Har ingen å gå til når jeg har kranglet med partnern

[Gjest Gjest_Alene_*]

Jeg stammer ikke fra Norge og føler meg veldig alene og utsatt når jeg har kranglet med partneren min.

Jeg har jo noen venner men ikke så nære at jeg hadde besøkt de når jeg var lei meg pga av en krangel.

Føler meg da veldig avhengig og som om jeg på en måte sitter fast.

Hva gjør dere når dere skal lufte dere en tur etter en krangel?

[Gjest Emmanuelle]

Jeg går meg en tur for å klarne tankene. Prøver å finne ut om jeg overreagerte eller om jeg har rett til å være sur.

Ringer en venninne, men har funnet ut at de fleste venner ikke er så objektive, så det er kun om det virkelig var noe stort som jeg ikke finner utav selv.

Kan skrive på kg om jeg ikke aner hvem som burde gi seg.

Kanskje du kan pleie båndene til de vennene du har? Begynne å snakke om et lite problem og se om de er åpne for det? Jeg synes det er når nye venner åpner seg ang problemer at jeg føler vi blir bedre venner

[Gjest Gjest]

Når vi har kranglet, snakker vi sammen om det etterpå (når vi har roet oss ned) og gir hverandre en god klem. Vi går ikke til andre med det. Å krangle med sin aller kjæreste er egentlig en ganske intim sak, og det ville bare vært forvanskende om vi skulle bringe inn andre.

[Rosalie]

Når vi har kranglet, snakker vi sammen om det etterpå (når vi har roet oss ned) og gir hverandre en god klem. Vi går ikke til andre med det. Å krangle med sin aller kjæreste er egentlig en ganske intim sak, og det ville bare vært forvanskende om vi skulle bringe inn andre.

[Gjest Gjest_Isabel_*]

Bor i utlandet of har ingen venninner her enda så jeg har heller ingen. På den andre siden tror jeg nok ikke jeg ville lagt ut problemene med mindre det var noe voldsomt seriøst.

Hvis vi noen gang krangler så går vi en tur, sammen : )

[Gjest Gjest]

Når vi har kranglet, snakker vi sammen om det etterpå (når vi har roet oss ned)

Den samme gjesten her. Jeg tror nok jeg ville følt meg illojal hvis jeg hadde fortalt en venn om slikt som kunne vært ufordelaktig for min kone. Jeg elsker henne jo, selv om vi av og til har noen sammenstøt hvor jeg synes hun er dum. Vårt ekteskap består av to personer, ikke av oss to pluss våre venner.

Men nå er det jo nokså sjelden vi krangler, og vi klarer alltid å rydde opp i det på en gjensidig respekterende måte. Hadde den ene av oss mishandlet den andre, hadde det jo vært en ganske annen sak.

[Gjest Gjest]

Kranglene våre er mellom oss, og jeg går ikke til andre når vi har kranglet. Når vi krangler er det ingen av oss som går, men vi blir sammen til vi har blitt venner igjen.

Problemene vi har i forholdet vårt blir mellom oss. Jeg syntes det er ganske dårlig å snakke negativt om partneren til andre. Det er klart jeg kan fortelle sånn helt overfladisk til andre at vi har kranglet eller er uenige, men jeg går aldri inn på detaljer etc. Man skal ikke lufte det skittne undertøyet til andre.

Det beste er at ingen går men at man blir til krangelen er ferdig og ordnet opp i.

[Ella_Grey]

Jeg går meg en tur for å klarne tankene. Prøver å finne ut om jeg overreagerte eller om jeg har rett til å være sur.

Enig, det er bedre å tenke igjennom ting selv. Venner støtter en som regel uansett, så det er ikke alltid det er så voldsomt mye nyttig å få utav dem. Bortsett fra trøst, da.

Syns heller ikke at man trenger å lufte par-krangler for vennene sine. Det går som regel over, og vennene trenger strengt tatt ikke vite hva man som par krangler om.

Unntatt i alvorlige / ekstreme tilfeller...

[Gjest Gjest]

Det er ytterst sjelden jeg forlater leiligheten når vi krangler, om jeg føler meg aldri så klaustofobisk. Man skal ikke forlate hverandre i sinne.

De få unntakene (det har skjedd tre ganger på 3 år) har det vært litt mer alvorlige ting, men da sier jeg at jeg må ut og lufte meg og at jeg kommer tilbake. Da er det ikke fordi jeg ikke klarer å være i samme rom som kjærsten min men fordi jeg er så sint at jeg ikke føler jeg har 100 % kontroll over hva jeg sier. Da går jeg en liten tur (15-20 min rundt i nabolaget) og tenker på situasjonen og kommer stort sett hjem "ferdig" med saken slik at vi kan diskutere det rolig og komme til enighet og godta hverandres unnskyldninger.

Jeg ville ALDRI gått til venner eller familie med våre personlige krangler, ikke forteller jeg om det senere heller.

[Gjest Iah]

Enig, det er bedre å tenke igjennom ting selv. Venner støtter en som regel uansett, så det er ikke alltid det er så voldsomt mye nyttig å få utav dem. Bortsett fra trøst, da.

Mine venner har ingen problemer med å fortelle meg at jeg er/har vært urimelig, og det har skjedd flere ganger at jeg har blitt satt på plass av dem hvis jeg har luftet en situasjon.

Endret 1. november 2009 av Iah

[Glynis]

Mine venner har ingen problemer med å fortelle meg at jeg er/har vært urimelig, og det har skjedd flere ganger at jeg har blitt satt på plass av dem hvis jeg har luftet en situasjon.

Signerer. Det vil si, jeg har fortalt to av mine beste venninner at de har vært urimelige. Det hjalp dem begge til å se situasjonen på en litt annen måte.

[Tabris]

Når vi har kranglet, snakker vi sammen om det etterpå (når vi har roet oss ned) og gir hverandre en god klem. Vi går ikke til andre med det. Å krangle med sin aller kjæreste er egentlig en ganske intim sak, og det ville bare vært forvanskende om vi skulle bringe inn andre.

Slik er det for oss også.

[Gjest Gjest]

"Har ingen å gå til når jeg har kranglet med partnern"

Slutt å krangle da, eller finn en ny partner. Dette høres ikke ut som et sunt forhold. Måten innlegget er skrevet på gjør at det høres ut som det er noe som skjer ofte

[leirbål]

Jeg ville ikke gått til andre for å fortelle hva mannen min og jeg krangler om. Det er en sak mellom ham og meg. Noe annet ville være illojalt.

Jeg setter også pris på at vennene våre ikke forteller hva de har kranglet om til oss.

Å si at vi har kranglet hvis andre merker at noe er galt, er greit. Men ikke om hva. Vi forteller også at vi ble venner igjen.

Hvis vi trenger å komme litt vekk, går en av oss en tur. Å gå tur sammen når man er uenige er veldig smart. Da blir det gjerne bare en liten diskusjon istedenfor.

[Gjest Gjest]

En gang jeg var dritt lei min første mann, putta jeg barna i bilen og reiste på tur i 1 hel uke.De barna som gikk på skole ble igjen hjemme med faren.Det hjelpte på der og da for å få litt avstand.