Gjest Gjest_Lille meg_* Skrevet 3. november 2009 #1 Skrevet 3. november 2009 Det har seg slik at det ble slutt mellom meg og eks for omtrent 4 måndeder siden. Det var vondt i begynnelsen, men jeg prøvde å være så sterk som jeg kunne bli og det så ut som smerten begynte å ga seg. Klart jeg savnet han nå og da, men jeg var liksom ikke lammet som jeg gjerne kaller det som jeg var når bruddet var ferskt. Han sendte meldinger i tide og utide og skrøt av hvor fin, og fantastisk jeg var. Hvor sterk jeg var og hvor flink jeg var som klarer seg så bra. Men de ignorerte jeg bare. Jeg tok ikke telefon hvis han ringte, osv. Men for akkurat to måneder siden klarte ikke jeg å ignorere lenger. Både fordi han sendte meldinger 2-3 ganger hver time og ringte like ofte. Jeg måtte snakke med han og be han om å slutte for jeg kan ikke skifte telefon nummer, for hele verden har nummeret mitt. Han vil ha meg tilbake!Dette gjorde meg svak og planen min gikk i dundas. Jeg var ikke sterk nok. Jeg sa ikke at det ikke går, men at jeg kom tilbake til han med en betingelse, at jeg måtte ser de forandringene han sannekt om. Jeg så ingen foradnringer, men han klarte jo å vekke følelsene igjen. Det var nok å snakke med han. Det var dumt. For jeg måtte tilslutt gi meg å si at jeg vil prøve. Han ble så glad. Han lovet gull og grønne skog. Vi skal reise dit og vi skal gjøre datt, vi må jobbe med det som gjorde forholdet vanskelig. Vi må ha familie tid, osv. Men så skjedde det ingenting! Det er en uke siden, vi snakket sammen om dette. Jeg sendte meldinger til han og ringte siden helgen, men han svarer ikke. Hva er dette liksom? Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Han kan komme med noe sånt som at han var sjuk eller noe. Eller kommer til å ta kontakt etter en god stund og fortelle hvor god jeg er og at han savner meg. I tillegg har han datteren sin i samme barnehage som sønnen min. Og de kommer til å begynne i samme skole til høsten, så vi kommer til å støte på hverandre stadig vekk. Jeg vet ikke hvorand takle det. Når jeg har det sånn som nå, fungerer jeg dårlig på alle plan. Jeg er lei meg og ikke misnt sint så det går ut på hverdagen min og barnet mitt. Jeg kjenner ikke så mange her for jeg er ny i denne byen, så jeg håper noen her på KG som har vært i noe liknende situasjon kan hjelpe meg. Kanksje dele erfaringer. Takknemlig for all innspill!
Gjest ts Skrevet 3. november 2009 #3 Skrevet 3. november 2009 Planen er jo å ignorere hele fyren og glemme om lat sammen. Jeg håper jeg lykkes med det i best mulig måte! Det blir litt utfordrende med tanke på at han dukker opp her og der i ny og ne, men det går seg nok. Jeg trenger å være tøff og sterk nå, men synes bare det er litt vanskelig.
Pokahonta Skrevet 3. november 2009 #4 Skrevet 3. november 2009 Planen er jo å ignorere hele fyren og glemme om lat sammen. Jeg håper jeg lykkes med det i best mulig måte! Det blir litt utfordrende med tanke på at han dukker opp her og der i ny og ne, men det går seg nok. Jeg trenger å være tøff og sterk nå, men synes bare det er litt vanskelig. Det høres ut som fornuften din har forstått hva som er riktig, og at du sliter med å koble fornuft og følelser. Det er helt normalt det altså! Jeg sliter jo selv om dagen, så jeg vet ikke om det er noen nytte å få svar fra meg! Jeg tror det vanskeligste er å se seg selv utenfra og tenke rasjonelt og fornuftig når følelsene svinger og livet virker litt håpløst! For din del, har du et barn som trenger førsteprioritering, så jeg ambefaler deg å fokusere max på barnet og barnets behov, og la noe av din egen ulykke overskygges av dette! Denne fyren din virker jo ikke som en veldig egnet kandidat for å skape noe stabilt rundt dere uansett. Du fant styrke de første mnd, og det er denne styrken du må finne tilbake til!!! Når barnet har lagt seg og du har tid til å kjenne på de vonde følelsene, skal du selvfølelig gjøre dette! Jeg ambefaler på det sterkeste å bruke Johannesurt, som virker litt beroligende på kroppen.. Jeg doblet den ambefalte dosen før jeg fikk noen effekt. MEN, skal ikke brukes dersom man går på andre medisisner, da johannesurt hindrer andre medisiner i å virke optmialt!
