Jeg er skeptisk, bør jeg gi det en sjanse?

[Gjest Reidun_30]

Jeg er voldsomt betatt av en fyr.

Han er 31 år og har aldri hatt noe seriøst forhold, bare en lang rekke sexpartnere og halvkvedete viser. Han er en veldig omgjengelig fyr som har kamerater i øst og vest og er mye på farten. De siste årene har han omtrent levd i sølibat. Jeg er 30 og har flere lange forhold bak meg og erfaring på godt og vondt. Jeg har hørt fra felles bekjente at han er en bra fyr og han behandler meg virkelig bra! Han har lagt kortene på bordet fra første stund og innrømmet at han ble pang forelsket og at dette er noe spesielt. Og jeg føler virkleig at han mener det! Jeg er veldig betatt av ham også, og vi ler og koser oss når vi er sammen! Men jeg er for det første litt bekymret over at han ikke har hatt skikkelig kjæreste EN gang på alle de årene og for det andre at det kan ikke være lett å "temme" en slik gutt? Kan slike guttegutter passe inn i familiesetting?

[leirbål]

Jeg ville ha gitt ham en sjanse. For det kan jo hende han har blitt sent voksen, bare.

Ta det rolig, så du ikke står der alene og gravid etter et år.

Men sansynligvis går det bra. Det er jo mange historier om det, også.

[#Angel#]

Enig med leirbål her.. Noen bruker lenger tid på å bli klar for et forpliktende og seriøst forhold, men til gjengjeld så går de kanskje inn for det 100% når de først bestemmer seg. Gi han en sjanse, men vær selvfølgelig oppmerksom som du ville vært i hvilket som helst nytt forhold.

[Gjest Gjest]

Må komme med en innrømmelse... da jeg var 31 hadde jeg heller ikke hatt noe "seriøst" forhold til noen... ikke hadde jeg hatt mange sex-partnere heller... Men ser ikke på meg selv som sær eller spesiell av den grunn.... ??? (Mulig jeg er det likevel men ingen tør si det til meg? :D ) Jeg var nok bare veldig kresen og ville ikke innlede noe forhold til noen før alt var "perfekt" ...det tok altså sin tid

Gi han en sjangse, om du ikke gjør det bør det være av andre grunner enn denne syns nå jeg

[kristian82]

Jeg er voldsomt betatt av en fyr.

Han er 31 år og har aldri hatt noe seriøst forhold, bare en lang rekke sexpartnere og halvkvedete viser. Han er en veldig omgjengelig fyr som har kamerater i øst og vest og er mye på farten. De siste årene har han omtrent levd i sølibat. Jeg er 30 og har flere lange forhold bak meg og erfaring på godt og vondt. Jeg har hørt fra felles bekjente at han er en bra fyr og han behandler meg virkelig bra! Han har lagt kortene på bordet fra første stund og innrømmet at han ble pang forelsket og at dette er noe spesielt. Og jeg føler virkleig at han mener det! Jeg er veldig betatt av ham også, og vi ler og koser oss når vi er sammen! Men jeg er for det første litt bekymret over at han ikke har hatt skikkelig kjæreste EN gang på alle de årene og for det andre at det kan ikke være lett å "temme" en slik gutt? Kan slike guttegutter passe inn i familiesetting?

En sjangse er det vel verdt, om du syns så godt om han! Han har jo også lagt kortene på bordet og vært ærlig,noe som jeg i alle fall hadde vurdert som et stort pluss.

Men er det at han ikke har hatt et seriøst forhold som gjør deg mest skeptisk? Eller det med lang rekke partnere osv.?

Sånn jeg hadde tenkt - sier ikke at det er noe fasit og blir litt "grov" inndeling - men så er det vel kanskje 2 typer gutter som er single såpass lenge. De som rett og slett bare ikke finner den rette/sjenerte/opptatt med andre ting osv. og de som - kanskje mer som han her - er utadvendte osv. men kanskje heller foretrekker mer uforpliktende sex og ikke har noe ønske om dame? Høres jo ut som han havner mer i siste kategorien - eller i alle fall har vært sånn tidligere - men han kan jo ha forandret seg, så om du ikke har noe spes problem med fortiden hans, er det vel verdt å gi han en sjangse.

Er jo tross alt vanskelig å treffe noen man klaffer helt med, så dumt å la en sjangse til en bra greie gå fra seg kun fordi han ikke har hatt kjæreste før. Men om det er veldig problematisk for deg, så er du kanskje ikke noe for han uansett. Syns det blir feil om han skal starte i en oppoverbakke av den grunn, og lissom skal måtte "vise" deg at han duger.

[Ella_Grey]

Stemmer også for å gi han en sjanse

[Gjest brutal_mann]

Han er like troverdig så hvem som helst. Antall knull er ikke avgjørende for en person sin integritet.

[Gjest Gjest_juliane_*]

Kjæresten min var 34 da vi ble sammen og det er hans første ordentlige forhold....

Nå 3 år etter har vi det fortsatt supert... Har vært noen situasjoner der jeg merker at han absolutt ikke har erfaring fra forhold, han har bare vært vant til å tenke på seg og sitt... Men med litt kommunikasjon løser det meste seg... Liker å vite at jeg er den eneste han har vært på kjæresteferie med, vist frem for venner og famile osv...

[Gjest TS]

En sjangse er det vel verdt, om du syns så godt om han! Han har jo også lagt kortene på bordet og vært ærlig,noe som jeg i alle fall hadde vurdert som et stort pluss.

Men er det at han ikke har hatt et seriøst forhold som gjør deg mest skeptisk? Eller det med lang rekke partnere osv.?

