når sa du til kjæresten at du drømmer om barn?

[Gjest Gjest_moa_*]

Jeg lurer på hvor tidlig i forholdet fortalte du (ba du) kjæresten at du vil begyne å planlegge barn. Evt. hvor gamle var dere?

Jeg sa det til mannen min et halvt år etter brulypet og da begynte vi å prøve. Men han ville ikke si at han egentlig ikke tør ha barn enda. Så han sendte papirer for skilsmisse. Etter tre måneder var vi skilt i utlandet (det er raskere der).

Jeg tenker på framtid. Hvis jeg får meg en seriør kjæreste/samboer/mann, når er det greit å si at jeg vil ha barn?

[Gjest Gjest]

Hæ?

Det var litt rart. Hvor gammel var han. Var han bekymret for økonomi eller ansvar?

Jeg har ikke barn selv og har ingen kjæreste

[Suzy]

Hadde det ikke vært på sin plass å avklare slike ting FØR man gifter seg.... ?

[Gjest Marlo]

Ja så lett var det å skille seg ... Jeg ville nå ha avklart slikt FÖR et giftermål jeg da, men meg om det.

Jeg har värt klar for barn lenge. Ville ikke skremme sambo helt når jeg traff han, så ventet ett år för jeg fortalte hvor klar jeg var. Han sa at han ikke var klar i det hele tatt. Vi diskuterte frem og tilbake om saken og vi ble enige om å vente noen år, da verken ökonomien var god nok og at vi ikke hadde bodd sammen så lenge enda.

Nå har vi värt sammen i snart 4 år og vi venter fortsatt på å bli klare. Jeg begynner å bli ganske utålmodig nå, men samboeren min begynner å komme på gli, så forhåpentligvis så blir det ikke så veldig lenge til vi pröver.

[Gjest imli]

Jeg ville nok ha avklart slikt før et ekteskap ja... Før samboerskap og alvorlig forhold også. Jeg og mannen min snakket om dette tidlig i vårt forhold. Jeg hadde ikke giddet å satse på ham hvis han ikke ville hatt barn, så jeg syntes det var greit å ta det opp tidlig.

[Gjest Simbelmynë]

Så rart :klø: Jeg og samboer snakker mye om dette, og begge er fullt klar til å ta på seg ansvar dersom jeg skulle bli gravid med et uhell nå. I tillegg er vi enige om at vi begge gleder oss til vi skal få barn sammen selv om det enda er noen år til vi vil begynne å prøve. Vi er nok begge innstilt på barn før vi fyller 30. Jeg husker ikke når vi pratet om dette første gangen, men det er nok en stund siden. Vi er 22 og har vært sammen i 4,5 år. Jeg ville ikke funnet på å gifte meg før dette var tatt opp!

[ninuska_]

Simbelmynë skrev:

Så rart :klø: Jeg og samboer snakker mye om dette, og begge er fullt klar til å ta på seg ansvar dersom jeg skulle bli gravid med et uhell nå. I tillegg er vi enige om at vi begge gleder oss til vi skal få barn sammen selv om det enda er noen år til vi vil begynne å prøve.

 

Endret 15. mars 2018 av ninuska_

[Gjest Gjest__lene__*]

Vi ble sammen da vi var 17 og 19 år gamle. Tok vel kanskje et halvt år før vi begynte å snakke såvidt om det, men bare av og til og ikke så seriøst. Men vi visste begge at vi ville bli foreldre en gang i fremtiden.

Da vi flyttet sammen etter 2 år begynte vi å snakke mye mer seriøst om det, og oftere... Ble enig om å beholde hvis noe mot formodning skulle skje (går på p-piller).

Giftet oss i sommer, men mannen min har hele tiden vært opptatt av å bli ferdig med utdannelse, noe jeg selvfølgelig må respektere selv om jeg mener vi kunne greid det nå også... Nå har vi blitt enig om å kaste pillene når jeg får fast jobb, noe som forhåpentligvis bare er halvannet år til Da er vi 25 og 27.

[Gjest Gjest]

I hvert fall før jeg giftet meg eller flyttet sammen for den del.

Herregud, så lett noen tar på ting.

[Athene]

Vi hadde "hva gjør vi dersom det skulle skje" samtalen allerede et halvt år inn i forholdet. Vi var da enige om at vi var såpass sikre på hverandre at vi ville beholde. Før vi ble samboere hadde vi avklart at vi ville ha barn, men at ingen helt visste når. Nå når vi er ca tredve og gift er vi enige om at det nærmer seg, og vi har satt tidspunkt for når vi skal begynne å prøve. Pr nå er det nok jeg som er mest tilbakeholden og årsaken til at vi ikke begynner med en gang.

For oss har det altså vært en løpende dialog, der vi hele tiden har visst hvor den andre står på det spørsmålet.

[Anglofil]

Altså, min forlovede vet jeg har lyst på barn, men vi har ikke planlagt når. Personlig ønsker jeg ikke barn enda, men han vet godt at jeg kan tenke meg det i framtiden.

Mvh Yvonne

[wahaj]

Jeg har vel vært verpesjuk en stund, men sånn av og på. Hadde nevnt det innimellom, hva vi skulle gjort hvis jeg ble gravid. Han var veldig for abort i begynnelsen osv, men så snakket vi om det igjen, og han ble mer og mer på gli, helt til han faktisk ville prøve.

Nå gleder han seg kjempe mye til en liten mini oss :-)

[leirbål]

Vi snakket om det veldig tidlig. Når vi var sikker på at vi ville være sammen, begynnte vi å spørre hverandre om mange sånne ting.

Hvor vi kunne tenke oss å bo, barn osv.

Ts. Mannen du giftet deg med høres ikke sunn ut. Men hvordan greide dere å gifte dere uten å snakke om dette først?

[Gjest Gjest]

Er det virkelig så mange på kg som drømmer om barn?

Hadde mannen min sagt det til meg så hadde han blitt kasta på hode ut.

[Gjest Gjest_moa_*]

Det er mitt innlegg.

Vi SNAKKET jo om barna før vi ble gift. Og ha sa han ville ha tre (for meg var det nokk med to). Men når det kom til saken, så skjedde det noe med ham. Det er sikkert ikke usikkerhet med økonomien. Begge har mastergrad. Over 800 000 i lønn til sammen, fast ansatte. Kjøpte oss leilighet i Oslo vest...

Jeg var 25 og han var 28.

Kanskje det hele med å ha familie var litt for nytt for ham? Vi var aldri samboere før vi giftet oss. Men vi diskuterte alt: hvordan ting skal være i hverdagen, våre planer og ambisjoner, rolle av familiene våre, økonomi, individuelle plikter...