"Troens nådegave"

[Gjest Gjest]

Og selvfølgelig går det an å gjøre seg dummere enn man egentlig er også. Det har DU rett i! Jeg heller til å tro at du ikke har noen anelse om hva som skal til for gi trådstarter et ordentlig svar! Du er kun ute etter å mele din egen kake, og derved er du selv med på å skape den forvirring du så elegant omtaler.

Jeg blir lei meg for disse påstandene dine. Forstår ikke din vrede. Men jeg tilgir deg selvsagt. Har du tatt preg av andre her inne? Dum er jeg sikkert i mange sammenhenger også, men har ingen skjult agenda. Vil bare hjelpe folk å se hva Bibelen sier om ulike emner. Ha en god dag da!

[Gjest Gjest_Thea_*]

Jeg har gjort dette. Nå er det ikke akkurat Jehovas vitner jeg var borti, men jeg har fått veiledning, jeg har bedt, de har bedt, jeg har vært på gudstjenester, jeg har lest bibelen, etc, etc.

Jeg vil virkelig gjerne være i stand til å tro, men selv etter alt dette, gjør jeg det ikke.

Jeg skjønner at det er veldig vanskelig for deg, og du skal vite at det skjønner Gud og! Du kan gå til han med tvilen din og snakke åpent med han om det. Han fordømmer deg ikke. Han ser og vet at du VIL, og det er det viktigste.

Det er som med alt annet her i livet, for noen er det vanskeligere enn for andre. Jeg synes ikke du skal streve så mye, men heller bare takke Gud for at han elsker deg, og at han tar i mot deg akkurat som du er. Det står at han tar imot alle som kommer til han, og støter ikke bort noen!

Du søker jo han, ergo må du jo tro på at han finnes, ikke sant? Jeg tror det er nok jeg!

Det står i bibelen at ingen kan komme til Gud uten at han først har kommet til dem. Det betyr at når du VIL tro, som du sier, og har lest i bibelen og bedt, så har Gud først vært der og kalt på deg! Er ikke det fint å tenke på? Ikke strev mer, men takk for at han har kalt på deg, og takk for at han elsker deg. Ut ifra det jeg leser, er du vel berget og frelst! Og det er du enten du tror det eller ikke. Det er ikke mengden tro det kommer an på, men det Gud har gjort for deg.

Jeg tror på ærlighetsteologi jeg, og ikke herlighetsteologi! Med det mener jeg at det viktigste er at du er ærlig mot Gud om din manglende tro. DU kan jo ikke noe for det du! Du VIL og du prøver, og resten skal du bare trygt overlate ansvaret for til han.

Det er ingen liten Gud vil har skjønner du, han er stor og raus! Tenk på han som en kjempegod far eller mor. Hvis en ser at barnet VIL gjøre det rette, f.eks spise opp middagen sin, men ikke klarer det, hva slags forelder ville da ha blitt sint på barnet for det?

Vær litt raus mot deg selv, slik Han er det. Jeg tror kanskje du tviler mest på deg selv og ikke på Gud. Hvis du konsentrerer deg litt mindre om deg selv og slutter å kjenne så mye etter om du tror eller ikke, og konsentrerer deg mer om Han, så kan du finne mer ro.

Jeg ønsker deg Guds velsignelse!

[Gjest Gjest Thea]

Jeg lurer mest på HVORFOR man skal gi seg hen og få/motta/åpne seg for "nådegaven". (som i det å tro.)

Og dropp dommedag og alt det der. Noen andre grunner?

Jeg er at mannen min TROR, han begynte å tro i tenåra, foreldrene er ikke troende. For han er "guds stemme" en måte å få veiledning, at valgene han tar er riktige, eller hva han skal velge/gjøre.

Men dette er jo ikke annet enn ens egne indre stemme. Og det har jo alle. Selv om noen av oss er flinkere enn andre å høre på sin egen stemme. (magefølelse, intuisjon, indre følelse, etc.)

Så hvordan vet dere som tror, at det er guds/jesus sin stemme/veiledning dere får? Og ikke dere selv som faktiks kjenner dere selv best???

