjen, hvis du kan vise at du har forandret deg.

Til å begynne med kan du jo fysisk forlate ham når du kjenner at du blir sint. Gå en lang rask tur f.eks.. Så kan dere jo ordne opp på telefon, msn el. til du vet at du kan stole på deg igjen.