Gjest ts Skrevet 3. november 2009 #5 Skrevet 3. november 2009 Det høres ut som fornuften din har forstått hva som er riktig, og at du sliter med å koble fornuft og følelser. Det er helt normalt det altså! Jeg sliter jo selv om dagen, så jeg vet ikke om det er noen nytte å få svar fra meg! Jeg tror det vanskeligste er å se seg selv utenfra og tenke rasjonelt og fornuftig når følelsene svinger og livet virker litt håpløst! For din del, har du et barn som trenger førsteprioritering, så jeg ambefaler deg å fokusere max på barnet og barnets behov, og la noe av din egen ulykke overskygges av dette! Denne fyren din virker jo ikke som en veldig egnet kandidat for å skape noe stabilt rundt dere uansett. Du fant styrke de første mnd, og det er denne styrken du må finne tilbake til!!! Når barnet har lagt seg og du har tid til å kjenne på de vonde følelsene, skal du selvfølelig gjøre dette! Jeg ambefaler på det sterkeste å bruke Johannesurt, som virker litt beroligende på kroppen.. Jeg doblet den ambefalte dosen før jeg fikk noen effekt. MEN, skal ikke brukes dersom man går på andre medisisner, da johannesurt hindrer andre medisiner i å virke optmialt! Hei, Pokahonta! Tusen takk for svar! Du har rett mannen er ikke denne rette kandidaten nei. Det har jeg skjønt, spesielt nå! Det er faktisk den metoden jeg brukte for å komme over han forrige gang, at jeg fokuserte på barnet mitt og skolen min. Så kunne jeg tillate meg å bli lei meg og sånt om kveldene (ikke alle, men). Men det var heldigvis sommer og fant mye på ting med venner og dro på ferie med sønnen min ogv. Nå har jeg fått hovedomsorgen til sønnen min så jeg får mere tid sammen med han, dette vil ogs si at jeg ikke får noe særlig barnefri og vil derfor ikke kunne være sammen med venner, men det kommer nok til å gå bra. Jeg planlegger å dra på juleferie til familien (litt lengre ferie) så jeg håper det hjelper. Selv om det er litt lenge til juleferein I dag så jeg datteren hans i barnehagen og hun sa at hun savner meg og lurte på om hun kunne bli med hjem. Jeg bare at vi måtte avtale med pappa først. Det var litt trist å ikke kunne bare ringe til han å si fra at jeg henter henne i dag, men sånn er jo livet. Huff, jeg bare føler at jeg må lufte ut.
Pokahonta Skrevet 3. november 2009 #6 Skrevet 3. november 2009 Hei, Pokahonta! Tusen takk for svar! Du har rett mannen er ikke denne rette kandidaten nei. Det har jeg skjønt, spesielt nå! Det er faktisk den metoden jeg brukte for å komme over han forrige gang, at jeg fokuserte på barnet mitt og skolen min. Så kunne jeg tillate meg å bli lei meg og sånt om kveldene (ikke alle, men). Men det var heldigvis sommer og fant mye på ting med venner og dro på ferie med sønnen min ogv. Nå har jeg fått hovedomsorgen til sønnen min så jeg får mere tid sammen med han, dette vil ogs si at jeg ikke får noe særlig barnefri og vil derfor ikke kunne være sammen med venner, men det kommer nok til å gå bra. Jeg planlegger å dra på juleferie til familien (litt lengre ferie) så jeg håper det hjelper. Selv om det er litt lenge til juleferein I dag så jeg datteren hans i barnehagen og hun sa at hun savner meg og lurte på om hun kunne bli med hjem. Jeg bare at vi måtte avtale med pappa først. Det var litt trist å ikke kunne bare ringe til han å si fra at jeg henter henne i dag, men sånn er jo livet. Huff, jeg bare føler at jeg må lufte ut. Jeg skjønner deg så godt jeg. Jeg hadde to 'stebarn' (vi hadde ikke flyttet sammen) som jeg forgudet. Den ene helgen var vi på hyttetur sammen og spilt kort, laget drage, såg film, etc. Helgen etter ville han ikke at jeg skulle treffe jentene hans, og slo opp på telefonen på mandagen, etter fire dagers radiostillhet. Sier ikke dette for at min eller din situasjon er det ene eller det andre. bare at jeg forstår din smerte!
Gjest ts Skrevet 3. november 2009 #7 Skrevet 3. november 2009 Jeg skjønner deg så godt jeg. Jeg hadde to 'stebarn' (vi hadde ikke flyttet sammen) som jeg forgudet. Den ene helgen var vi på hyttetur sammen og spilt kort, laget drage, såg film, etc. Helgen etter ville han ikke at jeg skulle treffe jentene hans, og slo opp på telefonen på mandagen, etter fire dagers radiostillhet. Sier ikke dette for at min eller din situasjon er det ene eller det andre. bare at jeg forstår din smerte! Å, søte deg! Hvor kjipt er det ikke å ikke kunne ha den kontakten som man hadde til et barn man har blitt så glad i som du vet at er glad i deg? Det er trist at dette skjedde med deg også! Eksen min kanne i det ene øyeblikket ha lyst på at vi oppørte oss som en famile for og så forsvinne i det andre. Og dette ble for forvirrende for meg og IKKE MINST for barna! Sant at vi kan ha forskjellige situasjoner, men det er godt at vi fortår noe av hveranderes smerte! En til deg
Gjest ts Skrevet 4. november 2009 #8 Skrevet 4. november 2009 Jeg vet jeg lovte meg å ignorere han, men uheldigves leste jeg en melding han sendte til meg i går og følte at jeg måtte svare! Han kjeftet rett og slett på meg! Mente at han ikke likte de valgene jeg tar nå (det er ikke noe som har med forholdet vårt å gjøre)og at jeg burde tenke på konsekvensene av det og blææææææ. Jeg ble så provosert og svarte med at han ikke hadde rett til å snakke sånn med meg og at han burde skamme seg. Svaret jeg fikk var at han likte oss altfor mye, men at han må lov til å gjøre det han kan. Hæ? Jeg er glad at jeg hverken er lei meg eller trist denne morgenen og at jeg gleder meg til å begynne dagen med det gode humøret jeg har!
Pokahonta Skrevet 4. november 2009 #9 Skrevet 4. november 2009 Jeg vet jeg lovte meg å ignorere han, men uheldigves leste jeg en melding han sendte til meg i går og følte at jeg måtte svare! Han kjeftet rett og slett på meg! Mente at han ikke likte de valgene jeg tar nå (det er ikke noe som har med forholdet vårt å gjøre)og at jeg burde tenke på konsekvensene av det og blææææææ. Jeg ble så provosert og svarte med at han ikke hadde rett til å snakke sånn med meg og at han burde skamme seg. Svaret jeg fikk var at han likte oss altfor mye, men at han må lov til å gjøre det han kan. Hæ? Jeg er glad at jeg hverken er lei meg eller trist denne morgenen og at jeg gleder meg til å begynne dagen med det gode humøret jeg har! Lykke til med dagen!
I Grosny Skrevet 4. november 2009 #10 Skrevet 4. november 2009 (endret) Hva med å gå ut i full ærlighet på match eller noe sånt og si at du er i nybrudd og at du trenger en mann som kan kose deg og hjelpe deg mentalt bort fra din x. Det er vel det som kalles rebound, og det finnes nok menn som er villig til å hjelpe en sexy kvinne i nød, selv om det kan koste dem dyrt i kjærlighetssorg og tapte drømmer når "jobben " er gjort. Hvis du får alt du trrenger av kos og massasje, så er halve behovet tatt vare på i forhold til din x, og du vil klare deg bedre. Hvis du gjør dette, og er åpen og tydelig på hva du driver med til din nye elsker, så vil han ikke føle seg lurt på noen måte, og har du flaks så kan han bli evig kjærlighet(men ikke regn med det). Endret 4. november 2009 av I Grosny
Gjest ts Skrevet 5. november 2009 #11 Skrevet 5. november 2009 Lykke til med dagen! Takk, Poka! Jeg håper det går bra med deg om dagen òg!
