Hjertesukk: Må jeg lyve for å finne noen?

[Gjest Gjest_Jente23_*]

For å forklare emnet først som sist: Jeg er en jente i begynnelsen av tjueårene. Har en bachelor bak meg og har begynt på ny bachelorgrad. Jobber med det faget jeg utdanner meg i og har oppnådd gode resultater. Jeg får jevnlig tilbakemeldinger på at jeg er søt/pen, og har innsikt til å se dette selv også. Vil rangere meg som en mellomting mellom 8 og 9 på en penhetsskala. Jeg kommer fra en familie med rosmlig økonomi og eier egen leilighet på Oslo Vest. Jeg har ambisjoner for framtida, og liker å fortelle andre om dette. Jeg er ikke en jente som har sex med hvem som helst og har tilbrakt de siste fem årene i to forskjellige forhold.

Jeg blir stadig sjekket opp på byen og andre steder og får ofte forespørsler om jeg vil date. Har vært på noen dater, men ofte dropper jeg dem fordi jeg ikke føler at de ikke er den rette. Ja, jeg har høye krav. Men jeg har også oppdaget at de trekker seg når de spør om livet mitt og finner ut "hvor godt" jeg sitter i det. For en måned siden datet jeg en snekker jeg var stupforelsket i. Han sa at han var veldig interessert i meg også. Etter at vi hadde vært sammen en stund kom det fram at han var usikker på meg. Hvordan kunne han vite at en jente som var pen, kom fra en familie der mannen tradisjonelt tjente mest, og i tillegg hadde ambisjoner ville være sammen med HAM? Har hørt lignende når jeg har spurt kamerater om deres ærlige mening. "Du er jo pen, men at du har ambisjoner og penger, kan skremme noen."

Mitt problem er at jeg har datet min andel ingeniører, økonomer og leger, men jeg er lei av den type menn nå. Neida, jeg skal ikke skjære alle under en kam, men etter det jeg har sett, tror jeg at jeg passer bedre sammen med en som er mindre ambisiøs og som har fokus på de rette tingene. De samme tingene som jeg vil ha, nemlig barn og familie. Må jeg skjule bakgrunnen min og holde tilbake tankene om framtida for å få sånne menn hardt nok på kroken? Dessuten, hva er det som skremmer dem? Jeg trodde at vi levde i 2009, ikke i 1959.

[Gjest Gjest_Jente23_*]

For å forklare emnet først som sist: Jeg er en jente i begynnelsen av tjueårene. Har en bachelor bak meg og har begynt på ny bachelorgrad. Jobber med det faget jeg utdanner meg i og har oppnådd gode resultater. Jeg får jevnlig tilbakemeldinger på at jeg er søt/pen, og har innsikt til å se dette selv også. Vil rangere meg som en mellomting mellom 8 og 9 på en penhetsskala. Jeg kommer fra en familie med rosmlig økonomi og eier egen leilighet på Oslo Vest. Jeg har ambisjoner for framtida, og liker å fortelle andre om dette. Jeg er ikke en jente som har sex med hvem som helst og har tilbrakt de siste fem årene i to forskjellige forhold.

Jeg blir stadig sjekket opp på byen og andre steder og får ofte forespørsler om jeg vil date. Har vært på noen dater, men ofte dropper jeg dem fordi jeg ikke føler at de ikke er den rette. Ja, jeg har høye krav. Men jeg har også oppdaget at de trekker seg når de spør om livet mitt og finner ut "hvor godt" jeg sitter i det. For en måned siden datet jeg en snekker jeg var stupforelsket i. Han sa at han var veldig interessert i meg også. Etter at vi hadde vært sammen en stund kom det fram at han var usikker på meg. Hvordan kunne han vite at en jente som var pen, kom fra en familie der mannen tradisjonelt tjente mest, og i tillegg hadde ambisjoner ville være sammen med HAM? Har hørt lignende når jeg har spurt kamerater om deres ærlige mening. "Du er jo pen, men at du har ambisjoner og penger, kan skremme noen."

Mitt problem er at jeg har datet min andel ingeniører, økonomer og leger, men jeg er lei av den type menn nå. Neida, jeg skal ikke skjære alle under en kam, men etter det jeg har sett, tror jeg at jeg passer bedre sammen med en som er mindre ambisiøs og som har fokus på de rette tingene. De samme tingene som jeg vil ha, nemlig barn og familie. Må jeg skjule bakgrunnen min og holde tilbake tankene om framtida for å få sånne menn hardt nok på kroken? Dessuten, hva er det som skremmer dem? Jeg trodde at vi levde i 2009, ikke i 1959.

[Gjest Gjest]

Tja, jeg som kvinne er ikke interessert i en mann som er "svakere" enn meg. (Jeg har barn nok, trenger ikke en til å stelle for)

Og jeg antar at menn flest vil ha en kvinne de er nødvendige for. På en eller annen måte.

Så for å kompansere for at du er så "vellykket", så får du tenke over hva du faktisk trenger hjelp til! Og spille litt på det da, uten å juge!

Ingen blir så vellykkede at de ikke trenger noen til noe! Er kluet, tror jeg.

[I Grosny]

Jeg ser at du har fått ett godt svar allerede. Gutta dine har problemer med å føle seg bra nok. Du får pøse på med komplimenter. Si som sant er , når det gjelder økonomi, at om gutten tjener 200 eller 600 tusen, så er det ikke det som er viktig. Det du trenger er lojalitet, støtte og kjærlighet, og det er verdier som ikke kan måles i kroner og øre. Mye større verdier.

Min kjære er litt som deg. Ingen av hennes langtidsekser har tjent under millionen pr år. Hun er superintelligent og smellvakker og kan plukke menn som jeg plukker blåbær. Jeg er mer som snekkeren. Jeg føler at det å leve opp til økonomien hun er vant til ikke er innenfor min rekkevidde, men jeg føler også at jeg er i stand til å gi henne kjærlighet, lykke og absolutt støtte. Og hun kan slappe av 100% i mitt selskap. De mellommenneskelige greiene, det med full forståelse, kjærlighet, satsing, støtte, kommunikasjon og respekt er de viktigste faktorene i et forhold, og hvis din snekker forstår det, så kan han også forstå at han er mere verdt enn diverse meglerspirer etc.

Ring til snekkeren din du. Si at du savner hendene hans.

Du trenger ikke en gutt som kan gi deg penger, du trenger en som kan gi deg mye mer.

Jeg er trygg på dama mi, for hun forteller meg det jeg trenger å vite med kjærlig kroppsspråk.

Jeg tror også at en fordel med slike som dere, som vasser i tilbud fra mange menn, at dere er vant med slike tilbud, og faktisk greit kan avvise de. Da er det verre med halvpene damer, som blir gira den sjeldne gangen de får komplimener av en kjekk fremmed.

Endret 31. oktober 2009 av I Grosny

[Gjest Gjest_la flaca_*]

Du er ikke litt for ivrig på å fremheve deg selv da? Det blir det jo fort til dersom man er stolt av det man har oppnådd og syns familien sitter godt i det. Greit nok å fortelle sånt om seg selv, men hvis du er redd for å bli dumpa på grunn av det kan det være lurt å forholde seg litt mer nøytral og åpen?

Btw, folk som virkelig "har penger" er de som snakker minst om det...

[Gjest Elwood]

Holdninger som er meislet inn i folk over mange generasjoner endres ikke like raskt som man kan endre lover og regler. Jeg tror imidlertid at det ikke bare er holdninger, jeg tror mennesker har en mer eller mindre innebygd holdning om at det som er for godt til å være sant nettopp må være for godt til å være sant. Jeg har sett innlegg fra jenter som selv synes de ser middels ut som er sammen med veldig kjekke gutter og som dermed føler seg tvilrådige.

