Til røykere

[Gjest jente bekymra]

Dette er et spørsmål først og fremst til røykere.

Kjæresten min har røyka i 4-5 år, og nevner iblant at han kunne tenke seg å slutte, men at han tviler på at han noensinne kommer til å gjøre det.

Jeg røyker ikke selv, og det bekymrer meg at han gjør det og at han har gjort det så lenge. Flere jeg er glad i har dødd av kreft, og jeg er redd for at dette vil skje med ham og hvis han fortsetter slik.

Hvordan ville du som røyker reagert dersom kjæresten din tok dette opp med deg og tilbød seg å hjelpe deg å slutte?

Ville du tatt det som masing eller blitt irritert, følt at det ikke er hans/hennes sak?

Det er ikke det at jeg ikke liker røykingen hans, selvfølgelig er det fullstendig hans valg. Jeg er rett og slett bekymra for hva det gjør med kroppen hans og hva det kommer til å føre til i fremtida...

[Gjest Nattvette]

Om han nevner det innimellom at han kunne tenkt seg å slutte så tror eg ikkje han vil se på det som mas om du tilbyr deg å hjelpe til. Med mindre du har vært veldig frampå med "Skal du slutte?" "Skulle ikkje du slutte?" "Når skal du slutte røyke?" etc..

Har selv røyka litt av og på (mest på) siden eg var 14, nå har eg slutta for godt fordi kondisen min er på bunn og eg føler meg som ein stranda hval når eg skal på tur i lia. Sambo røyker også og sier han skal slutte, men "bare ikkje akkurat nå pga jobben". Eg skulle ønske han ville slutte, for faren hans har kols og overlever knapt uten oksygenflaska si, inn og ut av sykehus heile tida. Eg ønsker ikkje at det skal skje med sambo.

Men når han slutter i jobben kommer eg til å hjelpe han med å slutte, vil ikkje at han skal røyke når vi f.eks skal ha unger og greier.

Eg hadde aldri sett på det som mas om noen hadde tilbudt seg å hjelpe meg med å slutte (ikkje at eg har noen problemer med å slutte på egenhånd). Men hadde muligens blitt irritert om det var noe som kom opp ofte.

Syns det er flott at du vil tilby deg å hjelpe eg

Endret 1. november 2009 av Nattvette

[Gjest megvel]

Er redd det ikke kommer til å fungere, da de fleste trenger å bestemme selv at de skal slutte.

Har røykt i 4 år selv, og sluttet for et drøyt år siden. Min forlovede kunne ikke gjøre noe fra eller til før jeg bestemte meg for at NÅ var tiden inne.

[Gjest Ulva35]

Jeg ville i første omgang tenkt at han var bekymret for meg, og takket han for det, for så å si at jeg ville bestemme over meg selv. At jeg vet det er usunt å røyke og at jeg en dag kanskje ville slutte. Når jeg ville det selv, og var motivert.

Hadde dette fortsatt som et evigvarende mas hadde jeg blitt forbannet.

Nå er ikke det et problem hos oss ettersom vi begge røyker og ikke plager andre med røyken.

Det er mye man kan være bekymret for når det gjelder våre kjære, men min erfaring er at mas bare fører til det motsatte av det man vil oppnå.

[Gjest Gjest]

Jeg ville følt at jeg ikke var god nok, at jeg måtte "forandres på" for å være verdt å være glad i. Røykere vet godt selv at de har en "brist i sin karakter" ved å være avhengig.

Å slutte er et personlig valg. Noe man gjør selv fordi man vil.

Om han nevner på det så kan du si at "ja da hadde jeg blitt veldig glad, fordi jeg er redd for deg." og la det bli med det.

[LilleBille]

Å slutte er et personlig valg. Noe man gjør selv fordi man vil.

Om han nevner på det så kan du si at "ja da hadde jeg blitt veldig glad, fordi jeg er redd for deg." og la det bli med det.

Mas fra partner hjelper veldig sjelden. Det er kun når røykeren selv er klar for å slutte at han gjør det.

[Gjest Gjest]

Å tilby deg å hjelpe er vel bare positivt, men om det ikke fører til noe den gangen, så trenger du ikke ta det opp igjen. Da blir det mas. Og som de andre sier; han må bestemme det selv.

Selv har jeg veldig lyst til å slutte, men har så langt ikke klart det. Mas fra partneren ville ikke gjort det lettere, egentlig bare verre.

[Gjest Gjest]

Enig med de andre her, mas hjelper sjeldent. Jeg røyker selv, men blir irritert når noen sier jeg skal slutte å røyke osv. Og desverre er det nok ikke no du kan hjelpe han med. dette må han klare selv. Lykke til:)

PS. jeg har trappet drastisk ned på røykinga mi etter at jeg begynte på en medisin som har ei bivirknign som hjelper mot røyksug. Før jeg begynte på den tenkte jeg at jeg aldri kunne slutte, men nå, ja np tror jeg kanskje jeg skal prøve å sluttev

Lykke til

[Lille85]

Han må nok dessverre finne ut av det selv..

[Snop]

Jeg sluttet å røyke for noen måneder siden, og for å være helt ærlig gikk jeg i 2 år og ønsket litt i skjul at kjæresten skulle be meg om å slutte. Jeg sa faktisk også til ham at hvis han ba meg om å slutte på en hjerteskjærende måte kom jeg til å gjøre det Jeg klarte nemlig ikke å slutte for min egen skyld, følte ikke jeg hadde god nok grunn. Men den tullingen sa bare "neinei, du må jo bestemme det selv".

...men så fikk jeg faktisk en kronisk sykdom i halsen som gjorde at jeg ble nødt å slutte i sommer

For øvrig skulle jeg ønske jeg kunne be ham om å slutte å snuse, men når jeg vet at han har den holdningen han har om at man skal bestemme det helt selv kan jeg ikke presse ham.

Men vi er forskjellige. Jeg trengte en veldig konkret grunn i hvert fall.

[teodora]

Slik du framstiller det, virker det ikke som om du har tenkt å gå og mase på han for å få han til å slutte.

Om du sier at du har lyst til at han skal stumpe røyken fordi du er glad i ham og vil han lengst mulig, kan han ikke se på det som noe annet enn at du bryr deg

Det viktigste er å ha forståelse for at det sikkert ikke blir lett!

Lykke til

[LilleBille]

Om du sier at du har lyst til at han skal stumpe røyken fordi du er glad i ham og vil han lengst mulig, kan han ikke se på det som noe annet enn at du bryr deg

Lykke til

Det er greit å si det en gang - men gjentas det stadig vekk - virker det ofte mot sin hensikt .. og oppfattes som press og gnåling.

[Snop]

Dersom man setter seg ned med kjæresten og sier rolig "det er noe jeg gjerne vil prate med deg om" og forklarer sin bekymring synes jeg det er rart om man skal bli fornærmet for det.

[Rosalie]

Jeg røyker selv. Og selv om jeg er røyker, så er jeg ikke dum i skolten, jeg er bare avhengig. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er bra for meg, og at jeg burde slutte både for min egen del, men også for samboeren min sin del. At han nevner én gang at han gjerne vil jeg skal slutte er greit. Men gjentatte oppfordringer blir mas. Og det gidder jeg ikke.

For øvrig er det ingenting samboeren min kan gjøre for å hjelpe meg med å slutte. Det er faktisk noe jeg må greie selv.

Endret 2. november 2009 av Wadjet

[fabu]

støtt han og gi ros når han får til noe:)