MarianneE Skrevet 19. august 2003 #1 Skrevet 19. august 2003 Dette innlegget har jeg tenkt lenge og skrive. Det er TV programmer a la "Åndenes makt" og skriverier her og der. Slike ting gjør ei pyse som meg redd! Netter jeg er hjemme alleine er jeg redd for og stå opp og gå på do, for om jeg ser meg i speilet er jeg redd for og se spøkelse. Har hørt at det er der de viser seg. Kunne fortsatt i evigheter, men uff.....jeg føler meg så dum! Er det bare jeg som skremmes av slikt? Jeg er 25 år gammel, ting som dette burde ikke skremme meg, men det gjør det så absolutt. Føler meg skikkelig teit! 1
Gjest Anonymous Skrevet 19. august 2003 #2 Skrevet 19. august 2003 Dette innlegget har jeg tenkt lenge og skrive. Det er TV programmer a la "Åndenes makt" og skriverier her og der. Slike ting gjør ei pyse som meg redd! Netter jeg er hjemme alleine er jeg redd for og stå opp og gå på do, for om jeg ser meg i speilet er jeg redd for og se spøkelse. Har hørt at det er der de viser seg. Kunne fortsatt i evigheter, men uff.....jeg føler meg så dum! Er det bare jeg som skremmes av slikt? Jeg er 25 år gammel, ting som dette burde ikke skremme meg, men det gjør det så absolutt. Føler meg skikkelig teit! Hei, du! Jeg har skrevet et innlegg her om at jeg "ser" spøkelser... Så jeg ville gjerne berolige deg! Bare slapp av du, for det første, så tviler jeg på at et spøkelse ville vise seg i speilet... Har aldri hørt om noe slikt, faktisk. Langt i fra opplevd det! Er nok bare "overtro" fra film, osv. Har du ikke sett et spøelse så langt, tror jeg ikke du vil se et nå heller. Så bare slapp av, du! Og vet du hva... Jeg blir faktisk livredd av "åndenes makt" selv, jeg, derfor seg jeg ikke på det! - og det burde ikke du heller gjøre!
Gjest Vanessa Skrevet 19. august 2003 #3 Skrevet 19. august 2003 Du er ikke alene! Jeg selv er nå 20 år, og sover fortsatt med lyset på om natten. Kjenner meg også igjen i det du sier om speil, og jeg liker ikke å ligge på magen eller med ryggen mot veggen fordi det gir meg en følelse av å bli sett på. Dessuten er jeg nødt til å ha sengen slik at den står i et hjørne, altså slik at jeg har oversikt over hele rommet. Noe annet går ikke, da får jeg ikke sove. (Kunne fortsatt i evigheter jeg også, men må på forelesning snart...) Du er ikke teit i det hele tatt - og du er ikke den eneste. Hvis ting som dette skremmer deg, er det ingen som har rett til å si at "du burde ikke la deg skremme av slikt." For deg er dette skummelt så det holder, samme hva andre sier og mener. Men det er plagsomme tanker, det skal jeg være enig i. Skulle gjerne blitt kvitt dem.
lillesol20 Skrevet 19. august 2003 #4 Skrevet 19. august 2003 Hvorfor er dere redd for så naturlige ting? Fordi dere ikke ser dem? Jeg kan love dere at når dere går inn i et rom med mye mennesker, er det minst dobbelt så folksomt der som det vi ser. Og da tenker jeg ikke på spøkelser. Men det finnes også.
Livets datter Skrevet 19. august 2003 #5 Skrevet 19. august 2003 Det overnaturlige fascinerer meg på en ubeskrivelig måte. Hadde jeg fått mulighet til å sove over i et hjemsøkt hus, tror jeg ikke jeg kunne latt være. Jeg ville vært for nysgjerrig til å si nei.
Gjest Vanessa Skrevet 19. august 2003 #6 Skrevet 19. august 2003 Det overnaturlige fascinerer meg på en ubeskrivelig måte. Hadde jeg fått mulighet til å sove over i et hjemsøkt hus, tror jeg ikke jeg kunne latt være. Jeg ville vært for nysgjerrig til å si nei. Jeg er også fascinert av det, merkelig nok. Det føles som en slags skrekkblandet fryd. Hvis jeg hadde fått tilbudet om å overnatte i et hjemsøkt hus, tror jeg nesten ikke jeg heller hadde greid å si nei - forutsatt at jeg fikk ha et minst ett levende menneske sammen med meg hele tiden, og alle fluktveier åpne. Jeg er rar sånn sett...
MarianneE Skrevet 19. august 2003 Forfatter #7 Skrevet 19. august 2003 Takk for svar! Det er godt og se at det bare ikke er meg! Jeg unngår alt som har med temaet og gjøre. Ser f.eks ikke på "Åndenes makt" Men, akkurat som Livets Datter finner jeg også slikt facinerende. Skremmende, men også litt facinerende. Skrekken for dette tror jeg kom etter jeg så et program på TV3 da jeg gikk på ungdomsskolen. Det var sikkert fake, men jeg husker hvor redd jeg ble! Husker detaljer av det enda, 10 år etter! Tror det er derfra det kommer......