Jeg tror nok det vil føles vanskelig for menn å være den som bidrar minst økonomisk i et parforhold, i allefall hvis forskjellen er stor. Selv om det politisk er vedtatt at det ikke skal være slik, så fins disse holdningene i stor grad.

Det framgår ikke entydig utifra det du skriver om det ble slutt mellom snekkeren og deg, men det virker som om du nå er singel igjen.

Jeg kan være enig med deg i at leger og økonomer typisk er folk som har høye ambisjoner i yrkeslivet, men jeg kan ikke helt se at det gjeldre i samme grad for ingeniører. Jeg er ingeniør selv, og mitt høyeste mål her i livet er å jobbe for å kunne leve, ikke motsatt. De som jeg gikk sammen med i utdanningen var i stor grad samme typer.

Jeg har ikke noe fasitsvar til deg. Det å vente med å fortelle om din velstand kan vel slå både positivt og negativt ut, noen kan føle at du har hatt dem på prøve.

[leirbål]

Veldig enig med gjesten som sier at menn ønsker seg en kvinne som trenger dem på ett eller annet vis.

Det er nok lagt dypt ned i genene til de fleste menn at de skal beskytte og forsørge en kvinne.

Er det å lyve om du ikke forteller alt med en gang? Når du nå oppdager at det skremmer menn, hvorfor fortelle det så tidlig?

Vær litt unnvikende på disse områdene. Og fremhev litt av hva du trenger en mann til.

Jeg er svært sterk og selvstendig, og det liker mannen min.

Men når jeg viser at jeg trenger ham, blir han ekstra forelsket.

(Og jeg lyver aldri. Det er mange områder det er nydelig å ha en mann som tar vare på meg.)

[Gjest Gjest]

Jeg holder på med en doktorgrad og eier en leilighet i Oslo.

Har egentlig ikke merket så mye til det du sier, men jeg tror ikke jeg fremstår som så veldig ambisiøs heller. Jeg har et veldig avslappet forhold til det jeg holder på med og livet generelt. Om du fremstår som typen som alltid skal ha det beste og higer etter å nå toppen på alle felt så forstår jeg at det kan virke skremmende på noen som ikke føler seg helt toppen.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg trodde at vi levde i 2009, ikke i 1959.

Det betyr ikke at mennesket er annerledes.

En mann er en mann, selv om han så annereledes ut i 1959.

Vedtak og bestemmelser kan ikke endre folks urfølelser og natur.

Det du forteller om din situasjon skulle på ingen måte virke avskrekkende på ganske mange menn. Det er sikkert andre grunner enn at du eier din egen leilighet, har romslig økonomi og vet hva du vil for ditt liv som er årsakene til at det ikke matcher. Kanskje du har godt av å møte menn i andre miljøer, ved å oppsøke nye interesser?

[Gjest Gjest_Jente23_*]

Du er ikke litt for ivrig på å fremheve deg selv da? Det blir det jo fort til dersom man er stolt av det man har oppnådd og syns familien sitter godt i det. Greit nok å fortelle sånt om seg selv, men hvis du er redd for å bli dumpa på grunn av det kan det være lurt å forholde seg litt mer nøytral og åpen?

Btw, folk som virkelig "har penger" er de som snakker minst om det...

Jeg sier ikke at jeg har mye penger, men når de spør hva foreldrene mine driver med, forstår de det. De skjønner det også når de spør hvordan jeg bor og hvordan jeg har finansiert boligkjøpet. Så nei, jeg skryter ikke.

[Gjest Gjest_Jente23_*]

Ring til snekkeren din du. Si at du savner hendene hans.

Du trenger ikke en gutt som kan gi deg penger, du trenger en som kan gi deg mye mer.

Jeg er trygg på dama mi, for hun forteller meg det jeg trenger å vite med kjærlig kroppsspråk.

Jeg tror også at en fordel med slike som dere, som vasser i tilbud fra mange menn, at dere er vant med slike tilbud, og faktisk greit kan avvise de. Da er det verre med halvpene damer, som blir gira den sjeldne gangen de får komplimener av en kjekk fremmed.

