Gjest tulling! Skrevet 2. november 2009 #1 Skrevet 2. november 2009 kort fortalt, vi er tremenninger og har vokst opp sammen, har alltid vært veldig nære, som et bror og søsterforhold. men for snart et år siden skjedde det noe, vi var da vel og merke begge ganske fulle, men vi ente opp i sengs sammen. før dette hadde jeg aldri tenkt på at det kanskje kunne være noe slikt mellom oss, men etter første kyss var jeg solgt. dette sa jeg ikke til han da dagen etter på, vi avtalte å aldri snakke om dette noen gang igjen. men etter det ble det helt rart mellom oss, kunne ikke snakke sammen på samme måte, unngikk hverandre. vennskapet raknet litt. uansett det har alltid vært en spesiell tone mellom oss, det er ett eller annet der, og jeg blir gal av det. i sommer skjedde det samme igjen (uten sex da) vi bare lå hele natten å holdt rundt hverandre. og nå for litt siden skjedde det nok en gang. hver gang sier vi at dette må vi slutte med, det er ikke bra, men av en eller annen grunn klarer vi ikke. kontakten vår er så og si brutt annet om når vi tilfeldigvis havner på samme fest. jeg vet han også må kjenne noe for meg, iomed at dette skjer på nytt, og det er han som tar initiativ til det. men det går ikke, det kan aldri bli oss, og vi vet det begge to. hva skal jeg gjøre? jeg kan ikke fortelle han hva jeg føler, jeg er redd jeg da vil miste han som venn. og som dere sikkert skjønner er dette veldig vanskelig tema for oss.
Gjest Gjest Skrevet 2. november 2009 #2 Skrevet 2. november 2009 Jeg personlig ville ikke hatt noe mot å ha en såpass fjern slektning som kjæreste. Hvorfor mener dere at det aldri kan bli noe mellom dere - er det kun fordi dere er i slekt, eller er det noe annet?
Gjest Gjest Skrevet 2. november 2009 #3 Skrevet 2. november 2009 lol hva er problemet? så lenge dere ikke skal ha barn er det da ingen problem. hadde sex med søskenbarnet mitt før jeg da. ingen problem det
Gjest womenwomen Skrevet 2. november 2009 #4 Skrevet 2. november 2009 kort fortalt, vi er tremenninger og har vokst opp sammen, har alltid vært veldig nære, som et bror og søsterforhold. men for snart et år siden skjedde det noe, vi var da vel og merke begge ganske fulle, men vi ente opp i sengs sammen. før dette hadde jeg aldri tenkt på at det kanskje kunne være noe slikt mellom oss, men etter første kyss var jeg solgt. dette sa jeg ikke til han da dagen etter på, vi avtalte å aldri snakke om dette noen gang igjen. men etter det ble det helt rart mellom oss, kunne ikke snakke sammen på samme måte, unngikk hverandre. vennskapet raknet litt. uansett det har alltid vært en spesiell tone mellom oss, det er ett eller annet der, og jeg blir gal av det. i sommer skjedde det samme igjen (uten sex da) vi bare lå hele natten å holdt rundt hverandre. og nå for litt siden skjedde det nok en gang. hver gang sier vi at dette må vi slutte med, det er ikke bra, men av en eller annen grunn klarer vi ikke. kontakten vår er så og si brutt annet om når vi tilfeldigvis havner på samme fest. jeg vet han også må kjenne noe for meg, iomed at dette skjer på nytt, og det er han som tar initiativ til det. men det går ikke, det kan aldri bli oss, og vi vet det begge to. hva skal jeg gjøre? jeg kan ikke fortelle han hva jeg føler, jeg er redd jeg da vil miste han som venn. og som dere sikkert skjønner er dette veldig vanskelig tema for oss. Dere er 3 menninger . Da kan dere faktisk både gifte dere og få barn . Det er ikke ulovlig det . Finns jo søskenbarn som også får barn med hverandre - dette var jo veldig vanlig i blant annet div . kongefamilier , blant muslimer , men også i Norge skjer det fremdeles .Blir " folk " av de ungene også ! Ja det er nært , men det går som oftest bare bra ! Er jo helt vanlig i mange land . Jeg har utrolig mange kjekke søskenbarn selv - jeg vet jeg kunne falt for ...da vi er spredt og ikke har sett hverandre mye i oppveksten . Så de føles mer som en fremmend for meg . 1 av søskenbarna har jeg også hatt sex med flere ganger ! I voksen alder fikk jeg utrolig god kjemi med en annen av dem også ... hjelp sier jeg og ... kinkig .Man skulle virkelig ønske man ikke var i slekt ...! Utrolig synd . Men har man lyst - har man lov . Er dere tøffe og sikre på at dere virkelig vil ha hverandre . Er det bare å stå for det og ikke bry seg om hva andre mener .Folk rundt dere kan ikke gjøre annet enn å godta dere som par , når de etterhvert ser at dere seriøst holder sammen over lengre tid . Stå på ! Og lykke til ! M Jeg tror dette er vanligere enn du tror . I Norge er det mer tabu enn i andre land .
