Hvorfor menn glemmer...

[toyses]

Jeg lurer på hva som gjør at menn glemmer så lett. Kjæresten min studerer til sivilingeniør og han kan veldig mye. Han interesserer seg spesielt for historie, men allmennkunnskapene er over gjennomsnittet. Å huske ting jeg ber han om derimot, det er han dårlig på. Hvorfor er det sånn? Jeg spør om han kan ta opp brød fra fryseren til morgenen etter, det glemmer han. Jeg spør om han kan brette sammen klær, det glemmer han. Jeg spør om han kan kjøpe melk når han skal på butikken, det glemmer han. Jeg spør om han kan ta med noe fra badet når han likevel skal dit, det glemmer han. Dette er eksempler, og noen ganger (til min overraskelse) så husker han det. Men jevnt over så blir slike ting glemt. Hvorfor er det sånn at menn glemmer sånne ting så lett? er det noe vi har i hjernen som de mangler? Kunne gjerne tenkt meg å fått noen logiske forklaringer på dette

[vingle]

Dette høres fryktelig velkjent ut... Jeg lurer også!

[Gjest wahaj]

Finnes slike kvinner også :-)

Samboeren min er akkurat slik, kan gjerne be han huske en ting som skal gjøres innen et par min, men likevel glemmes det.

Da er det ikke enkelt lengre når jeg nå er blitt enda mer glemsk enn han(grunnet graviditeten).

Men jeg vet ikke hva som skjer, kan jo bare snakke for meg selv, men alt forsvinner rett og slett. Kun en liten distraksjon så er ting glemt, noe jeg ergrer meg over i lange tider etterpå.

Er nok bare sånn noen er.

[leirbål]

Menn flest er ikke så flinke til å tenke på/ gjøre flere ting på en gang.

Så når du ber ham om noe samtidig med at han tenker på/ gjør noe annet, vil det sansynligvis dette ut.

De glemmer også når det skjer noe som distraherer dem, da blir de opptatt av det som skjer nå, og glemmer beskjeden de fikk.

Mannen min er nøye på at han kun vil ha en beskjed av gangen, da er det mye lettere å huske på synes han.

Et annen grunn kan være at det ikke er så viktig for ham, som for oss. Da kan det bli lagret langt bak i hjernen sammen med informasjonen om hvor skittentøyskurven står...

Endret 3. november 2009 av leirbål

[Gjest Gjest]

Ut i fra denne:

arbeidshukommelse + motivasjon = langtidshukommelse (tilegner seg ny kunnskap)

foreslår jeg disse:

Korttidshukommelse + motivasjon = arbeidshukommelse (da husker han å hente/gjøre det du sa)

Korttidshukommelse + ingen motivasjon = GLEMT!

Eksempelvis husker samboeren min ting han skal gjøre på jobben fordi hvis han skrur på feil ventil før han gjør ett eller annet som han må huske å gjøre, så kan i verste fall anlegget ligge nede i mange dager og firmaet han jobber for kan tape milliarder. Der var konsekvensen hans motivasjon.

Hvis jeg ber han kjøpe med melk på vei hjem så glemmer han det. Det får jo ingen konsekvenser om han glemmer det så da har han ingen motivasjon.

Evt. så er han bare distre, men jeg er av den oppfatning at det å være distre er en vane man kan overvinne ved å tvinge seg selv til å konsentrere seg litt mer i hverdagen.

[Hamster]

Er sånn selv av og til, men har jobbet mye med det, siden jeg hater selv når folk ikke klarer å gjøre det de skal, så det kan hende jeg glemmer noe, men det jeg glemmer passer jeg på å få gjort så fort som mulig etter jeg husker det i allfall.

Med meg så er det sånn at jeg husker det jeg har interesse av. Jeg har vunnet premier i konkurranser om filmkunnskap, veit hva som står i ekteskapsloven §31 f. eks., for det er ting jeg interesserer meg for, men når det gjelder at jeg skal ta ut av oppvaskmaskinen når jeg kommer hjem så er ikke det noe jeg interesserer meg for, og dermed så glemmer jeg det lettere.

