dårlig venninne

[Gjest frustrert og irritert]

Åh, jeg er så dritt lei av en bekjent av meg. Hun er god venninne med flere av mine nærmeste venninner, og har vært det siden barndommen.

Hun har flere ganger sagt at "nå er det bare oss igjen" og signalisert at hun gjerne vil at vi to også skal bli like gode venninner.

Men sannheten er at jeg ikke vil. Fordi hun er så innmari vanskelig av seg. I mine øyne skal hun alltid være midtpunktet, hun lager styr hele tiden, er sjalu på venninner, baksnakker og sprer rykter. Har flere ganger trøstet felles venninner som har blitt skjelt ut av henne, når hun har syntes de har vært "dårlige" venninner. I alle tilfellene er det i mine øyne snakk om bagateller eller misforståelser og at hun setter en standard for hvordan en ekte venninne skal være, og så blir dypt skuffet over de som ikke når opp på en eller annen måte. Ikke ringer ofte nok, gjør noe uten å ringe og høre om hun vil være med.

Vanligvis gir jeg blaffen i henne og holder passe avstand. Fatter ikke helt hvorfor de andre venninnene gidder å fortsette å være venner med henne, men tenker at om de ser noe i henne som ikken jeg ser så er jo det fint for henne.

Men nå har det vært flere episoder der hun har baksnakket meg. Sagt at jeg er en dårlig venninne, hevdet at jeg baksnakker en felles venninne av oss, men at jeg er falsk og ikke vil si de samme tingene til venninnen ansikt til ansikt. Det er ikke sant og jeg har tatt det opp med den felles venninnen vår. Men jeg merker at hun ikke helt tror på meg. Og det er vondt fordi hun er et menneske jeg setter veldig, veldig høyt

Så nå er jeg så irritert på den vanskelige venninnen. Vil ikke konfrontere henne fordi hun elsker konfrontasjoner... da får hun mulighet til å krangle i evigheter, og gjenfortelle alt som ble sagt til alle venninner i all ettertid. Så jeg prøver å heve meg over det.

Hun skal i alle fall ikke få gleden av å få dratt meg inn i alt styret sitt

[MarianneE]

Hvorfor gidder du og være sammen med henne om hun er så ille, da?

[Gjest meg igjen]

Litt mindre frustrert i dag, men det var godt å få skrevet det ned.

Først av alt: Hun er ikke en venninne av meg hun er en bekjent. Og det er et valg jeg har tatt fordi jeg ikke orker å forholde meg til alt styret med henne.

Jeg tilbringer altså ikke tid sammen med henne utenom de gangene hvor vi møtes på grunn av at vi har felles gode venner.

Så langt har jeg ikke boikottet bursdager og fester fordi hun kommer. Vil ikke lage mer styr... fordi intriger av alle slag er det morsomste hun vet.

Synes jeg tar alle mine forholdsregler for å unngå å bli dratt inn i intrigemakeriet hennes, men så blir jeg dratt inn likevel.

Det er det som irriterer meg så innmari.

Tror hun er litt fornærma på meg for at jeg ikke har "valgt" henne ettersom jeg har blitt så god venninne med så mange andre hun kjenner.

Hater å måtte ta telefoner til mine nærmeste venninner for å forklare at "jeg har aldri sagt det". Hun har nemlig en måte å gjøre ting på som kan så splid mellom de nærmeste venner.

[aniqa]

Hva med å konfrontere henne med løgnene når de det gjelder er tilstede?

[Gjest Anonymous]

Hva med å konfrontere henne med løgnene når de det gjelder er tilstede?

En annen gjest...

...spørs om det er så lurt. Jeg gjorde noe lignende en gang og fikk hele nabolaget imot meg... Lurest er det å beholde harmonien, men om du ønsker å stå på ditt så kanskje kan man gjøre noe sånt....