Hjelp - jeg er i ferd med å bli forelsket i en annen enn min

[Gjest Anonymous]

Har vært samboer i over 5 år. Vi har hatt 5 fantastiske år. Tidlig i forholdet snakket vi ut om hvor mange partnere etc vi hadde hatt samt om vi noen gang hadde vært utro. Min nåværende samboer hadde hatt kvalmende mange partnere, og vært utro i samtlige forhold. Nå hører det med til historien at han aldri hadde hatt noe særiøst forhold før meg. Jeg derimot - alltid tatt avstand fra utroskap.

Jo, så tilbake til oss. Vi har som sagt hatt

5 fantastiske år. De siste to har jeg kjent at det kiler i eggstokkene, og jeg har vært klar for både forlovelse, barn og ekteskap. Av en eller annen grunn er det noe som holder han igjen. Hver gang temaet kommer på banen, kommer nye unnskyldninger. JA, selvsagt vil jeg gifte meg med deg - MEN når tiden er inne. Når blir egentlig tiden inne??

De siste 6 mnd, har kanskje vært et lite spill for galleriet. Overalt hvor vi går, får vi tilbakemelding på hvor heldige vi er som fortsatt er like forelsket. Det er bare det at han har ikke helt fungert seksuelt de siste mnd. Den står når den ikke skal stå - og når den skal prestere, vil den ikke. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Jo, mer han tenker på at den ikke reiser seg, jo oftere skjer det.

Så over til selve overskriften.

Jeg har da selvsagt møtt en ny mann. Høy mørk, og utrolig sjarmerende. Får meg til å føle meg som en ukysset, rødmende 14 åring igjen (og det begynner å bli mange år siden).

Vi er begge i forhold (han gift, jeg samboer), men det fysiske er utrolig vanskelig å si nei til. Vi jobber tilfeldigvis i samme firma, og nå i helgen fikk vi 3 dager hvor vi kunne bli bedre kjent. Og tro du meg det ble vi. Ikke rent seksuelt, men litt smånussing - holde hender etc ble det jo endel av. Det føles så utrolig deilig. I dagene siden søndag, har vi mailet, sendt hverandre søte små SMS'er. Når vi snakker på telefonen blir jeg svett (han er ikke bedre enn meg forøvrig), og rødmer. Streifer vi borti hverandre tør vi nesten ikke se på hverandre samtidig som vi ikke klarer å holde hendene borte fra hverandre. Igår kjørte han meg hjem. Ingenting skjedde. Vi holdt hender og en klem når jeg gikk ut av bilen.

Jeg vet så utrolig godt at det jeg gjør ikke er moralsk. Men når man er i et skraltende forhold (som har stagnert og som ikke går noen vei) så dukker plutselig en herlig mann opp (det er kun seksuell tiltrekning mellom oss). Jeg vurderer rett og slett å gå hele veien med han. Bare en gang. For å være sikker på at mannen jeg bor sammen med, virkelig er verdt å ofre alt for. (Tross i at ekteskap, barn etc alltid kommer i siste rekke....)

Hjelp meg!

[Ada=)]

De problemene din samboer har med å få sin del av seksuallivet til å fungere er deres felles problem. Det at dere ikke har klart å løse det er også deres felles problem (du må derfor ta din del av ansvaret for å få løst opp i dette). Det er ikke noen unnskyldning for å være utro, og jeg begynner å lure på dine motiver når du never dette i samme innlegg som ett om forelskelse. Er du bare ute etter å få en fysisk bekreftelse er du i hvert fall ikke et hår bedre enn din samboer var i sine utallige forhold han tidligere har hatt. -men dette er det bare du selv som kan svare på.

I mine øyne har du allerede vært utro mot din partner. Sånn du fremlegger det hele her, har du valgt en lettvint løsning i stedet for å rydde opp i det forholdet du er i. Men det er klart at både du og partneren din må være innstillt på å ordne opp hvis det skal la seg gjøre. (altså både hans og ditt ansvar)

Dette er kanskje lett for meg å si, for jeg har ikke vært i den situasjonen der jeg har blitt forelsket i noen annen enn den jeg har vært sammen med -men hvis den dagen kommer håper jeg ikke at jeg vil velge den letteste løsningen uten å ta konsekvensen av det (nemlig å gå ut av forholdet først)

Les innlegget du selv har skrevet og tenk over hvilket svar du ville gitt deg selv...

[wannebee]

Alle forhold har tider hvor ting er mindre spennende, men du løser ingen ting med utroskap - og løgner.

Vær såpass ryddig at du avklarer det forholdet du er i før du går inn i noe nytt. Det fortjener din samboer på bakgrunn av den tiden dere har hatt sammen. Det er ikke noe som er så sårende som utroskap.

[Gjest Anonymous]

Hei !!

Kommer egentlig bare med en liten kommentar.

Husk at du får mye mer igjen for å ta dette opp med din kjære om hva som plager han og rydde opp i deres problemer.

Det å innvolvere seg i en mann som er gift er mer problemer enn moro, det er ikke bra for deg heller. Tenk tanken på at han har ei kone hjemme som ikke vet.

Anne

[Gjest Anonymous]

Snu litt på det: tenk deg at du fikk høre at en på jobben til din mann var vilt forelsket av han. han syns det er fasinerende og er til dels med på notene.

[Gjest Anonymous]

Hei...

Så du hadde svart på mitt innlegg også, "ei i drømmeverden"...

Først og fremst vil jeg bare si at du har skrevet et veldig flott innlegg med tanker og følelser. Kjente meg godt igjen i dine beskrivelser...

