Gjest Ma05 Skrevet 3. november 2009 #1 Skrevet 3. november 2009 Jeg og kjæresten min har vært sammen i snart et år. Litt historie: I begynnelsen av juli hadde forholdet vårt en smell fordi han var usikker på om han ville fortsette. Vi fikk snakket ut og jeg har forandret meg på det han ville. Men etter det inviterer meg han sjeldent på besøk, og nå under eksamenstiden sees vi veldig sjeldent. Han har lovt meg at vi skal bruke mye tid sammen i desember, da er han ferdig med eksamen. Men den første helga skal jeg jobbe fredag, men vi kan bruke tiden sammen. I går fikk jeg vite at han er borte alle de siste helgene før jul, blir så utrolig lei meg, jeg har jo gledet meg å være sammen med han i førjulstiden. Ikke vil han være sammen med meg på julaften, han skal dra hjem til sin familie, 3. juledag kan han heller ikkek komme, for da skal han på fest. Jeg spør da meg selv om det kanskje ikke hadde vært normalt å spørre om kjæresten din vil være med på fest? Han tar meg aldri med ut på noe som helst, føler han skjemmes over meg. Da går nok 4. juledag bort til å være fyllesyk, så det her kan bli ei jul ut kjæresten tror jeg nok. Også prøver vi å få til å flytte sammen på nyåret, men han virker så uinteressert og jeg må ordne det meste. Han bestiller seg nok tur til sin far 7.-23.jan, så da blir jo flyttingen utsatt. For jeg har ikke råd til å betale og ordne alt selv. Hadde han bare kunne foreslått at vi kunne laget oss en pott så vi skulle bruke til å kjøpe det vi trenger i leiligheten vår så kunne jeg ordnet og kost meg med interiøret når han er borte, men flyttingen blir ikke nevnt en gang... Jeg føler jeg betyr alt for lite for han, han har sluttet og sagt at han elsker meg også, og når jeg sier det han virker det som om han svarer tilbake bare for at han må. Men det er viktig å få med at jeg har det veldig bra sammen med han når vi først er sammen. Vi både tuller og koser oss, og når han er oppe på natten på do kysser han meg ofte når han legger seg igjen. Og det er mye som viser at han er glad i meg også. Jeg elsker han utrolig høyt, men det er veldig slitsomt de dagene jeg føler det som dette. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg trenger bare å få det ut, og gjerne få noen råd!
Gjest Emmanuelle Skrevet 3. november 2009 #2 Skrevet 3. november 2009 (endret) Og du skal flytte sammen med denne fyren? Jeg vet det er ekkelt, spesielt siden det var brudd mellom dere i sommer, men du må snakke med ham. Og ja, jeg hadde blitt sur om typen min ikke hadde hatt tid til meg i jula fordi han skulle på fest eller var opptatt alle dagene. Unnskyldninger unnskyldninger. Bor dere langt i fra hverandre? Og om han virker lite interessert i flytteplanene så virker det på meg som om han ikke har så lyst, men at han er for feig til å si noe. På tide med en oppvask tror jeg. Endret 3. november 2009 av Emmanuelle
Betina Skrevet 3. november 2009 #3 Skrevet 3. november 2009 Enig med Emmanuelle her! Du må begynne å tenke på deg selv her. Hva vil du? Hvordan vil du bli behandlet i et forhold? Du skriver at du forandret deg på de områdene han ville, når dere hadde det vanskelig i juli... Jeg håper for all del at du ikke forandret en del av personligeten din!! For hvis du gjorde det fortjener han deg IKKE! Jeg vet det er slemt av meg, men når jeg leser innlegget ditt virker det ikke som denne fyren ser en framtid med deg. Han setter ikke av tid til deg.. Han er uinterressert i flytteplanene.. Og ber deg ikke med på fest.. Du er jo kjæresten han GOD DAMN IT!!! Kjære deg! Sett deg ned og tenk deg om 2 ganger før du kaster vekk enda mer dyrebar tid på ham..
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #4 Skrevet 3. november 2009 Og du skal flytte sammen med denne fyren? Jeg vet det er ekkelt, spesielt siden det var brudd mellom dere i sommer, men du må snakke med ham. Og ja, jeg hadde blitt sur om typen min ikke hadde hatt tid til meg i jula fordi han skulle på fest eller var opptatt alle dagene. Unnskyldninger unnskyldninger. Bor dere langt i fra hverandre? Og om han virker lite interessert i flytteplanene så virker det på meg som om han ikke har så lyst, men at han er for feig til å si noe. På tide med en oppvask tror jeg. Prøver å snakke med han, men det virker ikke som han forstår meg. Han sier jeg skal få bli med på fest osv. Men jeg vil ikke måtte mase for å bli med han på ting! Vi bor i samme by, må ta to busser for å besøke hverandre da, men det tar maks 45 minutter. Når han drar hjem til mora i jula tar det litt over en time å kjøre.
Gjest Emmanuelle Skrevet 3. november 2009 #5 Skrevet 3. november 2009 Prøver å snakke med han, men det virker ikke som han forstår meg. Han sier jeg skal få bli med på fest osv. Men jeg vil ikke måtte mase for å bli med han på ting! Vi bor i samme by, må ta to busser for å besøke hverandre da, men det tar maks 45 minutter. Når han drar hjem til mora i jula tar det litt over en time å kjøre. Da må du si det. Si "jeg føler du ikke er så interessert i å ha meg med på ting" og se hva han sier. Og om dere bor i samme by så finnes det null unnskyldninger. Jeg og kjæresten bor i to forskjellige byer, foreldrene våre bor enda 100 mil unna hverandre men likevel kommer vi til å sees i jula. Jeg liker ikke å sitere pappa men: DET HANDLER OM PRIORITERING!
Gjest Ma05 Skrevet 3. november 2009 #6 Skrevet 3. november 2009 Da må du si det. Si "jeg føler du ikke er så interessert i å ha meg med på ting" og se hva han sier. Og om dere bor i samme by så finnes det null unnskyldninger. Jeg og kjæresten bor i to forskjellige byer, foreldrene våre bor enda 100 mil unna hverandre men likevel kommer vi til å sees i jula. Jeg liker ikke å sitere pappa men: DET HANDLER OM PRIORITERING! Vet snart hva jeg ikke har sagt. Han skylder bare på at det er ikke mange helgene i året han er borte osv. Og at han ikke har vært med på noe selv heller. Greit nok at det ikke har vært så mye sosialt i det site. Og det hander om prioriteringer ja, men her i gården er rekkefølgen: fotball, skole, venner og så dama..
Gjest Ma05 Skrevet 3. november 2009 #7 Skrevet 3. november 2009 Jeg må legge til litt mer jeg, som er veldig sårende for min del. Jeg har dårlig selvtillit, bla grunnet av en hudsykdom jeg har som gjør at jeg har "flekkete" hud. Han greier så og si aldri å si noe fint om meg. Han kommenterer heller: Skal du ha høye hæler? Så mye sminke du hadde! eller noe i den duren hvis jeg har pyntet meg litt. Og det gjerne for hans skyld. Og jeg er litt lubben, han kliper meg i det som er litt løst på overarmer og lår, og det er virkelig en knekk på selvtilliten min. Han sier han skal hjelpe meg og trene,(det er det jeg som ønsker altså) for jeg greier ikke å presse meg så godt selv osv, men skjer det noe? Nei! Og han klaget tidligere på at jeg ikke ble med ting, ta som eksempel sykkeltur. Jeg vet det var dårlig av meg, men jeg tok med sykkelen min så den står hos han så det skulle bli enklere å gjøre det, men vi har bare vært på sykkeltur en gang. Og da skulle han bare sykle så himla fort, så da er jo halve poenget med å dra på sykkeltur sammen borte når vi sykler med 20 m avstand...
leirbål Skrevet 3. november 2009 #8 Skrevet 3. november 2009 Svaret på spørsmålet ditt er: nei han elsker deg ikke. En man elsker ønsker man å tilbringe tid med. Selv om det er travelt, prioriterer man det. Og måten han behandler deg på er jo rett og slett ille. Han elsker deg ikke, og virker ikke så opptatt av å flytte sammen med deg heller. Og uansett hudsykdom vil du finne en flott mann som elsker deg som den du er. Og som gjør deg lykkelig. Mitt råd er- forlat ham, prøv å skaffe deg litt selvtillit, og finn en snill kjæreste.
Gjest Emmanuelle Skrevet 3. november 2009 #9 Skrevet 3. november 2009 Signerer leirbål. Om man elsker noen, vil man at de skal ha det flott. Man bruker ikke usikkerhetene deres mot dem. Du er sikkert kjempeflott og fortjener en mann som ser det
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå