Evig dårlig samvittighet

[Gjest Anonymous]

Livsvarig dårlig samvittighet.

Det dømmes du til, for du har blitt alenemor , og det er en del av dommen. Dette er noe av det du dømmes til å ha dårlig samvittighet for:

Dårlig tid. For liten tid til å høre på barnet ditt etter skole, barnehage og annet. For liten tid til å lage skikkelig middag. Barnet lærer ikke å smøre maten sin selv, fordi du jobber full tid og etter barnehage/skole blir det bare tid til ett måltid, og det er middag. Til frokost ferdigsmurte skiver som du har smurt dagen før, fordi du vet du ikke har tid om morgenen. Det tar nemlig litt tid å jage barnet ut av sengen klokken halv sju når han vil sove til åtte...

Ikke overskudd. Du har ikke overskudd til å lese, til å høre den sangen for 22. gang, til å gå ut og ake, til å synge den sangen for 23. gang, til å hjelpe med lekser og lage hjemmelaget pizza en onsdag...

Dårlig økonomi. Barnet har hull i regnbuksen, du skal ha dårlig samvittighet helt til neste mnd, fordi du kjøpte deg en bukse og ikke har råd til ny bukse til barnet før. Du har heller ikke råd til å reise til syden før barnet blir 25 omtrent, fordi du ikke har økonomi til å spare mer enn en tier i måneden. Du kan ikke ta med barnet på kino eller i svømmehallen, pengene må du bruke til husleie.

Det finnes også uendelige kombinasjoner og variasjoner av de ovennevnte dersom du ikke har dårlig nok samvittighet. Du skal i tillegg selvsagt ha dårlig samvittighet for hver krone du bruker på frisør, snop, en flaske vin til venninnekveld, for trenger ikke barnet ny jakke?

Dersom du glemmer å ha dårlig samvittighet finnes det alltid nok av bedrevitere, snusfornuftige (rike) hjemmeværende husmødre, andre snusfornuftige og politikere som kan minne deg på dette, så ikke vær bekymret. Dommen er livsvarig.

Miriam. :cry:

[torarin]

Det hørtes ikke greit ut. Du må bare tro på at det kommer bedre tider, for det gjør det.

[Gjest Jaheira]

Jeg skjønner at det er fryktelig vanskelig - og jeg vet hvordan det er å måtte snu på kronene.

Men - å betegne sitt eget barn som "en livsvarig dom" - den synes jeg faktisk er ganske drøy.

Jeg synes du skal ta en titt på denne her: bippbipps 3. innlegg i denne tråden.

Lett å glemme.

[Gjest Anonymous]

Jeg snakker ikke om barnet som en dom, jeg ser på hele situasjonen som dannes når man blir alenemor. Å få barn er vanvittig stort, men om man tror det er bare en dans på roser har man ikke sett tornene. Problemet er at innimellom kan det være vanskelig å se barnet som en velsignelse når problemene tårner seg opp...

[Gjest Jaheira]

Ja, og det skjønner jeg Miriam.

Absolutt.

Har du noen som kan hjelpe deg, kanskje?

Foreldre som kan steppe inn som barnevakt en gang i blant, så du får tilbragt litt tid sammen med venner?

Det trenger ikke nødvendigvis å bli så dyrt å finne på noe uten barnet - en hjemmekveld er koselig, det.

Eller en tur i parken, på sykkel, på stranden...

Småting som kan hjelpe til å få litt mer overskudd i hverdagen.

[birgitte242]

Hei Miriam!

Jeg skjønner godt at du er sliten og at du føler at det blir mye for deg.

Prøv å se det positive i situasjonen.

Du har foreksempel ikke:

-En mann som krever oppmerksomhet i tillegg til barna

-En mann som klager over for lite tid sammen med deg fordi du har mer enn nok å hanskes med to små barn/jobb/studier.

-En mann som føler seg ensom i ekteskapet og som selvfølgelig ikke får nok sex.

Okay, så du føler deg utilstrekkelig som mor. Det gjør vi alle. Konstant dårlig samvittighet er en "kvinnesykdom", ikke noe alenemorsyndrom.

Du slipper iallefall å føle deg utilstrekkelig som hustru i tillegg.

[simsalabim]

Helt enig med Birgitte242,som jeg skulle ha sagt det selv!

Hilsen en alenemor med god samvittighet!

[Twigi]

Skjønner at du har det vanskelig, Miriam, og håper det går seg til for deg.

Jeg tror nok ikke din situasjon gjelder alle alenemødre - den eneste jeg kjenner har masse stønader, god nok råd til å røyke og feste, og bruker besteforeldre som barnevakt mesteparten av tiden når ikke pappan har ungene, så jeg blir bare provosert!

Unnskyld, det er ikke myntet på deg, Miriam, men noen klarer å sno seg uansett hvilken situasjon de befinner seg i. Problemet her er vel nettopp at hun jeg snakker om, bruker sin "stakkarslige" situasjon som alenemor for å få all denne hjelpen :evil:

[Gjest celine]

Helt enig med Gjest, iallefall nå!

Regner med at det blir litt bedre imorgen etter jeg har fått sovet mine fire timer, som er alt det blir tid til for å redusere den dårlige samvittigheten. :-? Husarbeid, matpakkesmøring, klesvask, pakking av barnehagebag etc MÅ tas om natten når barna sover! Ellers hadde jeg aldri fått pratet med mine søte små i det hele tatt..

Men det er rart med det; Jeg føler egentlig at jeg har det veldig bra med to så skjønne unger. Barna vokser igrunnen fort nok likevel. Når jeg blir gammel, skal jeg slappe av!!

[Gjest :-) anna (ikke pålogga)]

Veldig godt skrevet Miriam

Selv om jeg har mann i huset så kjenner jeg meg igjen. Skjønner ikke hvordan jeg skulle fått ting til å gå rundt om jeg var alene.

Synes det høres ut som om du gjør en kjempejobb.

Så jeg vil sende deg et virtuelt klapp på skuldra.

Tror ikke du trenger hjelp. En alenemor er skremmende overmennesklig når det gjelder å få til alt. Ikke fordi hun er det men fordi hun må det.

Men kanskje trenger du å høre hvor flink du er!!

Hold ut, det blir ikke slik bestandig.

Sender deg masse støtte.

(Forresten så er sydenturer oppskrytt)

[Montezuma]

Hei!

Vil bare si at ting ikke behøver være så ille som du synes nå. Om man tenker litt nytt og er villig til å omprioritere, kan man faktisk få det bedre. Og det er DU som står med nøkklelen til hvordan livet ditt skal være.

Kan prøve å gi deg litt input:

Man jobber kveld/natt/helg. Da er det lettere å få barnevakt fordi de fleste andre er hjemme. Du tjener mer, og kan derfor jobbe mindre. Jobb xtra mye når far har samvær, så sparer slipper du å betale barnevakt! Du sparer utgifter til barnehage/SFO, og har derfor mer å rutte med. Dessuten, med flere fridager har du mer tid og overskudd til barna. Om du ikke vil si opp jobben din, be om permisjon mens du forsøker en alternativ jobb.

Med bidrag, dobbel b.trygd, kontantstøtte, småbarnstillegg, overgangsstønad, redusert oppholdsbetaling, stønad til barnetilsyn osv. sammen med at man jobber og får lønn, blir det en anseelig inntekt.

Bo billig, dropp bilen. Gå, sykle, ta bussen osv. Ta det som en tur, en oppdagelsesferd når du skal noe sted!

Handle klær og utstyr på salg. Handle den maten som er på tilbud i en butikk, og kjøp resten på Rema. Lag ting selv, reparer ødelagte ting.

Og vil du til Syden? Husk at barn under 2 reiser gratis, og de fleste turoperatørene har tilbud nettopp til aleneforeldre. Det koster å være på ferie, men det koster jo å leve hjemme oxo, og kanskje forskjellen ikke er så stor?

Skjønner at du har det tøft, men det er bare du som kan gjøre noe med det! Lykke til!

[Gjest Jaheira]

Godt innlegg tuppelure.

[Gjest Anonymous]

Takk, Jaheira! Håper det kan gi gjest noen ideer.

Ha en fin dag!

[Montezuma]

Det var jeg som ble gjest over her da.........