Gjest ts Skrevet 5. november 2009 #12 Skrevet 5. november 2009 Hva med å gå ut i full ærlighet på match eller noe sånt og si at du er i nybrudd og at du trenger en mann som kan kose deg og hjelpe deg mentalt bort fra din x. Det er vel det som kalles rebound, og det finnes nok menn som er villig til å hjelpe en sexy kvinne i nød, selv om det kan koste dem dyrt i kjærlighetssorg og tapte drømmer når "jobben " er gjort. Hvis du får alt du trrenger av kos og massasje, så er halve behovet tatt vare på i forhold til din x, og du vil klare deg bedre. Hvis du gjør dette, og er åpen og tydelig på hva du driver med til din nye elsker, så vil han ikke føle seg lurt på noen måte, og har du flaks så kan han bli evig kjærlighet(men ikke regn med det). Jeg tror ikke at det er så lurt. Jeg hadde vært på match (før jeg traff eks)men da var jeg ute etter noe sriøst. De jeg hadde kontakt med der ville også ha seriøst forhold og ikke bare sex. Og dessuten er jeg ikke klar for å date noen, være seg kun for sex eller for noe mer. Ellers takk for forslag
Pokahonta Skrevet 5. november 2009 #13 Skrevet 5. november 2009 (endret) Takk, Poka! Jeg håper det går bra med deg om dagen òg! Haha, med fare for å være pessimist her, så får vi vel heller snakkes om noen uker før ordet bra kommer i min munn Men underveigs får man prøve å ta skritt for skritt og vaklende gå framover! Endret 5. november 2009 av Pokahonta
Gjest ts Skrevet 5. november 2009 #14 Skrevet 5. november 2009 Haha, med fare for å være pessimist her, så får vi vel heller snakkes om noen uker før ordet bra kommer i min munn Men underveigs får man prøve å ta skritt for skritt og vaklende gå framover! Jeg forstår deg veldig godt, Pokahonta! Du får ta det med ro og det du makter av gangen. De sier det går over, det tar bare tid. Vi har ikke annet valg enn å tro på det. Nok en gang sa "stedattera" mi at hun ville være med hjem, eller at jeg måtte komme hjem til dem.
Gjest ts Skrevet 11. november 2009 #16 Skrevet 11. november 2009 Hei, Pokahonta! Jeg er ikke like sterk som deg, gitt. Jeg føltr at jeg trengte en slags closure og derfor ringte han på fredag forrige uke. Det var både dumt og bra. Dumt fordi han ga meg blandet signaler når vi diskuterte ting ved å si at han vil satse på det og viste intresse og engasjement i en dag, så "forsvant" han ved å la vær å ta telefon, ikke ringe selv eller sende melding og utsette avtaler uten at han sa noe konkret NÅR vi skulle møtes. Etter ett par tre dager med slik oppførsel, fikk jeg heldigvis tak i ham i går. Og etter et par "jamen, jamen og mye svada" måtte jeg spørre "hvis dette er det du vil, hvordan vil du redde det" sa han at han ikke vet! Og at dette kommer på andre plass i prioriteringsrekka og det som er på første plass tar all fokus. Da lyste det for meg. Det var min closure på hele mannen! Men jeg skulle ønske jeg slapp å se ham så ofte som jeg gjør. Det er skikkelig ubehagelig.
Gjest ts Skrevet 17. november 2009 #17 Skrevet 17. november 2009 Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre! Jeg lverte sønnen min i barnehagen i dag og så traff jeg som vanlig datteren han. Hun sa: " navnet mitt, når er det du skal komme hjem? Pappa sa at han avtalte med deg at du skulle komme til oss" HVA I ALL VERDEN SKAL JEG SIN TIL DETTE?
Pokahonta Skrevet 17. november 2009 #18 Skrevet 17. november 2009 Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre! Jeg lverte sønnen min i barnehagen i dag og så traff jeg som vanlig datteren han. Hun sa: " navnet mitt, når er det du skal komme hjem? Pappa sa at han avtalte med deg at du skulle komme til oss" HVA I ALL VERDEN SKAL JEG SIN TIL DETTE? Synes du skal ta en telefon til han og høre hva datteren mente. Til jenta får du være ærlig og si at du ikke vet. Dette høres litt merkelig ut ja!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå