Hvor mye sliter vi egentlig?

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne... Jeg får prøve:)

Jeg har vært gift i 3 mnd med en mann jeg en gang var vanvittig forelska i. Vi har 1 barn sammen. Jeg synes ikke det går noe bra... Jeg er ikke lykkelig

Det jeg sliter med er at vi ikke er kjærester overhodet. Vi kysser aldri, har ikke sex, holder hverandre ikke i hånda på tur, gjør aldri noe romantisk sammen. Og de FÅ gangene vi gjør dette så er det meg som tar initiativ. Han snuser, så det er ikke så ofte det passer å kline da :/

Men jeg merker at jeg ikke orker å ta initiativ så ofte lenger jeg heller. Jeg føler meg litt lei, og at følelsene ikke er der de burde. Vi har verdens nydeligste barn sammen så derfor MÅ dette bare ordne seg. Det er ingen av oss som er interesserte i å ha ungen noe mindre enn 100%.

Jeg synes mye dreier seg om å få til det praktiske i hverdagen, og veldig lite om å ha det koselig. Før så hadde vi det så morsomt samme, jeg kjeda meg aldri med han. Nå har vi ingenting å prate om lenger, og vi ler ALDRI sammen. Jeg føler vi prøver og prøver, men... aff... Jeg føler meg veldig ofte såra. Føler jeg ikke blir sett på en måte.

Han sier at han synes vi har det koselig og at han elsker meg. Jeg prater masse om mine behov, og hva jeg savner. Jeg har sagt at jeg ønsker meg en romantisk middag med stearinlys i ett år nå, men det skjer ingenting.

Er det sånn som dette det skal være, resten av livet? at man bare bor sammen? Jeg har tenkt flere ganger, at hadde vi ikke hatt barn så tror jeg aldri jeg hadde vært hjemme. Jeg kjeder meg... Alt vi gjør er husarbeid, og på kvelden sitter vi enten med hver vår pc eller å ser på tv. Vi ble enige om å droppe pcen en stund, men vi hadde ikke noe å snakke om så da ble vi liksom bare sittende der og glo. Derfor har vi begynt å sitte med pcen igjen.

Jeg vil flytte, han vil ikke. Et viktig spørsmål synes jeg som vi ikke blir enige om. Jeg trives ikke der vi bor i det hele tatt, og det gjør det hele så mye tyngre.

Råd, noen? jeg vil virkelig fikse dette!! For på tross av alt, så er det så utrolig trygt sammen med han. Og vi er en familie. Hvordan få tilbake gløden?

[Gjest ...]

Og du gifta deg med denne mannen fordi at...?

Det burde blitt ordna opp i før du sa ja til det.

[Gjest MikeWaters]

Hvordan få tilbake gløden?

Problemer etter 3 mnd lover jo bra, dere må snakke sammen, hvis det er en umulighet så er det lite håp.

[Tante]

Det er bare en ting å gjøre nå: Snakke ordentlig sammen, finne ut av hverandres ståsted, holdninger og meninger og se om dere kan finne en løsning som dere begge kan bli fornøyde med. Forhold handler om å gi og ta, og hvis en eller begge ikke er forberedt på og villig til det, kommer ikke forholdet til å vare mye lenger.

Forhold opplever bølgedaler og man skal ikke gi opp fordi ikke alt er rosenrødt hele tiden. Mye av tiden er det nemlig støvgrått. Men det skal være topper også, ikke bare bunner.

Og når det er sagt så MÅ det ikke ordne seg bare pga. barnet. Synes ikke skilsmisse skal være en enkel utvei, men tror sjeldent det er det. Det er imidlertid mye bedre for barnet å leve med skilte foreldre som kan finne lykken igjen, en foreldre som er ulykkelige sammen bare pga. barnet. Tro meg, det skaper en enorm skyldfølelse!

[Kamikatze]

Dere har fyllt for mye hverdag i hverdagen, og blir overveldet av plikter. Sett lista lavere, og ta dere tid til å leke sammen. Ta time-out på alt dere er uenige om, og kom heller opp med en masterplan dere begge kan støtte opp om.

Nei, jeg vet sannelig ikke.

Dere hadde jo noe. Selvsagt kan du være en forelskelses-surfer, men sånt kan du bare vite ved å se tilbake på antall og varighet av tidligere forhold. Er du, er dette et tapsprosjekt. Er du ikke, bør dere ha gode forutsetninger for å finne tilbake gnisten ved å samarbeide istedenfor å krangle. Gjøre noe moro, istedenfor å få dårlig stemning fordi støvsuging ikke skjer det sekundet du bestemmer at det trengs.

Lag avkrysningsliste over rutinearbeidet. Juks det enklere. Lek! Sett på musikk og konkurrer om gulvvasken. Hvem blir først ferdig med sin halvdel eller sitt værelse? Bruk ham som gardintrapp, og sitt på skuldrene hans når du pusser vindu - og omvendt. (Sitt i vinduet og vask ham.)

Prøv å finne gleden. Hva hjelper det for eksempel å flytte, når dere ikke finner gleden og samholdet hvor dere er? Hvorfor påføre forholdet ekstraoppgaver før dere takler den hverdagen dere allerede har?

En ekstern rådgiver er sikkert også en god løsning. En som kan mekle.

[Gjest Gjest]

I stedet for å vente så lenge på at en middag med stearinlys skal forekomme, så kan du kanskje arrangere en selv? Forbered ham litt på det, foreslå en dag, ordne barnevakt, så blir han sikkert med. Jeg skjønner at du helst vil at han skal vise initiativ, men kanskje du må ta det første steget, vise at du faktisk mener dette.

Ønsker deg alt godt:)

[Gjest ts]

Takk for svar

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare da men... Jeg har bare hatt 2 forhold før i mitt liv. Har ikke hatt så lett for å bli forelska. Men med han her så falt jeg pladask. Han er en fantastisk gutt.

Jeg synes han alltid er sliten og aldri er entusiastisk. Jeg er egentlig en livsnyter som gleder meg over små ting. Men jeg har nesten sluttet å dele dette med han, fordi han aldri er entusiastisk. Jeg er alltid alene om å glede meg over disse tingene.

[Gjest pastadamen]

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvis dere bare har bodd sammen i 3 måneder har dere ikke nok info til å si at forholdet er håpløst. I et langtidsforhold oppstår det problemer som det tar tid å finne ut av og løse. Gevinsten er at man blir utrolig godt kjent på godt og vondt.

Kanskje du bare trenger å komme deg ut og leve litt uten mann og barnet par kvelder? Da vil du få andre arenaer å være entusiastisk på. Kanskje dette smitter over på heimen?

Interessen man har for partneren vil alltid svinge. Man kan ikke gå ut og inn av forhold, basert på det.

[Gjest MikeWaters]

Interessen man har for partneren vil alltid svinge. Man kan ikke gå ut og inn av forhold, basert på det.

Det er jo akkurat det de fleste gjør, det er hele essensen i seriemonogami det! Men du mener vel at man ikke burde gjøre det

[Gjest pastadamen]

Det er jo akkurat det de fleste gjør, det er hele essensen i seriemonogami det! Men du mener vel at man ikke burde gjøre det

Seriemonogami er ikke så dumt hvis man er ute etter en lettvint løsning. Man får noen gode år, og så bytter man. Men da må man takle stresset som følger med. Og kanskje følelsen av å føle seg råtten hvis man er den som dumper.

[Gjest MikeWaters]

Seriemonogami er ikke så dumt hvis man er ute etter en lettvint løsning. Man får noen gode år, og så bytter man. Men da må man takle stresset som følger med. Og kanskje følelsen av å føle seg råtten hvis man er den som dumper.

Enig med deg, jeg syntes andre løsninger funker bedre for å holde spenningen oppe, er dog usikker på om det hjelper for TS.

[I Grosny]

Slå av pc og tv. Gå og legg dere tidlig, og ta snakkinga i senga. Alle pauser blir mindre stille og pinlige når han leker med brystene dine.

Og du må komme deg mer ut av huset. Venninner, foreninger, sport, natur......

[I Grosny]

Gubben din er sliten. ta han med ut på tur, slik at han får frisk luft og blodomløp. Kosthold, søvn og mosjon er tre faktorer som betyr noe. Synd med den snusinga, men kyss han heller alle andre steder. Han er sliten nå, så da blir det mer å gi kyss enn å ta kyss for deg. Sånn er det bare.

[Gjest Gjest_jente_*]

Les " Menn fra Mars og kvinner fra Venus".

Kjempe nyttig bok som har fått mitt forhold på rett skjøl igjen!

[Gjest ts]

Vi har vært sammen i 3 år, bodd sammen i 2 av dem, vært gift i 3 mnd. Vi har hatt et par skikkelige runder med krangling og grin pga jeg tar opp ting, og da har det vært superbra i noen dager etterpå før det er den samme tralten igjen.

Tusen takk for mange gode råd, vi skal nok få dette til