Evig baby lykke, roer det seg aldri?

[Gjest Dama]

Okay saken er at en bekjent av meg fikk endelig barn i 2008. Før barnet kom pratet hun stadig om hvordan mødre hadde det og når babyen endelig kom var hun i lykkerus. Babyen var alt hun pratet om. Nå er det gått ett år og hun er fremdeles like glad. På facebook tar hun alltid mamma tester og skriver hun alltid om hvordan barne har det for eksempel: I dag begynnte babyen å krype, babyen min har fått bolle kinn, babyen min er fremdeles nydelig osv.

Ikke misforstå, jeg er kjempe glad på hennes vegne:klem: Endelig var det hennes tur, men gir dette seg aldri? Det føles som om den personen jeg kjente er borte og jeg er redd for at hun aldri blir "normal" igjen. Jeg mener det går ann å få barn og fremdeles være seg selv

[Gjest Gjest]

Jeg får inntrykk av at de aller fleste IKKE er slik. I alle fall de fleste jeg kjenner. De får så nok av ikke-noe-annet-enn-babyprat av sine mødre og svigermødre at når de treffer på andre voksne så vil de helst snakke om helt vanlige ting.

Selvsagt blir det litt barneprat, og litt skryt, sånn er det jo når man har noe man syns er det mest fantastiske i hele verden, men ikke bare.

Eller kanskje det er vennene mine som er rare.

Noen få definerer seg nok utelukket som Mamma(™), særlig så tidlig, og særlig om det er lenge har vært den eneste fremtidsplanen (ikke noe galt i det, altså).

[Duracella]

Okay saken er at en bekjent av meg fikk endelig barn i 2008. Før barnet kom pratet hun stadig om hvordan mødre hadde det og når babyen endelig kom var hun i lykkerus. Babyen var alt hun pratet om. Nå er det gått ett år og hun er fremdeles like glad. På facebook tar hun alltid mamma tester og skriver hun alltid om hvordan barne har det for eksempel: I dag begynnte babyen å krype, babyen min har fått bolle kinn, babyen min er fremdeles nydelig osv.

Ikke misforstå, jeg er kjempe glad på hennes vegne:klem: Endelig var det hennes tur, men gir dette seg aldri? Det føles som om den personen jeg kjente er borte og jeg er redd for at hun aldri blir "normal" igjen. Jeg mener det går ann å få barn og fremdeles være seg selv

jeg synes rett og slett syns i mennesker som er så -kjedelige-

det finnes andre ting i livet også!

[Gjest Gjest]

Og nå er hun mamma - og som du skriver "endelig - og nå er det det som er henne selv. Og jeg synes det skal virkelig få lov å være sånn. Hvis du er en virkelig venninne så inspirerer henne til andre ting, men vil hun ikke så la henne holde på.

Fikk selv barn etter mange år som ufrivillig barnløs, jeg har opplevd verden "been there done that" og ingen adre kan forstå at jeg ikke drikker meg full på julebordet eller flyr på byen eller slike ting jeg gjorde før. Nå er det over og jeg har andre ting og dyrker mammarollen og tenker at de som etter så mange år fortsatt "bare" henger på byen og ikke kan la være å drikke seg dritings, er kjedelig og intetsigende.

BTW de som ikke liker mine meldinger på FB kan virkelig bare blokkere meg, jeg er på FB for min del, ikke for andres.

[Gjest Gjest]

Og nå er hun mamma - og som du skriver "endelig - og nå er det det som er henne selv. Og jeg synes det skal virkelig få lov å være sånn. Hvis du er en virkelig venninne så inspirerer henne til andre ting, men vil hun ikke så la henne holde på.

Fikk selv barn etter mange år som ufrivillig barnløs, jeg har opplevd verden "been there done that" og ingen adre kan forstå at jeg ikke drikker meg full på julebordet eller flyr på byen eller slike ting jeg gjorde før. Nå er det over og jeg har andre ting og dyrker mammarollen og tenker at de som etter så mange år fortsatt "bare" henger på byen og ikke kan la være å drikke seg dritings, er kjedelig og intetsigende.

BTW de som ikke liker mine meldinger på FB kan virkelig bare blokkere meg, jeg er på FB for min del, ikke for andres.

Du ser ikke at det er en mellomting mellom å fly på byen og drikke seg drita og det å være kun Mamma? Det går an å være edru på julebordet og aldri gå på byn, og likevel være noe mer enn kun en Mamma. Om en person kun har én interesse i livet, og ikke evner å føre en samtale om noe annet, så er personen kjedelig, uansett hva det nå er persnen er så opphengt i.

Mine venninner har heldigvis beholdt personlighetene sine etter at de fikk barn. De interesserer seg for politikk, litteratur, musikk, filmer, osv osv, i tillegg til barna sine.

[Noli]

Jeg har ei sånn venninne, og ungen hennes er to og et halvt år gammel. Hun evner rett og slett ikke å snakke om noe annet enn hvor fantastisk ungen hennes er.

[Gjest Gjest]

Jeg har også ei venninne som tydeligvis KUN er Mamma etter hun fikk barn. Har selv en ettåring i hus, og jeg vet hvor oppslukende en unge er. Men likevel, det må da være n o e annet å prate om innimellom også?

Jeg tenker at Facebook må man ta med "en klype salt"..altså det er jo for mange en plass der de skal vise hvor vellykkede de er, hvor mye spennende som skjer i livene deres, og hvor ekstremt lykkelige de er. Spar meg.

[Gjest Gjest]

Du ser ikke at det er en mellomting mellom å fly på byen og drikke seg drita og det å være kun Mamma? Det går an å være edru på julebordet og aldri gå på byn, og likevel være noe mer enn kun en Mamma. Om en person kun har én interesse i livet, og ikke evner å føre en samtale om noe annet, så er personen kjedelig, uansett hva det nå er persnen er så opphengt i.

Mine venninner har heldigvis beholdt personlighetene sine etter at de fikk barn. De interesserer seg for politikk, litteratur, musikk, filmer, osv osv, i tillegg til barna sine.

Det var vel like satt på spissen som førsteinnlegget. Men takk for at du påpekte det.

Og hvis det er sånn at man "tilsynelatende" ikke får lov å blomstre for EN ting en periode, så kan egentlig vennskapet spørsmålsstilles.

Hva om du lot noen få lov til det en stund, så kan hun kanskje være romslig nok til å diskutere politikk med deg en annen gang.

Vennskap handler da også om lit takhøyde, jeg er der for flere av mine venner og sitter og hører på eeeendeløse monologer om det som opptar dem. Kjedelkig, ja. Dumper jeg dem eller klager over det? Nei, hvorfor skal jeg.

Verden endrer seg for den som får barn. Mennesker som får barn endrer seg. La dem.

[Gjest Gjest]

Jeg har også ei venninne som tydeligvis KUN er Mamma etter hun fikk barn. Har selv en ettåring i hus, og jeg vet hvor oppslukende en unge er. Men likevel, det må da være n o e annet å prate om innimellom også?

Jeg tenker at Facebook må man ta med "en klype salt"..altså det er jo for mange en plass der de skal vise hvor vellykkede de er, hvor mye spennende som skjer i livene deres, og hvor ekstremt lykkelige de er. Spar meg.

Kanskje du ikke har så mye mer å by på?

Jeg har noen venner som driter i mitt nye liv, og det er ikke det at de er noen festkarameller selv.