Moral og etikk spørsmål fra jobbintervju

[Gjest Gjest]

Spørsmålet er fjernt.

I en slik situasjon vil de aller aller fleste redde sitt eget barn, det går på instinkt.

Lurer på hvordan i alle dager man skal kunne vite alt dette om personene som er der inne? Og hvordan vet man at ett av alternativene (husker ikke hvilket nummer det var) kommer til å vinne fredsprisen?

Så ikke noe om egen mann/kone der inne. Derfor blir den andre rett og slett valgt tilfeldig. Ikke vet jeg hvordan man skal kunne være sikker på hvem som er hvem i mørket heller.

Ville aldri bestemt i en slik situasjon ut i fra hvilket yrke el. de forskjellige personene har. Alle liv er like mye verdt (andre dyrs også, og nettopp derfor spiser jeg ikke kjøtt, men det er en annen diskjusjon).

Ville vel prøvd å redde flest mulig, men eget barn er en selvfølge.

[babord]

Det spiller ingen rolle om spørsmålet er realistisk eller ikke.

Det man observerer er om kandidatene er løsningsfokuserte og intelligente nok til å omstille seg til å akseptere forutsetningene for oppgaven og løse den på en effektiv men grundig måte i et godt samarbeid med de andre i teamet.

For eksempel hvis en av kandidatene ble veldig sur og irritert og hengte seg opp i detaljer i oppgaven ville jeg ha tenkt at kandidaten var forvirret og skremt av mangelen på fasitsvar, og problemorientert på grunn av sytingen. Denne personen kan lett forpeste hele samarbeidsklimaet og det er ikke noen god jobbsøknad! Fasitsvar er det som kjent få av etter man er ferdig på skolen.

Akkurat hva oppgaven går ut på spiller ingen rolle.

Det er dessuten en gylden sjanse for arbeidssøkeren til å bake inn sine verdier og gode egenskaper i besvarelsen, f.eks.: ''bedriftslederen er nok viktig, men for meg er det viktig at [sett inn passende mening]''.

[Vestlandsrypa]

Typisk "oppgave" som en teoretiker har laget for å "teste" andre og ha det morsomtt med sine egne ideer og teorier (En arbeidslivs-psykolog kanskje?)... Hjelpe meg - så mye tull såkalte teoretiske spesialiter kan finne på. Det finnes ikke rett eller galt svar på den testen - bare et eller annet svar, som en kandidat "må" komme opp med. Akkurat slikt som er med på å fremmedgjøre en søker fra en stilling og et arbeidssted - ganske tussete. De som skulle ansette en person burde heller vite HVA de ønsker fra den de skal ansette, vilken TYPE menneske de søker, vilken BAKGRUNN de ønsker at den skal ha, og om vedkommende på alle måter PASSER i den organisasjonen de har. Det aller viktigste er at de vet hva de er ute etter, og ikke bare bruker en mal som de bruekr på alle.

Desverre finnes det utrolig mange dårlige mellomledere i dette landet som skal ansette mennesker på "finurlige" måter, men som på direkte spørsmål om vilken type menneske de er ute etter, svarer "vet ikke". Sukk... Hjelpe meg - verden vil tydeligivs fortsatt bedras...

[Gjest Gjest]

Hvordan kommer begrepet "etikk og moral" inn i denne oppgaven? Noen som kan forklare det?

[Gjest Gjest]

• En forsker som i fremtiden vil oppdage en kur mot kreft.
  

• Ditt eget eneste barn.
  

De to.

[Gjest Coarvi]

Du høres forferdelig umoden ut. Om dette er realistisk eller ikke har overhode ingen betydning. Din evne til abstrakt tenkning stopper jo allerede der, før du får tenkt over problemstillingene. Nordmenn...

Problemet mitt er ikke at alternativene er urealistiske. Spørsmålet kunne faktisk ha vært en smule interessant å tenke over hvis mitt eget barn ikke var et av alternativene. Men så lenge man plutselig velger å slenge med noe som appelerer så sterkt til rent instinkt, blir spørsmålet helt idiotisk for meg. Selvfølgelig velger jeg mitt eget barn, og hadde jeg ikke gjort det hadde jeg neppe turt å si det høyt (hvis jeg hadde barn - som barnløs kan jeg gjerne si noe sånt, men jeg mener det jo ikke).

At jeg da ikke er ønsket hos denne arbeidsgiveren, fordi jeg ikke trenger å reflektere over hvorfor/om jeg skal redde mitt eget barn, gjør meg ærlig talt ingenting. Mennesker som mangler forståelse for sånt ønsker jeg ikke å jobbe for.

[Gjest headhunter]

Det spiller ingen rolle om spørsmålet er realistisk eller ikke.