Jeg tror at vi skal tro fordi det er noe vi trenger å bli frelst ifra. Frelst er et annet ord for "berget/reddet".

Jeg tror det er 2 utganger på dette livet, det ene er frelse og det andre er fortapelse. Vi er i utgangspunktet alle fortapt p.g.a vår synd (bevisst eller ubevisst) og fordi vi ikke har den naturlige kontakten med Gud som skapte oss og som er vår far.

Men Jesus kom for å ofre seg selv for oss, slik at vi kunne gjenopprette kontakten med Gud. Bare gjennom å tro på Han kan vi komme til Gud, det gjelder både i dette livet her nede, og når vi en gang skal dø. Hvis vi anerkjenner Jesus som vår frelser, og ønsker å ha han i livet vårt, får vi syndene våre slettet ut og kan starte på ny frisk!

Selv har jeg vært kristen i mange, mange år, men har enda fått noen beskjeder fra Gud gjennom å høre hans stemme så konkret som du beskriver det. Som du sier, er det ofte min egen intuisjon og mangefølelse, og det er ikke lett å skille mellom det og Den hellige ånds veiledning. Men jeg tror at han kan være med å vise meg veien, noen ganger gjennom sitt ord, og andre ganger gjennom andre menneskers veiledning.

Når det er sagt, er vi alle ansvarlige for å ta våre egne valg her i livet, og Gud gir oss frihet til det. Men vi har lov å be om hjelp til å ta de rette valgene. Jeg tror Gud taler til oss mest gjennom samvittigheten. At vi kjenner det godt i det vi er iferd med, eller har gjort noe som strider i mot Guds ord. D.v.s syndet.

Gud har altså forskjellige måter å "snakke" til oss på, men felles for dem alle, er at de først og fremst handler om ting som berører vårt eller andre menneskers forhold til han.

[Gjest Gjest]

Prøv a si Jesus er min Herre, eller Allah er min Herre, eller ingen er min Herre, eller Ghandi er min Herre, eller Obama er min Herre, eller djevelen er min Herre. Berre en av desse kan du si som om du mener det. Alle står for noe, hvem du vil ha til Herre blir din tros-gave.

[Gjest Vettel]

Jeg tror at vi skal tro fordi det er noe vi trenger å bli frelst ifra. Frelst er et annet ord for "berget/reddet".

Jeg tror det er 2 utganger på dette livet, det ene er frelse og det andre er fortapelse. Vi er i utgangspunktet alle fortapt p.g.a vår synd (bevisst eller ubevisst) og fordi vi ikke har den naturlige kontakten med Gud som skapte oss og som er vår far.

Men Jesus kom for å ofre seg selv for oss, slik at vi kunne gjenopprette kontakten med Gud. Bare gjennom å tro på Han kan vi komme til Gud, det gjelder både i dette livet her nede, og når vi en gang skal dø. Hvis vi anerkjenner Jesus som vår frelser, og ønsker å ha han i livet vårt, får vi syndene våre slettet ut og kan starte på ny frisk!

Selv har jeg vært kristen i mange, mange år, men har enda fått noen beskjeder fra Gud gjennom å høre hans stemme så konkret som du beskriver det. Som du sier, er det ofte min egen intuisjon og mangefølelse, og det er ikke lett å skille mellom det og Den hellige ånds veiledning. Men jeg tror at han kan være med å vise meg veien, noen ganger gjennom sitt ord, og andre ganger gjennom andre menneskers veiledning.

Når det er sagt, er vi alle ansvarlige for å ta våre egne valg her i livet, og Gud gir oss frihet til det. Men vi har lov å be om hjelp til å ta de rette valgene. Jeg tror Gud taler til oss mest gjennom samvittigheten. At vi kjenner det godt i det vi er iferd med, eller har gjort noe som strider i mot Guds ord. D.v.s syndet.

Gud har altså forskjellige måter å "snakke" til oss på, men felles for dem alle, er at de først og fremst handler om ting som berører vårt eller andre menneskers forhold til han.

Hva skal vi bli frelset fra? Hva er den fortapelsen som flere religiøse snakker om?

Og den eneste reddningen er å TRO?

Hva med de som synder, gjør fæle ting mot andre mennesker, blir de frelst hvis de TROR og be om syndforlatelse? Høres litt for enkelt ut. Da kan jeg jo bare leve som jeg vil. gjøre masse slemme ting, for så rett før jeg dør konvertere og be om syndesforlatelse! (dette er noe av det som jeg synes er avskyelig hos katolikker som har denne delen så sterkt i sin tro)

Jeg tror ikke på dommedag eller helvete, helvete skaper vi mennskesker selv så "fint" på jord. Det er VÅR egen samvittighet ovenfor våre medmennsker som eventuelt kan avskaffe lidelse i verden. Ingen gud, ingen jesus. Kun oss selv.

Og den andre kommentaren: Jeg tror fremdeles det er kun du selv som veileder deg selv, ingen gud eller jesus. Men din egen indre stemme som veileder deg, din egen samvittighet som handler. Er ikke det fint å tenke på?

Vi mennsker er født med fri vilje, men blir preget av arv (genetisk) og miljø (oppdragelse), ut fra dette kan vi handle. Ingen gud her, ingen hokus pokus.

Kjente en dame som ble grovt seksuelt misbrukt som barn, jeg spurte henne hvordan hun kunne være så oppegående, så sterk. Hun svarte: Fordi jeg velger hvordan jeg skal leve mitt liv. Vil jeg leve det i bitterhet og redsel? Nei, jeg tok det valget at det ikke var min skyld, den sitter hos overgriperen, jeg kan leve et liv uten hat og bitterhet - for da fortsetter ødeleggeren å ødelegge mitt liv.

Synes det er fint sagt om vår egen frie vilje. (uten at det betyr at jeg tror det er så lett som det virker i dette tilfellet)

[Gjest Vettel]

Prøv a si Jesus er min Herre, eller Allah er min Herre, eller ingen er min Herre, eller Ghandi er min Herre, eller Obama er min Herre, eller djevelen er min Herre. Berre en av desse kan du si som om du mener det. Alle står for noe, hvem du vil ha til Herre blir din tros-gave.

Jeg er min herre!

Jo, høres faktisk helt flott ut det. Det kan jeg leve med.

[Gjest Gjest_beloved_*]

Jeg har gjort dette. Nå er det ikke akkurat Jehovas vitner jeg var borti, men jeg har fått veiledning, jeg har bedt, de har bedt, jeg har vært på gudstjenester, jeg har lest bibelen, etc, etc.

Jeg vil virkelig gjerne være i stand til å tro, men selv etter alt dette, gjør jeg det ikke.

Kjære deg! Det at du i det hele tatt søker Gud, viser at Gud drar deg nær til seg

Ikke gi opp med å søke Gud..det er løfter om svar:)

"Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for." (Mattus 7,7)

[Gjest kristen]

Da kan jeg jo bare leve som jeg vil. gjøre masse slemme ting, for så rett før jeg dør konvertere og be om syndesforlatelse! (dette er noe av det som jeg synes er avskyelig hos katolikker som har denne delen så sterkt i sin tro)

hei

"Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den? " (Bibelen - Romerne 6,1)

"Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. (1 peters brev 1,18-19)

mvh. kristen

[Skvaldersjura]

Jeg blir lei meg for disse påstandene dine. Forstår ikke din vrede. Men jeg tilgir deg selvsagt. Har du tatt preg av andre her inne? Dum er jeg sikkert i mange sammenhenger også, men har ingen skjult agenda. Vil bare hjelpe folk å se hva Bibelen sier om ulike emner. Ha en god dag da!

Takk for det. (om en god dag) Det å ville være behjelpelig er vel i seg selv ingen dumhet, Det er bare det at jeg reagerer på et svar som i realiteten ikke er noe svar. Bare oppramsing av innlærte bibelsitat, som utelukker muligheten for at det finnes noen frihet i Ånden! Det er nemlig der, i det selvopplevde, frie og naturlige åndslivet at svaret ligger. Uten bånd og stengsler av noe slag.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Men hva om man ikke har et "ydmykt sinn" som du sier? Hva er et ydmykt sinn forresten?