Sånn jeg hadde tenkt - sier ikke at det er noe fasit og blir litt "grov" inndeling - men så er det vel kanskje 2 typer gutter som er single såpass lenge. De som rett og slett bare ikke finner den rette/sjenerte/opptatt med andre ting osv. og de som - kanskje mer som han her - er utadvendte osv. men kanskje heller foretrekker mer uforpliktende sex og ikke har noe ønske om dame? Høres jo ut som han havner mer i siste kategorien - eller i alle fall har vært sånn tidligere - men han kan jo ha forandret seg, så om du ikke har noe spes problem med fortiden hans, er det vel verdt å gi han en sjangse.

Er jo tross alt vanskelig å treffe noen man klaffer helt med, så dumt å la en sjangse til en bra greie gå fra seg kun fordi han ikke har hatt kjæreste før. Men om det er veldig problematisk for deg, så er du kanskje ikke noe for han uansett. Syns det blir feil om han skal starte i en oppoverbakke av den grunn, og lissom skal måtte "vise" deg at han duger.

Hmmmm.... jeg er redd for å bli såret! Jeg tenker jo at det er selvvalgt og livsstilen hans som gjør at han aldri har forpliktet seg. Og vet fra en bekjent som datet ham for 4-5 år siden at han var veldig galant og oppmerksom når de var på date, men at han sjelden sendte sms. Kunne gå en uke uten livstegn.

Datingen bare gled ut i sanden etter en måneds tid...

Synes det er bekymringsverdig at han er så mye ute på byen og høyt og lavt hele tiden. Han knasker ibux og paracet som det var drops, og hiver i seg litt Samarin etter en fyllekule.

hva er jeg redd for mer? joo, at jeg bare skal bli en statist i det aktive livet hans! Han har allerede invitert meg med på arrangementer 1 mnd frem i tid, så han tenker fremover, men har allerede merket at han sender lite sms og det irriterer meg!

[leirbål]

Hvis han ikke har forandret livstil, og fester like mye fremdeles forstår jeg at du nøler.

Tenk deg godt om. Kan du tenke deg å leve livet i hans tempo? Og være mye ute på byen? Hvis ikke hadde jeg nok tatt en samtale med ham.

Er han villig til å ta del i ditt liv, og ditt tempo?

Og føler du deg inkludert når dere er et sted sammen?

At han sender lite sms er ikke nødvendigvis et dårlig tegn. Jeg hater å sende sms, også til mannen min. Og vi ble gift.

Det er liten sjanse for at noen forandrer seg kraftig, selv om de er forelsket. Men han kan jo være et kupp som han er. Hvis du liker livstilen og personligheten hans.

[kristian82]

Hmmmm.... jeg er redd for å bli såret! Jeg tenker jo at det er selvvalgt og livsstilen hans som gjør at han aldri har forpliktet seg. Og vet fra en bekjent som datet ham for 4-5 år siden at han var veldig galant og oppmerksom når de var på date, men at han sjelden sendte sms. Kunne gå en uke uten livstegn.

Datingen bare gled ut i sanden etter en måneds tid...

Synes det er bekymringsverdig at han er så mye ute på byen og høyt og lavt hele tiden. Han knasker ibux og paracet som det var drops, og hiver i seg litt Samarin etter en fyllekule.

hva er jeg redd for mer? joo, at jeg bare skal bli en statist i det aktive livet hans! Han har allerede invitert meg med på arrangementer 1 mnd frem i tid, så han tenker fremover, men har allerede merket at han sender lite sms og det irriterer meg!

Hmm..hadde han vært en jente,hadde han nok vært en sånn type jente jeg hadde styrt unna...Om du ikke er samme typen selv da. Siden han er så aktiv og høyt og lavt, bør du kanskje være samme type selv også? Ellers blir du kanskje bare en statist, og eventuelt kun konflikter fordi dere reelt sett er for ulike som typer. Alt i alt hørtes han jo ut som den typen som er singel lenge SELVVALGT, å da må han nok ha veldig lyst til å forandre seg for at det skal være mulig med et forhold.

[Madelen29]

Jeg er sammen med en på 35 og som har hatt flere korte forhold og et langt forhold (7 år).

Det siste langvarige forholdet hans var et spetakkel av et forhold og han har tatt med seg mye av oppførselen derifra.

F.eks: Jeg lurte på hvorfor han alltid oppfordra til krangling i fylla. Viser seg at han alltid gjorde det med eksen og var helt normalt for han. Også andre reaksjoner fra han som var helt bak mål. Jeg kunne i starten ikke ha en seriøs samtale med han uten at han følte seg angrepet og svarte med barnsligheter.

Poenget mitt er, det er nødvendigvis ikke de med langvarig forhold som vet hvordan de skal oppføre seg mot partner.

Lykke til

[kristian82]

Jeg er sammen med en på 35 og som har hatt flere korte forhold og et langt forhold (7 år).

Det siste langvarige forholdet hans var et spetakkel av et forhold og han har tatt med seg mye av oppførselen derifra.

F.eks: Jeg lurte på hvorfor han alltid oppfordra til krangling i fylla. Viser seg at han alltid gjorde det med eksen og var helt normalt for han. Også andre reaksjoner fra han som var helt bak mål. Jeg kunne i starten ikke ha en seriøs samtale med han uten at han følte seg angrepet og svarte med barnsligheter.

Poenget mitt er, det er nødvendigvis ikke de med langvarig forhold som vet hvordan de skal oppføre seg mot partner.

Lykke til

Det er jeg veldig enig i!

[Gjest Gjest]

Han virker å være en bra fyr. Men er litt usikker på om han bør gi deg en sjanse.