Så vil jeg bare si til deg, som de andre, tenk deg godt om før du gjør noe du vil angre på. Klart det er spennende å få oppmerksomheten til denne fyren, det er deilig å føle at andre er tiltrukket av deg.

Elsker du samboeren din? Ønsker du fremdeles bryllup og barn med ham? Hvis svarene er ja, så sett igang NÅ! Ikke la det gå lenger med han fyren, ikke la deg friste, ikke finn på unnskyldninger for å få "lov". JEG VET det er vanskelig, men dersom du og din samboer skal lykkes, så MÅ du nesten legge all din fokus på dette. Han andre var jo dessuten gift?? Hva er sjansen for deg da? Ganske liten, tro mine ord, jeg ventet i 2 år på en som jeg aldri fikk. Men han var stupforelsket i meg, men klart ikke løsrive seg fra kona. Dette er vel 5 år siden (og jeg var fri og frank da...). han er fremdeles gift den dag idag...

Vel, havna litt på et sidespor nå... La deg selv få "lov" til å drømme og fantasere, men ikke "gjøre" noe... Det er som regel der den meste av spenningen ligger også... Enig?

Jeg har selv "overlevd" et halvt år med problemer med samboer'n, og nå som det endelig går MYE bedre, så blir jeg tiltrukket av andre menn også samtidig... Har vel noe med at det er vår og selvtillitten økes osv.

Tilslutt vil jeg bare si at jeg fremdeles er i drømmeverden... Tror ikke det er gjengjeldt akkurat... Han har dame og virker til å være av den tro typen. Og godt er det.Tør ikke si så mye mer jeg, tenk om han skulle sittet og lest dette? PUH!

Vel, håper du finner ut av kaoset ditt!

Klemz fra "hu i drømmeverden"

[Thea]

En sånn person som deg som bruker "skrantende forhold" ,"han er så fiiiiin","er såååå kåt" som i dine øyne "gyldig" grunn til å være utro fortjener rett og slett ikke hjelp til noe som helst.

Aller helst burde noen slå deg hardt i hodet.

Jeg stiller meg frivillig 12

[tessa]

Om han andre er gift er vel ikke han akkurat klar for familie stifting og ekteskap med deg? Var det ikke det du krevde av samboeren din.. Og menn må få ned-perioder som oss kvinner.. Løs problemene med samboeren og ikke knull noen mann bak ryggen til kona hans.. Det blir ingen lykkelige av..

I såfall få ham til å kutte henne,

for det gjør han jo selvsagt om dere er det store...

[tessa]

Pass deg for menn som vil ha i pose og sekk..

[AnonymBruker]

Gjest Anonymous skrev (På 24.4.2002 den 14.55):

Har vært samboer i over 5 år. Vi har hatt 5 fantastiske år. Tidlig i forholdet snakket vi ut om hvor mange partnere etc vi hadde hatt samt om vi noen gang hadde vært utro. Min nåværende samboer hadde hatt kvalmende mange partnere, og vært utro i samtlige forhold. Nå hører det med til historien at han aldri hadde hatt noe særiøst forhold før meg. Jeg derimot - alltid tatt avstand fra utroskap.

Jo, så tilbake til oss. Vi har som sagt hatt

5 fantastiske år. De siste to har jeg kjent at det kiler i eggstokkene, og jeg har vært klar for både forlovelse, barn og ekteskap. Av en eller annen grunn er det noe som holder han igjen. Hver gang temaet kommer på banen, kommer nye unnskyldninger. JA, selvsagt vil jeg gifte meg med deg - MEN når tiden er inne. Når blir egentlig tiden inne??

De siste 6 mnd, har kanskje vært et lite spill for galleriet. Overalt hvor vi går, får vi tilbakemelding på hvor heldige vi er som fortsatt er like forelsket. Det er bare det at han har ikke helt fungert seksuelt de siste mnd. Den står når den ikke skal stå - og når den skal prestere, vil den ikke. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Jo, mer han tenker på at den ikke reiser seg, jo oftere skjer det.

 

Så over til selve overskriften.

Jeg har da selvsagt møtt en ny mann. Høy mørk, og utrolig sjarmerende. Får meg til å føle meg som en ukysset, rødmende 14 åring igjen (og det begynner å bli mange år siden).

Vi er begge i forhold (han gift, jeg samboer), men det fysiske er utrolig vanskelig å si nei til. Vi jobber tilfeldigvis i samme firma, og nå i helgen fikk vi 3 dager hvor vi kunne bli bedre kjent. Og tro du meg det ble vi. Ikke rent seksuelt, men litt smånussing - holde hender etc ble det jo endel av. Det føles så utrolig deilig. I dagene siden søndag, har vi mailet, sendt hverandre søte små SMS'er. Når vi snakker på telefonen blir jeg svett (han er ikke bedre enn meg forøvrig), og rødmer. Streifer vi borti hverandre tør vi nesten ikke se på hverandre samtidig som vi ikke klarer å holde hendene borte fra hverandre. Igår kjørte han meg hjem. Ingenting skjedde. Vi holdt hender og en klem når jeg gikk ut av bilen.

 

Jeg vet så utrolig godt at det jeg gjør ikke er moralsk. Men når man er i et skraltende forhold (som har stagnert og som ikke går noen vei) så dukker plutselig en herlig mann opp (det er kun seksuell tiltrekning mellom oss). Jeg vurderer rett og slett å gå hele veien med han. Bare en gang. For å være sikker på at mannen jeg bor sammen med, virkelig er verdt å ofre alt for. (Tross i at ekteskap, barn etc alltid kommer i siste rekke....)

 

Hjelp meg!

Gjør det, YOLO

Anonymkode: a5e83...da0