"Troens nådegave"

[gompen]

Jeg tror ikke på noe, og jeg leste et sted at for å kunne ha evnen til å tro, må man ha motatt "troens nådegave" fra en høyere makt. Dette skulle etter det jeg leste, ha intruffet i meg når jeg ble født, eller før jeg ble født.

Er det min egen feil at jeg ikke klarer å tro på noe, eller er det de høyere maktenes feil, siden de ikke ga meg troen i nådegave?

[Mann 42]

Jeg har alltid sett på tro som et valg man gjør, delvis basert på den definisjonen som kristne bruker på tro. Nemlig å tro i fravær av bevis. Det er noe jeg for min del aldri vil være i stand til. Altså å tro på noe som jeg ikke engang forventer å finne beviser for, eller der jeg ikke tror at beviser finnes.

Forøvrig så vet jeg ikke om jeg er villig til å godta at denslags tro er en nådegave, for det ligner alt for mye på selvbedrag, etter min mening.

[Zzyzx]

Dette er et ganske interessant spørsmål. Jeg lurer også litt på hva det er som gjør at jeg ikke tror, til tross for oppvekst i bibelbeltet, søndagsskoler, bedehus og forkynning i barneskolen (ja, jeg er såpass gammel). For ikke å glemme et år på folkehøyskole som er eid av indremisjonen og der bibelgrupper var obligatorisk. For i mitt hode er det umulig å tro på en gud, en hvilken som helst gud, faktisk.

Så hvorfor er jeg slik? Og enda mer interessant, ville jeg innerst inne vært muslim om jeg vokste opp i f.eks. Saudi-Arabia? Er det arv eller miljø?

[Gjest Gjest]

Dette er et ganske interessant spørsmål. Jeg lurer også litt på hva det er som gjør at jeg ikke tror, til tross for oppvekst i bibelbeltet, søndagsskoler, bedehus og forkynning i barneskolen (ja, jeg er såpass gammel). For ikke å glemme et år på folkehøyskole som er eid av indremisjonen og der bibelgrupper var obligatorisk. For i mitt hode er det umulig å tro på en gud, en hvilken som helst gud, faktisk.

Så hvorfor er jeg slik? Og enda mer interessant, ville jeg innerst inne vært muslim om jeg vokste opp i f.eks. Saudi-Arabia? Er det arv eller miljø?

Tro er en av Guds ånds frukter. Med andre ord noe Han gir til dem som har et ydmykt sinn i Hans øyne. Men en må be om det. Også om å få økt tro", sier Bibelen.

[Mann 42]

Tro er en av Guds ånds frukter. Med andre ord noe Han gir til dem som har et ydmykt sinn i Hans øyne. Men en må be om det. Også om å få økt tro", sier Bibelen.

Ligger det ikke en selvmotsigelse her? Må man be om å få tro? Men hvordan kan man be dersom man ikke har noen tro i utgangspunktet?

[gompen]

Men hva om man ikke har et "ydmykt sinn" som du sier? Hva er et ydmykt sinn forresten?

Og ja jeg lurer også på hvordan man kan be om å få troen, hvem/hva skal man be til da? Når man ikke tror på noe?

Endret 3. november 2009 av gompen

[Gjest Gjest Thea]

Jeg hadde også problemer med dette da jeg ble kristen. Jeg ville tro, men hadde vanskelig for det. Jeg klarte iallefall ikke å kjøpe alt som sto i bibelen.

Det var en eldre, klok kristen dame som fikk meg til å forstå at det er nettopp VILJEN Gud etterspør. Hvis en VIL tro, og vil at Jesus (eller Gud om du vil) skal være der hos deg, så holder det. Gud skjønner at det er vanskelig for oss å tro, men det står at troen kommer av forkynnelsen (altså at vi hører Guds ord).

Å være ydmyk betyr at en blottstiller seg (sitt liv og sine tanker og følelser) for Gud, og at man er villig til å la han bli herre (sjef) i livet sitt. Å overgi seg 100%.

Det betyr ikke at man ikke lengre kan ha egne meninger, og at man ikke kan være uenig med Gud, men at man er villig til å lære av Han.

Å være ydmyk kan også bety at det for mange er vanskelig f.eks å forstå at Gud elsker oss som vi er. Vi kan gjerne føle at det er umulig, men det endrer ikke på det faktum at Han gjør det. Så kan vi be om å få se og tro at Han gjør det.

[Gjest Gjest]

Men hva om man ikke har et "ydmykt sinn" som du sier? Hva er et ydmykt sinn forresten?

Og ja jeg lurer også på hvordan man kan be om å få troen, hvem/hva skal man be til da? Når man ikke tror på noe?

Problemet er nettopp HVEM man ber til. Bibelen sier at "Hver den som påkaller Jehovas navn skal bli frelst".Alle de andre gudene er egentlig Satan Djevelen i forkledning "som en lysets engel for å forlede selv de utvalgte om det var mulig".

Ydmykhet er å overgi seg til Jehova Gud og hans lover og prinsipper.Ordet "påkalle" innebærer nemlig tanken om å anerkjenne "Stol på Gud av HELE ditt hjerte",sier Skriften. Dette er heldigvis frivillig, men konsekvensene av våre valg må vi alle ta.

[Skvaldersjura]

Problemet er nettopp HVEM man ber til. Bibelen sier at "Hver den som påkaller Jehovas navn skal bli frelst".Alle de andre gudene er egentlig Satan Djevelen i forkledning "som en lysets engel for å forlede selv de utvalgte om det var mulig".

Ydmykhet er å overgi seg til Jehova Gud og hans lover og prinsipper.Ordet "påkalle" innebærer nemlig tanken om å anerkjenne "Stol på Gud av HELE ditt hjerte",sier Skriften. Dette er heldigvis frivillig, men konsekvensene av våre valg må vi alle ta.

Ja, - MEN - Spørsmålet her, er jo, hvordan!! Hvordan finner du ut at du kan stole på Gud av HELE ditt hjerte? Hva skal du gjøre for å være sikker på, at du kan stole på Gud??? Det blir for enkelt med bare å sitere skriften her!

[Gjest Gjest]

Ja, - MEN - Spørsmålet her, er jo, hvordan!! Hvordan finner du ut at du kan stole på Gud av HELE ditt hjerte? Hva skal du gjøre for å være sikker på, at du kan stole på Gud??? Det blir for enkelt med bare å sitere skriften her!

Du må begynne et sted. For å kunne elske eller sette din lit til noen må du jo nødvendigvis kjenne vedkommende godt. Et viktig sted vi kan lære Han å kjenne er i Bibelen. Men - for å kunne forstå det du leser trenger du hjelp.

Bibelen forteller om den etiopiske hoffmannen som disippelen Filip ble ledet til av Guds Ånd. Filip spurte ham: Skjønner du det du leser? Nei, hvordan skal jeg kunne det når ingen forklarer det for meg, svarte mannen som var en jødisk konvertitt som ikke hadde lært om Jesus.

Så du må altså:

A) Be til Jehova om hjelp og avslutte med "i Jesu navn".

B) Du må be om ånd og visdom til å skjønne det du leser.

C) Du trenger som Bibelen sier også en som kan hjelpe deg å forstå.

D) Denne personen må jo nødvendigvis også ha bedt til Jehova. Derfor

er det Jehovas vitner du må ta kontakt med. Eller rettere sagt - ta en prat med dem som oppsøker deg eller en du finner på gaten.

Da vil jehova se at du gjør deg anstrengelser for å finne Ham, og du vil garantert bli hjulpet til å "forstå det du leser".

[Tante]

En gave har to "sider". En må gi den og en annen må ta den imot. Du må altså ta imot gaven (troen), si at du vil ha den, være åpen for den.

[Étaín]

Ligger det ikke en selvmotsigelse her? Må man be om å få tro? Men hvordan kan man be dersom man ikke har noen tro i utgangspunktet?

Det er vel kanskje sånn at man ønsker å tro, men finner det vanskelig. Man ønsker det med bakgrunn i at man tror det er ett eller annet der ute, eller føler at man trenger noe... ikke vet jeg, men jeg tror kanskje at det man ber om når man ber om denne nådegaven er en følelse av bevis for det man tror på.

Jeg tenker at hvis man plutselig får en følelse over seg, eller inni seg, av totalt lys og kjærlighet, så slutter man å tvile. Det blir et slags personlig bevis, som selvfølgelig ikke kan bevises for andre.

[Gjest Vettel]

Jeg lurer mest på HVORFOR man skal gi seg hen og få/motta/åpne seg for "nådegaven". (som i det å tro.)

Og dropp dommedag og alt det der. Noen andre grunner?

Jeg er at mannen min TROR, han begynte å tro i tenåra, foreldrene er ikke troende. For han er "guds stemme" en måte å få veiledning, at valgene han tar er riktige, eller hva han skal velge/gjøre.

Men dette er jo ikke annet enn ens egne indre stemme. Og det har jo alle. Selv om noen av oss er flinkere enn andre å høre på sin egen stemme. (magefølelse, intuisjon, indre følelse, etc.)

Så hvordan vet dere som tror, at det er guds/jesus sin stemme/veiledning dere får? Og ikke dere selv som faktiks kjenner dere selv best???

[Gjest Gjest]

Jeg lurer mest på HVORFOR man skal gi seg hen og få/motta/åpne seg for "nådegaven". (som i det å tro.)

Og dropp dommedag og alt det der. Noen andre grunner?

Jeg er at mannen min TROR, han begynte å tro i tenåra, foreldrene er ikke troende. For han er "guds stemme" en måte å få veiledning, at valgene han tar er riktige, eller hva han skal velge/gjøre.

Men dette er jo ikke annet enn ens egne indre stemme. Og det har jo alle. Selv om noen av oss er flinkere enn andre å høre på sin egen stemme. (magefølelse, intuisjon, indre følelse, etc.)

Så hvordan vet dere som tror, at det er guds/jesus sin stemme/veiledning dere får? Og ikke dere selv som faktiks kjenner dere selv best???

"Tro" i Bibelen i hebreerbrevet kapittel elleve og vers en omtales som "full visshet om ting en ikke ser". Det gir en indre overbevisning om Gud BÅDE sett fra den omkringliggende naturen og ved hjelp av den åndskraften som Jehova Gud gir en til a) forstå og b) slippe unna den forblinding som Satan Djevelen øver på menneskene.

[Skvaldersjura]

Du må begynne et sted. For å kunne elske eller sette din lit til noen må du jo nødvendigvis kjenne vedkommende godt. Et viktig sted vi kan lære Han å kjenne er i Bibelen. Men - for å kunne forstå det du leser trenger du hjelp.

Bibelen forteller om den etiopiske hoffmannen som disippelen Filip ble ledet til av Guds Ånd. Filip spurte ham: Skjønner du det du leser? Nei, hvordan skal jeg kunne det når ingen forklarer det for meg, svarte mannen som var en jødisk konvertitt som ikke hadde lært om Jesus.

Så du må altså:

A) Be til Jehova om hjelp og avslutte med "i Jesu navn".

B) Du må be om ånd og visdom til å skjønne det du leser.

C) Du trenger som Bibelen sier også en som kan hjelpe deg å forstå.

D) Denne personen må jo nødvendigvis også ha bedt til Jehova. Derfor

er det Jehovas vitner du må ta kontakt med. Eller rettere sagt - ta en prat med dem som oppsøker deg eller en du finner på gaten.

Da vil jehova se at du gjør deg anstrengelser for å finne Ham, og du vil garantert bli hjulpet til å "forstå det du leser".

Det er "gompen" som starter denne tråden ved og spørre om troens nådegave!

Min mening er da, at det blir for lettvint og sitere fra skriftsteder man finner passende?

Spørsmålet er både berettiget og aktuellt!

Det finnes land der bibelen rett og slett er forbudt! De tror da der også, og har derfor fått troens nådegave!!! UTEN STØTTE FRA NOE SKRIFTSTED!!!

Hva skjedde, da de fikk denne gaven? Jeg oppretter en hypotese, der vi tar Bibelen fra alle kristne, - forsvinner dermed troens nådegave av den grunn? NEI! tvert imot!

[Gjest Gjest]

Det er "gompen" som starter denne tråden ved og spørre om troens nådegave!

Min mening er da, at det blir for lettvint og sitere fra skriftsteder man finner passende?

Spørsmålet er både berettiget og aktuellt!

Det finnes land der bibelen rett og slett er forbudt! De tror da der også, og har derfor fått troens nådegave!!! UTEN STØTTE FRA NOE SKRIFTSTED!!!

Hva skjedde, da de fikk denne gaven? Jeg oppretter en hypotese, der vi tar Bibelen fra alle kristne, - forsvinner dermed troens nådegave av den grunn? NEI! tvert imot!

Jehovas vitner finnes i ALLE land i hele verden. Selv fanget i sovjetiske fengsler fikk de Bibelen. jehova Gud selv sørger for at den ikke blir borte.

[Skvaldersjura]

Jehovas vitner finnes i ALLE land i hele verden. Selv fanget i sovjetiske fengsler fikk de Bibelen. jehova Gud selv sørger for at den ikke blir borte.

Nå tuller du fælt? I saudi arabia er det dødsstraff for denne "forseelsen", likevel finnes det mange der som tror/ har fått troens nådegave! Og da blir det med fare for sitt eget liv...

[Lilith]

Så du må altså:

A) Be til Jehova om hjelp og avslutte med "i Jesu navn".

B) Du må be om ånd og visdom til å skjønne det du leser.

C) Du trenger som Bibelen sier også en som kan hjelpe deg å forstå.

D) Denne personen må jo nødvendigvis også ha bedt til Jehova. Derfor

Jeg har gjort dette. Nå er det ikke akkurat Jehovas vitner jeg var borti, men jeg har fått veiledning, jeg har bedt, de har bedt, jeg har vært på gudstjenester, jeg har lest bibelen, etc, etc.

Jeg vil virkelig gjerne være i stand til å tro, men selv etter alt dette, gjør jeg det ikke.

Endret 4. november 2009 av Lilith

[Gjest Gjest]

Nå tuller du fælt? I saudi arabia er det dødsstraff for denne "forseelsen", likevel finnes det mange der som tror/ har fått troens nådegave! Og da blir det med fare for sitt eget liv...

Selvfølgelig tros det på mange andre guder enn Bibelens også. Det har du rett i. Allah er jo greit i muslimske land. Buddisme,hinduisme og andre gudetroer finnes også. Det viser at folk tror det må være noen som har konstruert den verden vi lever i. Midt oppe i dette forsøker Satan å forvirre menneskene med den hensikt å lede de bort fra Jehova. Det tror vi.

[Skvaldersjura]

Selvfølgelig tros det på mange andre guder enn Bibelens også. Det har du rett i. Allah er jo greit i muslimske land. Buddisme,hinduisme og andre gudetroer finnes også. Det viser at folk tror det må være noen som har konstruert den verden vi lever i. Midt oppe i dette forsøker Satan å forvirre menneskene med den hensikt å lede de bort fra Jehova. Det tror vi.

Og selvfølgelig går det an å gjøre seg dummere enn man egentlig er også. Det har DU rett i! Jeg heller til å tro at du ikke har noen anelse om hva som skal til for gi trådstarter et ordentlig svar! Du er kun ute etter å mele din egen kake, og derved er du selv med på å skape den forvirring du så elegant omtaler.