Hvordan takle en tung hverdag

[Gjest TS]

Jeg vet egentlig ikke om dette hører hjemme under samliv og relasjoner, men....

Jeg er i en situasjon som jeg merker at jeg sliter med å håndtere.

For en del år tilbake ble mannen min skadet i en arbeidsulykke. Som følge skaden sliter han mye med smerter og til dels nummenhet i venstre arm og bein. Han har prøvd mange forskjellige behandlinger og vært hos ulike spesialister, og har i perioden etter ulykken mottatt sykepenger og rehabiliteringsstønad fra NAV. Det er imidlertid svært lite sannsynlig at han noen gang vil kunne komme i arbeid igjen, ettersom skaden er permanent og inoperabel. Det beste han vi kan håpe på, er en behandlingsform som kan redusere smertene og nummenheten.

Jeg merker at jeg begynner å bli veldig sliten av situasjonen. I tiden som har gått siden ulykken er hverdagen vår preget av dårligere økonomi (forsikringsselskapet trenerer og trenerer, han har ikke fått et øre av dem så langt), en stadig kamp med NAV og mer eller mindre kompetente saksbehandlere, stadig nye legeundersøkelser fordi kommunen ikke har fastlege til ham slik at hver gang han trenger en uttalelse fra lege i en eller annen forbindelse, må han inn på nytt osv. I tillegg sliter han som sagt med smerter daglig og han har fått konstatert depresjon, noe som ikke er rart i det hele tatt med tanke på hva han gjennomgår.

I tillegg til dette sitter vi med det gamle huset vårt, som vi kjøpte noen år før ulykken for å pusse opp. De pengene vi hadde spart for å begynne oppussingen har gått med til å skjøte på dagligøkonomien i de periodene når mannen min pga feil hos NAV ikke har fått utbetaling, og slik det er nå, blir det ikke så mye til overs pr måned å sette av. Mannen min er jo heller ikke i stand til å gjøre den typen arbeid lenger, og jeg tror ikke jeg kan klare det alene ved siden av full jobb. Jeg ser jo for meg at vi kanskje etter hvert blir nødt til å prøve å få solgt huset og skaffe oss en leilighet på ett plan som er mer lettstelt, lettere å bevege seg rundt i og som krever mindre vedlikehold, men skal vi selge huset slik det er nå, så taper vi penger. Med den økonomien vi har nå, er det nok ikke så aktuelt å søke lån for å pusse opp heller. Jeg bruker mye tid til å gruble over dette, og jeg ser liksom ingen vei ut av det.

Jeg vet jo så inderlig godt at jeg burde være en støtte for ham, men jeg blir så utrolig frustrert, sliten og lei, jeg også. Lei av å måtte kjempe mot systemet, lei av å ha dårlig råd, lei av at vi ikke kan gjøre ting sammen fordi han har for vondt….Jeg hater å se at han har det vondt og føler meg så utrolig hjelpeløs fordi jeg ikke kan gjøre noe for å lindre smertene, og jeg gråter inni meg hver gang han stønner av smerte bare han skal reise seg fra sofaen eller middagsbordet, eller snur seg i søvne og våkner fordi det gjør så vondt. Midt oppi alt har jeg verdens dårligste samvittighet fordi han, tross alt, for det meste takler situasjonen utrolig bra! Han har aldri vært typen til å sitte uvirksom på baken, så nå når han ikke kan jobbe, styrer og steller han hjemme de dagene da han ikke har for mye smerter. Han vasker klær, lager mat, rydder osv. , så jeg føler virkelig ikke at jeg har lov til å klage i det hele tatt, men jeg må bare innrømme at situasjonen tærer på. Jeg gråter mye (men ikke så han ser/hører), og jeg merker at jeg har fått lett for å irritere meg voldsomt over småting, men jeg skjønner jo såpass at det antakelig er en måte å kanalisere all frustrasjonen på.

Er det noen som har opplevd å være i en tilsvarende situasjon og kan gi meg noen gode råd til hva jeg kan gjøre?

[Gjest ab]

Han kan få fastlege i en annen kommune. Ring fastlegekontoret. Hvis dere kjenner noen i en av nabokommunene /fylkene som vet om en bra lege, kan han prøve få fastlege der. En fordel om noen vet hvordan legen er, men han kan bestille time først for å se an legen. En lege som ikke jobber innen kommunen, men som har kommunal avtale vil lettere kunne jobbe for hans sak faktisk. Dessverre er det sånn, at de som er ansatte i kommunen (iallfall i Oslo), er redd for å stå på for sine pasienter overfor NAV.

Be han legge frem krav om uføretrygd nå. Han trenger ikke lege til det. Skjema får dere hos NAV. Da vil han få etterbetalt fra den dagen han søkte, men tror det kun gjelder to år tilbake i tid nå.

Har han gått gjennom medisinsk attføring/rehabilitering? Nav vil kanskje også kreve at han går gjennom yrkesrettet attføring, men det avhenger av skadene. Men rehabilitering må han gjennom, dvs behandling. Da får han rehab.stønad.

Hvis han er varig skadet, er det best å få en leilighet. Et hus krever en god del mer innsats hvis økonomien ikke tillater betalt hjelp til vedlikehold.

Forstår at dette sliter på deg også, men det vil bli bedre. Nav er ofte vanskelige, avhengig av hvem som jobber der omtrent.

[gompen]

Bare ville gi deg link hit. Her kan man "bestille" fastlege.

https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbyg...visloginside.do

[Gjest TS]

Han kan få fastlege i en annen kommune. Ring fastlegekontoret. Hvis dere kjenner noen i en av nabokommunene /fylkene som vet om en bra lege, kan han prøve få fastlege der. En fordel om noen vet hvordan legen er, men han kan bestille time først for å se an legen. En lege som ikke jobber innen kommunen, men som har kommunal avtale vil lettere kunne jobbe for hans sak faktisk. Dessverre er det sånn, at de som er ansatte i kommunen (iallfall i Oslo), er redd for å stå på for sine pasienter overfor NAV.

Be han legge frem krav om uføretrygd nå. Han trenger ikke lege til det. Skjema får dere hos NAV. Da vil han få etterbetalt fra den dagen han søkte, men tror det kun gjelder to år tilbake i tid nå.

Har han gått gjennom medisinsk attføring/rehabilitering? Nav vil kanskje også kreve at han går gjennom yrkesrettet attføring, men det avhenger av skadene. Men rehabilitering må han gjennom, dvs behandling. Da får han rehab.stønad.

Hvis han er varig skadet, er det best å få en leilighet. Et hus krever en god del mer innsats hvis økonomien ikke tillater betalt hjelp til vedlikehold.

Forstår at dette sliter på deg også, men det vil bli bedre. Nav er ofte vanskelige, avhengig av hvem som jobber der omtrent.

Hei, og takk for råd. Vi har prøvd nabokommunene mht fastlege, men de har ikke kapasitet, de heller. Vi bor i Nord-Norge, og mange kommuner i regionen sliter med legekapasiteten. Pga smerter og stivhet når han blir sittende i ro for lenge, er det også svært tungt for mannen min å reise i 1-2 timer hver vei til en av nabokommunene, selv om de kanskje kunne ha hatt legekapasitet.

Han har vært gjennom både yrkesrettet og medisinsk attføring/rehabilitering, han er på rehabiliteringsstønad nå. Det var faktisk NAV som anbefalte ham å ikke søke om utføretrygd, hvis jeg ikke husker feil. Trygdeutbetalingene utgjør uansett mindre enn hva arbeidsinntekten hans skulle ha gjort, og differansen er det jo meningen at forsikringen skal dekke. Det har gått så lang tid nå at vi vurderer å skaffe advokathjelp - siden han er yrkesskadet, har han heldigvis krav på å få dekket utgifter til advokat.

[Gjest ab]

Kontakt advokat og søk uføretrygd. Nav anbefaler det ikke, kanskje grunnet at de vet han da har krav på etterbetaling for inntil to år tilbake fra han søkte første gang. Mener trygda er høyere enn rehab.penger.

Dekker forsikringen en privat lege hvis det finnes private klinikker der dere bor? Da ville vel dere valgt det for lenge siden, bare noen tanker.

Be alle legene og behandlere han har vært innom, om å få tilsendt en epikrise/ helst en avskrft av journalen. De trenger dere til advokaten og også for å se hvordan de ulike behandlerne har vurdert hans helse.

Han kan søke om midlertidig uføretrygd, men jeg tror forsikringsselskapet venter og ser om han blir varig ufør, før de utbetaler noe. Jeg vet om andre som nå er varig uføretrygdet etter en ulykke, som ikke fikk utbetaling fra forsikringen før uføregraden var klar.

Med en arm og et ben som er friskt, og smerter - hva venter nav at han skal jobbe med? Be om et skriftlig svar på det.

Man kan bli psykisk syk av å slite med dette, jeg vet det selv. I helgene og etter kontortid (bortsett fra noen kvelder der anke skal skrives f.eks.) må dere tenke på alt annet enn nav og sykdom.

Men siden du jobber, må dere jo nødvendigvis snakke om det etter din arb.tid. Men avtal når og hvor lenge. Resten av tiden, later dere som det ikke eksisterer, siden dere likevel ikke får svar på telefon, eller brev etter kl. 15.30.

Lykke til.