Og ja jeg lurer også på hvordan man kan be om å få troen, hvem/hva skal man be til da? Når man ikke tror på noe?

jeg har et spørsmål til deg. hvordan skal du være for å kunne komme til Jesus? jeg tror du allerede vet svaret, men for sikkerhets skyld gir jeg deg det;)

kom til Jesus akkurat som du er:) kan du komme på noen annen måte?

Jesus sier: "Se, Jeg står ved døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg. " (Åpenbaringen 3,20)

Kom som du er. Jesus vil ta imot deg om du kommer. Han krever ikke at du har gått i kirka hver søndag eller holdt alle de ti bud. Han krever ikke at du har levd livet ditt som mor Theresa.

Det står i eferserne 2,8-9: "For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg."

Av nåde står det. Et ord som kan defineres som ufortjent godhet. Ingen mennesker kan gjøre seg fortjent til frelsen. Du når aldri opp til Guds standard med dine gjerninger.

For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle. (Jakobs brev 2:10)

og i romerne 3:23 står det: "For alle har syndet og står uten ære for Gud."

Synden skiller mennesker og Gud. "Men det er deres misgjerninger som har satt skille mellom dere og deres Gud. Deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører. " (Jesaja 59,2)

og "syndens lønn er døden" (romerne 6,23)

Men heldigvis er det håp!

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav Sin Sønn, Den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv"

Jesus sier: Jeg har kommet for at de skal ha liv, og det i overflod. (Johannes 10:10)

Jesus var og er uten synd og han valgte selv å gi sitt liv for oss. Der, blodig på korset, betalte han straffen for våre synder. "Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham." (Jesaja 53,5-6)

"Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre." (Romerne 6,23)

Frelsen er Guds gave. Hva gjør du med en gave? Jo, du kan si ja takk og ta imot:)

Hvordan ta imot frelsen da?

Ta imot Jesus. ” Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Johannes 1:12)

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg." (Efeserne 2:8-9)

Ta imot ved å tro. ”For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.” (Rom 10,9)

Kall på ham. "For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." (Rom 10,13)

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett." - Jesus (Matteus 11,28-30)

Gud velsigne deg.

[Gjest Gjest_hm_*]

Men hva om man ikke har et "ydmykt sinn" som du sier? Hva er et ydmykt sinn forresten?

Og ja jeg lurer også på hvordan man kan be om å få troen, hvem/hva skal man be til da? Når man ikke tror på noe?

du kan jo be Gud om hjelp til å tro =) f.eks:

Kjære Gud. Hjelp meg å tro på at Du eksisterer og hjelp meg å tro på Jesus. I Jesu navn, amen

[Gjest Gjest]

du kan jo be Gud om hjelp til å tro =) f.eks:

Kjære Gud. Hjelp meg å tro på at Du eksisterer og hjelp meg å tro på Jesus. I Jesu navn, amen

Det gjorde jeg, også las jeg nye testamentet og litt i ordspråka og salmene, forkynneren og jobs bok til jeg leste ferdig nye testamentet, innmellom der tror jeg jeg først begynte å tro. Troende i 7-8 år nå.

[Gjest Gjest]

Det gjorde jeg, også las jeg nye testamentet og litt i ordspråka og salmene, forkynneren og jobs bok til jeg leste ferdig nye testamentet, innmellom der tror jeg jeg først begynte å tro. Troende i 7-8 år nå.

herlig! :-)

[Gjest Vettel]

Hallo, kan dere svare på det jeg spør om? Gjerne i klartekst og ikke sitater fra bibelen, den kan jeg lese selv.

"kristen" innlegg #28, der der var da bare...piss! Kan du svare skikkelig?

Hva mener dere selv?

[Gjest Gjest]

Hallo, kan dere svare på det jeg spør om? Gjerne i klartekst og ikke sitater fra bibelen, den kan jeg lese selv.

"kristen" innlegg #28, der der var da bare...piss! Kan du svare skikkelig?

Hva mener dere selv?

Husker ikke selv innholdet, men du kan lese om det HER

[gompen]

Ta imot ved å tro. ”For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.” (Rom 10,9)

Kall på ham. "For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." (Rom 10,13)

(Matteus 11,28-30)

Gud velsigne deg.

Men hvordan kan jeg bekjenne at Jesus er herre, og påkalle Herrens navn, når jeg ikke tror på hverken Jesus eller Gud? BLir ikke det litt blasfemisk på en måte?

[Gjest JV]

Men hvordan kan jeg bekjenne at Jesus er herre, og påkalle Herrens navn, når jeg ikke tror på hverken Jesus eller Gud? BLir ikke det litt blasfemisk på en måte?

Helt korrekt! Men bollejesus-elskerne - de navnkristne - er like sosialdemokratiske som Osama bin Støre, og for dem er ALLE så gode og snille. Og ALT er greit for bollejesus. Gjør hva du vil, sier de. Men har desverre neppe lest en hel side i Bibelen. FOR - forrige gang Gud grep inn, i vannflommen - hvor mange overlevde da..?

Løsning: .rekkyts ettÅ

[robotkalle]

Men hvordan kan jeg bekjenne at Jesus er herre, og påkalle Herrens navn, når jeg ikke tror på hverken Jesus eller Gud? BLir ikke det litt blasfemisk på en måte?

Hallooo.... det høytidelige språket der, innebærer ikke nødvendigvis at det er å si at Jesus er herre i seg selv som gjør at du kommer til himmelen. Det er bare en svulstig måte å si at det holder å tro på. Slik Bibelen er, vettu.

Det er ikke så vanskelig, egentlig. Du kommer langt, dersom du tror på mysteriøs vilje, dvs noen milliarder uforklarlige entiteter. Determinisme stopper i noe uforklarlig det også.

Jeg er i det milde, forståelsesfulle hjørnet i kveld... LOL

[Mann 42]

Helt korrekt! Men bollejesus-elskerne - de navnkristne - er like sosialdemokratiske som Osama bin Støre, og for dem er ALLE så gode og snille. Og ALT er greit for bollejesus. Gjør hva du vil, sier de. Men har desverre neppe lest en hel side i Bibelen. FOR - forrige gang Gud grep inn, i vannflommen - hvor mange overlevde da..?

Løsning: .rekkyts ettÅ

Jeg syns ikke vi skal bekymre oss så mye for flommen, jeg. For saklig sett, kan den ikke ha funnet sted i den formen den blir beskrevet, altså som en verdensomspennende flom som utslettet alt liv. Noas ark er også en praktisk umulighet, og det samme gjelder for prosjektet med å bevare alle verdens dyr ombord på Noas ark, etc, etc. Videre finner man ikke noen spor etter flommen i arkeologien. Det er spor etter andre verdensomspennende katastrofer, men ikke noen verdensomspennende flom.

[Mann 42]

Poenget mitt var forøvrig mest at jeg tror ikke det er noen grunn til å frykte Guds straffedom, siden alle tidligere berettelser om Guds straffedom, som ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, Babels tårn, delingen av Rødehavet (Uansett om det var i Sivsjøen eller Akababukten) og selvsagt flommen, bare eksisterer som berettelser i bibelen, og ingen andre steder. Vi kan jo holde muligheten åpen for dom i det hinsidige. Men jordisk død og dom har det vært smått med, annet enn i den religiøse litteraturen.

Følgelig tror jeg ikke man skal la det påvirke evt valg eller avvisning av religionen. Å knytte seg til en religion av frykt for en straff som aldri kommer, slår meg som ekstra dumt. Særlig når det må skje med vilje og overlegg, og i strid med sin rasjonalitet. Man kan jo ha en viss forståelse for dem av Guds barn som har vokst opp i troen og ikke har sett grunn til å stille spørsmål med den. Men skal man først tilegne seg en religion, burde det være av litt andre grunner enn frykt indusert av feilaktige historier. Men det er meg, da.

Sitat fjernet, innlegg endret som konsekvens av det

Mrs Shorty, mod

Endret 6. november 2009 av Mrs Shorty