Takk for svar. Jeg tjener ikke veldig godt selv ennå (noe jeg prøver å fremheve at jeg ikke gjør, heh), men det ligger jo at det skjer om noen år.

Jeg tror at jeg får gjøre som du sier. Være flinkere til å vise at jeg ser på han som spesiell, at han har noe jeg ikke har og som jeg mangler.

Svaret ditt hjalp meg virkelig. Igjen tusen takk.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Mest sannsynlig bruker disse mennene ambisjonene dine osv som unskyldning til å dumpe deg. Det er sikkert noe med følelser og kjemi som ikke stemmer, også skylder de på at du for god for å ikke såre deg. Min erfaring er faktisk at hvis en gutt tror du er for god for han blir han bare ennå mer redd for å miste deg og tviholder på deg. Alt handler egentlig om kjemi.

Endret 31. oktober 2009 av Yvonne

[Gjest Gjest_Jente23_*]

Takk for svar. Jeg tjener ikke veldig godt selv ennå (noe jeg prøver å fremheve at jeg ikke gjør, heh), men det ligger jo at det skjer om noen år.

Jeg tror at jeg får gjøre som du sier. Være flinkere til å vise at jeg ser på han som spesiell, at han har noe jeg ikke har og som jeg mangler.

Svaret ditt hjalp meg virkelig. Igjen tusen takk.

ligger i kortene at ---skulle det stå. For de som syntes at setningen ble ufullstendig.

[Gjest gutt_23]

Jeg skjønner godt situasjonen. Det rare med det er at om du hadde vært en mann med ambisjoner og gode utsikter, så hadde antakeligvis ikke det skremt vekk jentene (sier ikke at jenter er golddiggere eller noe, men at de faktisk setter pris på slike egenskaper).

Når jeg dater, så må jeg nok innrømme at jeg ser litt mer etter en jente som er i samme livsfase som meg.

Selv er jeg student på et studie som er relativt vanskelig å komme inn på, en relevant jobb, og antakeligvis helt greie fremtidsutsikter. Jeg har også min egen leilighet i Oslo.

Likevel føler jeg meg kanskje litt "truet" hvis jeg møter en jente som allerede er ute i yrkeslivet. Likevel skremmes jeg ikke bort, for jeg vet at det er totalt irrelevant med tanke på kjærlighet, og om ikke mange årene er jo jeg ute i det samme yrkeslivet!

Tror nok at dersom du treffer den rette mannen, så vil det ikke spille noen rolle, hverken for deg eller ham, om det er store forskjeller mellom dere.

[Gjest Lunis]

Svarer på trådstarters åpningspost.

Du høres ut som en jente jeg ville digget. Det er noe direkte erotisk over kvinner som tar styring over eget liv og skaffer seg en høy utdannelse, selvrespekt, selvtillit og i tillegg har utseendet med seg. Jeg syns du har svært god grunn til å være stolt av deg selv, og om menn skremmes vekk av deg pga. det er de rett og slett bare veike - spør du meg. Jeg må derimot si meg enig i at det kan virke som det du trenger er en mann som først og fremst klarer å ta seg av deg med hjertet sitt og ikke med lommeboken eller penisen sin (selv om det sikkert hjelper det og).

Jeg ville kanskje prøvd å utvide horisontene litt? Du veit jo aldri hva du finner. Men jeg kan ihvertfall skrive under på at du beskriver deg som den typen kvinne jeg selv er ute etter - og mine ambisjoner er ihvertfall ikke penger! (Selv om jeg er Steinbukk).

Det som er interresant med penger er hva de kan skaffe deg i forhold til dine verdier, ikke hvor mye du har av dem. Å samle dem i en stor binge som Onkel Skrue er bare sært...og litt manisk. At du f.eks har kjøpt deg egen leilighet syns jeg det står stor respekt av. Det tror jeg trekker mer enn alle mulige andre materielle ting. Jeg kjenner drøssevis men single menn som insisterer på å forbli single så lenge damene ikke er selvstendige. Jeg syns det er en veldig sta og lite fleksibel holdning, men bare for å illustrere... så du skjønner litt hva du står opp i mot.

Jeg håper du finner deg en fin mann som kan ta vare på deg og gi deg mening

[Gjest Gjest]

For en måned siden datet jeg en snekker jeg var stupforelsket i. Han sa at han var veldig interessert i meg også. Etter at vi hadde vært sammen en stund kom det fram at han var usikker på meg. Hvordan kunne han vite at en jente som var pen, kom fra en familie der mannen tradisjonelt tjente mest, og i tillegg hadde ambisjoner ville være sammen med HAM? Har hørt lignende når jeg har spurt kamerater om deres ærlige mening. "Du er jo pen, men at du har ambisjoner og penger, kan skremme noen."

Men du må jo kjempe for denne mannen! Han er bare usikker på deg, og da må du overbevise han om at du virkelig vil ha han. Selv tror jeg at jeg ville blitt litt skremt om jeg ble sammen med en mann fra en familie med mye penger og tradisjon for høy utdannelse. Jeg har selv verken mye penger eller høy utdannelse, selv om jeg er både pen og intelligent. Ville nok ikke avvist en slik mann, men litt nervøs hadde jeg nok blitt. Så din jobb må være å berolige han og forsikre han om at han absolutt er den du vil ha. Ring han i dag!

[Gjest jenete]

Det er ofte slik at menn kan føle seg "små" dersom dama tjener bedre, ser bedre ut og er skikkelig selvstendige. Det ligger nok naturlig for menn at de er de som skal ta vare på dama si. Når dama klarer dette selv, blir liksom ikke beskyttelses-genet trigget.

Hva med å finne en som er høyere enn deg igjen ?

[Gjest Gjest]

Jeg sier ikke at jeg har mye penger, men når de spør hva foreldrene mine driver med, forstår de det. De skjønner det også når de spør hvordan jeg bor og hvordan jeg har finansiert boligkjøpet. Så nei, jeg skryter ikke.

Ahhh... hvilken mann kan måle seg med pappa som har penger... der har du noe av svaret ditt.

[Gjest Cynthia]

Er selv selvstendig, pen, eier egen leilighet og har grei familiebakgrunn, men jeg har til gode å oppleve problemene som skisseres her. Ja, det har hendt at noen gutter/menn har spurt rett ut hvilke ambisjoner jeg har etc. Noen har nok blitt skremt, men de aller fleste merker at jeg brenner for faget jeg jobber med, og sier at det er en egenskap de setter pris på hos en partner. Altså, de skjønner at jeg har valgt den veien jeg gjør på bakgrunn av interesse, ikke økonomi. Jeg tror også at det handler om hvordan man behandler vedkommende. Mange jenter glemmer at også gutter/menn har behov for bekreftelse.

I de tilfellene jeg har følt at han ser på seg selv som underlegen, har jeg gitt mye tilbakemeldinger på egenskaper jeg setter pris på ved ham. Det har fått ham til å føle seg sett og verdsatt. Ja, det kan være at du skremmer noen unna, men hvis du først har vært på noen dater og ser at dette går veien, tror jeg at det avhenger like mye av hvordan man oppfører seg. Man må rett og slett tørre å vise interesse og gi den bekreftelsen den man dater har behov for. Mange tør ikke det, og det er nok "take it or leave it-stadiet" for en del.

For øvrig, jeg har snakket med mange menn som sier at de hadde digget å være sammen med en som meg, fordi man utfordrer hverandre intellektuelt, samtidig som man bygger hverandre opp. Hvis noen er så grunne at de mister interessen på grunn av at den andre er "for god" tenker jeg at det bunner i mindreverdighetskomplekser som er mer enn bare komplekser.

Endret 2. november 2009 av Cynthia