Tenker det er sånn med dere som sier at dere husker alt sånt, forutsatt at dere ikke er interessert i film, hvis jeg fortalte dere hvem som regisserte Watchmen, og spurte dere om dere husket det en dag senere, hadde dere husket det da? Antageligvis ikke, siden dere ikke har noen interesse av å huske det.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg lurer på hva som gjør at menn glemmer så lett. Kjæresten min studerer til sivilingeniør og han kan veldig mye. Han interesserer seg spesielt for historie, men allmennkunnskapene er over gjennomsnittet. Å huske ting jeg ber han om derimot, det er han dårlig på. Hvorfor er det sånn? Jeg spør om han kan ta opp brød fra fryseren til morgenen etter, det glemmer han. Jeg spør om han kan brette sammen klær, det glemmer han. Jeg spør om han kan kjøpe melk når han skal på butikken, det glemmer han. Jeg spør om han kan ta med noe fra badet når han likevel skal dit, det glemmer han. Dette er eksempler, og noen ganger (til min overraskelse) så husker han det. Men jevnt over så blir slike ting glemt. Hvorfor er det sånn at menn glemmer sånne ting så lett? er det noe vi har i hjernen som de mangler? Kunne gjerne tenkt meg å fått noen logiske forklaringer på dette

Velkommen i klubben av hunkjønn som undrer seg over dette. Noen forklaring kan jeg ikke gi.

Men ikke bare det å glemme ting: Det verste er hvis du sier noe, og så svarer mannen, men har han hørt hva du sa? Nei, viser det seg ofte i ettertid: Jeg kan si, men jeg sa det jo til deg, og du svarte!

[leirbål]

Velkommen i klubben av hunkjønn som undrer seg over dette. Noen forklaring kan jeg ikke gi.

Men ikke bare det å glemme ting: Det verste er hvis du sier noe, og så svarer mannen, men har han hørt hva du sa? Nei, viser det seg ofte i ettertid: Jeg kan si, men jeg sa det jo til deg, og du svarte!

Jeg kjenner godt igjen den der. Tipset da er å si det flere ganger.

Vent noen timer eller dager, og fortell det om igjen.

Sansynligheten for at de svarer uten å høre etter første gangen er stor.

Så hvis du venter og så forteller ham det igjen, vil han nok få det med seg. Noen ganger kreves det flere enn to ganger.

Det er ikke fordi de ikke gidder, men fordi menn vanligvis ikke klarer å tenke på mer enn en ting av gangen.

Så når du spør første og noen ganger andre gangen, er hjernen deres opptatt av noe helt annet. De hører et svakt stemmesurr, og svarer ja uten å høre hva du egentlig sier.

Min erfaring er at det alltid hjelper å spørre flere ganger, hvis jeg er blid.

Prøv selv. Det virker.

[Gjest Albert]

Skal jeg ta utgangspunkt i meg selv, er følgende forklaringen:

Min kone har veldig mye på hjertet. Bestandig. Hun prater og prater og det helt uavhengig av om jeg er opptatt med andre ting eller ikke. Jeg har lært meg til å stenge ut denne stadige ordflommen og svarer hmm, ja og OK kjære i hytt og pine. Etterpå kommer klagene om at jeg har glemt hva hun har sagt - også de tingene hun sier at jeg skal gjøre.

Ordflommen oppfattes som irriterende mas og klaging. For når jeg innimellom hører etter, er det kun ting jeg skal endre på og forandre som er tema. Og alt for å behage henne på en eller annen måte. Derfor stenger jeg av.

Jeg har tatt det opp med henne flere ganger. Går det virkelig ikke an å holde kjeft av og til? Må det plapres hele tiden? Da blir hun fornærmet og forsøker å straffe meg med pinlig stillhet....helt til hun glemmer seg og sprekker....og plaprer ivei på samme måte som før.

Det kan jo hende at hun har vettuge ting å ta opp. Men hun gjør det alltid med bebreidelsesvinklingen, og da svarer jeg bare i hytt og pine. Og så kommer klagene på at jeg glemmer.

Akk je. Og sånn går nå dagene....

[Gjest Frid]

.

Endret 18. november 2009 av Frid

[Gjest Gjest_Pippa_*]

Finnes slike kvinner også :-)

Jepp. Jeg er en sånn kvinne. Glemmer det meste, og samboeren min passer på meg.

Men så passer jo jeg på han også, så det jevner seg ut.

[leirbål]

Albert. Vil du gi noen veldig konkrete, generelle tips til oss damer med mange ord?

Det er jo ille om mannen min føler det samme som deg. Og jeg har ikke mulighet til å spørre ham for tiden. Så da spør jeg deg.

Vær så snill å ikke si snakk mindre, det tror jeg ikke jeg klarer. Men det jeg sier kan jeg jo endre på, om nødvendig.

[Gjest Cipheria]

Tror jeg er mann jeg..Jeg hverken plaprer eller husker noe..

Ja... Har til og med fått klager om at eg snakkar for lite.. I tillegg er eg nokså distre/ vimsete. Ikkje likar eg å snakke om kjensler heller. Eller shopping. Eller sminke.

[Gjest Frid]

.

Endret 18. november 2009 av Frid

[toyses]

Velkommen i klubben av hunkjønn som undrer seg over dette. Noen forklaring kan jeg ikke gi.

Men ikke bare det å glemme ting: Det verste er hvis du sier noe, og så svarer mannen, men har han hørt hva du sa? Nei, viser det seg ofte i ettertid: Jeg kan si, men jeg sa det jo til deg, og du svarte!

Haha.. det akkurat sånn her.

Hvis de er opptatt med noe annet, kan de ikke heller si: "Vent litt, jeg skal bare lese ferdig her", eller noe sånt. Jeg blir jo ikke fornærmet av det. Blir mer irritert hvis han gir meg en respons uten at han har fulgt med i det hele tatt, for da tror jeg jo at han har fått med seg deg jeg har sagt.

[Gjest Albert]

Albert. Vil du gi noen veldig konkrete, generelle tips til oss damer med mange ord?

Det er jo ille om mannen min føler det samme som deg. Og jeg har ikke mulighet til å spørre ham for tiden. Så da spør jeg deg.

Vær så snill å ikke si snakk mindre, det tror jeg ikke jeg klarer. Men det jeg sier kan jeg jo endre på, om nødvendig.

Mye av grunnen til at jeg stenger av er jo negativiteten som blir så dominerende. Hvis det skal kommuniseres,- hva med å ha noe positivt å si? Det finnes helt sikkert en rekke detaljer jeg kan rette på for at hennes dag skal bli bedre, men hvorfor fokusere på dem hele tiden? Hva med alt det jeg gjør som bidrar til hennes trygghet, stabilitet og kjærlighet?

Og så er det MÅTEN hun spør på. Hun spør alltid om jeg KAN gjøre ditt og datt. Ja det kan jeg, tenker jeg. Hun spør ALDRI om jeg VIL gjøre det. Jeg KAN utrolig mye, så hvorfor undervurdere mine evner? Hvorfor ikke spørre om jeg VIL, for da kan jeg faktisk ha en mening om jeg vil eller ikke. Det betyr at jeg har noe jeg skulle ha sagt.

Og så er det timingen. Hvis hun ser at jeg er opptatt med noe, kan hun i det minste spørre om hun kan ta opp ting nå, eller om det kan vente til litt senere. Da kan jeg være imøtekommende og invitere til dialog, istedenfor å bli irritert over å ha blitt avbrutt fordi hun ikke trenger seg hensynsløst på.

Hun tar kort og godt for stor plass ved å kjøre på med komunikasjonsstrømmen hele tiden. Det vettuge i det hun sier, drukner i mengden av uvesentligheter. Som f.eks. at hennes søster har lagt på seg og at hun så DEN flotte kjolen i butikken idag. Jeg får øresus.

[leirbål]

Ok. Skal notere tipsene, og prøve dem på mannen min. Tusen takk.

Jeg tror jeg gjør det først, og så kan jeg spørre om han synes det er en forbedring etterpå. Jeg tror ikke jeg har lyst til å vite svaret før.

Har du forsøkt å snakke med kona di om dette?

Dere kunne f.eks. sette av en fast stund hver dag hvor du kun skal lytte til henne, så hun får ut en del av det hun har på hjertet?

Til gjengjeld kan hun følge rådene dine, og snakke med en venninde f.eks. når hun bare må snakke om løst og fast.

[Cannavaro]

Ut i fra denne:

arbeidshukommelse + motivasjon = langtidshukommelse (tilegner seg ny kunnskap)

foreslår jeg disse:

Korttidshukommelse + motivasjon = arbeidshukommelse (da husker han å hente/gjøre det du sa)

Korttidshukommelse + ingen motivasjon = GLEMT!

Sikkert mye rett i dette her. Vi menn bruker vel ofte et "filter" for hva vi mener er VIKTIG for oss, og hva som er mindre viktig. Da kan noe gå i glemmeboka. Poenget her også om at kvinner overstrømmer oss av ord i form av beskjeder kan også tære på lillemannens hjerne.....da glemmes det også. Videre kan såklart noen være mer distre enn andre, og til slutt de som drømmer seg litt vekk i hverdagen da. Menn er jo ikke kompliserte, men mer enkle (sies det) enn kvinner. Vi må få repetisjoner før det sitter i harddisken, men kan jaggu glemme da også. Nei, det er sikkert ikke lett dette her med menn som glemmer......oh shit ! der går brannalarmen.....har f... meg glemt grandisen i ovnen.....

[leirbål]

Sikkert mye rett i dette her. Vi menn bruker vel ofte et "filter" for hva vi mener er VIKTIG for oss, og hva som er mindre viktig. Da kan noe gå i glemmeboka. Poenget her også om at kvinner overstrømmer oss av ord i form av beskjeder kan også tære på lillemannens hjerne.....da glemmes det også. Videre kan såklart noen være mer distre enn andre, og til slutt de som drømmer seg litt vekk i hverdagen da. Menn er jo ikke kompliserte, men mer enkle (sies det) enn kvinner. Vi må få repetisjoner før det sitter i harddisken, men kan jaggu glemme da også. Nei, det er sikkert ikke lett dette her med menn som glemmer......oh shit ! der går brannalarmen.....har f... meg glemt grandisen i ovnen.....

Var den ikke viktig nok for deg?

[Gjest Gjest]

Mye av grunnen til at jeg stenger av er jo negativiteten som blir så dominerende. Hvis det skal kommuniseres,- hva med å ha noe positivt å si? Det finnes helt sikkert en rekke detaljer jeg kan rette på for at hennes dag skal bli bedre, men hvorfor fokusere på dem hele tiden? Hva med alt det jeg gjør som bidrar til hennes trygghet, stabilitet og kjærlighet?

Og så er det MÅTEN hun spør på. Hun spør alltid om jeg KAN gjøre ditt og datt. Ja det kan jeg, tenker jeg. Hun spør ALDRI om jeg VIL gjøre det. Jeg KAN utrolig mye, så hvorfor undervurdere mine evner? Hvorfor ikke spørre om jeg VIL, for da kan jeg faktisk ha en mening om jeg vil eller ikke. Det betyr at jeg har noe jeg skulle ha sagt.

Og så er det timingen. Hvis hun ser at jeg er opptatt med noe, kan hun i det minste spørre om hun kan ta opp ting nå, eller om det kan vente til litt senere. Da kan jeg være imøtekommende og invitere til dialog, istedenfor å bli irritert over å ha blitt avbrutt fordi hun ikke trenger seg hensynsløst på.

Hun tar kort og godt for stor plass ved å kjøre på med komunikasjonsstrømmen hele tiden. Det vettuge i det hun sier, drukner i mengden av uvesentligheter. Som f.eks. at hennes søster har lagt på seg og at hun så DEN flotte kjolen i butikken idag. Jeg får øresus.

Dette høres ut som veldig mange kvinner jeg kjenner. Jeg tror en ganske stor del av ikke bare det at menn glemmer hva kona sa, men at de ikke er så motivert for å gjøre det hun sier handler om at det er så stor strøm av ikke bare snakk, men også beskjeder om hva hun vil vi skal gjøre og hva som er galt. Prøv å tenke etter hvor mange ting du ber mannen din gjøre praktisk og hvor mange ting du ber ham endre eller forbedre hos seg selv og hvor mange negative ting du påpeker hos ham og prøv så å se på i hvilken grad han gjør det samme. I de fleste forhold jeg kjenner til er det en voldsomt mye større flom av beskjeder og krav fra kvinnen til mannen enn omvendt. Om menn hadde påpekt like mange ting ved kona som du ikke likte at hun gjorde eller vill hun skulle endre på hadde nok mange kvinner fått sjokk og selvtillitten hadde raskt dalt. Om de hadde fått like mange beskjeder om å gjøre sånn og sånn av praktiske ting hadde nok mange følt seg som barn eller tjenere. Jeg mener ikke å være veldig kvinnekritisk her, menn har sine ting som er like ille, men akkurat på de nevnte områdene burde virkelig mange kvinner skjerpe seg kraftig.