singel for alltid?

[Gjest ullis]

Ble slutt mellom meg og x`n for 7,5 mnd siden...etter det har jeg ikke møtt noen nye og klarer heller ikke å glemme han..han var den jeg ville dele livet med...

Begynner å nærme meg 30 og er nå redd for at løpet er kjørt..ikke på grunnlag av alder..men i form av arenaer å møte noen nye på,og at de fleste er opptatt og etablert nå..før var jeg mye ute..da mine venner var det samme..men nå har alle barn og familie..så dagene mine består av jobb og trening...

Nå er jeg livredd for at jeg alltid kommer til å være alene...man treffer jo ikke noen så ofte som man gjorde da man var yngre..alt var mye lettere da..

Noen som har hatt/har det likedan..som føler at de har mistet den eneste ene..og at det ikke finnes noen andre der ute?...

[Langt mot Nord]

Som en sa til meg gi aldri opp...

[Anaconda]

Jeg husker at en kollega sa til meg en gang; "hvis du ikke får den du vil ha så får du ta den du får"

Vel..ikke hva som helst da, men det ligger kanskje noe i det

[Gjest Gjest]

jeg finner ingen jeg vil ha..

eller jo, kanskje en

[Anaconda]

jeg finner ingen jeg vil ha..

eller jo, kanskje en

Kan du ikke bare ta en sjans da? Være litt direkte - be han ut på en uformell date? Jeg tror man kan komme langt ved å være litt frempå. Får du avslag så ta to steg tilbake. Ikke mas!

[Gjest ullis]

kanskje jeg må komme over x`n før jeg tiltrekker meg noen andre...Men har seriøst ikke møtt EN eneste EN etter det ble slutt..før hadde jeg det ikke sånn...

Han satte vel sine spor...men er livredd for at han skal være den jeg sammenligner alle med..

Vil uansett ikke ta de jeg får..vil jo ha en jeg virkelig liker..

mulig det er vanlig å tenke sånn her etter et brudd..at man aldri vil trefe noen nye..

[Steinar40]

Jeg husker at en kollega sa til meg en gang; "hvis du ikke får den du vil ha så får du ta den du får"

Vel..ikke hva som helst da, men det ligger kanskje noe i det

Tok du rådet?

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare ta en sjans da? Være litt direkte - be han ut på en uformell date? Jeg tror man kan komme langt ved å være litt frempå. Får du avslag så ta to steg tilbake. Ikke mas!

Det er bare en jeg har møtt to ganger i formelle omgivelser, aner ikke om han er singel en gang- han er skikkelig voksen og "mann" - så IKKE søren om jeg tør!!! hahahaha

[Anaconda]

Tok du rådet?

Haha! Nei, jeg slapp det

Men grunnen til at jeg kan stille meg bak dette utsagnet er at jeg mener at man kan ha det bra sammen med noen uten at ting er 100% som hadde sett for seg.

Det er forresten ikke sikkert at ting funker sammen med "mannen/kvinnen i ditt liv" (emosjonelt) Skal man legge hodet under dyna da?

Det er derfor jeg ikke liker uttrykket "den rette" hvis du har sett meg omtale det i annen tråd.

Hvis man skal se saken fra en annen side vil en sportslig og aktiv person kunne tenke seg en kjæreste som også liker å springe fra fjelltopp til fjelltopp, men traff på tidenes lateste som ville ha en...og så da? :gjeiper:

[Anaconda]

Det er bare en jeg har møtt to ganger i formelle omgivelser, aner ikke om han er singel en gang- han er skikkelig voksen og "mann" - så IKKE søren om jeg tør!!! hahahaha

Hehe...nei, da har du litt forarbeid å ta deg av først :gjeiper:

[Anaconda]

kanskje jeg må komme over x`n før jeg tiltrekker meg noen andre...Men har seriøst ikke møtt EN eneste EN etter det ble slutt..før hadde jeg det ikke sånn...

Han satte vel sine spor...men er livredd for at han skal være den jeg sammenligner alle med..

Vil uansett ikke ta de jeg får..vil jo ha en jeg virkelig liker..

mulig det er vanlig å tenke sånn her etter et brudd..at man aldri vil trefe noen nye..

Jeg hadde det på akkurat samme måten..og det tok tid. Laaang tid. Ikke ta det først og det beste. Det var ikke det jeg mente.Men ikke mål alle med han du fortsatt anser som den "number one" heller. Les over.

Endret 31. oktober 2009 av annipanni

[Steinar40]

Haha! Nei, jeg slapp det

Men grunnen til at jeg kan stille meg bak dette utsagnet er at jeg mener at man kan ha det bra sammen med noen uten at ting er 100% som hadde sett for seg.

Det er forresten ikke sikkert at ting funker sammen med "mannen/kvinnen i ditt liv" (emosjonelt) Skal man legge hodet under dyna da?

Det er derfor jeg ikke liker uttrykket "den rette" hvis du har sett meg omtale det i annen tråd.

Hvis man skal se saken fra en annen side vil en sportslig og aktiv person kunne tenke seg en kjæreste som også liker å springe fra fjelltopp til fjelltopp, men traff på tidenes lateste som ville ha en...og så da? :gjeiper:

Det er nok veldig mange som ikke fikk den de ville ha her i livet.

Det meste handler om en positiv og realistisk innstilling.

Mange nå er nok urealistiske og kravstore fordi de er bortskjemte.

Men noen krav/ønsker må jo oppfylles.

Endret 31. oktober 2009 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Hehe...nei, da har du litt forarbeid å ta deg av først :gjeiper:

Vel, lov å drømme om skikkelige voksne menn som du ikke automatisk kan snurre rundt lillefingeren...heheh, vanvittig kult når de sjekker deg opp altså- da er det veeeeldig bra å være dame

den som lever får se:)

[Gjest Ullis]

Jeg hadde det på akkurat samme måten..og det tok tid. Laaang tid.

Så du fant en som du innså at du passet bedre sammen med?

[Gjest Gjest_Mann_*]

Det største problemet med at folk er ufrivillig single er at de ikke er villig til å gjøre det som VIRKELIG trengs for å treffe den rette. Det er altfor mye romantisering rundt det å finne seg en kjæreste. Det er ikke noe forskjell fra det å feks å få nye venner eller finne drømmejobben. Man må jobbe mye for det, å gjøre det som trengs for å få det. Noen får det ganske lett andre må jobbe knallhardt. Slik er verden. I dette tilfellet tviler jeg på at TS er villig til å "miste ansikt" tåle et avslag eller sette seg i en ubekvem situasjon for å oppnå kjærlighet.

Feks:

1. Dersom du ser en kjekk ukjent person på ditt treningssenter, ville du ha kikket på han og prøvd å flørte med han med blikket?

2. Er du villig til å ta intiativ til å prate med en ukjent mann feks på et utested dersom han ikke har sett på deg engang?

3. Forventer du alltid at det er mannen som skal ta iniativ til å flørte eller ta kontakt?

4. Kunne du tenke deg å starte en flørt med en mann i butikken, på en kafe eller på toget eller en reise?

Personlig kjenner jeg to jenter som alltid har vært på offensiven med å treffe menn som stort sett alltid har vært i forhold. Da spiller hverken arena ellr om man er 25, 30 eller 35 år for å møte en bra mann. De gjør det uansett pga at de tar iniativ. Men det er desverre altfor mange passive jenter der ute.

[Gjest Gjest]

Oi, 30 år, nei du, da er det nok for sent...

Seriøst, bestemora til venninna mi mistet mannen sin for noen år siden, hu fant seg en ny i fjor og de er nå samboere. Hu er ihvertfall 70.

Om du ikke er noen steder hvor du kan møte menn, så må du jo bare begynne å være det da, skaffe en hobby eller lignende. Om ikke det er aktuelt så er det jo fortsatt nettdating. Er vel 50% av alle forhold som går føyken (eller var det ekteskap?) Så at ALLE mannfolk i 30-40 åra er opptatt er vel ikke annet enn en dårlig unnskyldning for ikke å hive seg ut på markedet igjen.

[kristian82]

Ble slutt mellom meg og x`n for 7,5 mnd siden...etter det har jeg ikke møtt noen nye og klarer heller ikke å glemme han..han var den jeg ville dele livet med...

Begynner å nærme meg 30 og er nå redd for at løpet er kjørt..ikke på grunnlag av alder..men i form av arenaer å møte noen nye på,og at de fleste er opptatt og etablert nå..før var jeg mye ute..da mine venner var det samme..men nå har alle barn og familie..så dagene mine består av jobb og trening...

Nå er jeg livredd for at jeg alltid kommer til å være alene...man treffer jo ikke noen så ofte som man gjorde da man var yngre..alt var mye lettere da..

Noen som har hatt/har det likedan..som føler at de har mistet den eneste ene..og at det ikke finnes noen andre der ute?...

7.5 mnd som singel er vel ikke noe å grave seg ned for? :klø:

[Gjest Purple Haze]

Etter å ha vært gjennom et brudd, syns jeg det er både deilig og nyttig å ha en aleneperiode. For min egen del, trenger jeg tid til å bearbeide alt som har skjedd, finne fotfeste igjen og ha det bra med meg selv før jeg innleder et nytt forhold.

Et halvt år syns jeg er et minumum for min egen del. Og da er jeg flink til å nyte tilværelsen, og være snill mot meg selv.

Og jeg fant kjærligheten som 41-åring, etter å ha vært singel i over 2 år. Så jeg tenker TS har null grunn til panikk enda

[Gjest Gjest]

Jeg husker at en kollega sa til meg en gang; "hvis du ikke får den du vil ha så får du ta den du får"

Så utrolig INSPIRERENDE ha ha

[TanteBrun]

Jeg lærte en gang at man kanskje må tillate seg å gå gjennom et helt år og alle sesonger før det verste er over, det vil si alt av høytider og ferier etc. For er man lenge sammen opplever man mye og man skaper seg jo tradisjoner osv sammen , så det tar tid.

Ting tar tid, og alt til sin tid. Det er ikke bare bare å glemme det som har vært en så stor del av livet lenge.

30 år er ingen alder, og singellivet kan faktisk være ganske så bra Være åpen og positiv, og plutselig er du der du nå ønsker å være.

Jeg vet, har vært der selv