Det man observerer er om kandidatene er løsningsfokuserte og intelligente nok til å omstille seg til å akseptere forutsetningene for oppgaven og løse den på en effektiv men grundig måte i et godt samarbeid med de andre i teamet.

For eksempel hvis en av kandidatene ble veldig sur og irritert og hengte seg opp i detaljer i oppgaven ville jeg ha tenkt at kandidaten var forvirret og skremt av mangelen på fasitsvar, og problemorientert på grunn av sytingen. Denne personen kan lett forpeste hele samarbeidsklimaet og det er ikke noen god jobbsøknad! Fasitsvar er det som kjent få av etter man er ferdig på skolen.

Akkurat hva oppgaven går ut på spiller ingen rolle.

Det er dessuten en gylden sjanse for arbeidssøkeren til å bake inn sine verdier og gode egenskaper i besvarelsen, f.eks.: ''bedriftslederen er nok viktig, men for meg er det viktig at [sett inn passende mening]''.

Det stemmer. Utrolig mange slappfisker og sløvinger som svarte i denne tråden?

[Gjest realist]

Satt og leste et fagblad om kom over en artikkel ang. "Hvordan tiltrekke seg de beste fagfolkene?". Her er et lite utdrag:

Det finnes ulike typer intervju, feks gruppeintervju og det tradisjonelle intervjuet. Sørg for at det er en god ramme rundt intervjusituasjonen og sørg for at de som intervjues føler seg velkommen.

En vanlig start på intervjuet er at kanidaten forteller om sin utdanning og bakgrunn. Deretter bes vedkommende om å beskrive hvordan hun løste en vanskelig oppgave og hva hun lærte av det.

Ha fokus på kanidatens opplevelse av suksess og mestring. Dette gir ofte kunnskap om hvilke egenskaper hun har. Still åpne spørsmål og la kanidaten får komme til orde. Gi gjerne en oppgave der kanidaten får en relevant problemstiling som kan løses. Tål stillhet, det tyder på at hun tenker.

Vær oppmerksom på at det å kunne gjennomføre et profesjonelt intervju er krevende og det stiller krav til både intervjuteknikk og tolkning av det som fremkommer. Er du uerfaren kan det være klokt å ta kurs i intervjuteknikk og gjerne delta sammen med en porfesjonell føre en gjeonnomfører på egen hånd.

I avslutningen av intervjuet bør du gi informasjon om hvor lang tid beslutningsprosessen vil ta. Avtal eventuelt å ringe for å informere.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe riktig svar. Det er psykologisk test. Som viser om man setter jobb fremfor familie. Viser sin etikk og moral. Om man er villig å ofte for noe godt for fellesskapet. Osv.

Det er mange tolkingsmomenter.

Hadde jeg fått et slikt spørsmål på et jobbintervju hadde det vist så liten etikk og moral av den som spurte at jeg hadde forsvunnet derfra rimelig fort. For ikke å snakke om at jeg hadde hatt problemer med å ta en "hobbypsykolog" som dette, som muligens kom til å være sjefen min, seriøst, hvis h*n hadde stilt et slikt spørsmål til noen h*n ikke kjenner og strengt tatt ikke aner hvem er. H*n hadde bare virket utrolig respektløs.

[Gjest Gjest]

Det man observerer er om kandidatene er løsningsfokuserte og intelligente nok til å omstille seg til å akseptere forutsetningene for oppgaven og løse den på en effektiv men grundig måte i et godt samarbeid med de andre i teamet.

Da er jo dette helt feil spørsmål.

[Gjest Gjest]

Det er ikke noe riktig svar. Det er psykologisk test. Som viser om man setter jobb fremfor familie. Viser sin etikk og moral. Om man er villig å ofte for noe godt for fellesskapet. Osv.

Det er mange tolkingsmomenter.

Ser mange er for feige til å si annet enn familien. Altså er man for feig til å ta beslutninger?

Testen sier mye ved å studere svarene til personen.

kan nok godt tenkes at arbeidsgiver også er interessert i å sjekke din resonerings og besluttningsevne, og lojalitet mot de nærmeste. Alle skjønner jo at det mest taktisk lure å si er bedriften, selv arbeidsgiver, men ærlighet er også gullverdt for enkelte arb.givere vet du.

[Gjest Gjest_Coarvi_*]

kan nok godt tenkes at arbeidsgiver også er interessert i å sjekke din resonerings og besluttningsevne, og lojalitet mot de nærmeste. Alle skjønner jo at det mest taktisk lure å si er bedriften, selv arbeidsgiver, men ærlighet er også gullverdt for enkelte arb.givere vet du.

Er nå det virkelig taktisk lurt? Jeg mener, hvis jeg hadde stilt det spørsmålet, og noen hadde svart bedriften hadde jeg virkelig begynt å lure på hvilken planet kandidaten kom fra. Det blir som når man ber kandidaten nevne en negativ side ved seg selv, og de svarer "jeg er sta" eller "jeg er utålmodig, og må alltid få ting gjort." det er, som regel, ikke et ærlig svar og oser av "jeg tror du er dum nok til å tro på meg og lyver deg gjerne opp i trynet."

Det er jo faktisk ikke din egen bedrift du skal redde heller, må man virkelig late som om man setter absolutt alle bedrifter her i verden aller høyest, for å kunne få seg en jobb innen business?

Denne diskusjonen har hvertfall lært meg hvilken bransje jeg ikke vil i...

[Gjest Gjest]

Hadde jeg fått et slikt spørsmål på et jobbintervju hadde det vist så liten etikk og moral av den som spurte at jeg hadde forsvunnet derfra rimelig fort.

Vel, slike som deg klarer tydeligvis ikke å akseptere andres premisser og da har en heller ikke bruk for slike innen business i større selskaper.

[Kara W]

Ha fokus på kanidatens opplevelse av suksess og mestring. Dette gir ofte kunnskap om hvilke egenskaper hun har. Still åpne spørsmål og la kanidaten får komme til orde. Gi gjerne en oppgave der kanidaten får en relevant problemstiling som kan løses. Tål stillhet, det tyder på at hun tenker.

Nettop. Det finnes mange oppgaver som er mye bedre egnet enn denne. Jeg har selv blitt spurt om hva jeg ville gjort i forskjellige situasjoner på et jobbintervju, men det har alltid vært situasjoner som har vært relevante til jobben. Med mindre jobben gikk ut på å redde folk fra katastrofer så synes jeg dette scenarioet er helt tåpelig å bruke (og selv da blir den litt for fiktiv).

[investor]

Hadde jeg fått et slikt spørsmål på et jobbintervju hadde det vist så liten etikk og moral av den som spurte at jeg hadde forsvunnet derfra rimelig fort. For ikke å snakke om at jeg hadde hatt problemer med å ta en "hobbypsykolog" som dette, som muligens kom til å være sjefen min, seriøst, hvis h*n hadde stilt et slikt spørsmål til noen h*n ikke kjenner og strengt tatt ikke aner hvem er. H*n hadde bare virket utrolig respektløs.

Slike spørsmål som dette får du ikke av hobby psykologer eller på jobb intervju til stillingen i kassa på rimi. Tester som dette utføres av profesjonelle HR-avdelinger eller headhunter selskaper med kompetanse innen psykologi osv.

[investor]

Problemet mitt er ikke at alternativene er urealistiske. Spørsmålet kunne faktisk ha vært en smule interessant å tenke over hvis mitt eget barn ikke var et av alternativene. Men så lenge man plutselig velger å slenge med noe som appelerer så sterkt til rent instinkt, blir spørsmålet helt idiotisk for meg. Selvfølgelig velger jeg mitt eget barn, og hadde jeg ikke gjort det hadde jeg neppe turt å si det høyt (hvis jeg hadde barn - som barnløs kan jeg gjerne si noe sånt, men jeg mener det jo ikke).

At jeg da ikke er ønsket hos denne arbeidsgiveren, fordi jeg ikke trenger å reflektere over hvorfor/om jeg skal redde mitt eget barn, gjør meg ærlig talt ingenting. Mennesker som mangler forståelse for sånt ønsker jeg ikke å jobbe for.

Vel.. dette svaret kan tolkes som du har et prinsipp. Og det sier kanskje noe om din vurdering av verdier blant mennesker, familien først kanskje?

Edit:

Forresten mye bra tanker om slike tester og hvordan de kan tolkes! Det er mange måter å se på slike tester.. ut i fra hvilke egenskaper man ser etter hos kandidatene.

Endret 5. november 2009 av investor

[Gjest Gjest]

Edit:

Forresten mye bra tanker om slike tester og hvordan de kan tolkes! Det er mange måter å se på slike tester.. ut i fra hvilke egenskaper man ser etter hos kandidatene.

Du jobber med HR men kaller deg investor?

Du er investor i humankapital da?

[Gjest Gjest]

Slike spørsmål er vanlige ved ansettelser i selskapet jeg jobber i innen business. De fleste er vant til å veie for og i mot.

Hva slags relevans har spørsmålene i oppgaven knyttet til business?

[investor]

Du jobber med HR men kaller deg investor?

Du er investor i humankapital da?

Jeg jobber ikke med HR.

Jeg er en privat investor.

[Gjest Gjest]

Jeg ville reddet de to første jeg fikk tak i uavhengig av hvem de var.

Bruker jeg tid til å tenke, blir det kanskje bare mulig å redde en eller ingen slik situasjonen er beskrevet.