Samboern har begynt å røyke igjen

[Gjest trist og frustrert]

han gjorde et stort nummer ut av det å slutte akkurat den dagen hvor datteren vår ble født for to år siden.

nå har han bare plutselig begynt igjen. han sier at han ikke røyker fast og at han kommer til å slutte igjen.

faren hans hadde tre hjerteinfarkt med litt over femti, bestefaren døde tidlig pga det samme.

legen har påvist gjennom blodprøver at han har arvelig disposijon for hjerte- og kar sykdommer og sa det var veldig bra at han hadde sluttet å røyke. han bør også redusere kolesterol i maten og begynne å trene.

han har ikke endret noe i kostholdet sitt, spiser heller mer sjokolade som jo inneholder masse fløte.,

jeg har begynt å stille om kostholdet til hele familien gjennom å lage kolesterolfattig mat.

jeg vil ikke miste han tidlig.

han har ikke begynt å trene heller, sier bare at han ikke orker og at han skal gjøre det senere.

nå også det med røyken.

når jeg lukter den stanken så blir jeg sååå sint og synes det er så frastøtende.

har ikke lyst å kysse han lenger eller kose med han.

alt lukter bare røyk

[Gjest Purple Haze]

Å slutte å røyke er kjempevanskelig, og man klarer det kun hvis man virkelig vil det selv. Andre kan mase seg blå i hodet, det hjelper ikke.

Og i stedet for å bli masete og sur, kan du vel heller rose han for at han faktisk klarte å holde oppe i 2 år. Det er jo veldig flott.

[Gjest trist og frustrert]

mener du at han kanskje slutter igjen når jeg roser han for å ha holdt ut i to år? nei, da vil han jo bare føle at han allerede var utrolig flink og trenger ikke å anstrenge seg noe mer nå.

hva gjør jeg med lukten? sexlivet vårt? dritt altså...

[Gjest megvel]

Du kan jo fortelle han at bare en røyk var faktisk nok til å vekke opp igjen den gamle nikotinavhengigheten hans. Sjansen for at han ikke oppdager at han er avhengig igjen er veldig liten.

Men du... Kan det være at han kanskje tror han ikke kan gjøre noe fra eller til, og tror han ender som sin far og bestefar uansett hva han gjør? At det er derfor han har begynt å røyke igjen? Kanskje han tenker som så at hvis det uansett skjer med han kan han like godt røyke også?

[Gjest trist og frustrert]

nei, det tror jeg ikke. både faren og bestefaren røykte som bare noe. faren har heldigvis sluttet etter hjerteinfarktene.

han bare mener at han har så mye stress nå fortiden og at det er derfor. dette gjør ikke forholdet vårt bedre.

jeg merker at jeg mister respekt for han.

han prøver ikke engang og bare forteller seg selv at han ikke er avhengig. jeg kjenner noe som hat.

vi har et lite barn sammen. dritt

[Gjest megvel]

Vel, barnet deres får kanskje lære at røyking faktisk dreper. Dessverre lærer det vel også at røyking er noe man gjør når man er stressa. Fantastisk kombinasjon?

[Gjest Gjest]

mener du at han kanskje slutter igjen når jeg roser han for å ha holdt ut i to år? nei, da vil han jo bare føle at han allerede var utrolig flink og trenger ikke å anstrenge seg noe mer nå.

hva gjør jeg med lukten? sexlivet vårt? dritt altså...

Du kan forteller han hva det er du driver å skriver om han her, din überegoist. Håper han blir kvitt deg fort jag. Synd han har rukket å reprodusere seg med deg, men det er lov å håpe at ungene slekter mest på faren. VI ønsker nemlig ikke flere egoister som deg i samfunnet

[Gjest Gjest]

Uff, det var leit.

Man må ha motivasjon for å kutte ut nikotinen, og det hjelper lite med ytre motivasjon (fra deg og dine oppmuntringer/trusler) dersom han ikke er motivert for seg selv. Han må selv ønske å være ikke-røyker.

Hvordan kan du få ham til å slutte å røyke igjen? Hva var motivasjonen hans da han sluttet for 2 år siden? Den ytre faktoren var at datteren deres ble født, men hva var hans personlige motivasjon?

og det du må innse er at han bare er menneskelig og at det er veldig vanskelig å gå igjennom resten av livet uten å "sprekke" nå og da, dersom man har røykt fast. Selv om han kanskje slutter igjen nå, er sjansen stor for at han tar til å røyke igjen om en stund.

[Gjest Gjest]

Uff, det var leit.

Man må ha motivasjon for å kutte ut nikotinen, og det hjelper lite med ytre motivasjon (fra deg og dine oppmuntringer/trusler) dersom han ikke er motivert for seg selv. Han må selv ønske å være ikke-røyker.

Hvordan kan du få ham til å slutte å røyke igjen? Hva var motivasjonen hans da han sluttet for 2 år siden? Den ytre faktoren var at datteren deres ble født, men hva var hans personlige motivasjon?

og det du må innse er at han bare er menneskelig og at det er veldig vanskelig å gå igjennom resten av livet uten å "sprekke" nå og da, dersom man har røykt fast. Selv om han kanskje slutter igjen nå, er sjansen stor for at han tar til å røyke igjen om en stund.

Det er ikke nikotinsuget som er problemet. Problemet er det fysiske. Jeg er ex-snuser og det varte i 3 år før jegbegynte igjen. Vanen, den deilige følelsen av å ha en godbit oppi der vil du aldri glemme og den kommer til å gnage på deg i mange mange år. Mistet livskvaliteten av å slutte, og jeg skjønner mannen til ts godt. Har man begynt med en såpass god vane, vil de neste årene bare bli et helvete om man slutter. Faren min sluttet å røyke for 7 år siden. Han får fortsatt røykesug i blant men det blir mindre og mindre for hvert år. Bare så folk skjønner hvilken hard vane dette er å bryte med. Suget vil ikke forsvinne helt før det er godt rundt 10 år. Kommer selvfølgelig ann på hvor lenge man har holdt på også.

[Gjest Purple Haze]

mener du at han kanskje slutter igjen når jeg roser han for å ha holdt ut i to år? nei, da vil han jo bare føle at han allerede var utrolig flink og trenger ikke å anstrenge seg noe mer nå.

hva gjør jeg med lukten? sexlivet vårt? dritt altså...

Nei, jeg mener ikke at han slutter igjen om du roser han for å ha klart å holde oppe i 2 år. Men at det er bedre med ros og oppmuntring, enn kjefting, mas og surmuling.

Lukten må han gjøre noe med. Sørge for å lukte godt når han skal kose med deg og når dere skal ha sex.

Hvis han ønsker å røyke, er det lite du kan gjøre med det, dessverre. Som nevnt her, å slutte må komme av en indre motivasjon om å slutte hos den som røyker.

[Gjest trist og frustrert]

jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe med røykingen hans. men det gjør meg så sint. må vi akseptere all oppførsel og forandringer våre partnere går gjennom uten at vi kan si eller gjøre noe som helst?

hans indre motivasjon når han sluttet var sikkert helsen og hjerteinfarktene til faren samt bestefarens død. han ville gjerne være frisk og fornuftig.

det har han sagt siden vi var sammen, hvis han skulle bli pappa igjen så vil han slutte samme dagen.

jeg er så lei meg og så skuffet.

jeg trodde jeg kunne akseptere det etter vi hadde en åpen og fin samtale om det for noen dager siden.

men jeg klarer ikke å akseptere det.

føler meg så utlevert og maktesløs:(

[Aurora M.]

Det er ikke nikotinsuget som er problemet. Problemet er det fysiske. Jeg er ex-snuser og det varte i 3 år før jegbegynte igjen. Vanen, den deilige følelsen av å ha en godbit oppi der vil du aldri glemme og den kommer til å gnage på deg i mange mange år. Mistet livskvaliteten av å slutte, og jeg skjønner mannen til ts godt. Har man begynt med en såpass god vane, vil de neste årene bare bli et helvete om man slutter. Faren min sluttet å røyke for 7 år siden. Han får fortsatt røykesug i blant men det blir mindre og mindre for hvert år. Bare så folk skjønner hvilken hard vane dette er å bryte med. Suget vil ikke forsvinne helt før det er godt rundt 10 år. Kommer selvfølgelig ann på hvor lenge man har holdt på også.

Selvfølgelig er det nikotinsuget det handler om. Det finnes knapt noe en blir fortere avhengig av og mer avhengig av enn nikotin.

Men røykere blir eksperter på å bedra seg selv etterhvert, og lager unnskyldninger for å rettferdiggjøre sin røyking. "Noe må jeg da kunne unne meg." "Det er jo så godt med røyk." Selvsagt er det bare sprøyt. Det er ikke godt med røyk.

For en som aldri har røykt, er det helt pyton å få stappet en sigarett i munnen. Det smaker vondt og det lukter vondt. Det samme med snus. Grusomt er det.

Det eneste som gjør at det er "godt" for en røyker å røyke, er avhengigheten. Avhengigheten gjør at en kort tid etter forrige sigarett opplever abstinenser, en blir rastløs og får et sug. Når en så tenner neste sigarett, roer kroppen seg og suget forsvinner, og det oppleves som "godt".

Det er en evigvarende sirkel av selvbedrag. Ikkerøykere får ikke denne abstinensen og dette suget, og derfor oppleves heller ikke nikotin som noe godt. Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har røykt i 27 år. Jeg sluttet og holdt opp i 3 år, og begynte på igjen for noen måneder siden. Jeg startet igjen etter en lang periode med store ryggsmerter. Jeg prøvde å innbille meg selv at nikotin demper smerter, og at det var en god grunn til å begynne igjen.

Selvsagt bare tull. Sannheten er at det gamle "trollet" dukket opp igjen i all sin gru. D.v.s kroppen min hadde minner om at jeg en gang hadde en "venn" som lindret stress, smerter og trøstet meg i min elendighet. Det gjorde den jo ikke. Det den lindret var mine nikotinabstinenser. Jeg snakker ikke her om voldsomme abstinenser som svetterier, hjertebank og annen galskap, men en ganske umerkelig indre uro.

Men en ikkerøyker har også smerter og plager og elendighet UTEN å ha behov for nikotin som lindring. Ergo har det ikke noe med det å gjøre i det hele tatt. Kun nikotinavhengigheten.

Ts, det er dessverre ingenting du kan gjøre i forhold til samboeren din sin røyking. Han må, som alle oss andre dampere, komme til en erkjennelse helt på egen hånd. Han vet, som alle andre, at røyking dreper, det er ikke der det ligger. Du skal bare vite at han ikke gjør det av vrang vilje eller uforstand, men fordi han er avhengig av et stoff som kalles nikotin.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe med røykingen hans. men det gjør meg så sint. må vi akseptere all oppførsel og forandringer våre partnere går gjennom uten at vi kan si eller gjøre noe som helst?

hans indre motivasjon når han sluttet var sikkert helsen og hjerteinfarktene til faren samt bestefarens død. han ville gjerne være frisk og fornuftig.

det har han sagt siden vi var sammen, hvis han skulle bli pappa igjen så vil han slutte samme dagen.

jeg er så lei meg og så skuffet.

jeg trodde jeg kunne akseptere det etter vi hadde en åpen og fin samtale om det for noen dager siden.

men jeg klarer ikke å akseptere det.

føler meg så utlevert og maktesløs:(

jaaa, dette er heeelt forferdelig. Makan til syyyk mann som ønsker å ødelegge for stakkars deeeg fordi han har røykesug. Dramaqueen ass, sett mye såpe?

[Nita]

Jeg har selv røykt fra jeg var 15 til jeg var 45, men sluttet for 5 år siden uten noen problemer. Da jeg selv røykte syntes jeg all kjasinga og masinga til ikke-røykerne var stressende, og heller fikk meg til å få mer lyst på røyk enn ellers.

Derfor er det ganske ironisk at jeg i dag ikke orker å date røykere, jeg synes det smaker dritt å kysse en som røyker, så det blir heller til at jeg "backer" ut i forkant. Jeg synes det er vanskelig å råde deg, men kan iallefall si at det trolig ikke vil nytte å mase på ham, så du må nesten bare gå i deg selv og finne ut om du kan leve med det lykke til

[Gjest ts]

Jeg har selv røykt fra jeg var 15 til jeg var 45, men sluttet for 5 år siden uten noen problemer. Da jeg selv røykte syntes jeg all kjasinga og masinga til ikke-røykerne var stressende, og heller fikk meg til å få mer lyst på røyk enn ellers.

Derfor er det ganske ironisk at jeg i dag ikke orker å date røykere, jeg synes det smaker dritt å kysse en som røyker, så det blir heller til at jeg "backer" ut i forkant. Jeg synes det er vanskelig å råde deg, men kan iallefall si at det trolig ikke vil nytte å mase på ham, så du må nesten bare gå i deg selv og finne ut om du kan leve med det lykke til

alltid fint med litt nyttig og velment råd. TAKK

[Gjest Gjest]

For en som aldri har røykt, er det helt pyton å få stappet en sigarett i munnen. Det smaker vondt og det lukter vondt. Det samme med snus. Grusomt er det.

Vil bare si at jeg aldri har røyket eller snuset fast, men jeg syns de er godt med både en røyk og en snus en sjelden gang, spesielt til alkohol. Da tar jeg meg gjerne 3-4 snus i løpet av en kveld (har den i 5-10 min), røyk har jeg ikke tatt i på 2 år fordi jeg og kjæresten ble enige om å la være siden vi begge syns det luktet så dårlig. Jeg syns det smaker godt både med røyk og snus og jeg liker den følelsen nikotinet gir meg.

Så jeg kan godt forstå det mange eks-røykere og -snusere sier at de savner kosen og smaken. Derfor skal jeg aldri blir hverdagssnuser/røyker, sånn at jeg kan ta den kosen sammen med et glass i godt lag. Men dersom samboeren min slutter å snuse skal jeg selvsagt også la være i ren sympati. Han sier jo han både skal og vil slutte, men jeg er ikke så desillusjonert at jeg tror det skal bli en dans på roser. Men han koser seg ikke med snusen slik jeg kan - for han er det mer vane enn kos. De periodene han snuser bare noen få om dagen koser han seg mye mer - det er de periodene han prøver å trappe ned, men så glipper.

[Gjest Gjest]

jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe med røykingen hans. men det gjør meg så sint. må vi akseptere all oppførsel og forandringer våre partnere går gjennom uten at vi kan si eller gjøre noe som helst?

hans indre motivasjon når han sluttet var sikkert helsen og hjerteinfarktene til faren samt bestefarens død. han ville gjerne være frisk og fornuftig.

det har han sagt siden vi var sammen, hvis han skulle bli pappa igjen så vil han slutte samme dagen.

jeg er så lei meg og så skuffet.

jeg trodde jeg kunne akseptere det etter vi hadde en åpen og fin samtale om det for noen dager siden.

men jeg klarer ikke å akseptere det.

føler meg så utlevert og maktesløs:(

Jeg sluttet å røyke en gang for mange år siden. Og holdt opp i mange år. Så buttet livet kraftig imot. En saftig smell, stress, søvnmangel, usikkerhet. Og så begynte jeg å røyke igjen. Fordi det var den ene tingen jeg SELV kunne bestemme over. Det var fordi JEG ville. Det var min måte å si "DRA TIL HELVETE VERDEN" på.

Slik tok jeg kontroll over livet og tingene rundt meg. Skaffet meg noe å bestemme over. Sluttet å være en mopp for andre, sluttet å være så helvetes perfekt og snusfornuftig!

Etter tre år var jeg ovenpå igjen. Da gikk jeg lei av røyken og sluttet. Sju år siden nå.

Starter du en kamp om dette, så kan det være at du taper. Det bør du tenke over om du faktisk er glad i fyren. Hvis ikke så kan du jo bare sparke ham ut alt nå. Så har du gjort dere begge en tjeneste.