Gjest Gjest Skrevet 2. november 2009 #5 Skrevet 2. november 2009 Tremenninger er jo ikke så nær slekt. Jeg har selv mange tremenninger jeg ikke aner hvem er en gang Det at dere har vokst opp sammen gjør det på en måte litt annerledes fordi du blir mer bevisst på at dere er i familie, men det er jo ikke verre enn om du hadde falt for en barndomsvenn. Søskenbarn derimot, det kan jeg styre meg for.
Gjest salma Skrevet 2. november 2009 #6 Skrevet 2. november 2009 Tremenninger er ikke for nært. Kjør på At folk vil gjøre slikt med søskenbarn, har jeg større problemer med å forstå. Men for all del: Det er fullt lovlig og ikke noe vi andre har noe med, det heller.
Siiw Skrevet 4. april 2010 #7 Skrevet 4. april 2010 Fy søren:O beklager men det at du skrev at dere har bror og søster forhold!! gjør at ikke greier og se noe annen side på det.... men dere får kjøre på! noe jeg personlig jeg aldri kunne ha gjort! lykke til
Jade Skrevet 4. april 2010 #8 Skrevet 4. april 2010 (endret) Søskenbarn har lov å gifte seg (tror jeg). I Danmark regnes ikke tremenninger som slekt. Jeg ville ikke hatt et forhold til noen som jeg hadde et bror/søster-forhold til. Enten vi var søsken, søskenbarn, tremenninger eller ikke i slekt i det hele tatt! Innlegget er endret som ledd i rydding. Sitat og direkte svar på sitat er fjernet. Phaedra,mod Endret 4. april 2010 av Phaedra
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 4. april 2010 #9 Skrevet 4. april 2010 Norsk lov har ingenting imot at dere pøker på, så vidt jeg forstår. Jeg mener den "moralske" grensa går med dem du møter på familiesammenkomster som middag på første juledag osv. Hvis du møter ham i sånne situasjoner ville jeg ikke innvolvert meg med ham
finkel Skrevet 4. april 2010 #10 Skrevet 4. april 2010 Tremenninger har jo lov til å gifte seg, kjør på! Ser forresten det er litt avsporing i tråden...
Gjest Blå Fisk Skrevet 4. april 2010 #11 Skrevet 4. april 2010 Tremenninger er da ikke så nær slekt. Du kan helt trygt ha ett forhold til ham. Om dere får barn, så er det ikke risiko når dere er så langt ute i slekt.
Phaedra Skrevet 4. april 2010 #12 Skrevet 4. april 2010 Tråden er ryddet for avsporinger. Phaedra,mod
Gjest AnonymBruker Skrevet 5. april 2010 #13 Skrevet 5. april 2010 Tremenninger er da ikke så nær slekt. Du kan helt trygt ha ett forhold til ham. Om dere får barn, så er det ikke risiko når dere er så langt ute i slekt. Tremenninger er familie og også ikke familie. Du velger selv om du vil kalle dem familie eller ikke.
Gjest Gjest Skrevet 5. april 2010 #14 Skrevet 5. april 2010 Tremenninger vil si at dere har felles oldeforeldre... ikke veldig nær direkte linje der altså. Dette er heller ikke forbudt ved lov. Dersom dere kan leve med det er det ingen grunn til at dere ikke skal fortsette. Tipper dog at problemene nok vil være å få aksept for dette innad i familien...
LetThemEatCake Skrevet 5. april 2010 #15 Skrevet 5. april 2010 Det är ju okej att gifta sig och skaffa barn med en kusin, så en tremänning är ju inga som helst problem. Det enda problemet är ju eventuella släktingar som faktiskt tycker att det är ett problem.. Men det är ju varken olagligt eller incest.
Gjest Gjest Skrevet 11. april 2010 #16 Skrevet 11. april 2010 Læreren min giftet seg og fikk barn med 3-menningen sin. Så det er fullt mulig. Men noe nærmere enn 3 menning ville jeg ikke gjort.
Gjest Agurkolat Skrevet 11. april 2010 #17 Skrevet 11. april 2010 Holdt på meg tremenningen min på ungdomsskulen, hoho. Viste ikkje at me var i slekt, men da gjorde ingenting då. Men blei ikkje noko meir enn da som var.
Gjest gjest Skrevet 12. april 2010 #19 Skrevet 12. april 2010 Hvis du tenker på å få barn med han, må du være klar over at genetiske sykdommer har mye større sannsynligvis for å forekomme med "inngifte", selv om det er så "langt ute" som tremenninger
Anbefalte innlegg