Gjest gjest1 Skrevet 25. august 2003 #8 Skrevet 25. august 2003 Kanskje det ikke er verken unaturlig eller overnaturlig? Kanskje det er fullstendig naturlig? Det tror jeg, og at frykten vår rett og slett ligger i at det er ukjent for oss. Vi mennesker er jo litt teite sånn, vi har en iboende "fremmedfrykt".
starie Skrevet 26. august 2003 #9 Skrevet 26. august 2003 Jeg kan love dere at når dere går inn i et rom med mye mennesker' date= er det minst dobbelt så folksomt der som det vi ser. Og da tenker jeg ikke på spøkelser. Men det finnes også. :o
MarianneE Skrevet 26. august 2003 Forfatter #10 Skrevet 26. august 2003 :o Ja, det hjalp jo veldig, lillesol! (leses med ironi)
Gjest Tiit Skrevet 26. august 2003 #11 Skrevet 26. august 2003 Når jeg er redd ber jeg Gud om å beskytte meg, og Han er sterkere enn alle onde makter. Kanskje det kan hjelpe deg?
*Lavendel* Skrevet 28. august 2003 #12 Skrevet 28. august 2003 Jeg er utrolig fasinert av alt det "overnaturlige". Elsker gamle bygdehistorier om skrømt og småfolk o.l. Er ikke redd for spøkelser, ser noen av og til og hører dem også (tror jeg, eller er det bare jeg som tror at jeg ser/hører....) Syns Åndenes makt er et kjempebra program og blir overhodet ikke redd av å se på det....
Gjest Mzfire Skrevet 30. august 2003 #13 Skrevet 30. august 2003 Da burde dere lese den serien om Sagan om Isfolket Den er en kjempe spennende og fin serie. Har lest den utallige av ganger. Den handler om overnaturlige ting. Anbefaler den for de som liker overnaturlige ting.
*Lavendel* Skrevet 31. august 2003 #14 Skrevet 31. august 2003 Sagaen om isfolket er ganske spennende og den handler jo definitivt om det overnaturlige. Verdt å lese!
Rapitap Skrevet 31. august 2003 #15 Skrevet 31. august 2003 Isfolket...hmm...jeg kom for noen år siden til bok 6 eller 7. Da hadde det enda ikke skjedd noe overnaturlig av betydning.....så jeg giddet rett og slett ikke lese flere. Gav opp! =(
Gjest Embla s Skrevet 31. august 2003 #16 Skrevet 31. august 2003 Jeg tenker at om det finnes vesener (spøkelser) som kan vise seg for oss, så regner jeg med at de intuitivt skjønner at jeg ville dødd av skrekk, derfor går de heller til noen andre, mer modige enn meg! Jeg tror også det er utrolig mye humbug mht slike ting. Eks dette spøkelses huset ved Bodø... Ingen ville bo der, De som flyttet dit holdt flyttet snart ut igjen, pga merkelige hendelser. Så viser det seg at det er en (gal) mann som gjør alt sammen (Embla - med en kritisk sans og sunn skepsis, på dagtid )
MarianneE Skrevet 31. august 2003 Forfatter #17 Skrevet 31. august 2003 Da burde dere lese den serien om Sagan om Isfolket Den er en kjempe spennende og fin serie. Har lest den utallige av ganger. Den handler om overnaturlige ting. Anbefaler den for de som liker overnaturlige ting. Har lest serien tre ganger, og synes den er kjempe bra!! Det overnaturlige er facinerende, men det er nok det der med at det er fremmed som lokker min redsel frem.
lillesol20 Skrevet 31. august 2003 #18 Skrevet 31. august 2003 Vart dere skræmt no? :o Mente ikke DET, da. Dere har vesener som passer på dere. Ofte flere. Det er min klokkeklare tro... :blunke: Ikke inspirert av M.S forøvrig. (Før noen skulle finne på å foreslå det) Kall dem hva dere vil... Engler, fylgjer, hjelpere.... De er der ivertfall.
Gjest Mzfire Skrevet 31. august 2003 #19 Skrevet 31. august 2003 Da tenker jeg på den boken Margit Sandemo skrev. " Du er ikke alene" Den tar for seg englevakt. At vi alle har fått utdelt en hjelper som står ved vår side. Man kan ha opptil flere og ikke bare nødvendigvis en. Men virker som om de som har flere har mer bruk for det. Hjelperne kan være en tidligere slektning, indianer, munker what ever Dette temaet facinerer meg. For noen år siden husker jeg de sente et program på tv3 som omhandlet overnaturlige ting. I serien hadde de rekonstruert episoder hvor man fikk hjelp av sin hjelper. Eks. At de har blitt reddet fra døden osv. At de har blitt ledet vekk fra en ulykke osv. Det var kun personen selv som så sin hjelper. Og når han/hun ble reddet og faren var over, forsvant hjelperen. Syns det var kjempe spennende program, men husker dessverre ikke hva den het. Skulle gjerne sett den i reprise.
MarianneE Skrevet 1. september 2003 Forfatter #20 Skrevet 1. september 2003 Veit ikke om jeg kan kalle det hjelpere, men jeg tror at døde slektninger passer litt på deg. Min farmor og farfar døde i bilulykke i '89, da jeg var 11 år. Jeg tror fast at de holder et øye med meg og resten av familien. Da jeg giftet meg tenkte jeg at det er jo litt trist at de ikke kunne være der, men så tenkte jeg at for alt jeg vet så kanskje de var der allikevell. Rotete skrevet, men pytt sann!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå